tonjek

Man har jo aldri garantier når det gjelder HD. Selv har jeg en hund med HD D etter frirøntgede foreldre, mange røntgede hunder hvorav de aller fleste fri i nær slekt. Men man ser jo vesentlig høyere forekomst av HD i enkelte raser og linjer. Er det mye HD på linjene til foreldrene øker det sjansen for at det kan dukke opp HD på avkom også, selv om man aldri vet fordi arvgangen er så kompleks. Samtlige veterinærer, kiropraktorer ol. jeg har snakket med sier at det er utrolig viktig å holde HD-hunder godt muskulerte og i regelmessig og jevn trening. Nettopp fordi dårlige hofter er mer avhengig av muskulaturen rundt enn det friske hofter er. Og så blir det hele enda vanskeligere fordi bokstavene kan utfolde seg veldig forskjellig i praksis. En hund med C-hofter kan ha mer plager enn en hund med E-hofter, selv om det nok jevnt over er mer plager jo verre hoftene er (og forkalkninger spiller jo også en rolle). Jeg også. Men heldige meg fikk hund både med crappy mentalitet og HD ?

Det er vel jevnt over større sjanser for plager knyttet til HD på større raser, i forhold til mindre og lettere raser. Men jeg vet om hunder av små raser som har store plager i ung alder (1-2 år) med D-hofter også, så man vet aldri. Selv ville jeg ikke kjøpt en hund hvor det ligger mye HD på nær slekt, og i tillegg med store mørketall pga urøntgede hunder.

Gir glukosamin og MSM til hunden med HD D. Han har egentlig ingen symptomer, men blir brukt ganske hardt, så jeg tør heller ikke å la være. Hvis det hjelper noe på sikt, er det verdt det. ? Ellers får begge hundene fiskeolje.

Tannhelse handler vel mye om gener, men jeg er ikke i tvil om at fóret også spiller en vesentlig rolle. Hannhunden min får ganske mye plakk/begynnende tannstein på selv relativt kort tid på tørrfór. På tint råfór er det vesentlig mindre, nesten ikke-eksisterende. På frossent råfór blir det ingenting, og i tillegg fjernet det alt som dannet seg etter en periode på tørrfór. Hvordan det ville vært på yngste vet jeg ikke, hun er råfóret fra 8 ukers alder. Men hennes mamma (som fóres tørrfór) får ganske heftig med tannstein.

Aldri tatt tiden eller tenkt særlig på det. De får stort sett så mye kos de ønsker, med mindre jeg er opptatt med noe. Koda er ikke veldig kosete, så ikke så ofte han kommer for kos. Stort sett er det bra nok for ham å bare være i nærheten. Hender jeg tvangskoser ham litt, da, fordi JEG vil ha kos [emoji1] Huffy er en liten igle som elsker kos og nærhet, så hun får plenty i løpet av dagen. Med unntak av de gangene jeg selv oppsøker dem eller kaller dem til meg for litt ekstra kos fordi JEG ønsker det, styrer de det stort sett selv ved å oppsøke meg mens jeg sitter i sofaen f. eks [emoji4]

Ser mange med retriever bruker retrieverbånd i hverdagen i stedet for halsbånd og kobbel. Hvis man vet man kun skal gå i bånd et kort stykke for deretter å slippe (og deretter må bære båndet) kan jeg se at det er praktisk. Men sånn ellers foretrekker jeg helt klart halsbånd og kobbel hver for seg. (Jeg har forøvrig et bredt halvstrup med fast fleecekobbel til agilitystevner, men det er rett og slett bare for å ha minst mulig metall på det idet hunden hiver seg i bøtta i mål for å kampe med kobbelet sitt [emoji14])

En valp på 6 mnd lar jeg gå de samme turene som de voksne hundene [emoji4] Men begrenser trekking og annen belastende trening.

Ja [emoji38] Tispa mi har forøvrig samme rygglengde som dine, men veier vel kanskje et par kg mer. Her er hun i et bur på 48 x 76 cm. I et bur på 60 cm hadde hun vært nødt til å ligge krøllet som en liten reke [emoji14]

60 cm dybde på 50 cm hund må vel bli veldig knapt? Da må de jo ligge konstant i krøll? Er jo hals, hode og frambein i tillegg til de 50 cm i ryggen.

Ikke bare-bare med 4 hunder og ikke så stor bil [emoji1] Får bare måle og se hva det kan være plass til. Jeg har 3-seters kassebil, og plenty av plass. Og jeg må si at det er vanvittig deilig [emoji14] Har bare to hunder selv, men på stevner har vi fort vært 3 personer og 10 hunder, og fortsatt hatt det romslig. Ulempen er at det er skillevegg og uisolert, så det bråker nok mer bak der enn i personbiler, og det er kaldt om vinteren (men også kaldere om sommeren, noe som er grunnen til at skilleveggen har fått være). Mine ser dog ikke ut til å bry seg, og av de hundene jeg har hatt med meg på tur er det vel bare én hittil som har gitt utrykk for at det har vært ubehagelig å sitte baki der.

Nei, men stor forskjell på de tre og den siste [emoji1] Kjenner jo mange som har dobbelt dobbeltbur, altså et bur med to båser i bredden og to i høyden. Men det er jo lettere hvis hundene har litt jevnere størrelser. Nå husker jeg ikke i farta hvor god takhøyde det er i Touran, men kan det være plass til den minste over den største, og en whippet over den andre?

Mine er 57 og 50 cm høye, og har 60 cm høyt bur. De ligger når de er i burene sine, så har ikke sett noe behov for å ha det høyere.

Border collie er "min" rase. Og generelt sett vil jeg si ja. Men rasen er så varierende at det ikke helt finnes noen fasit. Det finnes helt klart mange individer som har "alt". Og mange som ikke har alt, men fortsatt mesteparten. Ingen av mine to hunder er perfekte, men den ene er nærmere idealet enn den andre. Jeg er ikke fan av langhår (selv om jeg har to). For mye møk som blir med inn og styr med vask av hunder. Men rasen kommer heldigvis i korthår også, så dermed trekker det ikke egentlig ned. Neste hund blir av den grunn korthår (håper jeg virkelig denne gangen, for jeg sa det samme sist gang også [emoji23]). Anatomisk er de perfekte i mine øyne, med unntak av en og annen som er for stor og/eller grovt bygd for min smak (men ikke noe problem å unngå når man skal velge valp, og ihvertfall ikke tispe). Bruksegenskapene på gjeterlinjer er stort sett mer enn bra nok. Men mentaliteten er litt varierende igjen. Handler nok mye om å bli godt nok kjent med linjene til å velge ut det man vil ha også. Skulle gjerne ønsket mer trekkvillighet. Det er jo også litt russisk rulett, for det er jo ingen trekkrase [emoji14] Noen trekker kjempebra, andre trekker under visse omstendigheter, andre igjen ser ikke poenget. Helsemessig har jeg ingenting å klage på. Skulle selvfølgelig ønske det ikke fantes sykdom, men slik er det vel aldri. Det er uansett helt klart riktig rase for meg. Jeg er ikke engang i tvil om at neste hund også blir samme rase [emoji4] Skal jeg noen gang velge annen rase, må det nok være fordi interessene mine har endret seg og jeg dermed har bruk for noe annet.

Min første tanke var å bygge i høyden med hver del tilpasset hver hund, med så varierte størrelser på hundene blir det kanskje rene Frankensteinburet, og dermed vanskelig å selge igjen senere [emoji28]

Synes det bør være stor takhøyde på et diskusjonsforum. Er medlem i flere hundegrupper på Facebook hvor både admin og medlemmene selv stenger og sletter ALT hvor ikke alle er 100 % enige med hverandre og kaster blomster rundt seg, og slike grupper er rett og slett bare kjempekjipe og ganske meningsløse. Sånn ellers tenker jeg at konkrete diskusjoner bør splittes ut i ny, egen tråd, men det gjøres jo en del allerede [emoji4]

Border collie. En nett, langbeint korthåret sort/hvit en med ståører [emoji14] Det er min nr. 1 utseendemessig på tvers av alle grupper.

Mine to på 13,5 og 21 kg får 300 og 340 gram daglig. På 30 dager går det da med 19,2 kg. Fóret før med 5 kgs pølser med V&H til 99 kr/stk. Da kosta det meg 380 kr/mnd. Nå fórer jeg med 14 kgs sekker med Provit til 389 kr. Så nå koster det meg 530 kr/mnd.

Jeg tenker at hvis det kun er for å gi hunden et fristed, er en hundeseng vel så bra (og penere). Bur tenker jeg vel egentlig bare er nødvendig hvis man faktisk trenger å lukke døren av en eller annen grunn? Bur bruker jeg selv nå bare i bil og på stevner. Bruker kompostgrinder til valper, og har brukt bur en kort periode på en unghund som gikk løs på selve huset da han var alene hjemme (og det var han vel 2-3 timer i uka).

Er det helt feil av meg å si at jeg elsker ørene? [emoji23][emoji7]

Koda har 86, og D-hofter. Kullsøster med A-hofter har 105. Mor 96, far 106. Far til Huffy har 105, farfar 114. Mor og farmor er import og ikke røntget, så ingenting på dem.

Jeg fórer kastrert hannhund som legger på seg bare han ser mat med Vom og Hundemat og Provit. Det er ikke noe problem i det hele tatt. Tørrfórindustrien har en stor andel veterinærer i sin hule hånd, så veldig mange veterinærer er imot råfóring uten å egentlig ha så mye faglig tyngde bak det. Ellers følger jeg med i tråden, for jeg er litt nysgjerrig på V&S selv. Om det er så bra (til tørrfór å være) som det fremstår.

Det er noen av dem, ja. Jeg har en selv. Eksemplarisk når han er på jobb, men motbydelig ovenfor andre hunder ellers... Men hadde aldri falt meg inn å avle på noe sånt, riktignok [emoji14]

Det er dessverre for mange som tenker sånn, ja, ingen tvil om det. Men heldigvis mange som ikke tenker sånn også.

Jeg kjenner noen med HD (og har en selv) og et par med OCD, ingen med epi (selv om jeg selvfølgelig har hørt om noen). Og de aller, aller fleste jeg kjenner er friske hunder. Jeg skulle ønske at helsa ble tatt mer på alvor innad rasen (oppdrettere og raseklubb), men det er mer fordi jeg er redd for at det skal bli mer sykdom, ikke fordi jeg tenker at det ER mye sykdom. [emoji4] Jeg synes forøvrig Sverige er mye flinkere enn Norge der.

Et lite småbruk litt for seg selv uten å ligge helt i gokk. Stor inngjerdet hage med direkte tilgang fra huset, slik at døren kan stå åpen og hundene gå ut og inn som de vil sommertid. Skog tett inntil huset med fine turstier. Et vann i nærheten hadde vært magisk. Ekstra låve/hall med kunstgress slik at jeg kan trene agility hele året. Noen border collier og en liten flokk med sau slik at vi kan trene gjeting akkurat når og hvor mye vi vil. Og gjerne et par hester, hvor hundene kan være med på ridetur. Dette er min aller største drøm for både meg og hundene. Det hadde vært perfekt. Men når man er kronisk syk og ikke greier å jobbe får man aldri råd til noe slikt... Og når man er kronisk syk, hvordan skal man da ha energi til alt sammen? Er nok bare en helt fjern drøm.