Alvira

Tusen takk, flere bilder skal vi få til!

Hei sonefolk! Nå har jeg vært her inne en stund og fant ikke dette underforumet før nå, kan jo være greit å presentere seg Jeg heter Marie, 26 år og er født, oppvokst og bor i Bergen (her skal jeg alltid bli). Jeg går på psykologstudiet ved UiB og nærmer meg ferdig. Som person er jeg ufattelig vimsete og distrè, er den typen som putter såpe på tannkosten og finner mobilen i kjøleskapet... Jeg drikker umennesklige mengder kaffe og har som ingvildoline et alvorlig tilfelle av støv på hjernen Håpløst dyremenneske har jeg alltid vært, det ligger til familien. Hund har jeg alltid drevet med, selv om vi ikke hadde hjemme. Meg og besteveninnen min gikk på tur med alle hunder i en mils omkrets når vi var små De siste årene har jeg intenst ønsket meg hund og vært aktiv både på utstilling og trening - uten egen hund Det har ikke passet i et tidligere travelt studentliv og dermed var det bestemt at det skulle bli valp høsten 2014. Rase var bestemt for leenge siden, Bullmastiff, da jeg alltid har hatt en forkjærlighet for molossere. MEN skjebnen ville det anderledes og på utstilling i Bergen for noen få uker siden traff jeg oppdretteren til den lille bollen som ligger i sofaen min (hans) og snorker nå Jeg skulle dra å se på ham senere den dagen, og var ikke sikker på om jeg skulle kjøpe eller ikke. Bestemte meg for å være streng med meg selv og hvis han ikke hadde det gemyttet jeg var ute etter skulle jeg ikke kjøpe. Men han var PERFEKT <3 Arthur heter han og er en rød bulle på 11 uker, min beste venn og min baby. (Dermed har mamma fått seg et barnebarn og hun skjemmer ham bort etter noter). Han er en skikkelig fint type, tar livet med ro og er glad hele tiden. Tanken er at han skal bli terapihund, hvis han egner seg, og foreløpig ser det veldig bra ut. Sonen er et herlig sted, dere har ufattelig mye kunnskap som er til stor hjelp når man aldri har hatt EGEN valp før og må ta alle avgjørelser selv Meg og Arthur den dagen jeg var å så på ham og bestemte meg for å kjøpe, hvem kan si nei til det trynet der?

Siste kjøp var noen fantastiske og relativt dyre skinnsko som jeg har sikla på leeenge! Som selvfølgelig kom på salg få dager etter at jeg kjøpte dem... Link hvis noen vil se ( http://www.zalando.no/remonte-dorndorf-adora-stovletter-ankle-boots-brun-r1511c01l-157.html ), får ikke lov å stjele bildet

Valpen her promper også titt og ofte, men er ikke dårlig i magen. Skikkelig kjekt når vi er på skolen på veiledning (et liiite rom) og det plutselig kommer en skikkelig "silent killer" som sprer seg sakte men sikkert i hele rommet...

Artig å se at folk er så forskjellige! Etter å ha lest alle innleggene har jeg bestemt meg for at rolig lek er ok, herjing er ikke ok

Haha, nei aaaaldri

Fortell fortell!

Hihi, tusen takk! Er ikke så flink til å søke gitt

Hei! Jeg har en veninne som har en Dansk/svensk gårdshund på 2 år. Hun har utfordringer i forhold til at han er ganske engestelig og utagerer på alle fremmede mennesker. Jeg har observert dem litt og det ser ut som om atferden er en god mix av engstelighet og vokting av eier. Han viser ikke aggresjon i den forstand og biter ikke, utageringen består kun av bjeffing - men ganske heftig bjeffing. Det skal også nevnes at han blir "overexcited" når han treffer mennesker han kjenner. Ellers er han en søt hund med et mildt og forsiktig gemytt. Er det noen av dere vise mennesker her inne som har vært borti noe lignende og kan gi tips til trening?

Helt enig!

Ja, jeg vet at det er forskjeller i de ulike miljøene, og blandt ulike raser. Selv om vorsteren er en relativt stor hunderase, er den markant mindre og med en helt annen beinstamme enn Bullmastiffen. Bullmastiffen er en hurtigvoksende rase, og det er anbefalt av rasekjennere å være forsiktig det første året. Det er ikke det samme som at rasen ikke skal ha mosjon og ikke bygge muskler, men det skal gjøres med forsiktighet. På denne måten sikrer man at sener og beinstamme utvikler seg i takt med økende vekt og muskler Og muskler kan bygges gjennom lek og søk, ikke nødvendigvis gjennom lange turer og hard mosjonering. Jeg velger å gjøre det på denne måten, og vil ikke ta en sjans med min lille gullklump!

Off, stakkars stakkars deg! Valpen min er kanskje 1/10 dels aktiv av den din er, og JEG er lei til tider Men det blir nok bedre med tiden. Jeg ser at noen av nevnt det her før, men jeg ville også fokusert masse på trening av RO. Det er noe valper virkelig trenger, kan nesten virke som han er ganske så overtrøtt til tider fordi han ikke klarer å roe seg selv ned - så da må man trene på det Kun kos når han er rolig, godbiter når han er rolig. Sitt på gulvet, hold han rolig - ros masse når han er det (ros på en blid, men stille og rolig måte). Ta det videre ut, lær ham å kunne være rolig å observere omgivelsene sine. Min lille er naturlig bedagelig og rolig, men jeg forsterker det hele tiden slik at han fortsetter med det Lykke til!

Rett og slett for å ikke overbelaste ledd og sener i vokseperioden. De skal selvfølgelig ha mosjon, men man skal ikke overdrive ved å dra på lange turer, fjellturer osv før hunden er utvokst, som er ved 2 års alder

Tusen takk for gode svar begge to Stresser ikke med det, men han veier 13 kg og blir potetsekk i armene mine, *tung å bære*! Bullmastiffen er vel kjent for å ikke like regn, begge foreldrene hans snur i døren når det regner Han er for det meste løs ute, og vi leker og koser oss. Som oftest går det greit når vi først har kommet oss ut Vi går ikke så mye på tur enda, mye fordi rasen ikke skal ha mye tur før de nærmer seg året Vi går til Bybanen, det går greit, litt streiking innimellom. Skal fortsette å leke i gangen og gi godbiter når han kommer

Hei godtfolk! Jeg har en Bullmastiff gutt på 10 uker som er helt herlig. Han er trygg, snill og bedagelig anlagt. Kanskje litt for bedagelig anlagt, for han vil ikke ut! I hvertfall ikke når det regner, da tisser han og løper rett inn igjen Hver gang vi skal ut døren, så er det ikke snakk om å komme, han går i buret eller setter seg bak stuebordet. Som oftest bærer jeg han ut, da vi må ned noen trapper og han er litt for liten til det, men jeg ønsker at han skal gå ut døren og bort til trappen selv. Har prøvd å lokke og lure, men han er rasen tro og sta som et esel. Når vi kommer ut er det som oftest greit (med mindre det høljer ned) - vi er for det meste bare å leker i hagen eller kjører bil på besøk til noen, noe han elsker. Er det noen av dere som har noen gode tips og triks? Eller er dette noe han muligens vokser av seg? Har rett og slett aldri vært borti en hund som ikke vil ut før...

Tusen takk! Hehe, ja satser på det

Jeg må bare si at jeg har verdens beste valp! <3 Tok første natten med full ro, ingen piping, bare sov som om han hadde vært her hele sitt liv Noe annet med meg, hønemoren, som såvidt har sovet i hele natt Her er herligheten, kjekkeste karen i verden (sånn helt objektivt).

Nå har jeg akkurat begynt overgangen mellom fôr, så vet ikke hvordan han fungerer på det enda - det vil tiden vise

Ja, det var det jeg også tenkte. Men så fikk jeg høre at for høyt proteinnivå (over 26 %) ikke var bra, så da begynte jeg å tenke og fundere vettu Da er kalsium- og fosfornivåene perfekte Tusen takk for godt svar!

Tusen takk! Nei det var ikke store variasjonen mellom dem nei:) Men tenker på om energinivået i PP er for høyt, slik at han vokser fortere enn det som er bra for ledd og sener

Hei folkens! Er det noen av dere som har erfaring med Proplans valpefor til store raser? Jeg har en vakker liten Bullmastiffkar med navn Arthur Nå forer jeg Large Breed Athletic (lam og ris) med en proteinprosent på 32 %. Hva tenker dere, er det for høyt proteininnhold?

Jeg skal hente gullebarnet i dag! Har drevet å bygget rede leeenge, så her er alt klart Han er verdens kjekkeste kar, og jeg verdens stolteste mamma http://i885.photobucket.com/albums/ac56/Magka/1383686_10153336450260121_513301773_n_zpscebe09da.jpg

Jeg tenker at det ytterst skjelden KUN er hundens feil, og forsåvidt oftere KUN eiers feil. I de aller fleste tilfeller mener jeg at det er i kjemien mellom hund og eier at "feilen" ligger. Noen hunder og mennesker passer ikke sammen, slik er det bare. Derfor får man fantastiske hundefolk som har problemhunder, rett og slett fordi de ikke passer sammen - hverken med tanke på treningsmetode, personlighet, gemytt, energi osv. Av denne grunn er jeg også i mot det å tviholde på èn treningsmedtode, uansett hvilke problemer man måtte møte på. Jeg er mye større fan av å tilpasse treningen til den enkelte hunds gemytt og behov

Hei folkens! Etter mye om og men har jeg endelig klart å bestemme meg for rase (MYE jeg kunne tenke meg), og har havnet på den herlige Bullmastiffen MEN, jeg sliter med å finne en god, og ikke minst aktiv oppdretter! Jeg er særlig opptatt av sunt eksteriør (eksempelvis ingen avl på AD eller HD) og godt gemytt - sånn i motsetning til alle andre Er det noen av dere som vet om noen oppdrettere, også i Sverige? Er forresten også gjerne interessert i en halvvoksen eller voksen hund (hannhund).

Det ser ut som du allerede har fått masse gode råd Men ett par ting vil jeg gjerne nevne: Du skriver at du alltid holder ham i stramt bånd, også når han utagerer. Dette tror ikke jeg er lurt, spesielt ikke i kombinasjon med å dra hunden bakover. Dette trigger både kamp- og jaktinstinktet hos hunden og gjør den egentlig bare mer gira, galen og oppaset. Prøv heller å korriger med båndet, veldig kort og fast. Her er strup veldig greit, best om noen viser deg hvordan den brukes hvis du ikke har brukt det før. Jeg er forsåvidt også enig i å ta ham skikkelig hardt når han biter, for å gi klar beskjed. Videre tenker jeg at en generell god oppdragelse alltid er et must og et bra sted å begynne. Med oppdragelse tenker jeg på ting som at hunden er veloppdragen inne, går fint i bånd osv, ikke nødvendigvis masse lydighetsøvelser. "At døren er åpen betyr ikke at du kan gå gjennom den" synes jeg er en veldig fin øvelse som jeg bruker mye, både før og etter tur. Bygger relasjon, setter klare grenser for hunden og en grei øvelse som er lett å få til Lykke til!