Helianthus

Det er straks mye lettere å forstå problemet med nyttig bakgrunnsinformasjon :-) Selv om han er elitehund så er det en forutsetning at han lærer å ikke følge belønningen (mener jeg), men tvert imot lære at han må prestere for å oppnå. Hvis han går i feil posisjon så har du jo heller ikke noe annet valg enn å gå tilbake i treningen så du får belønnet han for å gå i rett posisjon. På ett eller annet tidspunkt så må han være i riktig posisjon, hvis ikke så må du begynne helt fra begynnelsen. Kanskje det er enklere å se hva som skjer (for deg også) dersom du filmer dere mens dere går? Siden du har den erfaringen med synlig belønning som du har, så kan du jo droppe det inntil videre.

Trener du med strengere krav/høyere kriterier nå mens du går på kurset enn du gjorde før du startet på kurset? Selv om dette selvsagt kan skyldes alderen, så synes jeg det er rart det ikke har kommet før, egentlig. Spørsmålet er om problemet skyldes hunden (kjønnsmodning) eller om det skyldes at treningen ikke er like morsom som tidligere. Hva tror du selv? Korthårete collier kan være veldig myke og vare for "korrigeringer" og førerens humør, så det er jo ikke helt utenkelig at alvoret ødelegger moroa for dere...

Ja, fy søren! Hjortelusflua er grusom! Den er faktisk grunnen til at jeg holder meg unna skogen også, selv om jeg håper den begynner å bli borte nå. Jeg vet ikke om det er så mye jakt her, egentlig .. Også må jeg presisere at jeg aldri har møtt slemme jegere i skogen, bare hatt dem på besøk, og de la ikke skjul på at skogen er deres i jakta

Tibetansk spaniel eller noe med litt lang kropp? Det er litt vanskelig å se hunden ligger, men forbeina ser litt da litt korte ut?

Men er du fornøyd med posisjonen idet du sier bra/belønner? For det er en forutsetning for å belønne i det hele tatt, ikke sant? Det blir litt feil å belønne i håp om at belønningen skal føre til bedre posisjon ... Jeg ville gått tilbake i treningen, kanskje helt tilbake til nyinnlæring hvor du belønner etter ett halvt skritt. Jeg ville også brukt tid på dette med avstandsbelønning/selvkontroll: lære han å se vekk fra belønningen, snu seg vekk, komme i utgangsstilling vekk fra belønningen, gå ett skritt fvf vekk fra, flere skritt vekk fra, gå fvf mot belønningen (når den ligger på bakken eller er hos noen andre), venn han til å gå fvf mens du har belønningen i venstre lomme, høyre lomme, i høyre hånd, osv. Gjør det så lett for han at han klarer det, men også så vanskelig at han blir bedre og bedre. Kort sagt lære han at han må prestere for å oppnå belønningen.

Du må gjerne skrive om sykdommer, men jeg kommer garantert til å spørre og grave Jeg klarer ikke å bare godta ting uten å ha tall og fakta å støtte meg til. Men vi er iallfall enige i at det er mer sannsynlig at BC er blandet inn i WK enn omvendt Ang. avl på kun egenskaper så ligger det (eller burde ligge i) uttrykket at egenskaper omfatter fysiske egenskaper inkl. sykdommer og fysiske lidelser såvel som mentale egenskaper. Så å avle på egenskaper betyr ikke at oppdretterne gir blaffen i sykdom, selv om de dessverre ikke er så opptatt av å rapportere om sykdom :-( For meg fremstår WK, som jeg kjenner, som er meget frisk og hardfør rase i forhold til mange, men å forvente at den er sykdomsfri fordi det avles "bare" på egenskaper er veldig optimistisk. Med det mener jeg ikke at man ikke skal bestrebe seg på å gjøre den enda friskere, men at det er viktig å ha et realistisk forhold til hvor god kontroll på sykdom og lidelser hos hund det er mulig å få oppnå. Også hjelper det ikke at de risikerer store deler av populasjonen ved at samme hann finnes bak i slekten til altfor mange av kullene, på en av eller begge sider. Digresjoner her, men poenget var iallfall at jeg ikke tror "perfekt" finnes, men at sjansene økes betraktelig når man faktisk avler på funksjon fremfor eksteriør (og funksjon). Nok en digresjon: Finnes det noe offentlig tilgjengelig statistikk overhodet som viser hvordan det står til med de ulike rasene? Svensk working kelpieklubben har hatt to helseundersøkelser i løpet av de siste 15 årene. Det kunne jo vært interessant å sammenligne med andre land og andre raser.

Hvis hunden trekker frem pga godbitene (for å komme til godbitene) så ville jeg brukt omvendtlokking/doggie zen for å få hunden til å utøve selvkontroll. Samt bare gå fremover når hunden er i riktig posisjon, og begynne å belønne etter så få skritt at ikke hunden rekker å komme i feil posisjon før du sier bra og belønner. (Personlig liker jeg å lære hunden hvor den skal gå fremfor å lokke den med belønningsplassering. Skal jeg ha den til å løpe mot meg så kan belønningen ligge bak hunden, skal hunden løpe vekk fra meg så kan belønningen ligge bak meg, osv. Skal hunden gå lenger frem så belønner jeg bak, og skal den gå lenger bak så belønner jeg foran. Dette fordi det krever at hunden "skjønner" oppgaven og gjør den til tross for at belønningen befinner seg i motsatt retning. Men dette avhenger jo av hvordan man selv liker å gjøre det )

OK, takk for svaret. Jeg mener at det er umulig å føre en diskusjon uten å ha konkrete tall og aller helst kilder å forholde seg til, og bevisbyrden ligger på den som kommer med påstandene. At det finnes sykdommer på wk (og ak) har jeg ingen problemer med å akseptere selv om wk jevnt over er en frisk rase Jeg tviler altså ikke på at du har funnet det du sier at du har funnet, men jeg kan ikke uten videre godta påstandene og slutningene du har trukket ut fra informasjonen du har. At du har nytte av informasjonen i avl har jeg dog ingen problemer med å tro på

Da jeg bodde i typisk elgjakteland (indre østland) så var det ikke uvanlig med trusler om "møter vi en løs hund [som ikke er jakthund] så skyter vi den, for ingen skal få ødelegge jakten vår", og så anbefalte de å bruke fargerike klær Bare for å nøre oppunder, liksom

Jeg tar det tilbake! Jeg vil ha den som blir klødd på magen

Ja, selvsagt, det glemte jeg Da har vi allerede noe som ligner, bare at hun er større og skal ta halve voksensenga (Ikke bikkja, men treåringen). Men hamsteret ikke kan/bør stå på soverommet så er det uansett enklere med andre dyr om et år når vi forhåpentligvis har litt bedre kontroll på gjeterhunden. Er det ikke kjedelig med et dyr som sover om dagen då? Eller våkner de rundt middagstider når ungene har tid til å kose/aktivisere dem?

Dette ble en veldig koselig tråd altså Mine topp-tre dyr uten å se på om vi kan tilby det som trengs er: - Dverggeit - Kaniner - Marsvin eller rotter Men geit utgår fullstendig Vi har liten hage og tett naboer, og jeg vet akkurat hvordan geiter er .. de bryter seg inn og ut overalt, bæsjer ned hele utedoen (eller dokkestua i vårt tilfelle), og spiser ALT. Men er utrolig utrolig utrolig søte og morsomme, og nesten som hunder Jeg prøver å si til mannen at vi kanskje heller skal kjøpe en liten selskapshund, for hund er enkelt! Kaniner er aktuelt, men ikke nå. Når ungene er litt større er det mer aktuelt. Men da skal vi ha et stort utebur som en linket til fra Pinterest. Det er herved "pinnet" Hoppekaniner hadde vært kjempegøy! Rotter utgår pga allergiredsel, selv om de er kjempemorsomme. Takk for videotitten, Linda, det var morsomt å se hvor "med" de var .. og hvordan de bare kom flyvende fra alle kanter! Marsvin er bare nusselige, og trenbare de også. Det hadde vært mosomt å ha! Men siden de trenger mye selskap og oppmerksomhet (og må være to) så må det også vente. Kan forresten marsvin være ute en del? Hvor kaldt vær tåler de? Da snakker jeg om mer som en kaningård og ikke et lite trekantbur. Kan de være sammen med kaniner? Ilder er uaktuelt .. morsomme og søte, men synes jeg ser gjeterhunden med en ilder Nå gjenstår snart bare hamster, som er høyst aktuelt. (Jeg vet ikke om degus og chinchilla havner i samme "kategori") Det kan være på et barnerom også. MEN, 7-åringer (og 3-åringer) har mange rare ideer, så det er for tidlig. Kanskje om et år eller to så er 8-9-åringen stor nok til å ha et hamster på rommet (ikke ansvaret, men slik at det slipper å stå i stua - det var den gjeterhunden igjen). Dette var jammen ikke lett. Uansett hvordan vi vender og vrir på det så er det et lite dyr med behov som skal dekkes og helst litt mer for å trives, og da er det bedre at hele familien kan være med. Mannen er ikke så veldig positiv til ideen ennå heller Tusen takk for alle innspill!

Hvorfor skal raser på død og liv bevares som om de fortsatt har den funksjonen de engang hadde når de ikke lenger har eller får brukt den funksjonen? Det er en ganske bisarr verden vi lever i når vi må på utstilling for å sjekke om hunden er funksjonelt bygget og er funksjonell (feks at schæferen er bygget riktig ved at den traver riktig eller omvendt).

Såvidt jeg vet er det fortsatt slik (at "nye" hunder kan registreres i Appendix Register og får en A foran registreringsnummeret.) De er fortsatt WKer og i WKC-registeret, men ikke registrert i "Stud book". Så ja, det er ikke usannsynlig at det finnes andre raser i wk-linjene. Jeg synes det er utrolig smart, jeg! Australia er stort og har store avstander, og det er slett ikke unaturlig at det finnes mange gode kelpier rundt på gårdene som ingen har tatt seg bryet med å registrere ennå. Og så lenge bikkja gjeter bra (og har det andre som trengs for å fungere) så spiller det vel ingen rolle hvilke raser den har bakover i slekten. Det samme med farger og hengeører. Jeg ser feks at det har kommet mye hvitt i wkene i Europa, og det skyldes nok i stor grad de kremfargete WKene, Faren til min er kremfarget (eller gul ), og valpene etter han har mye hvitt på brystet og er nesten brunspraglete bak ørene. Ang sykdommer så blir det vel bare spekulasjoner akkurat hvor eller hvem sykdommene kommer fra. Har du tall på tilfeller av, eller konkrete eksempler på PRA, OCD og osv. hos working kelpie? Jeg synes det er veldig vanskelig å forholde meg til påstander jeg ikke får sjekket selv

Snakker du om registrerte BCer eller blandinger nå? I Norge/Sverige eller på verdensbasis? Det finnes jo generelt mange BC-blandinger, også WKxBC, men jeg trodde at de korthårete BCene med ståører bare var korthårete BCer med ståører Når du sier det så har det kanskje blitt flere BCer med kort pels og ståører, men jeg har tenkt at de er rene BCer som bare er blitt mer populære og dermed avlet mer på. BC med ståører burde teknisk sett ikke være noe rarere enn en korthåret eller langhåret collie med ståører. Forskjellen er kanskje helst at førstnevnte ikke blir tapet .. Men BC-avl vet jeg veldig lite om, altså

30 svar!! Nå skal jeg kose meg med å lese alle sammen Digger @Bølla sine forslag om ponni, geit og gris Men vi har 800 kvm tomt, og huset tar en stor del av den så bør kanskje gå for noe som ikke trenger en blomstereng

Vi har nettopp mistet katt nr. 2 i trafikken Det var veldig trist for hele familien, og det blir nok vår siste katt så lenge vi bor her vi bor (i 30-sone hvor folk ikke klarer å holde farten!!). Datteren er knust, men har snakket om at hun ønsker seg et dyr til bursdagen sin. Hun blir 7, så det blir i tilfelle et dyr som hele familien får ansvaret for (dvs vi voksne .. meg). Spørmålet er hva slags dyr? Jeg er i utgangspunktet skeptisk til hvor mye kos det er å ha burdyr... Noen forslag? Fordeler og ulemper med ulike dyr?

Hva med kuer og griser og sauer da? Eller mus og chinchillaer? Er ikke de dyr? Er det galt å selge de også?

Du har flere gjeterhunder enn BC som er såkalte "heading (eye) dogs", feks working kelpie. I New Zealand har de New Zealand collie eller heading dog, som ligner BC**. Disse tre gjeterrasene har i stor grad også samme opphav, og er ganske like selv om de er ganske spesialisert på arbeidsforholdene der de kommer fra: Størrelse på flokkene, størrelse på områder, klima, hva slags dyr de jobber med, osv.. Om det er aktuelt å slå sammen disse med noen så må det være med hverandre, men det er kanskje viktigere å ha muligheten til å gjøre bruke de om hverandre enn å faktisk ha som mål å bruke de om hverandre. Nå avles heading-hundene allerede utelukkende på funksjon i mesteparten av verden, så de ligger vel bedre an enn mange andre raser. De andre gjeterhundene er såkalt "heelers" og har opprinnelig en annen funksjon. Og innad i heelerne så finnes det vel også naturlige inndelinger avhengig av tilleggsfunksjoner som vakt og vokting. ** Jeg kjenner ikke til NZ Collie utover det lille jeg leste akkurat nå, så for alt jeg vet er den ikke er "rase" ennå.

Bølla klarer vel fint å svare selv, men jeg forstår ikke helt hva du vil frem til her. Det å ikke avle PÅ eksteriør betyr vel ikke at eksteriør ikke kan vektlegges? Min påstand er at dersom vi avler på funksjon, dvs de hundene som gjør den jobben de skal gjøre på en god måte, så vil utseendet følge etter. Se på hundene sånn de var FØR de fikk en eksteriør standard. Selv om det var større eksteriøre variasjoner enn på samme typene/rasene enn det er nå, så var de allikevel ganske like i eksteriøret - og minst like viktig; DE VIRKET! Dette fikk de (hundene) og vi (menneskene) til helt uten standarder, ved å avle på de hundene som gjorde jobben sin. Ja, det ble ulike størrelser, ørestillinger, øyeplassering, kroppsformer, osv avhengig av arbeidsområder, men hundene ble funksjonelle både fysisk og mentalt. Jeg mener det er dette vi må strebe mot - eksteriør som følge av funksjon, ikke fordi standarden sier det - men da må vi bli litt mindre rase-romantikere og mye mer opptatt av hunden helhetlig. Dessverre må jeg si at at når jeg ser og hører hvordan mange raseentusiaster vektlegger eksteriøre bagateller (som ikke har NOE å si for hvordan hunden virker), eksteriøre ekstremiteter og, ikke minst, utstillingsresultater så forstår jeg at denne veien er lang og krokete, kanskje til og med umulig. Edit: Når jeg leser svaret ditt til Bølla så lurer jeg på om vi kanskje er ganske enige allikevel

Men en viss splitting er kanskje greit? Jeg synes en sammenslåing skal gi muligheter til å "blande inn" de andre typene, men det er jo ingen regel som sier at det er om å gjøre den nye "rasen" mest mulig homogen. Tvert imot må jo målet være å tillate mangfold både i utseende og funksjon (innen rimelighetens grenser), ellers får vi jo samme problemet på nytt igjen. For min rase, som er working kelpie, er border collie den rasen som det er mest naturlig å slå sammen med. Nå vet jeg ikke om dette egentlig er hensiktsmessig, for de to rasene er ganske forskjellige selv om de gjeter på samme måte, men om det skulle bli aktuelt så vil jeg tro at rasene i stor grad fortsetter som før med ett og annet innslag fra den andre typen (rasen) når det er hensiktsmessig (eller praktisk). Det hadde vært interessant å vite hvilke konsekvenser en sammenslåing faktisk ville hatt. Ville oppdretterne "blandet" vilt eller ville de bare fortsatt som om rasene fortsatt var to?

Det hadde ikke hjulpet deg noe å selge valpene billigere for å gå akkurat i null, for da hadde du solgt de på billigsalg, og det er heller ikke så seriøst... Seriøst.. og jeg har ingen problemer med at oppdrettere tjener noen kroner på kullene sine, og jeg forstår ikke helt hvor den innstillingen kommer fra; at det er uetisk å tjene penger på oppdrett av hunder. Men, jeg tror at for høye priser på rasehunder kan ha ulike uønskete konsekvenser, og det kunne vært interessant å diskutere nærmere. *********** Hvorfor mener så mange at det er en sammenheng mellom 1) pris og kvalitet, og 2) pris og oppdretters seriøsitet? Prisen avgjøres i stor grad av hva andre med samme rase (i samme land) tar, evt. veiledende pris, og dette sier kanskje noe om tilbud og etterspørsel, men svært lite om kvalitet og oppdretters seriøsitet.

Jeg synes jo 15000 er dyrt uansett nesten, jeg da Men nå argumenterer du jo ikke for at brukshundene er verdt mer, men at enkelte raser eller kombinasjoner krever mye dyr testing og reiser som koster, og det blir jo en annen diskusjon igjen. Er det OK å betale mer for hunder som koster mer å "produsere"? Tenk på BC og WK - de er begge skikkelige arbeidshunder og der finnes det altså en veiledende pris på rundt 5000,- + moms. Nå er ikke det miljøet kjent for å teste hundene fra foran til bak, men det er ihverfall store krav til hundene og mye import i miljøet, noe som koster.

Tja, en familiehund gjør jo en minst like viktig jobb som en typisk brukshund, bare en litt annen jobb. Jeg vil gå så langt som å si at det kreves vel så mye for å bli en god familiehund som en god brukshund, men altså ikke nødvendigvis like mye av de samme egenskapene. Så, jeg besvarer spørsmålet med et nytt spørsmål; hvorfor ikke?

Personlig synes jeg at uttrykket "for spesielt interesserte" begynner å bli utbrukt og ofte brukes i betydningen "ikke en rase for deg"