Martine

Jeg kjenner jeg ikke helt klarer å avreagere. Når det skjedde så ropte hun "Det der er IKKE lov!!! Nå fikk **** kjempevondt!!" Før hun gikk. Da tok sønnen hennes over. E er også sånn som takler det om jeg blir sint på henne, men ingen andre. Noen ganger takler hun at pappaen blir det, men det er også sjeldent. Måtte bare trekke meg vekk fra de med henne, men moren min snakket med begge to. Svigerinna forsvarte seg med at hun har sagt til sønnen sin at han ikke skal leke med sverd i nærheten av babyen (de gjorde jo ikke det, for han var ute i hagen mens de var på rommet), hvor mamma forklarte at da måtte hun se til å ta vekk de sverdene da, om de ikke fikk bruke de. "Ja, men T har ikke brukt de på lenge så jeg tenkte ikke over det". Hvis han ikke bruker de, så kunne hun i hvert fall ha ryddet de vekk. Evt droppet å gå bort til de. Like før dette skjedde så skulle jeg ta opp L fra bakken ute, når nevøen min sparket fotballen hardt i ansiktet mitt. Det var vondt, men jeg begynte jo ikke å kjefte av den grunn, for han gjorde det faktisk ikke med vilje.

Godt det gikk bra med A, @Mud! Var i bursdag i dag, og E lekte med fetteren sin. De fektet med sverd da svigerinnen min kom helt bort til de med babyen på 10 mnd på armen. E kom borti armen hans ved et uhell, og det førte til at hun fikk skikkelig, skikkelig kjeft av svigerinnen min, før fetteren hennes også følte han måtte si i fra at det ikke var greit, så han "kvalte" henne (jeg så ikke, mamma fortalte. Men hørte kjeftingen fra begge to helt ut). Det er jo supert for en liten jente som begynner å gråte bare L dunker seg når de leker, uten at hun har gjort noe som helst. Hun er ekstremt tøff når andre skader henne/hun dunker/slår seg, men når hun ved uhell gjør sånn at andre får vondt, så blir hun helt fra seg, hylgråter og vil ingenting annet enn å bli båret av meg. Jeg gikk rett bort til henne og tok meg av henne, mens moren min tok seg en alvorsprat med de som kjeftet. Hun sier aldri at det er derfor hun blir lei seg, så hun skylder heller på at hun har vondt i ørene/foten etc. De burde kjenne henne såpass godt nå at de ikke "klikker" fordi det skjer et uhell... I tillegg så hørte jo alle som var der det. Stakkars liten.

Med E fikk jeg epidural uten effekt. Med L ble jeg nesten påtvunget det, men er glad vi ikke rakk det pga mulighetene for at det kompliserer fødselen. For det kan det jo gjøre. Men jeg skjønner godt at folk ber om det frivillig, når så mange sier at det har så god effekt.

Jeg ble jo satt igang begge gangene, og med E fikk jeg rier på ettermiddagen, men sa ikke ifra fordi jeg tenkte det skulle bli så mye verre at jeg ikke kunne klage allerede da. Kjente riene veldig godt hele natten, så sov ingenting. Morgenen etter fikk jeg beskjed om å gå på do fordi jeg skulle få modningspiller og måtte ligge en god stund etter det. Da hadde jeg mer enn 5 cm åpning, og ble sendt rett på føden. Hun ble ikke født før kl var nesten 22, så det står 10 timer aktiv fødsel selv om jeg hadde nærmere 6cm åpning da jeg kom dit. 2 timer pressing, med 1 time pause i mellom de to timene. Det resulterte i en veldig, veldig syk liten frøken. Med L ble jeg satt i gang på samme måte, og ble sendt på føden kl 14 før at de skulle få fremgang i ting. 1430 ca tok de vannet, men hadde bare 3-4 cm åpning frem til kl 1730 ca. Da var det 8 cm, og etter nesten en time kom pressriene. Presset i maks 5 min. Hjerterytmen hans sank veldig da, så legen ville gjerne ha tang for å få han ut kjapt. Det rakk de ikke å hente, så hun ba om saks. Den rakk de ikke å åpne før han nesten satt fast i veggen, og legen lurte på om noen tok han i mot

Gratulerer så mye, @Aslan!

Takk folkens! Han feiret med å gå flere skritt alene for første gang, foran alle gjestene, før han danset til Marcus og Martinus. Hvor har det blitt av den lille babyen min?

Nekter å tro at L allerede er et år! Vi har feiret med masse kake og en hel haug med gjester

Stakkars Stein!

Kommer noen unger, og forrige gang de var her så dro de ut en hel haug med sokker fra under sofaen. Pluss diverse annet. Så prøver å unngå det nå

Ser virkelig ikke ut her Nå er det rent og pent under sofaen i hvert fall

Skjønner ikke hvordan det går an å rote så ekstremt mye som det vi gjør! Skippertak igjen, som vanlig. Lover meg selv hver gang at jeg skal bli flinkere, men det skjer jo aldri Bursdagsfeiring for lillegutt på torsdag, så vil ha det strøkent her til da. Ønsk meg lykke til

Angående det å ikke høre etter. E er veldig søt og snill mot L, har gitt han mange av lekene sine, passer på at han ikke putter ting i munnen etc. Når det gjelder løfting av han, så kan hun gjøre det hele dagen. Hun skal bestemme hvor han skal krabbe, krabber han feil vei "hjelper" hun han inn på riktig vei igjen ved å lempe han rundt omkring. Noen ganger skal hun krabbe, og krabber/går over/på han. Ber vi henne på å se seg for, svarer hun "DERE BESTEMMER IKKE HVOR HEG SKAL GÅ! HVIS JEG VIL GÅ DER, SÅ GÅR JEG DER!!!"

Men det bestemmer man vel ikke selv?

Er ikke rart det er så mange som mobber...

Ja, men problemet er at hun ikke skjønner det selv. @soelvd Skjønner ikke det jeg heller. I tillegg så undervurderer hun barna helt ekstremt. Snakker stygt om andre foran E, og når jeg ber henne slutte med det så sier hun bare at E ikke skjønner hva hun sier likevel. Eh, jo, hun er 4,5 år og plukker opp alt.

Går greit sånn omtrent hver dag ellers, men blir aldri fornøyd uansett hva vi gjør Jeg ignorerer henne stort sett

Det funker dårlig. Det er en som ikke klarer det uansett. I dåpen hans gikk hun rundt og fortalte alle at nå var vi gode venner igjen fordi hun er i bedre form. Så nå er alt bra. Det er jo ikke det, men det er liksom ingen som er interessert i å høre på at hun skal klage. Plutselig begynner hun å skjelle ut mennesker, så da får vi ha egen feiring for de. Skjønner bare ikke hvorfor hun skal bli sur.

Lykke til alle dere som er poppeklare! Kjenner jeg blir ganske sliten av alt det styret med familiene våre. L har snart bursdag, og vi må feire den to ganger. En med min familie, og en med samboeren sin. Min familie kommer på dagen hans, men da blir de andre sure. Blir det samme som ved alle andre situasjoner, de blir sure om de ikke får være med oss på "spesielle" dager. På søndager skrev moren hans om det på fb, og alle vennene hennes kommenterte at vi var så veldig egoistiske etc. Blir utslitt Ingenting blir liksom bra nok.

Jeg tar helt klart ALT av komplikasjoner i svangerskapet fremfor å få et sykt barn til. Med L var jeg veldig kvalm og kastet opp mye, i tillegg til veldig mye annet. Tar det, pluss både bekkenløsning og hyperemesis i tillegg så lenge barnet er friskt hvis det noen gang blir flere på oss. Hilsen sykepleier på nyfødt intensiv

Skulle tro at jobben kunne vært snill når du er så snill at du jobber overtid. Hele helgen jobbet jeg nattevakter, og hadde det så travelt at det var uforsvarlig. I natt var det enda verre, og det hadde virkelig ikke gått hvis jeg ikke hadde fått hjelp av andre. Syns ikke det er forsvarlig i det hele tatt. Spesielt når legene ikke gidder å høre på deg fordi "han er jo så bra nå", de tre gangene du kontakter de. Heldigvis har jeg snille kollegaer som gjør ting mye enklere

Er litt irritert kjenner jeg. Stod opp tidlig for å gjøre E klar så samboeren kunne levere henne i bhg. La meg litt igjen og sov til kl 10. Luftet hundene (det rakk ikke samboeren før jobb), dro til hesten min, hentet E i bhg og dro i butikken. Tenkte jeg skulle få slappe av før nattevakt, men det ble det ikke noe av gitt. Han måtte på den andre jobben en tur, så han dro først ut kl 17. Kl 18 kom han tilbake, og da hadde han heller handlet klær fordi scooteren ikke funket ordentlig. Så tok han bilen, og dro av gårde igjen litt over kl 18. Kom tilbake ca kl 19, og da var det så mye kø at han kom seg ikke noe sted, og byttet til scooteren igjen... På de 3 timene her har jeg da ryddet, lagd mat, lagt en unge (snart 2) og det ender vel med at jeg ikke rekker å dusje en gang før jeg må dra kl 21...

@Wednesday @Perfect Image Barna dine er jo vandt til at han er mye borte, så sånn sett går det helt sikkert fint Håper det ordner seg!

Det er ikke alle besteforeldre som vet hvordan man skal oppdra barn selv om de har hatt unger selv. Virkelig ikke. De som vet hvordan ting er i min situasjon skjønner litt mer hva jeg mener tenker jeg En kombinasjon av det, og at begge mine barn faktisk kunne dødd, gjør at de ikke er borte fra meg mer enn nødvendig. Jeg ser at begge to har det veldig bra med mine foreldrene og min familie, og de stoler jeg nok på til at jeg overlater ungene mine til dem. E sover der til tider ganske ofte, og de får passe L innimellom. Den andre siden derimot, holder jeg litt mer på avstand. Nettopp fordi jeg ikke føler de personene klarer å ta seg av barna mine på en måte jeg liker. Og når E i tillegg sier at hun ikke vil dit, så er det helt greit. Har hendt hun har vært der et par timer, men ikke mer enn det etter at jeg fant ut av hvordan ting blir gjort der. Nå henter de henne stort sett bare i bhg og leverer henne hjem til oss med en gang om de skal "passe" henne. Så får jeg heller bare være en forferdelig overbeskyttende mamma i deres øyne

Er ikke sikker altså, men vi har en ganske stor en derfra

IKEA?