Helianthus

Jeg flåset litt der, @Tabris Men poenget mitt er; hva med oss som ikke vet sikkert, ikke trenger å vite sikkert og som vil lære ungene å ha et åpent sinn og selv finne ut av ting (altså verken sier at det finnes en Gud (eller flere) eller ikke? Som i størst mulig grad vil at ungene skal lære å tenke selv og finne ut av hvilke verdier som er riktig for dem? Er det like mye påvirkning (i stedet for hjernevasking) som at ateister oppdrar unger til ateisme og kristne sine barn til kristendom? Dette blir en diskusjon jeg ikke er kvalifisert for, kjenner jeg Hva er sammenhengen mellom tro og verdier?

Kan du fortelle mer om hvordan du har brukt det? Det hørtes veldig spennende ut. Og ja, jeg tror jeg hørte om det første gang på 90-tallet. En jeg kjente var "frelst" og snakket mye om NLP. Da syntes jeg det hørtes ganske manipulativt ut siden han beskrev teknikker for å endre følelser hos mennesker uten at de var klar over det selv .. type skape assosiasjon til en følelse når et menneske ble berørt et spesielt sted, og så ville samme berøringen fremkalle følelsen uten at personen var bevisst på hva som foregikk. Jeg hadde helt glemt det frem til du skrev dette.

Det du sier er altså at; ingen tro er også en tro Og det er jeg jo enig i, men hva med oss som ikke vet sikkert verken den ene eller andre veien For meg ville tro vært et rasjonelt valg, og tro er vel per def. ikke rasjonelt...

Er det kognitiv terapi du har deltatt i? Det er vel en anerkjent fremgangsmåte i tilfelle - endre tankemønstre, rett og slett, men jobben må man gjør selv. Det høres ikke ut som om man er nødt til det med NLP, men det er kanskje bare markedsføringen ...?

For en skeptisk gjeng Er det noen som tør å si at de har gått et sånt kurs?

NLP er det nye hotte, tror jeg. Jeg er en ekte skeptiker og har automatisk avskrevet det som alternativ-humbug. Men tenk om det virkelig er noe i det da? Er det noen som har erfaringer med NLP, eller kunnskap? Her står det mer: Mental trening for hundeeiere og -instruktører (Lenke til en kurspresentasjon)

Ok, takk for det Men det er egentlig ikke rett å si at avgjørelsen er basert på egen overbevisning (eller tvilen om det er lurt å gå der, i mitt tilfelle). Det handler heller om å ønske å ikke påvirke verken den ene eller den andre retningen slik at hun er "objektiv" når hun begynner å tenke på spørsmål rundt tro og livssyn. Det føles mest riktig for oss.

For meg blir dette litt vel navlebeskuende. Det er vel ingen som synes de selv er intolerante, og i denne diskusjonen er det merkelig hvordan den gruppen som mest tar ordet intolerant i bruk (altså beskylder andre for å være intolerante, slik jeg oppfatter det), er de samme som mener det er feil å vurdere og ta en avgjørelse på vegne av barnet som er 7 (faktisk 6 enn så lenge) år! Selvsagt er det foreldrenes oppgave å vurdere og ta en endelig avgjørelse om hva som er best for barnet og familien; det være seg fritidsaktiviteter, lekser, leggetider, godterispising, osv. Det betyr ikke at barna ikke blir tatt med på avgjørelsene, eller at vi "påfører" barna våre egne meninger (feks snakker vi ikke stygt om andre kulturer eller religioner, slik det virker som enkelte tror om ateister), eller at barna ikke har frihet til å tenke høyt. Jeg synes det er helt topp, jeg, når datteren kommer med vanskelige spørsmål og gud og Jesus og andre religioner. I det hele tatt så liker jeg unger som tenker og spør og graver. Og om hun kommer om noen år og sier at hun vil gå i kristent kor så er det selvsagt greit. Men som @Mari skrev så er det forskjell på 6-7 år og 8-10 år. Akkurat nå så forstår hun ikke forskjellen på kristent og ikke-kristent, og er overbevist om at historiene er sanne. Det gjelder forøvrig også RLE-faget @Aya .. du skrev også: "Nekter du barnet ditt å synge i kristent barnekor som det trives i fordi du selv fordømmer kristendom, så tar du faktisk fra barnet ditt muligheten til å velge livssyn fritt og utvungent. " For det første så har ingen snakket om å NEKTE barnet å synge i kristent barnekor. Hvis det ble aktuelt å kutte ut koret så hadde vi gjort det på en måte så hun ikke kom til å merke det. Igjen, hun er 7 år og ikke spesielt moden for alderen. Hun hadde sannsynligvis ikke merket det engang ... Og for det andre; hvor får du det fra at noen her fordømmer kristendom? Å ikke ønske at barnet blir utsatt for forkynnelse er overhodet ikke det samme som å fordømme. Og for det tredje, jeg vil tvert imot si at ved å sende barnet mitt i kristent barnekor så dytter jeg henne i retning av et spesielt livssyn. Jeg kommer jo ikke til å sende henne til kor hos Human-etisk forbund, i pinsemenigheten, synagogen eller noe annet religiøst samfunn. Hun har som nevnt ingen formening om at dette koret er kristent eller ikke og hadde likt det like godt om det var et ikke-religiøst kor. Så om jeg "nekter" henne å synge i dette koret så tar jeg fra henne muligheten til å kose seg, that's it! (Og det er kjernen i problemet, for jeg synes jo det er veldig flott at hun koser seg og har ikke lyst til å ta fra henne kosen ) ******************* Sist, og som en liten oppdatering; hun var på korøvelse idag, og da snakket jeg med moren til klassevenninnen. De har det på samme måte som oss mhp misjoneringsbiten, så vi ble enige om å la ungene synge der enn så lenge og se om det kommer et kortilbud på kulturskolen snart. Da kanskje de får synge de sangene som de egentlig ville synge. Ferdig ;-)

Jeg tviler på at de kommer til å ta opp slike temaer i barnekor ol., men jeg er helt enig med deg. Jeg har også store vansker med å godta en kirke som har slike menneskesyn, noe jeg i praksis føler at jeg gjør ved å sende ungen min dit .. Det skal jeg være så ærlig og innrømme at jeg ville reagert på. Et besøk eller to for kuriositetens del hadde vært helt greit, men ukentlige korøvelser ikke så greit Fordi disse religionene har verdisyn som jeg overhodet ikke kan stå inne for så ville jeg nok satt ned foten der, ja. Kall meg gjerne intolerant, men dette handler om ungen MIN Når hun blir eldre skal hun gjerne få sjekke de ut, men ikke nå.

Ja, nettopp sånn er det!

Det er omtrent her jeg er også. Vi (jeg ) vurderte faktisk (moderat) kristen barneskole da de la ned skolen der vi bodde før, og jeg har stor sans for kristne verdier og vil gjerne at barna mine skal lære det også. Men samtidig er jeg litt redd for at hun skal bli påpresset forkynnelse også, liksom.. hun suger jo ting til seg som en svamp. Det er viktig å se dette i lys av at vi ikke var helt klar over at barnekoret var kristent - jeg trodde de bare lånte lokalene til menighetshuset

En ting er sikkert. Ingen av de menneskene på korøvelsene ville reagert som du gjør nå, ved å beskylde meddebattanten for intoleranse og negative holdninger fordi vi ønsker å reflektere over hvorvidt det er lurt å eksponere datteren for kristen forkynnelse eller ei. På korøvelsene har jeg kun sett de elementene du skriver så fint om over; omtanke, nestekjærlighet, inkludering. Dessverre står det veldig i kontrast til det andre du skriver i samme innlegg ...

Det er mange kommentarer som går på å la barnet bestemme selv, at tro er et personlig valg og at kristendom ikke er skadelig så lenge det "bare" er statskirken. Dette er jeg enig i, men vi må ikke glemme at det er en 7-åring det er snakk om. Vi kan ikke forvente at hun vet hva som er best for seg, og det er mitt og farens ansvar å beskytte henne og holde igjen når vi mener noe ikke er bra for henne og hun er for ung til å avgjøre det selv. Og så er spørsmålet om vi har grunn til å beskytte/holde igjen her, og det synes jeg jo egentlig ikke da, selv om faren ikke er helt enig med meg og det knyter seg i oss begge når historiene om Jesus kommer.

Ville dere latt avkommet synge i kristent barnekor selv om dere var veldig ikke-troende selv? Jeg trenger litt hjelp til å sortere tankene Jeg tenkte ikke så mye over det før vi møtte opp første gang, men oppdaget ganske snart at "barnekor på menighetshuset" betyr at det er i regi av kirken Greit nok, jeg har gått på ten-sing selv, og sang bare helt greie, ikke utpregete kristne sanger (bortsett fra Down by The Riverside, som alle kan synge). Sangene disse 7-åringene skal synge er av en helt annen kaliber, mer av typen utrolig banale lovprisning-sanger. Som om ikke dette var nok så har de en liten historie-pause hvor det fortelles kjente bibelhistorier a la der Jesus leger en blind mann ol. Det verste for meg er kvaliteten på sangene .. jeg synes sånne banale, gladkristne sanger er fryktelig, men det har jo en viss underholdningsverdi når verdens søteste og lykkeligste 7-åring sitter i senga om morgenen og synger gladkristne sanger, eller når hun forteller at vi har Jesus i hjertet .. "JO, du også pappa!" Faren, derimot, har mest lyst til å avslutte hele kristen-korkarrieren hennes nesten før den har begynt pga propagandadelen. Jeg er kanskje ikke så bekymret for den delen (at hun skal bli hjernevasket).. det finnes verre ting å bli utsatt for, så lenge de ikke tar opp betente temaer som homofili, abort, mm., og det tviler jeg på at de kommer til med en gjeng med 7-åringer Argumenter for å la henne fortsette: hun liker å synge, går sammen med ei i klassen som hun liker godt, og hun trives generelt veldig bra etter to ganger. Ja.. for å avslutte brått og uelegant ... noen tanker?

Det ekstreme var tydeligvis populært på begynnelsen av 1900-tallet også. Det er det som er.. selv om hundene i stor grad kanskje var bedre/sunnere, så har ikke folk forandret seg mye på 100+ år En digresjon ... når jeg ser bilder av den "sunne" engelske bulldogen slik den så ut for 100 år siden, så tenker jeg fortsatt freak. Det er bare at den er enda mer ekstrem nå, og det sier ganske mye.

Working kelpie ser ganske lik ut idag egentlig... ikke minst fordi det er ganske store variasjoner eksteriørmessig, i mangel av en eksteriørstandard Kings Biddy - wkc.org.au og berømte Coil fra rundt 1900-tallet som vant en gjeterhundkonkurranse i 1898 med brukket ben.

Jeg fødte to uker over termin med første og måtte settes igang. Ca en uke over termindato med nr 2, men da gjorde jeg alt jeg kunne for å ikke gå lenger enn absolutt nødvendig Jeg er også rhesus negativ. Legen syntes ikke det var viktig informasjon første gang, og det er jo liten risiko for å reagere i det første svangerskapet, selv om barnet skulle være rhesus positiv, noe hun ikke var. Men i andre svangerskapet ble jeg sjekket underveis, selv om den førstefødte altså var rhesus negativ. Håper du føder på termindato

Det er bra det, da Men min erfaring stemmer ikke med dette. Jeg har brukt store deler av våren på å se på kommende valpekull, og samtlige oppdrettere jeg var i kontakt med hadde venteliste, og tispene gikk først. Både wk og ak. Oppdretteren jeg endte opp med hadde venteliste på 7 tisper på to kull, og en eller to på hannhund. Det var akkurat det samme med korthåret collie for flere år siden. Jeg føler meg veldig heldig som endte opp med tispe til slutt

Jeg har hatt to wk-tisper og en wk-hann tidligere, og denne gangen ble det tispe fordi jeg er typisk tispeperson. Min erfaring er at hannene ofte blir mer buddiser som voksne, mens tispene kanskje blir hakket mer "seriøse". Samtidig er for mye seriøsitet sjelden et problem hos kelpie .. de er en salig blanding av forstandige og lykkelige uansett kjønn Jeg har inntrykk av at hanner generelt (uavhengig av rase) bruker lenger tid på kjønnsmodningen, mens tispene begynner å nærme seg ved 2. løpetid. Det beste ved å ha tispe er å kunne klappe magen uten å risikere å treffe på noe ekkelt Jeg ville ikke vært redd for at en hannhund skal være mindre konsentrert pga hannhunddrifter. I puberteten kan det nok være utfordrende, men kelpier er arbeidsjern uavhengig av kjønn En ulempe med tispe for tiden, er at de går først og valpelistene er som regel halvfulle før parringen i det hele tatt har skjedd. Det taler for å holde muligheten for å velge hannhund åpen.

Oj, har Outlander kommet?! Og jeg som ville lese bøkene først ... Revenge, hvilket publikum er den for, vil du si? Vi har begynt på The Knick, som lover veldig bra! Jeg blir sittende og google sykdommer og datidens medisiner etter hver episode .. kvikksølv mot syfilis og sånn Parks and Reacreation slo ikke helt an her etter en episode. Det er litt for mye Dum dummere-humor for meg. Og Newsroom, som også har vært nevnt her før, har vi sett to sesonger av på rekordtid. Den likte vi begge kjempegodt, den kom seg veldig etter at det var litt mye fjoll i de første episodene.

Enig! Men det er litt fordi jeg blir litt misunnelig på all sympatien de får Jeg forteller lite om meg selv uavhengig av medium, ikke i RL heller .. jeg regner med at det ikke er interessant for andre, rett og slett. Og jeg tror kanskje jeg er litt redd for å blottlegge meg for mye ... man vet jo aldri hva man får igjen Men, jeg har ingen problemer med at andre er åpne, enten det er om positive eller negative ting, så lenge de tar skittenvasken på bakrommet

Ikke så subtilt heller men det var mest at du satte meg på tanken siden jeg har sett flere i det siste som gjør et nummer ut av å ikke spise gluten, til tross for at de ikke har cøliaki, og tilsvarende med laktose. Nå er det vel ingen som har vondt av å få i seg mindre mengde kornprodukter, men å gå inn for å ikke spise gluten virker bare litt rart. Og dessuten smaker de glutenfrie produktene crap .. det er en god grunn til å spise glutenholdig hvis det ikke er grunner til å la være. Men altså .. folk vet best hva som er best for seg

Hvor mange unger har du egentlig? Siden du tydeligvis har førstehåndskunnskap om barneoppdragelse. Å blande konsekventhet i forhold til bruk av strøm på hund sammen med barneoppdragelse blir for teit, rett og slett. Det som er med barn, er at det ikke foregår i et vakum. Dagene er forskjellige og situasjonene er forskjellige. Av og til er det greit å leke med vannslangen, andre ganger ikke. Noen ganger kan man si ja når de spør om godteri på butikken, andre ganger ikke. For det meste er leggetid kl. 20, men noen ganger blir klokka både 21 og 23 (feks på julaften). Når en av ungene ikke får sove en kveld, og foreldrene ikke orker å gå opp og ned for å trøste og holde med selskap så går det an å være så "inkonsekvent" at man lar ungen få komme ned i stua og spise potetgull og drikke brus sammen med foreldrene , en sjelden gang! Livet med barn er fylt med uforutsigbarhet og kompromisser, og det det handler om å være trygg og omsorgsfull, ikke konsekvent. Og når vi først er inne på helsestasjoner så har jeg omtrent samme inntrykk av deres syn på barneoppdragelse som jeg har på veterinærers syn på hundetrening; ikke alle er helt oppdatert på området. Et godt eksempel på det er at jeg ved tre forskjellige helsestasjoner har blitt anbefalt å la babyene gråte seg i søvn (Les: Ferbers). Ikke så veldig tillitsvekkende, spør du meg.

Kan noen forklare meg hvorfor noen spiser laktosefri/-redusert og glutenfritt selv om de tåler gluten og/eller laktose?

Jeg valgte bort langhåret collie pga pelsen. Jeg synes de bra hundene av rasen er helt fantastiske, men pelsen burde etter min mening vært mer som en BC. Jeg valgte korthåret collie (forrige hund) på tross av den lange konkave snuta, og kunne nok tenkt meg at rasen var litt mindre (det er veldig mye bein på rasen), men bortsett fra det er korthåret collie perfekt