simira

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener? Du kan fly i samme flyet som hunden tilbake fra England, det ordner cargofirmaet. Forskjellen er bare at du må levere hunden til cargofirmaet (gjerne på et sted ikke inne i avgangsbygget), ikke ved innsjekk av spesialbagasje.

Hvis dette er et kurs dere har betalt for så bør jo instruktør sørge for å hjelpe dere å tilrettelegge slik at han greier å fokusere. Senk kravene, gjør enklere øvelser og ha lang avstand til de andre. På enkelte kurs har jeg gått rundt hushjørner for å være langt nok unna med min hund for å få trent.

Jeg har både fått veid hund, og har måttet kjøpe nytt bur på stedet da de mente det han hadde var for lite (til å sendes i cargo dette). Personlig hadde jeg aldri turt å ta sjansen på å bli stående på flyplassen og ikke få fly med hunden selv om det "som oftest går bra", men det er jo opp til hver enkelt selv å ta den risikoen.

Det tror jeg nok. Det er opp til 50 startende i elite på flere stevner for tiden, og ikke alltid de samme.

Regelverket: "Tegn og kommandoer skal være korte".

Innefor rimelighetens grenser? Hvis en stemmekommando varer unormalt lenge kan det nok også bli dk. Du får satse på en bane uten dekk? Eller ta med deg de 2-4 poengene det blir i trekk for en dekk eller to gjennom banen. Om dere har alt annet på plass så er det fortsatt direkte opprykk.

Om håndtegnet er lengre enn stemmekommando så får du trekk for dobbeltkommando på det.

En oppdretter vil neppe oppfattes som seriøs dersom de avler for å få feilfargede hunder med uønskede gener. http://www.baby-bull.com/farger/meninger_om_fergen_bla.pdf

Sjekk med raseklubben.

Det stemmer, så lenge håndtegn og verbal kommando kommer samtidig.

Og det vil alltid være noen som snor seg unna reglene. Da hjelper det lite med mer regler. Men hvis de ihvertfall kan få gjort det vanskeligere for alle de som bare synes det er kult, så er det en start. Vi har nettopp fått en spansk gatehund i nabohuset. "Men hun er helt frisk, altså".

Det er to veldig forskjellige belastninger vi snakker om, så det er ikke sammenlignbart. En kollisjon er en veldig plutselig og kraftig belastning, mens tygging er (vanligvis) mindre belastning over tid. Nå kan jeg ikke fryktelig mye om materialer og kvaliteter, men jeg tenker at aluminium, som er mykt, tåler den første belastningen bedre enn den siste. Det at materialet er mykt og kan "gi etter" litt ved en kollisjon er faktisk en fordel.

@Wachita NRL har en grei oversikt over godkjente rallyinstruktører på nettsidene.

Når det gjelder bitingen, ikke la ham få anledning. Om han begynner å bite på deg, bind ham på plassen sin eller plasser ham bak en grind eller et sted han ikke får være nær deg. Du sier han gjør det når han er oppgiret, og det er helt typisk. Da må du være i forkant, prøve å forhindre at han girer seg opp, eller hvis/når du ser eller vet at han kommer til å gjøre det, holde ham unna den situasjonen. Som med bindetreningen ved besøk, ikke la ham få muligheten til å gjøre det, rett og slett. Hvis han opplever at hver gang han begynner med deg ikke for lov til å være sammen med deg, så burde det gi seg etterhvert. Kombinert med rotrening og legg deg-kommando så burde du ha greit med verktøy å jobbe med da.

Labrador tror jeg ville vært mitt førstevalg. Ikke nødvendigvis jaktvarianten, det er litt opp til hvor mye motor du faktisk vil ha. Og faktisk, deretter, rottweiler fra "riktig" oppdretter (hvis det finnes, jeg kjenner ikke rasen godt nok men kjenner en håndfull fine individer). Det er nok flere gode alternativer, men hvis jeg skulle hatt en hund med nrh som hovedmål så ville det blitt lab. Det har jeg også inntrykket av at en stor andel av nrh-hundene er, selv om det er en del annet også?

Et lite utvalg av tidligere tråder på forumet. Om du søker etter "passering" i trådtitler får du ganske mange treff, og flere av dem handler om unghunder som styrer seg opp ved passering av andre hunder på tur.

Hvis du søker på "passeringsproblemer", "passering" osv så finner du nok en del tråder med lignende problematikk her på forumet. Dere må begynne med å få en god kontaktkommando, start med å trene inne, og ta det gradvis bruk. Og ikke bruk kommandoen i situasjoner der hunden allerede har hauset seg opp og deg ikke vil fungere. Det samme med båndtrening/gå pent-trening. Dette må trenes på ved siden av, i situasjoner der det ikke er andre hunder eller forstyrrelser, før det gradvis økes vanskelighet. Fram til dere har kontroll på dette så må du passe på å ha nok avstand til de passerende hundene. Om det betyr å bråsnu på veien, gå inn i oppkjørselen til naboen eller bare gå en tydelig bue rundt møtende hunder, så er det det som må til. Når kontakt og gå pent begynner å sitte kan du bruke det så lenge det fungerer, men med en gang hunden er over den terskelen der han ikke hører på deg lengre så er det for sent å gjøre noe med det, da er det bare å komme seg forbi. Et helt normalt unghundproblem som løses lettere jo mer trening man legger i det og jo mer konsekvent man er.

Gitt at det er et av de større fôrmerkene så vil jeg tro de har greit med hunder og katter som synes fôret er helt ok. Det er veldig individuelt hva hunder fungerer bra på og ikke, samtidig som at det ikke nødvendigvis er voldsomt store forskjeller på en del fôrmerker når det gjelder innhold. Man må bare prøve seg fram. Vi bruker også hovedsaklig en type (eller to, siden vi delforer med rått), men varierer litt innimellom, for å prøve ut andre ting.

Hvor lenge prøvde du det? Og er valpen tynn? Ingen av mine har spist mye mat som valp/unghund. De kan fortsatt hoppe over et måltid eller to iblant, selv etter kastrering. Likevel har de ikke vært spesielt tynne (kun den ene i perioder med løpetid), så de har tydelig fått det de har trengt. Her forsvinner maten etter noen minutter hvis de ikke er interessert i matskålen. Nå er det selvfølgelig greit å finne et fôr valpen liker, men jeg ville prøvd en ukes tid med 3 eller 4 måltider om dagen, halvparten av anbefalt mengde på fôrposen. Lite nok til at valpen spiser det opp, helst. Kutt ned på mengden om valpen får godbiter og tyggebein også. Det går nok helt fint å blande, men vær litt obs på å ikke lære hunden at om den matvegrer så får den noe godt i skåla. Til slutt står du og steker biff med potet til hunden.

Smakelighet har ikke nødvendigvis med kvalitet på fôret å gjøre. De fleste hunder spiser for eksempel gjerne butikkfôr, som inneholder ganske mye salt for å fremheve smaken. Spesielt sunt er det ikke. Mange spiser heller burger på McDonalds enn fiskegrateng også, det handler ikke om at burgeren er bedre for dem. At valpen spiser dårlig kan ha med flere ting å gjøre. Han har plutselig ikke konkurranse om maten lengre, og mengdeanbefalingene på fôrsekkene er ofte i overkant av de de trenger. Spiser hunden i det hele tatt? Hvor ofte gir dere mat? Tar dere bort maten etter noen minutter, eller har dere mat framme hele tiden?

Jeg er helt enig i at det ikke er å gi opp å la henne slippe nå. Men om du ikke har prøvd fysio, laser eller akupunktur så er det jo absolutt verdt forsøket. Ikke noe av det er noen mirakelkur, men for noen hunder så kan det gjøre stor forskjell.

Det første jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt var at så bra at hun glefser lett når hun har blitt forstyrret av barnet. Hun sier fra, men det tipper ikke over, selv om det selvfølgelig ikke bør skje i utgangspunktet. Har dere prøvd massasje og laser for kroppen? Kanskje det kan hjelpe på smertene?

Jeg er helt enig i at røytepels ikke er noe tegn på dårlig hold, men dårlig pels er fort en del av resultatet av stress og vantrivsel. Det, i tillegg til veving, trasking og ymse andre tegn og adferder. Og så må man såklart ta i betraktning hvilken tid av døgnet dyret ofte er våkent på, et sløvt dyr midt på dagen i en dyrehage, som vanligvis er nattaktivt er heller ikke noe tegn på at det er sykt eller vantrives. Mye har skjedd, og flere dyrehager har nok stadig mer fokus på dyrevelferd, men til syvende og sist er det publikums penger de lever av, og publikum de er avhengige av å tilfredsstille, fremfor dyrene.

Det er forskjell på dårlig pels og pelsskifte, mener jeg. Nå var det også bare en del av sammenhengen. Jeg håper ihvertfall jeg er i stand til å se forskjell på et nedrøytet og vanskjøttet dyr... (ikke at disse var vanskjøttet, men velholdte vil jeg ikke si de var). Nå er det ikke den verste dyrehagen jeg har sett, men to av de kattedyrburene sitter godt i minnet, selv etter 5 år. Edit: jeg har forresten sett en nedrøytet løve. Det er bare tragikomisk.

Resten av verden har også kommet et stykke siden 30-tallet... Dyrene hadde lite plass, flere, spesielt de store kattedyrene hadde stressadferd, dårlig pels osv. Det kan godt være de bruker mye penger på å hjelpe dyr i andre land og regnes som en av de beste for det, de kommer ikke veldig langt opp på min liste over dyrehager jeg har vært i.