Alvira

I ni av ti tilfeller? Hvor har du den statistikken fra? I dette tilfellet handlet det uansett om en veldig lite fair match. Uheldige situasjoner som denne, hvor en ung/voksen hund holder grep i en valp uten å slippe, er absolutt IKKE tid og sted for å legge sin lit til tvilsomme statistikker. En bullehund i jaktmodus (som denne antagelig var), befinner seg ikke i en tilstand hvor den er mottakelig for påvirkning av verken en eier som står én eller 20 meter unna den. Mitt poeng er at i min verden, er det ikke hundens oppgave å løse konflikter. Og jeg er generelt i uenig i den tankegangen om at hundene skal "få ordne opp selv". Hvilket jeg finner direkte uansvarlig av åpenbare årsaker.

Mener du at eier bør fjerne seg og la hundene "orde opp selv" fremfor å faktisk kontrollere situasjonen?

Så fiiiine! Og flinke

Rase: Bullmastiff Navn: Aiden. Til daglig Arthur, Thur, lille-Thur eller Tulling. Kjønn: Hannhund Alder: 9 mnd (Født 27.07.13) Farge: Rød Kennel: Lill og Malvin Solberg (har ikke godkjent kennelnavn enda). Beste utstillingsresultater: BIR valp Beste Jakt/agility/lydighet/lurecoursing og andre: Ikke startet enda Foto @Emilie

Jeg har jobbet mye med katt og adopsjon av katt. Den generelle regelen vi gir er 2-3 uker hos en trygg katt. Følg med på om katten begynner å føle seg hjemme, og om han sitter mye i vinduet og orienterer seg om hva som er utenfor - slik gjør katter seg kjent med sitt nye nabolag. I tillegg er det greit å være ute med pus de første gangene I tillegg ville jeg satt på ham halsbånd slik at ikke naboer i god mening tror han er hjemløs og "redder" ham Skjer overraskende ofte det der altså!

Altså, hva kan jeg si. Arthur nærmer seg 10 mnd, og vi har vel egentlig den verste perioden igjen. Frem til nå har han ødelagt en uendelig liste av ting. Han kan rett og slett ikke være alene. Overmadrassen min er avgått med døden, en hundeseng og et uendelig antall klær. Akkurat nå fikk jeg snap av @Emilie, som viste at jævelen hadde tatt livet av BH'en hennes ila de FEM minuttene hun var på badet.... Den verste gangen var vel en dag jeg kom hjem fra jobb. Han hadde tisset og bæsjet utover hele stuen og dratt ned ca 30 plagg fra en knaggrekke på veggen. ALLE disse klærene var selvfølgelig ødelagt, hvorav fire av mine yndlingskjoler og 2 av mine yndlingscardingans. Knaggreken var også ødelagt. Litt forbanna ja Sånn ellers så er han DØV, akk så døv. Han bulldozer seg også frem uten et snev av hensyn til andre mennesker eller andre hindringer. Men sånn utenom destroyer- og bulldozertendenser så er han faktisk ganske grei

Hva gjør du når hun ikke kommer? Gir du beskjed om at det ikke er greit, eller gjør du ingenting? Jeg hadde noe samme innkallingsproblem med min. Nå har jeg gjort det klart at det ikke er greit å ikke komme, og at hvis han kommer er det fest! Hvis han velger å ikke komme så går jeg bort til ham, sier klart og tydelig "nei", tar fire-fem skritt tilbake og kaller inn igjen- når han da kommer er det fest! Mået er å lære han at uansett hva han velger å gjøre, så må han komme til slutt uansett - samt vise ham hva som er ønsket atferd de gangene han ikke kommer på første innkalling.

Feilaktig dobbelpost, sletta

Cujo og Arthur. Arthur elsker å sitte på hodet til Cujo, ikke vet vi hvorfor

Meg og Arthur når han var ca 3 mnd På utstilling, ca 7 mnd. Klem! 8 mnd

Åååååeh! *smelt* Engelsk mastiff stod nesten øverst på listen, men så ble det Bullmastiff i stedet Masse flere bilder takk!

Hehehe, skjønner ikke hva du snakker om jeg MAKS 2 minutter responstid vil jeg påstå, og Arthur han jogger på tur han. Såfremt det er sol og han føler for det...

Ditto!

Nå har det seg sånn at jeg og @Emilie har blitt roomies , og har maasse for og litt begrenset plass. Så, er det noen som vet hvor det er mulig å få tak i noen smale fortønner som rommer 15 kg og oppover?

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur. Bullmastiffen krever klare regler og grenser, myyye kos og å få være sammen med familien sin. Trening utenom det vanlige er ikke nødvendig, de er bedagelig anlagt, men de er gjerne med på alt 2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg? Nei, jeg tenker at bullmastiff krever erfaring med hund. Det krever fleksibilitet i hundeholdet, tålmodighet og kunnskap om hvordan hund lærer. Bullmastiffen er en sta og selvstenigg rase, så man må være i stand til å vite hvordan man skal få frem samarbeidsviljen og treningsgleden. I tillegg blir de store og veldig sterke, så man må faktisk ha full kontroll på bikkjen. Derfor må man ha lyst og tid til å bruke myyye tid på trening, også vanlig hverdagslydighet, for dette tar ofte lengre tid enn med mange andre raser Arthur er min første egne hund, men jeg har drevet mye med hund gjennom årene, så en del erfaring har jeg Jeg har vært fosterhjem for problemhunder, passet mange hunder, deltatt på kurs sammen med venner (uten hund, fordi jeg er rar) og generelt hatt en brennende interesse for hund og hundetrening. Men det hadde nok ikke skadet med mer erfaring, for jeg gjør nok en del feil med Arthur. Forløpig er han en finfin type da, så håper han holder seg sånn 3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke? JA! Bullmastiffen er veldig glad i, og snill med, barn. Er ikke en typisk enmannshund, og knytter seg gjerne til hele familien. Eneste er å passe på størrelsen, så ingen blir skadet

Altså, Meesha og Arthur er jo like gamle, og Arthur er helt lik! De er valper, og full i ****. Jeg bruker bur til Arthur når han er alene nå, det er det eneste som fungerer rett og slett. Jeg lever i håpet om at det går over snart, og det synes jeg du også skal gjøre Jeg er imot bur på premanent basis, men synes det er helt greit å bruke i en overgangsfase i slike tilfeller som dette

Amen! Jeg bruker strup da, men det er mest fordi jeg har et hormontroll av en unghund på 60 kg Jeg ser også at stabeistet Arthur fungerer mye bedre med klare regler og grenser. Og bare sånn for ordens skyld, selv om jeg gir tydelig beskjed om hva som ikke er lov, så betyr det ikke at jeg ikke trener positivt. I Arthur sin verden regner det godbiter, både til hverdags og på trening

Uæææ, du beskriver jo meg jo!

Jeg er en skikkelig jåle, men merker jo at det har gått litt nedover etter at jeg fikk Arthur i hus Jeg har en jobb hvor jeg MÅ se ordentlig ut, så jeg har egentlig aller mest finklær rett og slett. Jeg går nesten alltid i høye hæler, og har hauger av kjoler og skjørt. Siden Arthur både slever og røyter i store mengder, så har jeg ett par regler Jeg kler aldri på meg jobbklær før han har spist forkost og er vasket rundt munnen og jeg har alltid klesrull tilgjengelig - hjemme, i bilen og på jobb:p Når jeg kommer hjem så skifter jeg til den ENE joggebuksen jeg har som går på rundvask. På tur bruker jeg treningstights eller turbukse. Hvis jeg skal ut igjen så skifter jeg til fine klær igjen, men jeg går i butikken i turklær - det får være måte på For meg gjør det ikke noe å skifte klær flere ganger om dagen, da jeg ELSKER å sette sammen antrekk og sko Jeg gir gjerne også tips til de som vil, jeg har ganske god peiling på hva som kler de av oss som er litt gode og runde i fasongen

Marie fra Bæærgen, nærmer meg 27 Og Arthur på snart 9 mnd. Sånn ser jeg ut en veldig god dag Sånn ser jeg egentlig ut, og ja som oftest med Arthur oppå meg

De har ingen rett til å vite hvorfor du er borte, heller ikke ved sykemelding. Hvis du ser på den delen av sykemeldningen som leveres til arbeidsgiver så er kolonnen om årsak tom eller grå. Jeg har det samme på jobben min, og det er ikke noe kjekt!

Skal vi se... - Jeg nyser for hvert hår jeg napper fra øyebrynet. - Jeg MÅ hoste når jeg renser ørene med q-tips - Jeg er EKSTREMT vimsete, her snakker vi såpe på tannkosten og mobilen i kjøleskapet. - Jeg går i søvne, veldig ofte. - Jeg får fnatt av orddelingsfeil - Jeg er kjempemørkredd! - Jeg snakker til meg selv. Hele tiden. - Jeg byttet kjørecumputer i bilen min selv uten å egentlig ha peilig på hva jeg drev med. Sparte ca 15000 kr

Takk for fine svar alle sammen Kjekt å se at det er mye ulikt ute å går. Jeg legger selvfølgelig ikke opp til situasjoner hvor vokt er nødvendig, derfor jeg passer på når de spiser - slik at han får spise i fred. Det skal sies at jeg de siste dagene faktisk har opplevd at han har litt forsvar mot hunder utenfor flokken sin. Jeg måtte faktisk gå inn å avbryte en "krangel" om en pinne fordi den var på vei til å eskalere litt vel mye. Så jeg kjenner jo at med en så stor og sterk hund, så er det veldig greit med lite ressursforsvar

Hva tenker dere om dette? Er det greit at hunden passer på tingene sine og gir beskjed til andre hunder? Er det til og med ønskelig? Eller er det absolutt ikke greit? Ta Arthur da for eksempel, han eier ikke ressursforsvar. Jeg må passe på når hundene spiser, for hvis en av de andre kommer i matskålen hans, så flytter han seg. Så jeg kjenner at jeg kunne ønske at han i hvertfall kunne gitt en liiiten beskjed om at "hey dette er min mat". Så, hva sier dere?

Arthur beibi, 8 uker, den dagen jeg bestemte meg for å kjøpe han 9 uker Bestekompisen Cujo, kan brukes til så mangt Valpetryne Litt anderledes valpetryne, 8 mnd Han går bare under slevesvinet