Tuvane

Just now, CrazyTerrierLady said:

Det er ikke et problem for meg at det skrives, jeg lurer på hva som er motivasjonen om hundene deres ikke er berørte på noen måte.

Fordi man har sympati med de som er berørte av det, og kjenner mange som har store problemer med hundene sine rundt jul og nyttår, fordi folk driver med uvettig fyrverkerioppskyting? Og fordi man synes det er tragisk at det hvert eneste år forsvinner masse hunder som blir skremt av fyrverkeri, hvorav flere ikke kommer tilbake til eierne sine i live. Det er jo bare å følge med på "hund savnet"-gruppene på facebook, så ser man hvor mange hunder som forsvinner hvert år ene og alene pga raketter.

Hvorfor skal jeg bry meg om at folk er fattige og sulter, hvis jeg ikke er fattig eller ikke sulter selv?

Just now, CrazyTerrierLady said:

Når man derimot begynner med å dra langt ut i hutteheita for å unngå fyrverkeri hver nyttårsaften eller stenge hunden inne på lydtette rom, samt gnåler ustanselig i sosiale medier om hvor grusomt fyrverkeri er for hundene, så synes jeg det begynner å bli overdrevent med mindre man har en hund som faktisk er redd.

Men selv om ikke fyrverkeri er grusomt for akkurat MIN hund, så vet jeg jo at det er veldig mange hunder (og andre dyr, og mennesker), som er livredde for fyrverkeri. I motsetning til veldig mange andre ting, så har ikke fyrverkeri noen funksjon - annet enn at det er pent. Vi har så mange andre ufarlige måter å se på pene ting på, og hadde fyrverkeri blitt "funnet opp" den dag i dag, tviler jeg på at det hadde vært lovlig for drita fulle legfolk å håndtere på noe vis. Og i motsetning til andre "farlige ting", så kan fyrverkeri skade så mange flere enn bare akkurat den som bruker det. Samfunnsøkonomisk så er fyrverkeri et gigantisk tap, både mtp skade på personer og eiendom, i tillegg til at det skremmer livskiten av x-antall dyr hvert år.

Hadde det enda vært så vel at folk skjøt opp ved midnatt og dett var dett, så hadde det jo vært en ting, men det klarer jo ikke Ola Dunk å forholde seg til. Det må skytes både i romjula og etter nyttår, og folk som har redde hunder (eller redde dyr), eller er redde selv, går med hjertet i halsen og beroligende i lomma i ukesvis mens de håper at de skal overleve også denne gangen uten varige traumer.

Med forrige hund som ble skremt av fyrverkeri i voksen alder, og deretter ble ganske berørt (ikke panisk redd, men urolig og klengete), så lukket vi gardinene, spilte høy musikk/høy lyd på tv-en og ga henne noe godt å tygge på mens det holdt på. Hun var matvrak og mat veide opp for det meste. Hun var kun berørt under selve fyrverkeriet, ikke i ettertid, så det var nok sånn sett en ganske svak redsel - den var jo også "påført", ikke medfødt, siden hun i sine yngre dager var helt trygg både på fyrverkeri, skudd og tordenvær.

1 hour ago, Pringlen said:

Har du inntrykk av at det er værre nå enn før, eller har det alltid vært et problem?

Raketter og hester har nok alltid vært et problem, tror jeg.

En hest på min stall (dette var vel rundt 2000-tallet), som normalt sett var en trygg og grei hest, gikk kanefart på vinteren sammen med en annen hest. De var inne i et boligområde, og en eller annen idiot satte i gang fyrverkerioppskyting (dette var ikke på nyttårsaften) rett i nærheten av hestene. Hesten ble dessverre skikkelig skremt, løp avgårde, krasjet med en bil i høy fart og måtte avlives på stedet.

Jeg husker også at hestene ble skremt på tur av både fyrverkeri og helikoptere, men ellers følte jeg at de var relativt standhaftige mtp "belastninger".

Folk er vel heller nå bedre til å si i fra og folk er mer obs på at fyrverkeri er skremmende for veldig mange, både mennesker og dyr.

De hundene jeg kjenner som reagerer mest på fyrverkeri (typ: må dopes ned) er forøvrig blandingshunder, ikke renrasede hunder. Om de er "planlagte blandinger" eller ikke vet jeg ikke, men de har i alle fall ikke vært heldige mtp lydredsel.

Selv om man ikke har redd hund, så tenker jeg at det er greit å være "føre var", dvs unngå å sette hunden i situasjoner hvor ting kan gå til *******. La hunden være inne ved midnatt, gi den noe godt å tygge på og ta det ellers med ro. Å ta med hunden ut kan sikkert gå greit i mange tilfeller, men det er jo bare å se på facebook natt til første nyttårsdag at det ganske ofte også går rett til h...

Jeg tror nok det er mer det at vi har blitt flinkere til å ta hensyn til både hverandre og dyra.

For min del handler det ikke bare om dyr, men at fyrverkerier er livsfarlige eksplosiver som ikke hører hjemme i hendene på fulle lekfolk. Ja, det er flott å se på, men det er også livsfarlig og fører til store skader både på mennesker og eiendom hvert år.

Før ga nok folk litt mer f... både i sikkerhet og hensyn til dyr og mennesker, og det lå sikkert like mange livredde bikkjer (og andre dyr) rundt omkring da også, men det brydde man seg ikke så mye om. Det viktigste var at Ola Dunk fikk leke seg med eksplosiver i fylla...

Vår forrige hund var 100% trygg på både fyrverkeri, tordenvær og skudd, og var ute med oss når vi skjøt opp fyrverkeri. Helt til en eller annen dag på nyåret, da vi gikk tur, og en nabo fant ut at han skulle skyte opp resterakettene. Hva som gikk galt vet ikke jeg, men raketten gikk skjevt og i stedet for å gå opp i lufta, havnet den rett over hodet på meg og bikkja, hvor den eksploderte. Det var omtrent som en bombeeksplosjon rett over hodene våre, og både jeg og bikkja fikk livskiten skremt ut av oss. Etter det ble hun redd for både fyrverkeri og tordenvær, men ikke skudd.

Bikkja får Canagan (varierer hvilken type jeg kjøper). Jeg pleide å bruke Orijen, men butikken byttet sortiment og da kom Canagan inn som erstatning for Orijen. Bikkja liker det godt, det er lite og fast avføring og prisen i Sverige er helt grei.

Litt usikker på hvilket forum dette passer best i, men uansett, NKK ønsker DNA-prøver fra hunder som er redde for fyrverkeri, for å forsøke å kartlegge den genetiske bakgrunnen bak slike redsler.

http://web2.nkk.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=2183

37 minutes ago, Kristin_nord said:

Det er litt "godt" å lese deres meninger. Helt ærlig. Jeg har følt meg fæl som har tenkt avlivningstanken. Men jeg har mange ganger, både inne og ute på tur rett og slett satt meg ned å grine i frustrasjon men det som er verst nå er at Meeko, som er så trygg på seg selv begynner å ta litt etter :/ og det er jo ikke bra..
Men det blir ikke nå i jula, uansett.

Jeg skjønner hvorfor du føler deg fæl, men i mine øyne er ikke dette noe tvilstilfelle en gang. <3 Det er en hund som åpenbart ikke har det godt med seg selv, og som åpenbart har så store brister at han føler på frykt og redsel hver gang han er utendørs. Det er ikke noe godt verken for deg eller ham å ha det sånn. Ikke bare har han det grusomt når dere er utendørs, du er også livredd for at han skal stikke av og bite noen - da har man det jo ikke akkurat spesielt hyggelig...

Hund skal være til nytte og glede, og hunder skal ha det godt. Det står til og med i Dyrevelferdsloven: "Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.", og den beste måten å beskytte Timon på her er faktisk å la ham slippe.

Just now, Julikuli said:

Det var min mor og jeg som hentet denne valpen, og min mor forsto det slik at han hadde en eller annen form for schæfer i seg. Vis hun husket riktig så var det også noen andre lignende raser som også var innblandet. Jeg vil ikke nekte for at det også er border collie i han, men det sa ikke oppdretter noe om til min mor vertfall, eller til meg. Jeg fikk ikke vite av min mor at han var blanding før nå, noe jeg synes er rart hun ikke har fortalt før men ja ja. nå vet jeg vertfall at han er ikke renraset. 

En chodsky er da ingen schäfer...

Just now, Julikuli said:

Det er sant, det er morsomt for meg og høre hva andre også mener om hva han kan være. Tenkte og ta DNA test på han etter hvert så jeg får svaret som det er

Disse DNA-testene er rimelig upresise og må tas med en stor klype salt.

Just now, Julikuli said:

Jeg har heller ikke direkte rasebestemt han. Jeg kjøpte han jo som Aussie, og jeg har aldri sett en Aussie som ligner han, selv om bildene kanskje sier noe annet, pga dårlig kamera. Oppdretteren har en lang liste med ufornøyde kunder som har fått blandingsvalp istede for renraset, noe jeg ikke viste før jeg allerede hadde kjøpt han. Han har dessuten en del schæfer aktige tegn, men størrelsen er feil, min er alt for liten. Det er derfor jeg antar at det er noe Chodsky i han

Ja, jeg skal ikke påstå at han ser ut som en aussie, men han ser da overhodet ikke ut som en chodsky pes... Det ser ut som en langhåret border collie.

Just now, Julikuli said:

Jeg har ikke dømt bare fra ørene, men en helhet fra oppførselen hans også. Han er mye mere bråkete og har mye mere villhet i seg en det en border collie har. Border collie gjeter jo på avstand, mens han her er helt innpå sauene. Han er uansett mye mer egenrådig og selvbestemmende en det en border collie er. Så border collie er det vært fall ikke. Jeg kan få tatt et bedre bilde med annen telefon fordi han ligner faktisk litt en border collie på disse.

Du kan ikke rasebestemme en hund etter oppførselen. Mange rasehunder har helt atypisk atferd/egenskaper for rasen sin - det betyr ikke at de ikke er av den rasen. Mange hunder har heller ikke rasetypisk utseende, selv om de er renrasede. Det er et resultat av "feilslått" avl, og betyr ikke at hunden må være en blandingshund eller av annen rase.

4 hours ago, Smartingen said:

Det er fælt å avlive et fysisk friskt individ, men dere skal ha et verdig liv begge.

Psyken er også en del av helsa, og denne hunden har det jo åpenbart ikke spesielt bra med seg selv. I mine øyne er ikke en slik hund mye frisk, selv om den fysisk har det bra.

Å gå rundt med så mye frykt og redsler må rett og slett være rimelig forferdelig for hunden, og jeg kan nesten ikke se noen god grunn til å holde en slik hund i live.

22 minutes ago, Kristin_nord said:

Han vrenger seg ut av seler og jeg har så mange ganger fått redda i siste liten

Da må du enten kjøpe en 100% sikker sele, eller ha på strup med line i tillegg, evt feste strup i sela, evt gå med strup (eller halvstrup).

15 hours ago, Kristin_nord said:

Timon er usikker i de fleste tilfeller ift mennesker. Særlig mannfolk og unger, altså jeg er ikke i tvil - møter han en mann alene biter han sikkert. (Dette er ikke noe jeg går rundt å tenker på til vanlig, han er i bånd...)

Naboen min, som vi ser daglig - gjerne flere ganger er en av verstingene. Da er det reist bust og bjeffing - type vokterbjeffing. Naboen er ikke glad i hunder, så han vil ikke hilse på. Og nå er det forståelig, for Timon er en stor gutt.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil at han skal hilse på naboen, som han er skikkelig redd og usikker på? Kan du ikke heller prøve å lære ham at han ikke trenger å forholde seg til ham?

En voksen hund med sånne brister kommer aldri til å bli sosial og synes det er morsomt med sosiale settinger, og ved å tvinge ham til det, så gjør du potensielt ting mye verre. Og når du tror at han faktisk kan komme til å bite hvis han blir redd nok, så må jo det være en veldig god indikasjon på at hunden må få slippe å forholde seg til folk. Lær ham at det er du som tar ansvar og at han ikke trenger å forholde seg til andre folk, så vil du kanskje få en hund som er litt tryggere på seg selv.

Tenk så utrolig ukoselig hvis det var deg som var redd, og du ble forsøkt presset ut i situasjoner hvor du følte for å "utøve vold" (for å sette det litt på spissen) - jeg tror ikke du hadde følt deg noe mindre redd.

Har man en hund med sånne brister, så må man forholde seg til de bristene, for de får du ikke gjort noe med.

12 hours ago, Frida og fuglehundene said:

Jeg hadde oppkjøring i dag, og jeg klarte det!!  Fikk bare en bitteliten anmerkning, han sa han ikke hadde trengt å føre den opp en gang. Kjørte litt over fartsgrensa noen meter, men han så at jeg så det og rettet på det. Han sa det virket naturlig for meg å kjøre, og jeg var veldig flink til å tilpasse farten og ligge riktig på veien på en sidevei vi var på (snødd en del i dag tidlig og under oppvarmingstimen, møkkaføre) og veien var dekt av snø og vanskelig å se hvor den gikk.

 

Oppvarmingstimen gikk ikke bra, der brøyt jeg vikeplikta for både bil og fotgjenger et par ganger. Men sensoren min var så hyggelig, han fikk meg til å føle at han ville meg vel, og han fikk meg rolig, jeg var nesten ikke nervøs under kjøringa! Så jeg mista ikke hodet slik jeg ofte gjør, senest i går og i dag tidlig. Han så veldig skummel ut da han henta meg, men han var så rolig og behagelig. 

 

Herregud, jeg var så ødelagt i går etter kjøreturen, jeg gjorde noen dumme bommerter, og har sovet dårlig i natt og hatt vondt i magen hele den siste uka. Men nå, nå kan jeg også glede meg til jul!

Gratulerer så mye med lappen!

Just now, Katharina said:

http://www.tv2.no/a/5547764/

 

http://lenaandreassen.blogg.no/1513155514_farmen_deltager_avslrt_som_hundesvindler.html

 

Stod plutselig på Facebook flere steder at det var samme dame men ble plutselig usikker da jeg ikke har hørt noe mere?

Det er visst det ja...

42 minutes ago, Sprettballen said:

Hvorfor er den grå? Jeg hadde sagt den var sort og brun  

Hehe, da må du titte litt nærmere på pelsen. Dekkhårene på de grå er flerfargede med sorte/mørke tupper (i fullstendig utvokst tilstand). At hunden er "grå" betyr ikke nødvendigvis at den har grå farge, ettersom den kan være alt fra nesten sort eller brun til nesten gråhvit. Siden dekkhårene er flerfargede, "skifter hunden farge" etter hvert som pelsen vokser, og hvordan en grå hund vil se ut som voksen er ikke alltid godt å si. Jeg tror det skyldes et agouti-gen, men akkurat det kan jeg ikke nok om til å uttale meg om, annet enn at det er det som styrer flerfargingen.

Vixen, som illustrert over her, er en meget pigmentsterk grå hund. Ser du hodet hennes, blir det nok mer åpenbart at hun er grå, ikke sort og brun.

Her en video som viser den ganske fascinerende pelsen på en grå hund.

Dette er også en grå hund, også denne meget godt pigmentert. Bayaz av Bergsprekken.

Just now, Hannah said:

Åja, har bare ikke sett noe annet enn brun og sort i ringen, min feil

Det er nok det vanligste ja, men det finnes unntak.

Her en sort schäfer av utstillingslinjer - Margman Yan:

Her en grå schäfer av utstillingslinjer - Vixen av Quantos:

Hvilke farger man får, kommer an på hvilke farger hundene man parer bærer på. Grå er mest dominant, så kommer sort og brunt, så bicolour og til slutt sort som er sort er recessivt.

En grå hund kan i prinsippet være bærer av alle fargene, men siden genet for grått er dominant, vil er det det genet som kommer til uttrykk. To grå hunder som pares, kan gi andre fargekombinasjoner dersom begge hundene er bærer av andre fargegener. Er begge homozygot dominant, dvs har to genpar for grå, vil alle avkom bli grå.

En sort og brun hund kan dermed ikke være bærer av grå, men den kan være bærer av bicolour og sort. En bicolour hund kan værer bærer av sort, mens en sort hund kun har gener for sort, og om den pares med en annen sort hund, vil man få 100% sorte hunder.

Just now, 2ne said:

Men hvorfor røntge så tidlig? Forventer du å finne noe?

Nei, jeg forventer jo ikke det, når hunden ikke har noen symptomer. Men jeg VET at rasen er disponert for spondylose, og da synes jeg det er greit å ta et røntgenbilde og sjekke når hunden likevel skal dopes ned pga. tannrens. Om hunden da plutselig skulle få ryggplager senere, så vet jeg jo også da at den tidligere har hatt en frisk rygg og at det ikke er noe som er medfødt eller oppstått i tidlig alder. Om hunden skulle vise seg å ha begynnende forandringer, kan man jo også igangsette tiltak før det evt. dukker opp symptomer.

Just now, 2ne said:

Det kan hende, men igjen - de røntges samtidig som man HD-røntger. Hvis de har spondylose allerede da, så bør man vel tenke litt på det når man avler? Og bruker? Hvis spondylose ikke er synlig da men kommer senere, så er det jo passe meningsløst å røntge så tidlig, da det ikke vil fortelle noe om forekomst uansett før det foreligger kliniske symptomer? 

Det blir litt som med øyelysing (som er ræva oppslutning på på både utstillingslinjer og brukslinjer - men det er langt færre maller som øyelyses enn langhårsbelgere. Eller var, den gangen jeg gadd å være engasjert i det der. Pr i dag aner jeg ikke), det er utviklingskatarakt som dukker opp i 5-6 års alder som er det kjente problemet på belgere, men de øyelyses når de er 1-2 år gamle og regnes som fri om de er fri da  Det er jo helt meningsløst, det betyr fint lite at en hund ikke har katarakt når den er 2 år når vi veit at om den dukker opp, så gjør den det i 5-6 års alder, liksom. Men der er som sagt begge leire like kørka  

Ja, har hunden spondylose allerede da, så er den jo "ille ute". Schäfer er det dessverre ikke så mange som røntger rutinemessig, ergo er det vanskelig å vite hvor lenge problemet har vært der når det evt. blir avdekket.

Jeg har røntget ryggen på min ved 2,5 års alder og 5 års alder, og den var heldigvis prikkfri ved begge anledninger. Neste hund bfår nok ryggrøntgen når jeg tar HD/AD-røntgen, og så får man jo evt se om det dukker opp andre anledninger der røntging kan være aktuelt (tannrens ol).

Var gamle hund fikk påvist spondylose i en alder av 9 år, og hadde ikke hatt symptomer før den tid.

19 minutes ago, 2ne said:

Jeg skal ikke påberope meg all verdens av kunnskap om emnet selv, men i og med at spondylose er noe man rutinemessig røntger for og finner på f.eks boxer, så tviler jeg på at det har noe med belastning å gjøre? 

Fant en blogg om det, av en veterinær med kiropraktikk-utdanning, får satse på at hun veit hva hun snakker om: 

Spondyloser oppstår fordi det blir instabilitet i hundens rygg av en eller annen grunn;

Det kan skyldes traumer, infeksjoner, tidligere kirurgi, aldersbetinget, medfødte deformiteter eller gjentatte «låsninger». Når et område i ryggen blir ustabilt vil dette etter hvert medføre at mellomvirvelskivene delvis nedbrytes (degenereres): det vil si de tørker inn og blir mindre støtdempende. I noen tilfeller kan det føre til prolaps. Andre ganger fører det til at ligamentene som ligger under ryggraden strekkes utover det normale  - og det er dette som fremskynder utviklingen av den såkalte forkalkningen. Det er altså ikke selve ryggsøylen som forkalkes, men ligamentet som ligger under.  Noen ganger kan forkalkningene strekke seg innover i leddspalten også.

Spondylose er en ikke-inflammatorisk tilstand, i motsetning til artrose, som er vanlig å finne i andre ledd i kroppen.

Symptomer kan oppstå som følge av at forkalkningene kan presse på spinalnervene som kommer ut av ryggraden. Symptomene er derfor avhengig av hvor spondylosene sitter; dette kan være alt fra ingen symptomer til nedsatte prestasjoner, smerter, muskeltap, lammelser etc. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse.

--

Jeg er åpen for at det er bruken som ligger bak ryggproblemer hos bruksmallene, men de røntges som regel samtidig som man tar HD-røntgen, og da er de jo gjerne unge, mellom ett og to år. Da er det vel neppe et sunnhetstegn uansett om de har spondylose, samme om de har blitt hardt brukt eller ikke, hvis ikke ryggen holder til de er voksne engang. Da bør man i så fall vurdere bruken, syns jeg. 

Min groenendaeltispe hadde og spondylose, og med henne var det garantert ikke bruken som var problemet, da hun var en ganske tam langhårsbelger. Hun var derimot lang i ryggen, som bruksmallene ofte er. Det er vel heller ingen god forklaring med tanke på hyppighet hos boxer, for de er jo ikke spesielt lange i ryggen. Men jeg vil jo tro at en ustabilitet i ryggen henger sammen med konstruksjon, selv om bruk kan gjøre det verre. 

Og som sagt, det er mulig at utstillingslinjer har et like stort problem med spondylose som bruksmallene har, de blir ikke rutinemessig røntget, og det er jo fordi de ikke viser noen kliniske symptomer på det. De blir heller ikke brukt like hardt, så kanskje det er derfor de ikke blir klinisk syke? Jeg veit ikke, jeg veit bare at bruksmallene har såpass problemer med det at de røntges rutinemessig. 

Jeg er fader meg god som kan diskutere til jeg blir uenig med meg selv  

Såvidt jeg har skjønt forekommer klinisk spondylose i større grad hos brukslinjer enn hos utstillingslinjer på schäfer. Jeg vil tro at begge linjene er disponert for lidelsen, men klinisk forekomst er vel sannsynligvis større hos hunder som brukes hardt over mange år, enn hos rene familiehunder, som kanskje ikke fremviser symptomer før de når senioralder.

18 hours ago, Hannah said:

I de fleste raser er det jo todelt i avl, enten bruks/jakt eller show, men kan bruks og jakthunden stilles?

Og hva med bruks-shæfer som har helt annen farge en utstillings-schæferen?

I noen raser brukes de til begge deler, og man ser kanskje ikke likte godt hvilke linjer de kommer fra, men tenker liksom på de rasene der avlen er tydeligere todelt. Noen som vet?

Schäferen finnes i fire godkjente fargevarianter; grå, sort og brun, bicolour og sort. Det er ikke sånn at bruksschäferen alltid er grå og utstillingsschäferen alltid er sort og brun. Fargene er altså helt likestilt, men historisk sett så har utstillingsfolket foretrukket sort og brun, mens bruksfolket ikke har brydd seg om farge, og siden grå er den mest dominante fargen genetisk sett, finnes det veldig mange grå hunder av brukslinjer.

Farge har altså ingenting å si, og bruks- og utstillingslinjer blir vurdert etter samme rasestandard. Det finnes brukslinjehunder med meget godt eksteriør, og de vil fint kunne oppnå Excellent på utstilling dersom de er i utstillingskondisjon og presenterer seg bra. Erfaringsmessig så er ikke nødvendigvis hundene i utstillingskondisjon ELLER ringtrent, og når man da kommer med en litt overvektig eller ustelt hund som humper rundt i alt annet enn trav, så får man ikke Excellent uansett hvor godt eksteriøret måtte være.

Just now, Mariss said:

Et alternativ kunne evt. vært å hatt hunden i bilen mens jeg er på jobb. Jeg jobber i hjemmesykepleien, som betyr at jeg oppholder meg en del i bilen når jeg kjører fra hus til hus. Kunne dette vært en løsning, eller vil dette bare blir stressende for hunden?

Så lenge hunden er tilvendt bilkjøring og det er grei temperatur i bilen, så kan nok det fungere veldig greit. Man må dog være obs når det er veldig kaldt, eller når det er varmt og sol - det blir fort glovarmt i en bil som står i sola, og hunder tåler overoppheting veldig dårlig, så da må man parkere i skyggen eller ha egnet solskjerming (silvershade ol.).

Kan du ikke blande inn raspede gulrøtter i maten? Da kan du gi litt mindre mat, magen blir full så du slipper mas, og vekta går forhåpentligvis ned.

3 hours ago, JeanetteH said:

Haha nei ikke då lenge jeg ikke gjør noe statisk (holde rundt tøyler, tømmer eller skistaver o.l. ) om jeg går tur så er hendene nesten alltid bare og regulerer varmen med det og av/på lue. 

*ønske seg din sirkulasjon og hudbarriere*

Jeg må begynne med hansker lenge før jeg i det hele tatt fryser, ellers blir hendene fulle av eksem... Dvs hansker hele året minus sommeren. Samt at jeg sover med bomullshansker, locobase og sterk kortisonkrem hver natt. Og likevel ser hendene mine delvis ut som kjøttkaker. I tillegg fryser jeg noe helt forferdelig på fingrene, selv med tykke votter.