Min erfaring med innkjøring i barnehage er at så lenge jeg er der, så vil E kun være med meg. Det vil si at hun ikke blir kjent med hverken barn eller voksne, og jo flere dager/timer jeg er der med henne, jo vanskeligere blir det for henne når jeg må gå. Det er jo nettopp fordi jeg må jobbe at hun må være i barnehage... E begynte i ny bhg i går, og jeg var der med henne hele tiden. I dag gikk jeg etter litt, og hentet henne etter 2,5 timer. Jeg dro fra en jente som var "alene" (hun ene ansatte tok seg av henne), og kom tilbake til en jente som var omringet av barn i alle aldri, og storkoste seg. Hun lo, og var med på leken. Både når de lekte med vannet, og når han ene som jobber der løp rundt omkring. Hun ville faktisk ikke hjem. Så for oss er dette løsningen for at hun skal kunne være en del av gruppen. Det er ikke noe gøy når hun blir lei seg, men jeg er 99% sikker på at det gjør at hun tørr å bli kjent med de andre. Jeg vet jo hvordan hun er når hun ikke er sjenert lengre, og det er hun ofte når jeg er der sammen med henne. Da er min mening at det er verre at hun blir vandt til at jeg skal være der sammen med henne det er min mening om meg og mitt barn, og jeg respekterer selvfølgelig andre som velger å løse situasjonen på en annen måte.