Tuvane

Det er jo ikke snakk om at Botox er syk eller lider i denne tråden, men om rasen shar pei. Og RASEN shar pei sliter med hudsykdommer, selv om ikke individet Botox gjør det. Det finnes friske individer av alle raser, uansett hvor sykdomsbefengt rasen er, men det er jo forskjell på man ved kjøp av hund FORVENTER at denne hunden kommer til å bli syk (f. eks ved kjøp av engelsk bulldog), eller om det er relativt god sjanse for å få en frisk hund (f. eks ved kjøp av en whippet).

Hvis rynkene ikke var noe problem ville vel ikke rasen vært så disponert for hudproblemer? Rullende hud eller ikke, "klimaet" i rynkete hud er varmt, fuktig og har dårlig lufttilgang, ergo er det et mekka for bakterier og sopp. Alle raser med hudfolder har økt risiko for hudinfeksjoner, ikke bare shar pei.

Shar peiens rynker stammer jo fra et sykdomsgen, så i så fall burde jo avl på rasen ha vært forbudt! Red: Men samtidig er det jo masse dvergvekst-raser som også er "muterte"... Nå er ikke jeg ekspert på om dvergvekst gir økt sykdomsforekomst ellers, men hos mennesker er det ofte følgetilstander.

Problemet er jo at man ikke trenger å ha hudsykdommer for å få infeksjoner i hudfolder. Det er bare å spørre svært overvektige mennesker som har hudfolder på mage og lår hvor fælt det kan være. Soppinfeksjon i hudfold på magen: Rynker disponerer for infeksjoner, uansett om hunden i utgangspunkt er frisk. Rynkete hud er i utgangspunktet ikke bra for helsa, uansett om det er mange eller få rynker. Rynkene stammer forøvrig fra en mutasjon som fører til mucinosis, det vil si at rynkene er en sykdom i seg selv, uansett om hunden har andre hudsykdommer eller ikke. Hos mennesker kan det se sånn ut:

Jeg får helt vondt av alle hudfoldene... Ja, det finnes sikkert individer som ikke har hudproblemer, men hvis man er så uheldig å få et individ med problemer, så må det jo være et rent h... med tanke på behandling! Hudproblemer er ille nok på "flat" hud, der det er tilgang på luft og lett å rense, men i rynkehud så blir det fort et mareritt med sopp, anaerobe bakterier og annet dritt. Det er mulig Hafferlaffen sine er moderate, men jeg synes likevel de har skrekkelig rynkete hud med alt for mye hudfolder.

Kjempefin! Enkel og "rent". Et lite tips, gjør skriftfargen litt mørkere (der det er lys gul bakgrunn), samme med "overlink", da svaksynte sannsynligvis vil ha problemer med å lese den.

Nei. Schäfer er schäfer. Rasen deles derimot i normalhår og langhår, men den eneste forskjellen er pelslengde.

Jeg har da ikke sagt at det står ille til i bruksleiren? Bare at forskjellen mellom bruks og show er liten når det gjelder helse og sykdom. Eksemplet var forøvrig for å statuere at det at man oppdretter bruksschäfer ikke nødvendigvis betyr at alt man gjør er seriøst. Det finnes da plenty av useriøse utstillingsoppdrettere også, men de er normalt sett ikke medlem av schäferhundklubben. Om hunden har HD eller ikke har lite med om den er bruksschäfer eller ikke, men hvilke linjer den kommer fra. Ja, bruksschäferen har høyere røntgingsfrekvens enn det utstillingsschäferen har, så resultatene der er sikrere, men det er da et tilfeldig utvalg som blir røntget av utstillingsschäferne. Resultatene er derfor ikke like sikre, men det er nå det eneste man har å gå på. Problemet er jo at folk avler på hunder med HD og hunder med lav HD-indeks, og uansett bruks eller utstilling går det utover rasen.

Mor til kullet er ikke død nei. Og uansett, valper klarer seg fint uten moren sin når de er seks uker, men de har fremdeles et stort behov for hverandre (bitehemning, sosialisering osv). Ifølge schäferhundklubbens regelverk er minimumsalder for overtagelse 7 uker, og den første valpen ble overtatt før den i det hele tatt var seks uker.

Nå snakket jeg om helse, ikke om hvor brukandes hunden er til ulike aktiviteter. Og det er vel ingen i Europa som avler på amerikanske linjer (amerikanerne har sin egen rasestandard). Forøvrig, det finnes skraphunder blant bruksschäferen også, å være bruksschäfer er ikke ensbetydende med verken god helse, god funksjon eller god mentalitet, like lite som at å være utstillingsschäfer er ensbetydende med dårlig helse, dårlig funksjon og dårlig mentalitet. Det at en så "funksjonell" hund som bruksschäferen har akkurat like stor sykdomsforekomst (og de samme sykdommene) som den mindre funksjonelle utstillingsschäferen, sier jo bare at eksteriøret har svært lite å si for sykdom hos rasen. Man kan si hva man vil om vinkler, rygger og kryss, men i realiteten er det ikke der sykdommen sitter. Å avle på krokodiller er like ille som å avle på championer, når det er det eneste kriteriet for avl.

Hvis man råforer, så bruker man ikke kokt ris og grønnsaker... Da er man over på BARF.

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere enn den andre. Alle elsker å fortelle hvor frisk bruksschäferen er (har man rett rygg er man frisk, vettu), men det har ingen forankring i virkeligheten. Ja, det finnes oppdrettere som er opptatt av helse og et funksjonelt eksteriør, men de finner man i begge leire. En kjent bruksoppdretter solgte f. eks for kort tid siden seks uker gamle valper, skikkelig seriøst eller hva?

I stedet for å fore hunden på grønnsaker og ris, kan du ikke heller fore den på ordentlig mat, og samtidig støtte en veldedig organisasjon som sørger for mat og rent vann til de som trenger det? Barna i Afrika får ikke mer mat av at du forer med ris og grønnsaker.

Seriøst???

Det tristete er nesten clumber spanielen... den ser ut som et misfoster ift originalen.

Tyggebeinsaken om giftstoffer i tyggebein osv er nå oppe igjen på facebook. Link 1 Link 2 Jeg synes at jeg husker at norske produsenter svarte på kritikken sist det var oppe, men finner det ikke igjen, og husker ikke hva de evt svarte. Noen som har litt bedre hukommelse, evt en link?

Jeg ser ingen grunn til å ikke prøve, så lenge hun har hatt en normal fødsel tidligere og keisersnittet skjedde pga en abnormalt stor valp.

Ja, og derfor skrev jeg at jeg håper at dommeren ser forbi handleren og klarer å se en god hund selv om handleren ikke er den flinkeste. Selvfølgelig trekker manglende ringtrening ned, for hvis hunden bare hopper og spretter rundt, så får ikke hunden vist fram bevegelsene sine. En schäfer skal f. eks kunne trave i raskt tempo i runde etter runde, og hvis hunden ikke klarer det, så blir den plassert bakerst, fordi den har mangelfulle bevegelser, enten fordi den ikke klarer, eller fordi den ikke er trent til det. Ja, eksteriørmessig kan dommeren flytte og ta på hunden, men et godt eksteriør er ikke alltid sammenfallende med at hunden beveger seg bra (og omvendt). Kan ikke dommeren se hunden bevege seg ordentlig, så kan ikke dommeren bedømme hundens bevegelser og dermed blir bedømmelsen mangelfull. Jeg må medgi at jeg hadde blitt litt irritert om min hund, som oppfører seg pent i ringen, viser seg vel og traver pent, blir slått av en som nekter å stille seg opp, trekker seg for dommer og hopper og spretter som en idiot uten å vise et eneste steg. Jeg legger mye tid ned i å få en hund som trives i ringen, og til å trene på oppstilling og trav, og det er endel av utstilling. Du kan få en grei kvalitetsbedømmelse selv om hunden ikke er utstillingsvant, men man bør ikke få en god konkurranseplassering med mindre hunden faktisk viser seg på en god måte!

Prima var også sånn etter at vi hadde trent rundering et par ganger, og hun var nesten helt sikker på at alle andre ropte på henne og var mer ivrig enn hundene som egentlig ble ropt på. Det jeg gjorde var å legge henne i dekk når noen skulle kalle inn (hun hadde mulighet til å se på), og belønnet med omvendt lokking at hun ble liggende (den første innkallingen fora jeg henne kontinuerlig). Dette fungerte veldig bra, og etter noen økter så ble forventningen skrudd over til meg i stedet til alle de andre folka. Og vi kuttet ut å trene rundering, for figurantsuget var så stort at det ødela for oss i lydigheten, og siden hun bare var 5-6 mnd var det vanskelig å skille på når det var kult å løpe til folk og når det ikke var så kult.

Skal halsen være så kraftig???

Da ville det nok ha vært store forskjeller! Hos schäfer er man avhengig av å ha noen til å handle, og selv om min hund er relativt grei å gå med uansett, så er det stor forskjell på hvor godt handleren klarer å vise ham fram. Det er en som virkelig får ham til å ta ut det lille ekstra, og sammenlignet med en som ikke får det til så er det nesten som to ulike hunder. Men jeg håper jo at dommeren ser litt forbi handleren og ser på hvordan hunden er bygget og beveger seg, ikke bare hvem som går med den!

Jeg kjenner ikke så godt til rasen, men har møtt mange trivelige hunder fra kennel Novanord.

Olje i maten. Evt kan du massere inn extra virgin kokosolje i pelsen og la den sitte i litt før du vasker med f eks optima eller en annen shampo for sensitiv, tørr hud. Det finnes også spray for tørr hud, som tilfører fuktighet og fett til pelsen.

Skrekk og gru for en oppstilling! Men ser ikke så verst ut til å være en amerikaner! De har jo en rasestandard som, tja, de har funnet på selv, for en allerede eksisterende rase. Og ikke til det bedre. Mangler ikke på "flying trot" som amerikanerne er så glad i.

Det blå stoffet er pentobarbital. Det er tilsatt fargestoff sånn at man ikke skal ta feil av det, og for at man skal være obs ved søl, da stoffet er svært potent, og kan absorberes gjennom huden. Hunden var jo allerede bedøvet når den fikk pentobarbital, ergo så spiller det ingen stor rolle om den får det i en eller tre injeksjoner. Men noe sier meg at pentobarbitalen ikke hadde normal konsentrasjon, da det er et relativt konsentrert produkt, og injeksjonsdose for en 35 kgs hund er 12,25 ml.