Helianthus

Vi har besøk av klassebamsen i helgen. For tredje gang i løpet av 1. og 2. klasse har han ligget i gangen under trappa en hel helg. Det forventes en historie og bilder av alt det morsomme han har vært med på, men jeg har ingenting å skrive ... og jeg gidder ikke mase på datteren om å ta han med seg heller, for hun synes det er kjedelig

Jeg synes andelsjordbruk er et helt fantastisk konsept, og følger denne gården på fjesboka: http://www.virgenes.no/ Vi kommer nok til å kjøpe en andel der eller en annen gård dersom det dukker opp en lignende gård litt nærmere oss. Det funker jo nesten som en besøksgård for andelsbøndene Økologisk, eller iallfall fokus på dyrevelferd/frittgående/utegående dyr er et must hvis man skal ha dyr, og gjerne slakt på gården.

Jeg også forundrer meg over dette. Spesielt har jeg lagt merke til økende antall offentlige skittenvasker, feks på fb når folk blir skuffet over noe andre har gjort (mot dem). Det slår meg at behovet for bekreftelse er stort, OG at trenden er at man skal gi uforbeholden støtte, uansett hva andre skriver. Jeg er ukul på den måten, for jeg forbeholder meg retten til å ha egne meninger, også når det gjelder fb-venner (som ofte er bekjente og ikke venner i det hele tatt) En annen ting jeg forundrer meg over er at andre faktisk synes det er interessant å vite så mye om andre liv. Jeg mener, en ting er å fortelle om livet sitt i en blogg eller fb eller twitter - selvsagt er det interessant, det handler jo om MEG Men hvorfor denne trangen til å lese om andre sine liv og problemer og sykdommer osv. Har ikke folk mer enn nok med seg selv?

Gode spørsmål! Det som slår meg når jeg leser denne tråden, er at det er en allmenngyldig oppfatning om at en hund har det best når den får bli i den første familien, uavhengig av hvilke problemer den har eller hvordan "samlivet" med de andre i familien fungerer. Av og til er faktisk omplassering det beste for hunden, forutsatt at man finner et godt hjem til den, selv om man skulle ha mulighet til å tilrettelegge for hunden i originalhjemmet. Jeg har selv erfart dette. Jeg har også erfart og vet om hunder som rett og slett blir bedre av miljøbytte, og som "glemmer" diller og redsler som har vært til så stor ulempe for eieren at de har vurdert avlivning. Det er så fort gjort å tenke at "dette skal vi klare, koste hva det koste vil", men ikke glem å tenke på hva som er det beste for hunden. (Og vær åpen om problemene til ny eier ...)

Kan du ikke prøve å få henvisning til en ernæringsfysiolog eller lignende dersom legen ikke finner noe annet? Det virker litt skummelt å tulle for mye med lav-karbo og andre dietter når du har slitt/sliter med spiseforstyrrelser.

Jeg antar at du ikke mener at man skal skylle forhuden på hunder uten symptomer? For jeg har tvert imot fått høre at man ikke skal tukle med utstyret nettopp fordi man ikke vil ødelegge bakteriefloraen. (Antar at vi er enige i dette, og går videre ...) Hvilke veldig mange ting kan man prøve før man velger kastrering? Vi brukte forhudsrens som veterinæren anbefalte. I etterpåklokskapens navn så ville jeg heller brukt Optima PH. Iflg oppdretter skulle jeg ikke brukt noe som helst. Uansett så ble han ikke bedre av forhudsrens, og anbefalingen fra veterinæren var kastrering. Hva burde veterinæren ha foreslått istedet? Kastreringen hjalp 100% og var verdt det, sannsynligvis både for hunden og oss, men det aller beste hadde selvsagt vært om vi hadde sluppet å kastrere han.

Nå leser du veldig mellom linjene her; det burde være åpenbart at jeg hadde hundens ve og vel i tankene... men altså; uavhengig av om forhudskatarr var ubehagelig for hunden eller ei, så var det ikke aktuelt å ha grønne flekker overalt. Jeg beklager at jeg ikke når opp til din standard, men sånn er altså saken

Når det stinker råtten fisk og det som verre er der hunden oppholder seg, og gulvet stadig er fullt av gule flekker så er det utrolig hvilke skritt man går til .. feks kasterering

Det klippet er jo kjempebra!

Jernmangel kan gi dårlig appetitt.. er ikke det enkelt å få sjekket på legekontoret? Håper det bare er noe sånt, for dette hørtes ikke nok bra ut!

Jeg fikk beskjed om å ikke begynne å rense av oppdretteren til hunden min (altså, ikke veterinær) fordi rensing kunne ødelegge bakteriefloraen og forverre problemet/gjøre det kronisk. Jeg fikk beskjed i etterkant, så skaden var enten allerede gjort eller så hadde det blitt kronisk og veldig plagsomt uavhengig av skylling. Hvem vet? Kanskje Optima PH er annerledes enn annen forhudsrens, men jeg ville ringt til en veterinær og spurt før evt. forhudsrens.

Er du ikke redd for at brukskrav sammen med eksteriøre krav skal føre til at det avles på enda færre hunder? Noe av problemet nå, sånn jeg ser det, er at det avles for mye på for få hunder fordi for få hunder anses som "bra nok" til å avles videre på. Dette fører gjerne til matadoravl og mindre genpool. (NB: jeg sier ikke at brukskrav på (flere?) bruksraser ikke er løsningen, men tenker litt høyt på mulige ulemper ved å knytte brukskrav til championat eller avlsgodkjenning (eller hva det heter)).

Skal hundene i denne løsningen fortsatt kunne bli utstillingschampioner, dvs få nuch, such, osv som tittel foran navnet? I så tilfelle så vil det vel bli likt som dagens "ordning", hvor de som er sånn passe interesserte i eksteriør kan si seg fornøyd med en 1. premie eller 2. premie, mens bir og bim og nuch og such må til for at en hund skal være "bra" nok til avl for entusiastene.

Kanskje eksteriøret til og med kunne havnet i 3. eller 4. rekke - slik at utvelgelsesprosessen starter med å se om en hund oppfyller bruksmessige og mentale krav, og så se på om eksteriøret er innenfor rammene av rasestandarden? I motsetning til nå hvor jeg har inntrykk av at hunden først og fremst skal se pen ut, og så må andre, "indre" kvaliteter være alt fra gode til tilfredsstillende avhengig av oppdretteren og hvilken rase det er snakk om.

Hadde det vært bedre for rasene/hundene (både mtp matadoravl, genpool, sykdommer, avl på eksteriøre skavanker, osv) om dagens eksteriørbedømmelse ble erstattet med en vurdering som kun bekreftet om en gitt hund var innenfor rasestandarden, og at alle premier og titler utover "godkjent" ble fjernet fra eksteriørbedømmelse?

Fant det! Men det er fullt, da... Et sånt kurs spredt over litt flere uker (dvs med et par-tre uker mellom hver kurskveld) hadde vært midt i blinken, altså!

Ja! Hadde det bare ikke vært for flyttedelen Skulle gjerne hatt ditt treningsmiljø da

Er det deg han hopper og biter på, eller er det alltid den personen som ankommer/han hilser på? Og er hunden (og din hund) blanding av rasene du har listet opp under profilbildet ditt? Altså en liten hund. Har du prøvd å bare snu ryggen til når han hopper, og hilse så snart han har alle fire beina på bakken? Gir han opp da?

Selvsagt! Jeg er bare medlem av grupper til klubber i nærheten, og det er ikke så mange som tar inn eksterne instruktører. Kanskje jeg må utvide horisonten

I uken som var har jeg har trent litt på begynnelsen av fri ved foten og en enslig økt med apport. I fvf har jeg etter masse vurdering landet på å bruke gå bakover mens hunden følger etter. Vi er helt på begynnelsen av denne ferdigheten, så vi kommer nok ikke til å snu oss rette veien før vi kan gå et godt strekke, på ulike plasser. Til apporten utstyrte jeg meg med lammestek og tok jeg frem metallapporten som ikke er så morsom å leke med (trodde jeg). Målet var å shape henne til å plukke den opp. Etter en stund begynte hun å plukke den forsiktig opp, og jeg gikk over til å tilby apporten fra hånden min. Hun holder nå ganske hardt fast når jeg gjør motstand.

@Gro , vi må prøve å få til et sett med treningssamlinger eller lignende. Ha følerne ute (Hvor på Hadeland bor du, send gjerne PM) ************ Hvor finner folk kurs? Jeg hører om så mange spennende kurs, men da har de allerede vært

Så bra du ber om nærmere forklaring! Kjenner dere hverandre, eller trekkes disse slutningene utfra det du har skrevet her? Jeg har et par tilleggsspørsmål; hvordan, konkret, mener @Marthe at man skal trene hunden så den slipper å ta ansvar og ordne opp selv?

Denne er jeg godt kjent med og liker godt å bruke selv. Den eneste ulempen er at den sliter litt på tålmodigheten, for man får jo veldig lyst til å snu og gå rett vei Da jeg brukte den så var jeg heller ikke opptatt av posisjon mens jeg gikk bakover - det er som du sier at rett posisjon kommer når man snur og går rett vei. Hvordan måler du utholdenhet? Hvor mange skritt eller lang tid er målet før du begynner å gå rett vei? Jeg har forsøkt å være nøye på posisjon (hodet på høyde med mitt kne) og belønningsposisjon, men tror jeg gjør som deg og gi blanke i posisjonen. Jeg har jo god erfaring med det og må innrømme at jeg mistrives med belønning i posisjon .. det blir lokking (som jo er målet å unngå med denne metoden). Fordelen med metoden er at deløvelsen "hunder følger etter mens jeg går bakover" ikke etterlater seg noe hjelp som skal fjernes når jeg omsider kan snu meg og gå rett vei. Man slipper også å forsterke "feil" posisjoner etter at man begynner å gå rett vei, fordi hunden går mer eller mindre riktig fra man snur og forover. Dette funket kjempebra på collien min. Han gikk så pent og det tok ikke lange tiden før han oppsøkte siden min for å få godbit. Ulempen er at man må belønne endel "feil" posisjoner på vei til målet. For en herlig hund. Skikkelig søt og ivrig Når vet du at du kan fjerne hjelpen? Og hvordan fjerner du den? Har du godbitene/leken i lommen etter at du har fjernet hjelpen? De to hører jo på en måte sammen, og kanskje spesielt hvis man vil ha hunden i rett posisjon fra første stund. Jeg er helt enig i at (det virker som) det er mest lærerikt å ikke la hunden gnage på godbiten hele veien, ja! Hva mener du med å ta bort hjelpen gradvis, egentlig? En kort strekke uten, så en med, osv? Eller gradvis mer skjult?

Det høres jo egentlig ut som du bare mangler en "godkjenning" for andre ... og det kan du kanskje få dersom du kontakter noen som kan se deg og hunden, og kanskje observere hvordan hunden oppfører seg når hun er på sitt verste. Men, når du har kommet så langt i tankeprosessen, hva skjer om denne observatøren sier at hun er altfor bra til å avlives? Vet du ikke egentlig best selv? Jeg har vært i en lignende situasjon selv, og det var så vondt! Tårene presser på bare jeg tenker på det, men det var det eneste rette. I ettertid var det dødsvondt, men allikevel følte jeg lettelse. Det er utrolig slitsomt å gå rundt og grunne på om hunden har det bra, om det er riktig at jeg ikke har det bra med hunden, om den kan komme til å skade noen, og lignende. Og hvis man bruker mye tid på å tenke sånne tanker så er det kanskje et tegn? Jeg håper du finner ut av dette

Fri ved foten/lineføring: Hvordan starter dere å lære hunden å gå på venstre side? Jeg vil gjerne høre flere mulige måter å gjøre det, men fortell gjerne om fordeler og ulemper med "din" metode.