Gå til innhold
Hundesonen.no

Tuvane

Medlemmer
  • Innholdsteller

    2,555
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    3

Innlegg skrevet av Tuvane

  1. Just now, Krutsi said:

    Ja, jeg er venn med ei som har store tvil rundt nkk sine avlesninger.. sammenligner bilder osv.. i tillegg har hun oversikt over hvordan prosenten har endres osv.. 

    så du er ikke alene om å mene at ting er litt merkelige..

    Nå har jeg forøvrig funnet to hunder som er registrert døde FØR de ble røntget. :P En døde faktisk tre mnd før den ble røntget. Dødsdato er vel egenrapportert, men rart at eier har så lite kontroll på når hunden faktisk døde/ble avlivet når det er i nyere tid.

  2. Just now, Krutsi said:

    Sikkert forskjell på avleserne?

    Ja, det er det jeg har mistenkt, men det bør jo være en felles standard. Jeg har også sett hunder som er avlest med fri ha "små" på sekundærforandringer, så det er åpenbart ikke helt standardisert...

    All den tid de også legger inn uregistrerte hunder i HD-avlesningene for registrerte hunder, så er det jo noe veldig rart ute og går...

  3. 2 hours ago, *Kat84* said:

    Jeg har sendt mail i dag og fått svar. Så lenge det ikke står noe om sekundærforandringer i verken Dogweb eller i diagnosebrevet er det uten forkalkninger. 

    Dagens gode nyhet med andre ord! :)

    Det er jo bra! :)

    Men da er jo spørsmålet hvorfor de ikke skriver "ingen" i sekundærforandringer på ALLE hundene som ikke har forandringer, og ikke bare på noen?

    2 hours ago, Wilhelmina said:

    Så bra :) Min har heller ikke forkalkninger, og de feltene står blanke på henne også. Trodde det var det vanlige :icon_confused:

    Det varierer åpenbart... på noen står det "ingen", og på andre står det bare blanke felt. Ikke så lett å skjønne seg på...

    • Like 1
  4. Dommeren dømmer den hunden den ser i ringen der og da, så om hunden der og da ikke ser spesielt bra ut, vil den jo få premiegrad deretter. :) Om man skal stille eller ikke må man jo vurdere selv - stiller man for å gjøre det bra så stiller man ikke en uferdig, lite utviklet hund eller en hund som er for tynn, for tykk, i dårlig pels ellers ikke i utstillingskondisjon. Stiller man derimot for treningens skyld eller for å ha det moro, så spiller det jo ingen stor rolle hva resultatet blir.

    • Like 1
  5. Jeg kjøpte en i går, og den fungerer som bare rakkern på min langhårede schäfer! :D Jeg har omtrent hatt mareritt pga dekkhår som er umulig å børste av, men som i stedet ender opp som en "teppe" på gulvet, men en fem minutters omgang med equigroomeren fikk av ekstremt mye pels! Tok en økt til på fem minutter litt senere, og fikk av enda mer. :)

    Og verst av alt, bikkja, som egentlig ikke liker å bli børsta, syntes det var godt! :P

    • Like 1
  6. Just now, Siri said:

    Det står i katalogen i hvert fall:
    "Vinnertitler, Norsk Vinnerutstilling - NV-17, NJV-17 og NVV-17
    Alle hunder som oppnår BIR eller BIM på Norsk Vinnerutstilling 18. og 19. november 2017 får tittelen Norsk Vinner 2017 (NV-17). Vinnere i juniorklassen med minst excellent får tittelen Norsk Juniorvinner 2017 (NJV-17). Vinnere i veteranklasse med minst excellent får tittelen Norsk Veteranvinner 2017 (NVV-17)"

    Ah, så bra at det står der i alle fall, men det bør jo stå andre steder også. :) Kan jo ikke være sånn at man må kjøpe katalog for å finne regelverket for Norsk Vinnerutstilling.

  7. 5 minutes ago, yurij said:

    Da står det vel i den norske invitasjonen også? 

    Men hvor i huleste finner man den hen? :P Jeg har lett meg gjennom NKKs sider, sett gjennom alt i forbindelse med dogs4all, jeg har lest utstillingsreglene, jeg har googlet meg grå, men det dukker ikke opp noe regelverk til knyttet til dette.

     

    48 minutes ago, maysofie said:

    Er det slik at om man skulle stå først i junior, veteran eller BTK/BHK, så MÅ man motta tittelene? 

    Det er ikke noe du velger å ta imot nei. Om du først deltar på en utstilling eller en prøve, så godtar du jo regelverket (selv om det på dette punktet ikke står noe om det i regelverket).

  8. 11 minutes ago, Carro92 said:

    Mener jeg så dette i utstillingsregelverket en gang :huh:

    Det står ikke noe om dette i de ordinære utstillingsreglene i alle fall.

    Men etter litt googling, så fant jeg det i FCIs regelverk! :) Dog er det ikke CACIB-vinneren som får tittelen på Norsk Vinner, all den tid juniorer og veteraner kan få Norsk Vinner-tittel i tillegg til junior/veterantittel.

    The title “World Winner” and “Section Winner” shall be awarded to the dog and the bitch that are proposed for the CACIB (see section 7 “Titles, awards and main ring competitions” of the FCI Show Regulations). The awarding of this title is irrespective of the entry for this particular breed. In case of breeds provisionally recognized by the FCI, World and Section Winner titles will be awarded to best male and best female from the intermediate, open, working and champion class. These breeds are not eligible for CACIB.

    The title “World Junior Winner” or “Section Junior Winner” shall be awarded to the best junior dog and bitch provided that they have received the qualification “EXCELLENT 1”. 

    The title “World Veteran Winner” or “Section Veteran Winner” shall be awarded to the best veteran dog and bitch provided that they have received the qualification “EXCELLENT 1”.

  9. 2 hours ago, Snusmumrikk said:

    Jeg mener at hva hunden har kostet i innkjøp ikke har noe med saken å gjøre. Da må du også ta med alle utgifter og all tid du har brukt på denne hele tiden man har hatt den. En hunds verdi er mye større enn valpeprisen. Både emosjonelt og i rene kroner, fordi det har påløpt utgifter på den hele livet, som du vil måtte starte "på nytt" med om du bare skal få erstatning for å kjøpe ny. Og enda viktigere er jo verdien hunden har utover hvor mange kroner den er verdt. 

    Det man kanskje heller kan sette spørsmålstegn ved her er jo om det var rett å sende en hund, som tydeligvis var så skadet at den til slutt ble avlivet, gjennom 21 dyrlegebesøk. Men det er umulig å si noe om uten å vite mer om situasjonen. Og om eier selv velger å dra dyrlegehjelpen for langt ifht hva som er etisk forsvarlig og for hundens beste, så kan man kanskje lure på om det er riktig at eier av hunden som angrep skal betale for at hundeeieren ikke klarer å vurdere hundens situasjon og presse hunden gjennom unødvendig behandling (unødvendig ettersom resultatet fortsatt ble en død hund). Men jeg mener eier til hunden som angrep skal betale alle nødvendige utgifter til veterinær, selv utover hundens valpepris. Det er ikke en valp som har blitt drept, det er en voksen hund med en verdi utover valpeprisen. Så kommer utfordringen å definere hva som er nødvendig og dyreetisk riktig i en situasjon med en ekstremt skadet hund...

    Jeg snakker ikke om innkjøpspris, men om hva man kan anta at en voksen hund er verdt (dvs hva den måtte ha i livsforsikring). En voksen hund blir vel forøvrig sjelden solgt for mer enn valpepris (normalt sett går jo hunder ned i pris jo eldre de blir), med mindre vi snakker om hunder som er voksne, frirøntget, stilt ut, merittert, utdannet ol., som få "familiehunder" er.

    Hundens emosjonelle verdi tror jeg ikke rettsapparatet bryr seg så mye om. Blir man f. eks voldtatt, ligger normert erstatning på 150 000 kr, selv om den reelle skaden sannsynligvis er langt større for veldig mange voldtektsofre. Foreldre som mistet barn på Utøya ble tilkjent 200 000 kr. Hva er vel 200 000 kr for et barn? Et barn "koster" over en million kr fra 0-18 år... Ergo tar ikke retten hensyn til verken emosjonell verdi eller hvilke utgifter man har hatt før en hendelse inntreffer. Jeg hadde jo forøvrig selv blitt like lei meg om valpen min ble kvestet og til slutt måtte avlives, som hvis det skjedde med min voksne hund.

    Uten å kjenne til saken annet enn det som står i artikkelen, så høres 21 dyrelegebesøk veldig mye ut. Det er jo godt mulig at hunden ble behandlet langt utover det den burde ha blitt, men det kan vi ikke vite sikkert.

    Spørsmålet er jo hva som er nødvendige utgifter? Veterinærmedisin utvikler seg stadig, og vi kan behandle mer og mer. Hunder kan få proteser, implantater, dyre medisiner, kostbar rehabilitering mm. - utgiftene er i prinsippet uendelige om man først setter i gang, og et eller annet sted må man jo trekke en grense. Over 60 000 kr er jo mer enn de fleste i det hele tatt har i veterinærforsikring.

    I denne saken går det jo på skadevolderens innboforsikring, men hva om man ikke har forsikring? Om ens egen hund blir skadet og man ikke har råd til å betale for behandling, så må man jo avlive den, men man kan jo ikke kreve at en fornærmet avliver sin egen hund fordi skadevolder ikke har råd til å betale for veterinærutgifter utover hundens verdi.

    Som sagt, det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Plutselig blir det fort dyrere å ha innboforsikring om man har hund, fordi forsikringen kan risikere å måtte utbetale relativt store summer etter hendelser som involverer skadesituasjoner med hund.

  10. Just now, Snusmumrikk said:

    Så hvis det kommer en løs hund og angriper min hund, som kosta 4000 kr, så er det egentlig ikke noe poeng i å dra til veterinær i det hele tatt, for den er ikke verdt mer enn 4000, og enorme bittskader kommer garantert over 4000 kroner?

    Det er jo ikke nødvendigvis det jeg personlig mener, det jeg har skrevet er kun en ren betraktning av det juridiske i saken. Derfor skriver jeg at det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Om det viser seg at man må risikere å havne i økonomisk ruin pga en slik sak, så må man kanskje begynne å være ytterst forsiktig når man har hund med et visst skadepotensiale, i tilfelle den skulle finne på å stikke av og bite en annen hund.

    Man bør i alle fall ikke være uten innboforsikring (antar at det er den som har slått inn her), når man har hund, så man selv ikke blir økonomisk ruinert selv dersom man skulle være så uheldig å havne i en slik situasjon.

    • Like 1
  11. 4 minutes ago, Maries said:

    Om hunden din dreper en annen hund så betaler du erstatning uten å blunke! Stakkars eiere til vannhunden som får rettsakene som en ekstra belastning :(

    Det er jo ikke eierne som har slått seg vrange her, men forsikringsselskapet deres.

    Forvørvig, en ting er jo å betale erstatning ved skade, men HVOR mye skal man risikere å måtte betale for en hund hvis "verdi" er rundt 15 000 kr? Hvis jeg krasjer med en annen bil, det er min skyld, og den andre bilen blir så vraka at det koster mer å fikse den enn å kjøpe en ny, så tviler jeg på at min forsikring betaler for MER enn det en ny bil koster, slik at den gamle bilen kan bli reparert. Nå er ikke en hund en bil, men juridisk sett regnes vel en hund som en "vare"?

    Det blir spennende å se hva retten kommer fram til.

    • Like 1
  12. På akkurat den kontrollbiten så tror jeg du kan få god hjelp hos Rune Moen. De er dyktige på hund og atferd, og flinke til å legge opp treningen slik at hund og eier lykkes, samt gi gode verktøy for videre trening. Det er jo ikke akkurat Canis sånn rent treningsmessig, men de jeg kjenner som har vært der har vært veldig fornøyd med hjelpen de har fått, og de har opplevd at de faktisk har klart å håndtere hunden sin etterpå.

    Om man lykkes eller ikke er jo vanskelig å si, men det vet man jo ikke før man har prøvd.

  13. Just now, Pringlen said:

    Helt enig. Men uansett så er man jo tilbake på at det er arv som avgjør. Den gode valpen tåler å bli stående igjen, den dårlige ikke. Man MÅ jo heller ikke plukke med seg den pissredde 4 mnd valpen? Sånn sett er det jo en fin test på hundens medfødte mentalitet...

    Neida, men har man f. eks bestilt valp i utlandet og oppdretter har lovet å miljøtrene og sosialisere, og så kommer man ned og ting ikke er helt som det skal, så er det kanskje litt verre å dra tomhendt hjem? Jeg har jo hørt om endel som dessverre har "brent" seg der...

    • Like 1
  14. 20 minutes ago, Sprettballen said:

    Jeg vil ikke hente valper eldre enn 8 uker. Kommer jeg borti en oppdretter en gang som vil beholde valpekullet lenger, så styrer jeg unna. Jeg har henta valper på henholdsvis 8 og 7,5 uke. Jeg henter så nærme 8-ukersdagen jeg kan. Jeg er såpass egosentrisk at jeg tror jeg greier å sosialisere og miljøtrene valpen min bedre enn oppdretter. Jeg har tross alt bare en.  

    På hunder som er veldig stødige mentalt, og som er godt sammenskrudd, så tror jeg kanskje ikke det spiller like stor rolle med noen uker ekstra. Men på valper som er bittelitt skjørere, eller som raskere utvikler fryktresponsen sin(f.eks. vokterhunder ofte), så vil jeg inn og forebygge og sosialisere grundig så fort som mulig. Jeg er overbevist om at det har noe å si for hvordan den voksne hunden blir. 

    I en ideell verden er alle hunder gode mentalt, men i en realistisk verden er det et bredt spekter på skalaen fra stabil til nervevrak. Du har alt i mellom. Gjør du en god jobb når valpen er liten, så kan du ende opp med et helt annet resultat enn om du ikke gjør det.  Arv har mye å si, men miljøet er med på å forme, forsterke eller minimere resultatet av arven. 

    F.eks. schäferen min. Hun var ikke tipp topp mentalt, men fungerte helt greit i hverdagen. Hun ble hentet ved 8 uker og ble tatt med på "alt". Søstra hennes ble ikke solgt før hun var 4 mnd. Sto mye i hundegård og i bur, samt for det meste sosialiserte seg med husets mennesker og hunder. Hun fungerte så dårlig i nye miljø, mot hunder og mennesker, at hun ble avlivet pga.dette ved rundt 2 årsalderen. Den genetiske pakken til kullet rent mentalt var ikke den beste(det så man igjen på alle valpene), men de to som var levert ved 8 uker, klarte seg mye bedre enn den som ble til den var 4 mnd. 

    Det er akkurat det! En valp som er god mentalt tåler nok det aller meste av "feilskjær", enten de skjer hos oppdretter eller hos valpekjøper, men dessverre er jo ikke alle hunder helt riktig sammenskrudd i hodet, og det vet man jo ikke nødvendigvis før man har hentet den eller senere.

    Om valpen er litt skralere mentalt enn ønskelig, så kan man jo rette opp en god del med riktig sosialisering og miljøtrening, men om den skrale valpen ender opp med å bli værende hos oppdretter og ikke får den rette stimulien, så er det verre. Og dessverre er det ikke nødvendigvis slik at skaden som har skjedd når hunden var valp kan rettes opp, spesielt dersom hunden er av den skrale sorten.

    Personlig ønsker jeg i alle fall å få en valp som jeg kan forme ut i fra mine ønsker og behov, og ikke en hund som jeg må jobbe med i to år før jeg evt kan gjøre det jeg har planlagt med den. OM jeg skulle få en litt skral valp, så vil jeg i alle fall ha mulighet til å forme den fra den er 8 uker, i stedet for å få en valp på 4 mnd der endel av mulighetene for å påvirke valpen er borte.

    • Like 7
  15. Just now, *Kat84* said:

    Ja, det er jo forsåvidt sant. De kunne godt lagt til en liten ekstra linje i et ellers lite innholdsrikt brev. 
    Og det skader jo ikke å spørre heller. Da vet jeg i hvert fall helt sikkert :) 

    Ja, for det skal egentlig oppgis på dogweb også, enten det ikke er forandringer overhodet eller om det er store forandringer. Av en eller annen grunn blir det ikke oppgitt på alle hunder, noe jeg synes er dumt, da det er ganske vesentlig å vite.

  16. Just now, *Kat84* said:

    Ja, diagnosebrevet har jeg fått. Det fikk jeg mandag formiddag. Der stod det ingenting om endringer der heller. Og hadde det vært så burde det vel stått der? 

    Jeg tror det skal stå om det er forkalkninger på diagnosebrevet, men jeg har aldri hatt en hund med HD, så vet ikke hvordan det evt ser ut. Hvis det ikke står noe der, så ville jeg kontaktet NKK og spurt, da det tross alt er noe av det du betaler dem for å lese av.

  17. On 11/12/2017 at 6:20 PM, *Kat84* said:

    Akkurat fått resultatet, og det ble C på begge, men ut fra hva jeg ser i Dogweb foreløpig er det uten sekundærforandringer fremdeles, og det er jo positivt! 

    Det er ikke registrert om det er sekundærforandringer på ham eller ikke. Av en eller annen grunn så registrerer de ikke det på alle hunder, selv om det skal gjøres. Normalt sett skal det stå "ingen" dersom det ikke er noen forandringer, ikke blanke felt. Har du fått noe diagnosebrev? :)

  18. 17 hours ago, Tommy said:

    Nå har jeg trent fire dager i uka (kroppsvekt, mind you) og lagt om kostholdet mitt radikalt (selv om jeg ikke klarer spise nok). Så nå spiser jeg ting jeg ikke liker og prioriterer bort ting jeg vil for noe jeg hater. Noen som er av samme natur og har klart å holde ut med det over lenger tid?

    Jeg går på veggen her, men jeg innser at jeg må opp 10 - 20 kg i muskler og 10 kg ned for å komme dit jeg må være. Begynner på treningsstudio i desember, noe som er mitt største mareritt, og jeg klarer ikke helt se hvordan dette skal gå bra. Maten er det verste. Har noe kronisk faenskap som gjør at jeg kaster opp hver dag. Å spise så mye som jeg er nødt til gjør det bare ekstremt mye verre. Og når den primært består av ting jeg syns smaker høgg blir det ikke god stemning i leiligheten for å si det slik. Dessuten har jeg måttet kutte drastisk ned på løpingen, som jeg faktisk likte. Blæh. (Noe grinete kveldsstemning etter tunfiskboks nr.3 for dagen).

    Hvorfor spiser du ting du ikke liker og prioriterer bort ting du vil for noe du hater? Hva er poenget? Hvorfor MÅ du øke muskelmassen med 10-20 kg og gå ned 10 kg fett (forøvrig en ganske "ekstrem forvandling)?

    Man trenger ikke å sulte seg/spise ekstremt/trene psychomye for å gå ned i vekt eller få en grei kropp. Hvis målet er å stille i bodyfitness eller hva det enn nå heter, så er det kanskje dumt å sette seg mål som bare er smertefullt å nå og som ikke gir en noe glede/lykke?

    15306592_1773510282912445_51539927741811

×
×
  • Opprett ny...