tonjek

Det er helt greit å være negativ. Jeg er skeptisk selv. Det er en stor sjanse for at dette aldri blir bra. Men jeg føler jeg kanskje bør prøve? Tenk om det ihvertfall kan bli litt bedre? Om hverdagen kan bli litt lettere? Alternativene er jo enten å bare fortsette slik som nå, som er vanvittig slitsomt, eller avlive. Og jeg vet at jeg ikke greier å avlive ham.

Ja, er vel mer over der. Å ignorere andre hunder i bånd, er jo ikke noe problem. Trenger ikke betale noen for å hjelpe meg med det. Jeg kan fint ta med meg bikkja inn på Dogs4All, uten at han lager bråk, gitt at jeg passer på at vi passerer de andre hundene uten å stoppe og faktisk møte dem. Hvis det er forståelig. Det jeg trenger hjelp til, er vel egentlig å vise ham at hunder flest er trivelige vesener som ikke vil ham noe vondt. Og hvordan jeg går frem for å kunne trygge ham videre. For slik det er nå, går dette utover livskvaliteten til både meg, Koda og også valpen. Jeg går rundt og er stresset for å møte noen og har dårlig samvittighet, og Koda blir kraftig begrenset mtp fri utfoldelse og fysisk aktivitet. Koda ble jo kastrert pga voldsom aggressiv adferd da han var rundt 1 år og 4 måneder, og han ble gradvis bedre og bedre. Sommeren 2016 fungerte han relativt greit rundt andre hunder igjen, både hannhunder og tisper. Ihvertfall på et nivå jeg kunne leve med. Men så nærmet han seg 2 år (rundt august 2016), ble inkontinent og satt på medisiner for dette. Medisinene gjorde ham mye verre igjen mentalt, og selv etter å ha sluttet på medisinene i januar i år, etter 6 måneder, ble han ikke bedre. Og vi har fortsatt ikke fått noen fremgang siden det. Jeg klarer, med litt arbeid, å få ham til å fungere ganske greit med snille tisper han får sjansen til å bli trygg på, gitt at eierne er villige til å prøve. Men det stopper der.

Rune Moen er innenfor grei avstand. Korrigering går fint, så lenge den er fornuftig og rettferdig, og man i utgangspunktet baserer seg på belønning. Takk for anbefalinger [emoji4] Jeg har en helt annen type hund. Koda utagerer egentlig aldri. Han hiver seg aldri i båndet og brøler eller liknende. Han er stille under passeringer, kan fint gå løs på treningsplassen både under oppvarming og trening i nærheten av andre hunder, og han oppfører seg på stevner. Jeg kan gå med ham i Kongsvingerhallen under Norwegian Open hvor det er proppfullt av hunder, uten at det er noe problem, gitt at jeg er obs på at han ikke får muligheten til å hilse. I slike situasjoner blir alle hundene bare en del av mengden, han føler seg ikke utsatt. Problemet er at han tenker at alle hunder han møter er ute etter å ta ham, så han må ta dem først. Han kan ikke få hilse på andre hunder, han kan ikke få hunder som viser interesse for ham tett på, og jo mer brått de kommer på, jo verre er det. Han kan ikke gå løs på tur, for skulle det dukke opp en fremmed hund rundt svingen, smeller det. I en slik situasjon blir han veldig obs på den andre hunden, og den andre hunden ser naturligvis på ham og/eller går mot. Det takler han ikke, og da er angrep beste forsvar. Jeg har én venninne som har hunder han går overens med, ellers har vi absolutt ingen å gå tur med. Og det er fryktelig stusselig og ensomt i lengden, å alltid gå alene, og alltid ha hunden i bånd. Han er åpenbart misfornøyd i bånd, og han får ikke brukt seg godt nok på tur. Jeg har en HELT annen hund når han får gå løs og løpe, leke og fjolle rundt. Han har kort radius, han har ikke noe jaktinstinkt, og det er kun redselen hans for andre hunder som gjør at han må holdes i bånd. Jeg tenker løsningen antakeligvis handler om å få ham til å bli trygg nok på andre hunder i den grad at han ikke føler behovet for å angripe. Evt trygg nok på at han kan komme til meg hvis han blir usikker, og så ordner jeg. At han ikke trenger å løse problemene sine på egenhånd. Jeg trenger ikke at han elsker alt og alle hunder vi møter på, jeg har ikke et behov for å la ham hilse på fremmede på tur. Men jeg har et behov for å kunne slippe hunden min løs i skogen uten å være redd for dyre veterinærregninger og avlivingsbegjæring av hunden min hvis vi skulle møte på noen. Om han bare kunne unngå fremmede hunder og komme inn til meg, hadde mye vært gjort. Men jeg tror noe må gjøres med hva han tenker og føler om andre hunder han møter. Også fordi jeg gjerne skulle ønske det kunne gå an å la ham bli kjent med noen få, faste hunder, slik at jeg har flere å gå tur med.

Hannhunden min er 57 cm høy (men bare 22 kg, så ikke store hunden likevel), og har Mælson str L, som er 92x64x64. Synes det er passe [emoji4] I bilen har han bur med innvendige mål: 90x55(bredde)x60(høyde), og det fungerer også helt fint, men tenker ikke at det kunne vært stort mindre uten å bli ubehagelig.

Du kan nok ikke tvinge oppdretter til å sende den fra seg tidligere, hvis oppdretter mener den burde være der til den er 10 uker. Men personlig vil jeg ha valpene mine når de er 8 uker. Jeg hadde også følt jeg hadde mistet viktig tid med valpen min om jeg fikk den så sent. Hvis det er mange valper i kullet, skal det mye til for at oppdretter skal gi hver enkelt valp like mye tid og opplevelser som jeg greier med den ene.

Æsjda [emoji51]

Tittelen sier vel det meste. Kan noen anbefale noen som er flinke med problematferd i Østfold eller nærområdet? Gjelder hund med fryktaggressjon ovenfor andre hunder. Og er det noen som har hatt fryktaggressiv hund, som har greid å trene det vekk? Jeg er jo litt redd for at det å søke hjelp bare er bortkastede tusenlapper fra en allerede skranten konto, og at hunden aldri vil bli noe bedre...

Jeg har disse, men usikker på om jeg kan gjøre deg noe klokere [emoji28] Har ikke brukt dem nok til å egentlig kunne si noe særlig om dem. Minner meg på at jeg jo kan begynne på bruke dem, og prøve å legge merke til hvor godt og lenge de varmer [emoji14]

Visste ikke stålbunn var et alternativ engang, jeg... Da burde jeg kanskje heller valgt det [emoji14] Jeg har vannskåler i burene som hundene velter iblant, og jevnlig gjennomvåte langhårede hunder i buret... Har lurt litt på hvor lenge sponplata i bunnen kommer til å holde seg.

Ja, fikk med meg det. Kjedelige greier [emoji20] Ah, så spennende! [emoji1]

Sheltie? [emoji4]

Man kan få brukt iPod touch og eldre iPhoner (f. eks 4) ned i noen hundrelapper, hvis man ikke er så kresen på utseendet. Problemet er kanskje å finne noe med stor nok lagring, da. Da må man evt bare opp i pris. Troor Musikk-appen til Apple fungerer på alt av Appleprodukter som kan kobles til internett? Så da får man vel bare scrolle igjennom Finn og se hva som ligger ute. I og med at det er en standard Apple-app, tviler jeg på at man får den på annet enn Apple-produkter, men jeg har ikke sjekket.

Nå mente jeg ikke nødvendigvis at han bare skal løpe avgårde og kjøpe seg bc, altså. Bare at det ikke nødvendigvis er håpløst å kjøpe seg bc uten å ha lang erfaring med hund fra før av [emoji14]

Det tenker jeg også! Har sett mange knallgode pyrrer på agilitybanen. I den grad at jeg sikler litt på en selv, skulle jeg en gang hatt mellomhund (men det blir nok med tanken). Ser ut som at når det funker, så funker de skikkelig bra! Men jeg er ingen fan av utseendet til poil long, dessverre, er face rase jeg i så fall kunne tenkt meg. Og jeg har også inntrykk av at poil long er safere både når det gjelder mentaliteten, men også størrelsen. Jeg kjenner ikke mange pyrrer, altså, så jeg har selvfølgelig ingen fasit. Innlegget mitt var bare basert på de individene jeg har møtt, og det kan godt hende jeg har hatt litt uflaks (selv om jeg selvfølgelig har møtt noen gode også). [emoji4] Og så blir man jo litt farget av at mange sier det samme, at det kan være vanskelig å få tak i en godt sammenskrudd hund, da gjerne hovedsakelig når det er snakk om face rase. Det kommer vel an på hva slags engasjement man har, hva slags ambisjoner man har, og hvor mye man er villig til å legge i det. Jeg kjøpte meg bc fra gjeterhundlinjer som førstegangshund, og i sommer kjøpte jeg meg en til. [emoji14] Eldste min har dessverre en litt uheldig mentalitet, så jeg burde kanskje helst valgt et annet individ (som f. eks noe a la hun yngste jeg har nå) hvis jeg hadde vært synsk, men jeg har likevel aldri angret et sekund på rasevalget. Ikke er jeg en superhundetrener heller, men det går helt fint med bc likevel.

Jeg tenkte også sheltie, men det er jo gjerne litt lyd, da... [emoji14] Også en del pudler som gjør det bra, men de utgår jo ihvertfall pga pelsstell. Skulle jeg selv hatt ny ag-hund, og ikke valgt border, hadde jeg nok tenkt sheltie eller kelpie. Pyrrer blir mer og mer populære i ag også, men der har jeg inntrykk av at det er skikkelig russisk rulett å finne en godt sammenskrudd hund. Mye lettere å finne en god bc.

Er på tide nå [emoji23]

Det ser veldig bra ut [emoji1] Vi får ta en trening sammen en dag igjen, kunne faktisk tenkt meg å teste ut sving på Koda med planken så lavt som dette. Man vet aldri, brått er det det som skal til for å knekke sving-koden [emoji14]

Så moro! Jeg var fornøyd med alle sammen [emoji23] Og jeg var veldig spent på åpen ag-løpet på søndagen! Tunnel i sving etter bommen, med fellehinder rett frem [emoji28] Vi har jo IKKE hverken sving eller diskriminering enda, men jeg bestemte meg for å teste en brannslukkingsløsning, bare for vitenskapen [emoji851] Ga ham dermed ikke "frem"-kommando, men ga ham ikke beskjed om sving heller, siden jeg vet han ikke kan det. Prøvde meg på en "kom" etter han traff felt, men det funka absolutt ikke [emoji23] Men det forventa jeg som sagt ikke heller. Hinderet etter bommen stod 4-4,5 meter fra bommen, så ikke mye tid til å tenke, og Koda låser seg gjerne på hinder. Men moro å forsøke likevel, og feltet traff han [emoji1]

Så fine små nøster [emoji7] Jeg forelsket meg skikkelig i Alice da hun var innom hundebarnehagen i Sarpsborg for et år(?) siden.

Bare hyggelig [emoji4] Jeg meldte meg jo egentlig på onlinekurs, men instruktøren ble syk, så jeg har endt opp med å prøve og feile en god del på egenhånd. På godt og vondt [emoji14] Jeg bruker elektrikertape for å markere kriteriet mitt [emoji4] Billig og enkelt, og kan tapes på midlertidig hvis du skulle trene på andres felthinder. Hvis jeg bare har godbiter tilgjengelig når jeg skal jackpot'e fra hånd, gir jeg rett og slett bare mange på rad, kjapt etter hverandre, mens jeg roser masse. [emoji4] Bruker tørrfór i maskina når jeg jackpot'er, så kan fint gi tørrfór fra hånd når jeg gjør det uten maskin. Men Koda er definitivt mest lekemotivert, så det er jo den ultimate jackpot for ham (men jeg introduserte ikke lekebelønning før SENT i innlæring, fordi han fort blir for opphengt). Sjekkliste er ikke så dumt. Bare man går igjennom alle hastighetene (stå stille, gå sakte, jogge, sprinte) og passer på plassering (begge sider, bak, ved siden av, foran, nærme, lang avstand), så går det nok greit. [emoji4] Jeg introduserer både sving og bevegelse helt fra plankenivå (når jeg sender fra f. eks bord). Gjør gjerne det, jeg synes det er kjempegøy [emoji4] Edit: jeg fikk forøvrig tilsnakk fra Olga Kwiecien i sommer, om at jeg var aaaltfor streng på kriteret. Men etter at hun så hvor godt Koda traff, og hvilken forståelse han så ut til å ha, sa hun ikke mer om det etterpå [emoji23]

Min erfaring er at det er kjempeviktig å velge kriterier og være kjempestreng på dem! Selv har jeg 45 cm, og jeg belønner absolutt ingenting over. Ikke engang når jeg er på full bom i bane. Kriterier er kriterer, og jo strengere du er, jo mer tydelig blir det for hunden hva som faktisk forventes av den. Og kriterer går begge veier; har du bestemt deg for kriterie, og satt en strek, belønn alltid alle labber som er innenfor kriteriet, selv om det kanskje er hårfint. Nettopp for å gjøre det veldig tydelig for hunden. Jeg tenker at jo strengere kriterie (mindre sone), jo bedre forståelse og dypere treff på sikt. Men til gjengjeld tar det muligens lengre tid å trene inn (men jeg mener det er verdt det). Noe jeg også har sett veldig stor nytte av, er å ha et tydelig skille i belønningene mine. Når jeg er på TT-nivå, skiller jeg mellom "greit nok", "bra" og "VELDIG bra/jackpot". Og for å oppnå dette, bruker jeg både antall trykk på fjernkontrollen, og min verbal. "Greit nok" er de helt høye treffene, som er på streken eller litt under. Da klikker jeg én gang, og belønner ikke nødvendigvis verbalt. To klikk belønnes alltid verbalt, og er de treffene som er godt nedenfor streken. Jackpot'en er de skikkelig gode treffene, de jeg strever etter i treningen min, og de blir belønnet med 3-4 klikk på fjernkontrollen, og masse entusiastisk ros. Og jeg merker veldig stor forskjell på hunden min! Får han et treff som bare utgjør ett klikk, ser jeg at han prøver å treffe enda bedre neste gang, selv om det forrige forsøket også ble belønnet. Når vi etterhvert fjerner TT'en, kan de treffene som er greie nok, belønnes med godbiter fra hånden, eller ett kast med ballen. Jackpot-treffene belønnes alltid med mer entusiastisk og langvarig lek, og masse verbal ros. Han forstår veldig godt forskjellen her også. Jeg vil også understreke viktigheten av din egen plassering og bevegelse. Stå på begge sider, stå passiv, gå sakte, løp fort, vær bak hunden, ved siden av hunden, foran hunden. Her har jeg personlig feilet litt. Jeg kan stå stille, jeg kan gå, jeg kan løpe, jeg kan ligge tett på, eller langt ifra. Men jeg kan ikke ligge foran. Det er vår midlertidige akilleshæl, som vi nå må jobbe mye med, for å bli kvitt. Jeg har jo ikke så himla mye erfaring med rc enda, all den tid jeg trener min første rc-hund. Men jeg er himla engasjert, og har rukket å nerde litt og hjelpe et par stykker allerede, så jeg lærer masse hele tiden. Og jeg begynner snart med hund nr 2, og denne gangen kan jeg begynne med feltene helt fra scratch, i motsetning til Koda, som er en retrain fra 2av2på. Er det noe du skulle lure på underveis, send meg gjerne et pip. Kanskje jeg ikke kan svare, men det er ikke usannsynlig at jeg kanskje kan høre med noen andre, som evt kan svare [emoji1]

Kan det være at hun ikke har helt forståelsen for akkurat hva du ønsker av henne, hvis du ikke har vært konsekvent hele veien? Hvis jeg ser rett på videoen du har lagt ut tidligere, belønnet du mange av de veldig høye treffene? Jo høyere man belønner, jo mindre tenker jeg at de forstår hva de faktisk belønnes for (personlig observasjon av flere ekvipasjer med romsligere kriterier, vs ekvipasjer som har strenge kriterier). Nå synser jeg litt, altså [emoji2] Går det an å sende henne fra en mellomting mellom midt på bommen, og hele? Enten ved første apex eller midt på oppgangen? Jeg har også veldig god erfaring med å bruke nedgangen til bommen liggende på et bord, og sendt hunden fra wrap rundt vinge/pinne noen meter vekk. Vet ikke om du har prøvd noe liknende?

Hvilken metode bruker du, og hvor stor er matten? Hva er kriteriene for å få belønning? Går hun i galopp når du sender fra midten av bommen og farten er lav, eller er hun over i trav?

Hadde forøvrig helt glemt denne tråden [emoji1] Vi begynte å konkurrere så smått med feltene våre i slutten av august, og har i høst gått tilsammen 9 ag-løp. 9 av 9 treff, alle godt innenfor kriteriet. [emoji123] Vi har fortsatt en del arbeid igjen med sving, og jeg må prøve meg litt frem når det gjelder oppfeltet. Koda har jevnt over mye høye treff på oppgangen, som resulterer i at han bommer oppfeltet hakket oftere enn jeg er komfortabel med. I konkurranse har han vel bare bommet oppfeltet én gang hittil (nest siste klipp i filmen), men til gjengjeld gikk han da hele bommen på 4 strides (han går egentlig alltid på 5).

Omtrent samme prinsipp som Mona Grefenstein, med litt modifikasjoner [emoji4] Shaping med TT, forståelse før fart.