Alvira

Ja, jeg vet at det ikke brukes så mye lengre Tenkte vel egentlig at det var en (litt for) enkel måte å illustrere samspillet mellom gener og miljø på Kjempespennende tema, spesielt dette med beskyttelsesfaktorene, og at indre beskyttelsesfaktoer (som et personlighetstrekk) vil kunne påvirke hvor stor effekt en miljømessig beskyttelsesfaktor har. Masse god og spennende forskning på dette temaet!

Ja, man antar at mange som utvikler depresjon, særlig alvorlig, har en genetisk sårbarhet for dette. Men depresjon er også en normal sorgreaksjon, som alle kan utvikle

Sånn faglig kalles vel dette for "hardiness" mener jeg, og anses som et personlighetstrekk eller en egenskap som utvikler seg som et resultat av kombinasjonen gener og miljø (surprise!). Man har jo "Løvetannbarn" som er barn som vokser opp under ekstreme forhold og likevel klarer seg veldig bra, også har man "Orchidebarn" som klarer seg fint under optimale forhold, men som "knekker" under dårlige forhold. Dette illustrerer ganske fint samspillet mellom gener og miljø, og hvordan dette påvirker et individs grad av "hardiness" . Marjan er inne på noe veldig viktig, det å oppleve utfordringer og mestring, vil nok føre til at man er bedre rustet til å takle motgang. Mye annet som spiller inn også selvfølgelig, feks indre og ytre kontrollplassering, dvs om man har en oppfatning om man selv kan kontrollere utfall eller ikke. En person som mener at h*n selv kan kontrollere utfall i gitte situasjoner, vil i større grad takle motgang enn en som ikke gjør det. I tillegg til dette så er det videre en haug med andre personlighetstrekk, erfaringer og gener som påvirker evnen til å takle motgang

Jeg også!

I feel ya Ingvild! Arthur er også inne i biteperiode nummer 2, han har tygget i stykker setebeltefestene i baksetet, skittentøyskurven og diverse puter Absolutt ALT er skummelt, bare det å tisse kan være en utfordring for tiden.. Inne varierer han mellom å være en Flat på speed og en Mastiff på benzo Han har også sluttet å være husren, og de siste dagene har vi hatt uhell HVER dag - feks tisse i hundesengen sin... Valp Vi må bare holde ut en goood stund til, være konsekvente og ubertålmodige, så blir det duganes "folk" av de til slutt

Hva med ovnsbakte poteter? Kjempelett å lage, supergodt med dip - og kan serveres kalde:)

Jeg ville belønnet henne i en kort periode for å tilby atferden - for det er jo kjempebra! Når det sitter, ville jeg begynt å pirke. Ville begynt å prike relativt raskt, slik at ikke den "gale" utgansstillingen sitter for godt, hvis du skjønner?

Ser ut som et veldig spennende prosjekt! Også er jeg litt misunnelig på deg som har kommet skikkelig igang Ja, jeg er ikke helt sikker på mitt fokus enda heller, men tror jeg havner på en review av feltet Tenke å forsøke å få den publisert, slik at psykologfeltet får øynene opp for dette!

Hihi, det kan jeg skrive side opp og side ned om Anbefaler deg å sjekke ut firbent terapi, der står det masse gøy informasjon http://www.firbentterapi.no http://firbentterapi.blogspot.no Vi er enda på miljøtreningsstadiet, som er det aller viktigste synes jeg. En besøks-eller terapihund må kunne takle de aller fleste situasjoner, være sosial og ha en god avreagering. Hele prosessen starter jo med valg av valp, hvis du allerede på dette stadiet har bestemt deg for å bruke hunden som terapihund. Her ser man etter egenskaper som trygghet, men ikke for tøff, sosial men ikke for sosial og god avreagering:) Jeg har planer om å bruke ham i mitt arbeid med rusavhengige, både i miljøterapi ( ting som struktur, ansvar og mestring) og klinisk (skape en ny dimensjon mellom terapeut og pasient, empati, aksept, kjenne på, og bli bevisst egne følelser, osv) . Akkurat hvordan dette blir rent praktisk vet jeg ikke helt, siden jeg aldri har gjort det før

Ja, han er verdens fineste, sånn helt objektivt sett Så kjekt at du har en godkjent en, hva bruker du h*n til? Og hvilket forskningsprosjekt?? Skriver hovedoppgave om DAT, så all forskning er superinterresant!

En liten oppdatering på planene våre fremover er vel på tide Men først litt mimrebilder Fint å kunne bruke storebror som paraply når det regner, og vi virkelig ikke liker regn! @Emilie sin Cujo er Arthurs storebror og beste venn Disse bildene er fra når han var 13 uker, tenk nå er han strakts 7 mnd og 45 kg! Planene fremover er å fokusere mer på kravene til egnethetstesten for terapihundkurs, det har nemlig gått litt i glemmboken for tiden. Så vi må trene på: Å hilse på folk uten å tisse på seg av glede... Gå fint i bånd mot noe/noen han har veldig lyst bort til - kanskje den største utfordringen Sitt og dekk med forstyrrelse Ta godbit FINT - matvraket Rygge Hode i hånd/fang "Hardhent" berøring/klem Så vi har masse å gjøre på fremover - heldigvis er Arthur er drøm å trene med når han er i humør, og det er så kjekt å se hvor glad han blir når han mestrer! Har dog kommet i tyggeperiode nummer 2...så, skittentøyskurven er død, ganske mye klær er døde og setebeltefestene i baksetet er døde Men han er en glad og trygg hund, og det er det aller viktigste for mor

Whohooo! Så bra Sånn til tross for overdreven promping og tissing inne Arthur likte jo samboeren din ekstremt godt også da!

Det høres jo ut som om begge kjønn kan gå fint sammen med Harley, men greit å være forberedt på at det kan bli litt knuffing når valpis kommer i puberteten

Pappa vokste opp med engelsk setter, og alle het Raggen Var vel Raggen 1-4 oppgjennom årene Ser sjarmen i det, men hadde ikke gjort det selv.

Å herregud, Presa altså En av de fineste hundene jeg vet, så utrolig vakre og mektige! Og du har jo bare noen nydelige eksemplarer, så fiiiine Har utrolig lyst på en selv, men jeg kjenner mine begrensinger og tror nok de hadde blitt en håndfull for mye Så akkurat nå lever jeg Presa-drømmen gjennom dine bilder!

Arthur havner i knallhard konkurranse med kullbroren sin Blir spennende

Bidrar med noen av lille trollebolle

Det første jeg tenker er nyt tiden med den lille valpen! Ellers kan du jo begynne å introdusere den for ting DU synes er viktig, feks barn, bilkjøring osv.

Jeg brøler nei Og roser når han kommer tilbake til meg, det skal ALLTID være kult. Å ikke komme, eller å stikke av, skal ALDRI være kult

Will do!

Men det er jo sant! Har en liten crush på ham jeg

Meeeeesha Vakke så lett å se på tennene når han bare ville leke og koose Skjønneste i verden den gutten der altså!

Gøy tråd! Hver dag: Trening på oppstilling og tannvisning Mandag: Tur med @Emilie og gjengen Tirsdag: Syk, Emilie tok udyret på tur Onsdag: Syk, mamma tok udyret på tur og erklærte at det skulle hun ALDRI gjøre igjen. Han var et troll, bare jagde duer og hun mista ham flere ganger Torsdag: Utstillingstrening med sonengjengen. Arthur imponerte! Fikk trent masse på oppstilling og løping med forstyrrelser Fredag: Sløv dag, herjing med Emilies Cujo og litt lydighetstrening i stua. Lørdag: På tur med mamma, skulle vise hvor flink Arthur kan være. Han var et troll. Båndet røk. Nok sagt. Søndag. Dagen derpå, lite som skjedde. Fikk betale for det i dag, med et stk "død" skittentøyskurv som møtte meg når jeg kom hjem fra jobb

Hehe, ja mandag i dag gitt! Takk for svar, det var sånn jeg tenkte selv også - men alltid greit å forhøre seg med sonen!

Nå har det seg sånn at Arthurpartur har hatt det veeeldig gøy mens jeg var på jobb i dag og "drept" skittentøyskurven. Det er en sånn laget av flettet tre eller hva nå det heter Når jeg kom hjem så merket jeg at han gikk rundt og smattet og tygget, så jeg tenkte at tullingen hadde satt en pinnebit fast i ganen. Så jeg åpner munnen og der ligger det en pinnebit, ca 1-2 cm lang, og SELVFØLGELIG svelger han den da. Mamma kunne jo IKKE få den Så spørsmålet er, bør jeg bekymre meg, eller er den såpass liten at den mest sannsynlig kommer ut uten problemer (han er en Bullmastiff, så ganske stor gutt) ?