Martine

Jeg skjønner godt at det ikke alltid er en umiddelbar glede å bli mamma, altså, spesielt når det blir sånn som det ble hos deg. Om man har bestemt seg for å ikke få barn, men blir gravid så har man jo som oftest tid til å bearbeide tanker, og å forberede seg på best mulig måte uansett hva man ender opp med å gjøre. Når man plutselig føder så blir det vanskeligere. Alle tanker om hvordan man skal løse ting dukker opp, og når man i tillegg må omplassere hunden sin så gjør det ikke ting enklere. Håper det går seg til for dere, og at du får den hjelpen du trenger

@Tinkie, kan spørre han Først må han ordne min bil da, og erfaring viser at det kan ta sin tid

Etter å ha lest om alle som må fikse bilene sine her, og hvor dyrt det blir så kjenner jeg igjen at jeg er veldig glad for at samboeren jobber som bilmekaniker

Gratulerer Tror ikke du trenger å tenke så mye på vekten nå, min erfaring er at de stort sett legger greit på seg når de kommer ut, disse små. Vanlig at de sliter med å spise når de er premature, så da er det jo greit å få litt hjelp.

Hvorfor må du bruke våtservietter? Går vel like bra å bruke tørkepapir/ klut?

Stor klem, @Ganzie

L er enig! Forrige dagen hadde jeg lagt han på gulvet med masse leker mens jeg gikk på badet. Etter sånn ca halvannet minutt hylte han, og da hadde kan kjørt seg fast langt under stuebordet. Under den platen som er under bordet SÅ sinna, der var det jo ingen leker!

@Wednesday, Familien min har svær tomt i Sverige, ca 47-48 mål. Et år vi var der kom naboene for å fortelle oss at det var villsvin ved tomta. Sånn ca 30-35 stk. Viste seg at de holdt til på tomten vår, var spor etter de over alt.

Mine hunder er ikke berørt, bortsett fra at Stella stressa bittelitt hos foreldrene mine i går, men det kan være fordi hunden deres er ekstremt redd og stressa mye. Likevel luftet vi de i hagen kl 21, alle løse i inngjerda hage og med åpen ytterdør så de kunne velge hvor de ville være. På vei hjem derfra gikk vi med hundene i bånd. Det var vel rundt kl 2230. Først kom det en unge på rundt 10-12 år som løp rett inn i Akita, før faren til ungen skøyt opp en rakett idet vi gikk forbi med tre hunder. Det er så ***** unødvendig, selv om våre hunder ikke gadd å bry seg. Han så at vi kom gående, og kunne ha ventet i noen minutter

Grattis!

Tror vi bare skal være hjemme, Stella er klar for å løpe!

Han ene broren min (eneste i søskenflokken som ikke har barn) kjøper ALLTID bråkeleker til både E og fetteren hennes. Han spør de ansatte i butikkene om hva som bråker mest. I år fikk E blokkfløyte til jul, tidligere har hun fått mikrofoner etc som ikke funker så bra (dvs den piper helt ekstremt). Jeg har en mistanke om at eneste grunnen til at han ikke har barn, er fordi han ikke tør pga hevnen fra både meg og han andre broren vår

Det er søndag i dag haha, det blikket til Pim altså! "Kan noen please redde meg?"

I de vanskelige situasjonene i bhg snakker de ansatte med henne i etterkant om hva hun kunne ha gjort annerledes, og at det bare er å komme bort til de voksne selv om de sitter med noen andre barn. Det virker som om hun ikke vil ta noe plass, og holder seg heller for seg selv når sånt skjer. Hjemme snakker vi også om hvordan man kunne ha gjort det (eller, jeg spør henne og hun svarer). Når hun forteller at et barn har gjort noe dumt mot henne, spør jeg hvordan hun reagerte. Hun sier at hun ber de slutte, men at de ikke hører. Har foreslått at hun kan si "når du gjør sånn så vil jeg ikke leke med deg", og hun er enig her hjemme, men det er vanskelig i bhg. Hun er ekstremt sårbar, så når de andre barna bøller med henne trekker hun seg heller helt ut og går inn i en boble. Når det skjer ute kan det være vanskelig, for ofte gjemmer hun seg litt bort og holder tårene tilbake så godt hun kan, så det er vanskelig for de som ikke kjenner henne godt å se at hun faktisk er lei seg. Dermed blir hun ofte gående alene lenge, og når de som kjenner henne ser at hun er lei seg, så har hun vært det lenge. Stort sett så sliter hun med å si ifra i situasjonene. Hun forteller meg veldig mye av det som skjer i bhg under de daglige samtalene om hva hun har gjort ila dagen. Da går det an å snakke om de ubehagelige situasjonene, og hun forteller om hun har vondt etc. I besøk kan hun plutselig bli veldig, veldig lei seg og klamre seg fast i meg uten å fortelle noe som helst om hva som har skjedd. Jeg må stort sett dra det ut av henne, og det er det ikke så mange andre som klarer. Jeg mistenker at det er det som ofte skjer i bhg, hun blir til slutt lei seg men vil ikke si hvorfor. Når hun forteller meg at hun ble lei seg i bhg pga et eller annet, pleier jeg å spørre henne om de voksne trøstet henne. Ofte sier hun nei, og da forklarer jeg henne at det kan være vanskelig for de å se at hun er lei seg når hun gjemmer seg bort, og virkelig konsentrerer seg om å ikke gråte. Da hun brakk kragebeinet ventet vi nesten 4 timer på legevakten på kvelden fordi hun ikke ville vise at hun hadde vondt. Derfor er jeg veldig "på" henne, og minner henne stadig vekk på at det er lov til å gråte om man blir lei seg. @Aya, ta godt vare på deg og frøkna! Jeg vet selv hvordan det er å ha kompliserte svangerskap, og også hvordan det er å få et barn med livstruende sykdom som resultat av blant annet komplikasjoner i svangerskapet. Heldigvis går det stort sett bra, men likevel; Ta det med ro

Takk for et langt og fint innlegg Jeg må også i seng nå, svarer mer på dette i morgen

Ja, må nok snakke med de ja. Så håper jeg det blir bedre. Takk for klem Må være vanskelig for deg også. Ikke noe gøy å se at de er lei seg, men vanligvis går det heldigvis fort over.

Ja, skal kontakte barnehagene etter jul for å høre. Kan jo være vanskelig å vite, for vi bør visst vente til hovedoppgaven med å søke. Søker man utenom hovedoppgaven blir man ikke med på det i det hele tatt visstnok. Hun elsker å være ute, og er mye tøffere når det gjelder leken der, men hun sier likevel ikke i fra om det er noe. Hun forteller alt til meg når hun kommer hjem, og da får jeg jo muligheten til å forklare hva hun burde ha gjort i de forskjellige situasjonene. Hun sier hun skal si i fra til barna som bøller, eller til de voksne, men så virker det ikke som om hun tør. Huff, håper det blir bedre for både Tuva og A, @Mud!

E snakker jo masse vanligvis, men i stedenfor å si i fra så holder hun alt inni seg, så når det først sprekker så blir alt veldig, veldig ille. Og da tar det lang tid før det blir bra igjen. Hun er sånn hjemme/borte hos andre også. Om hun slår seg/noen snakker strengt/andre får vondt når de leker så holder hun seg lenge, sniker seg bort til meg før det "eksploderer". Da tar det lang tid før ting blir bra igjen, og det er egentlig lite som funker. Så lenge det ikke blir konflikter i bhg, eller hun ikke slår seg så er det jo ikke noe problem, men det er ikke noe gøy å tenke på at hun kan gå og ha vondt/være lei seg en hel dag i bhg uten å si i fra til noen. En dag hadde de beste vennene hennes stengt henne ute fra leken, så da hadde hun gått for seg selv og vært lei seg sa hun. Jeg spurte om hun snakket med noen voksne om det, men det hadde hun ikke gjort. Da hadde hun heller gått alene en god stund og vært "stille" (tydeligste tegnet på at hun ikke har det bra, stenger seg inne i sin egen verden) en god stund.

Er i en litt vanskelig situasjon nå. E er en beskjeden jente som sjeldent gir beskjed dersom noe skjer i bhg. Hun brakk jo kragebeinet for snart et år siden, men fortalte ingen av de voksne at hun hadde vondt, så da gikk det 4 timer før pappaen hentet henne. Andre ganger har hun plutselig vært veldig stille, de voksne spør om noe er galt og hun svarer nei. En gang det hadde skjedd hadde hun ikke på seg sokker i joggeskoene, og begge føttene hennes var fulle av gnagsår. En annen gang hadde hun utslett som klødde og svei, men hun sa bare at alt var bra. Var på foreldresamtale i bhg i dag, og fikk bekreftet det jeg har trodd hele tiden. Hun har mange venner i bhg, men bestevenninnen hennes blir ofte intens og brå, og kan også være litt hardhendt. Hun styrer leken mye. Inne er E relativt rolig og beskjeden, og ikke den som akkurat roper høyest. Så når bestevenninnen tar styringen helt, og kanskje dytter E litt el, så blir E helt stiv og stille. Sier ikke et ord. Fordi hun er så stille er det ikke alltid de voksne legger merke til at noe er galt, i og med at det er en del andre krevende barn der. Forrige dagen hadde E sittet ved et bord, mens ped.lederen satt ved et annet bord med noen andre barn. E hadde sett veldig på henne, men sa ikke et ord. Hun hadde lurt på om det kunne ha skjedd noe, men det hadde ikke vært noen konflikter der på lengde, så hun slo fra seg tanken litt. Først da pedlederen så veldig tilbake på henne, så hadde E begynt å gråte. Masse... Hun tør ikke å si i fra til hverken de voksne eller barna, men gjemmer seg på en måte bak en maske. Hun har blitt tryggere her, og det er heldigvis ikke så ofte dette skjer. I tillegg så kjenner personalet henne ganske godt, så de følger veldig med på henne gjennom hele dagen. Hun får er spesielt uttrykk i ansiktet når noe er galt, så når man kjenner henne godt er det veldig lett å se. Derfor er det ikke et like stort problem nå som det var tidligere, og alle de ansatte jobber virkelig med å få henne til å tørre og si i fra. Greia er at vi flyttet til en annen bydel før sommeren, mens E går i den gamle bhg fortsatt. Man må jo egentlig søke bhgplass i kommunen her, så det er jo ikke sikkert L får plass i den bhg E går i nå. Også er det jo greit at hun blir litt kjent med de på hennes alder her i området, mtp skolestart om halvannet år. Samtidig så synes jeg det ble vanskelig å ta henne vekk fra det kjente når hun sliter sånn med å si i fra. Så da vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Noen som har noen tanker de vil dele med meg? Både mtp bhg, og det å faktisk få henne til å gi beskjed når noe er galt. Får så vondt av henne

L sovner greit i 18-19tiden, men våkner alltid i 2130-tiden og har da fest lenge. Forrige dagen sovnet han kl 18 da jeg var ute med hundene, pappaen la han i sengen hans fullt påkledd og med våt bleie fordi han skulle ordne noe og da sovnet han. Han våknet etter 20 min, og hadde fest i 5 timer. Hver kveld ellers har han fest fra 2130-02. Og i tillegg har han begynt å våkne nesten hver time frem til kl 07, da kan han sove fra 07-10. Håper det snur igjen snart, vi er litt bortskjemt med mye søvn så når han skal feste så mye så blir det lite søvn på mor

Høres kjent ut! Eller når du har tatt babyen i bæreselen, men fortsetter å trille på vognen

Har handlet til de fleste, men venter på at noe skal komme i posten. Dersom det ikke kommer frem 22. desember kjøper jeg et par småting så de får noe på julaften fra oss. Vurderer å kjøpe noe ekstra uansett. Vet ikke om jeg skal kjøpe noe til samboeren, for vi må kjøpe skap, vask etc til badet etter jul, i tillegg til vaskemaskin. Så må jeg nesten kjøpe en liten gave til mine fantastiske forryttere føler jeg. De stiller opp masse. Noen som har tips til hva jeg kan kjøpe? De er voksne. Vet ikke om de drikker vin eller alkohol i det hele tatt, ellers kunne jeg alltids ha kjøpt en vinflaske til hver av dem.

@Kaja

Ta det opp med bhg da? Dersom ingen gir beskjed så er det jo ikke sikkert at de tenker over det. I bhg E går i er det de eldste barna som synger og kler seg ut, de andre kan kle seg ut hvis de vil. Jeg tok på E en hvit stillongs med en rosa bukse utenpå (hun ville absolutt), også hadde hun på seg en hvit og rosa kjole. I morgen er det nissefest, så da skal jeg se om jeg finner noe her.

På jobben var det en mamma som trengte en lenestol når hun skulle holde babyen sin, så jeg gikk og hentet en i annen krok. Det blir jo så mye bråk om man bare dytter de bortover gulvet, så jeg bar den fra den ene siden av avdelingen til den andre. Da sendte sjefen min meg noen stygge blikk En annen gang på jobb satt jeg og 3 andre og snakket mens vi ventet på legevisitten. Da legen kom (godt voksen mann) så han rundt seg før han snudde seg mot meg og sa "kan jeg ta stolen din, du er yngst her". Klart det, sa jeg og spratt opp. Da hoppet de tre andre sykepleieren av stolene sine og omtrent ropte at jeg måtte få sitte fordi jeg var gravid