Martine

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet. Det er derfor det ofte hjelper å være i nærheten av/se bilde av babyen dersom den er prematur eller syk.

Jeg krysser fingrene for at vi slipper å se dere der! (Sånt tror jeg det bare er lov til å si på sykehus ) Skjønner veldig godt hva du mener med å måtte tenke seg til at det er stor sjanse for at det går bedre enn man tror, altså. I og med at E var så dårlig (mer død enn levende i følge en sykepleier på Thorax intensiv), og vi fikk beskjed i uke 19 at de fremover bare kom til å vurdere hvor lenge L hadde det greit på innsiden så var vi forberedt på sykt, og muligens ekstremt prematur baby sist gang. Til og med under fødselen var vi helt sikre på at han måtte rett på intensiven. Barneleger og teamet stod klare og ventet. Såpass sikre at etter at han hadde kommet ut, så måtte jeg spørre jordmoren om jeg skulle kneppe opp skjorten eller om de skulle ta han med seg. Han skulle ingen steder hadde han bestemt seg for

Om det skulle være sånn at han trenger litt hjelp i starten blir nok ikke oppholdet så lenge Da er det jo vanligvis spisetrening og observasjoner. Som sagt, så slapp vi helt unna med L, til tross for at han var liten. Har en god følelse på det her, jeg

Så koselig sagt Om du er fullgått 35 uker i dag, så skal du se at dere slipper unna hele NI

Hvor blir det evt ks? Blir det på riksen og han må på NI så sees vi sikkert

Jeg blir så oppgitt. E har som sagt store vansker med å gi beskjed i bhg om noe ikke er som det skal. Dvs, hun sier aldri i fra. Jeg kom hjem fra kveldsvakt nå litt over kl 23, og hun begynte å gråte. Hadde i følge pappaen sutret litt før jeg kom hjem, men ikke veldig. Hadde ikke ville si hva som var galt, annet enn at hun hadde vondt i beinet. Hun har hatt litt voksesmerter til tider, så han tenkte at det sikkert var det. Jeg gikk inn til henne, og hun begynte å hylgråte. Fortalte at hun hadde vondt i beinet, og pekte på ankelen. Den var hoven, og hun fortalte at hun hadde falt av huska i stor fart i bhg! Like etterpå fortalte hun at hun hadde vondt i den andre foten også. Hun hadde begynt å gråte (hun kan godt gråte om hun slår seg, men slutter ila noen minutter og later som om alt er bra), og en voksen fra hennes avd hadde trøstet henne. De vet ekstremt godt at hun ALDRI sier ifra om ting, så hvorfor har de ikke gitt oss beskjed?! Bestemoren hentet henne i dag, men de hadde ikke sagt noe til henne. Vi har sagt til de så mange ganger at de må gi beskjed om noe skjer, for å hindre at hun går rundt med vondt hele dagen. I følge pappaen hadde hun fått normalt i stad, han hadde ikke lagt merke til noe. Da jeg ville se hvordan hun gikk i stad vegret hun seg veldig da hun skulle reise seg, og hun haltet. Må nevnes at det stort sett bare er meg hun forteller hele historien til først, før hun kan fortelle andre det. Så pappaen hadde ikke fått med seg at hun hadde falt av husken.

@Aslan, her går det fortsatt i lillegutt (pluss maaaasse annet. Heffalompen feks.), og han er 8 mnd

@Perfect Image, E sier hun allerede har kjent en valp. Og at det blir 4,6,7 eller 11 blå valper

@Lola Pagola Sjekk "the glades" på netflix

Takk for tips, men han vil ikke ha det heller. Han drikker litt vann av flasken sin innimellom, men ikke så mye. Mulig det blir enklere når jeg ikke er hjemme. I verste fall kommer pappaen bort på jobben min med han så jeg får ammet

L tar heller ikke flaske, og jeg begynner å jobbe i morgen... Han spiser heldigvis litt fast føde da, men likevel.

Skjønner ikke helt. Først skriver du at du sluttet på studiet og så kjøpte valp, og så at du sluttet på studiet fordi det var så slitsomt med valp?

Jeg gikk også et krevende studie med mye praksis i tillegg til masse oppgaver. Jeg hadde en egen hund da jeg begynte der, og fikk nr 2 (rottweiler) noen mnd etter at jeg begynte, pluss at jeg hadde hest også. Tror jeg brukte like mye tid på studiet som alle de som ikke hadde hunder, jeg bare droppet all festingen. Kommer mer an på prioriteringer enn tid utenom skolen. Klarte meg helt fint gjennom er rimelig krevende studie med 2 hunder, en hest og et barn.

Hva er grunnen til at en del av dere ikke anbefaler å få seg hund før etter det første året på studiet? Det er ikke alle som har et behov for å "rase i fra seg". Jeg var svært lite sosial underveis i studiet, men det var ikke pga hundene. Det var rett og slett fordi jeg ønsket å studere, ikke fly på byen hele tiden. Passet perfekt med hunder hele tiden da.

L ble født i uke 35+5, og var i tillegg ganske liten for alderen. Han ble født på en tirsdag, og vi dro hjem på fredagen. Var ikke innom intensiven

E bruker fortsatt smokk om natten, og hun ble 4 år i november. Hun sa selv at på lørdag så skal vi sende de til Arendell. Hun var forøvrig hos tannlegen da hun var litt over 3, og han sa at hun burde slutte om et års tid.

Hiv en neve med godbiter inn i buret sammen med han? Så kanskje han blir opptatt med de fremfor å prøve å komme seg ut, i tillegg til at han skjønner at det er positivt å være der inne.

Syns han får mye klager, stakkars. Han er en valp. Han vet ikke at det er dumt å velte vannglass utover pc'er etc. Sett vekk alt vann/væske før du forlater han, så slipper du at gulv/vegger/elektriske duppeditter blir ødelagt pga det. Min eldste gravde også i vannskålen som liten, og har alltid vært på matjakt over alt om han blir forlatt. Det har resultert i at vi fjerner alt som kan bli ødelagt/ødelegge (som feks vann/drikke), eller setter han i et annet rom. Han blir snart 10 år og jeg finner han stadig vekk oppå bordet, men da er det ingenting der som kan bli ødelagt. Så kan man takke seg selv om det ligger vann utover hele fordi man ikke har tatt det bort...

En bekjent fortalte en historie om en hun kjente igjen som var så oppgitt over helsevesenet. Personen hadde først dratt til fastlegen flere ganger for å sjekke prostataen, men hadde ikke blitt tatt på alvor. Deretter hadde personen dratt videre til sykehuset for å få den sjekket, men hadde ikke blitt tatt på alvor der heller. Personen mente nemlig at det måtte være prostatakreft, og ble veldig frustrert. Hadde visst gitt klar beskjed til leger og sykepleiere om at dette kom til å bli tatt videre. Greia var at personen var en dame...

E har ligger alltid i sengen sin og leker før hun sovner. På onsdag var vi på Disney on ice, og pappaen hennes dro på en annen jobb når de skulle legge seg. Hun har alltid lagt seg uten problemer, helt siden hun var baby. På onsdag ropte hun først "mamma, er det greit at jeg leker litt på rommet mitt nå? Da sover jeg mye bedre, skjønner du!". Jeg sa hun kunne leke bittelitt, men da måtte hun legge seg når jeg sa ifra. Det gjorde hun. En time senere ringte moren min meg, og hvem kom gående ut i stuen og omtrent ropte "kan jeg også få snakke??!" Hun har ALDRI gjort sånt før I går kveld lekte hun i sengen sin i smug, og en gang pappaen hennes gikk forbi rommet hennes så han at hun sneik seg tilbake til sengen. Senere på kvelden da jeg så til henne fikk hun nesten ikke plass i spennende sin. Hun hadde nemlig hentet et helt lass med leker Lillegutt sovnet på fanget til moren min i går ettermiddag, og sov i kanskje 5 min. Han sovnet ikke før kl 23, og var våken en del ganger i natt. Sååå trøtt, men like blid

Man trenger da ikke være helt sengeliggende i mange dager for å kunne ha influensa, da. Jeg pleier ikke å bli ordentlig dårlig, sånn bortsett fra omgangssyken etc, men hadde influensa et år. Klarte fortsatt å gjøre "vanlige" ting, var på skolen blant annet. Hadde feber og vondt i hele kroppen, og etter noen dager ble det bekreftet hos legen. Folk har ulike smerteterskler, så mens noen legger seg ned med en gang så kan andre fint være oppegående.

Så bra at han vokser L snudde seg hele tiden frem til siste kontroll, han. Så han kan fortsatt snu seg riktig vei

Jeg hadde fjerna vannskåla og gitt klar beskjed om at biting ikke er greit. Kanskje brukt hansker om jeg hadde vært redd for å bli bitt...

:hug:

Vi leverte bare E uten bleie, vi. En stund etter at hun var tørr hjemme, nektet hun jo å få på bleie uansett. Da tok de heller på i bhg når de skulle ut. Også hadde jeg sikkert bare lagt en kladd eller noe i bilstolen. Så lenge hun hadde på seg bleie, så gadd hun ikke å gå på do...