Kantarellen

Vil gjerne høre deres erfaring med husstandens eldre hund, og valp. Hunden vil fylle 10 år neste år. Vi tenker å anskaffe valp (samme rase) mens hunden vi har fortsatt er i god form,så det ikke blir for slitsomt for henne. I tillegg kommer vi til å passe på at hun får både tur og annen tid i fred fra slitsom og masete valp. Hun har aldri hatt valper selv, men vi har passet valp, og unghund, og hun er tålmodigheten selv, og veldig, veldig mild. Noen råd på veien slik at dette blir mest mulig positivt for hun som er godheten selv ,og som har levd mesteparten av livet som eneste dyr i heimen?

Spørsmål! Hunden ble kastrert og operert for jursvulst for 2 uker siden. Det er også nødvendig å ta tannstein. Og da blir det vel narkose. Om det gjøres 2,5 uke etter operasjonen,vet noen om det er økt risiko for komplikasjoner,altså om det er for tett etter? Har ikke fått svar på biopsi enda. Det skulle komme denne uka. Hun er 4 år,og med mindre hun har kreft er hun frisk og rask.

Kjøpte en tannbørste med børster på begge sider og pusset i dag for første gang. Hun gapte som en helt og samarbeida som bare det,men den tannbørsten var litt vanskelig å komme til med da tunga ble litt i veien når jeg skulle pusse tennene nede. Mulig en vanlig tannbørste er lettere å komme til med? Tenkte også å teste ut bucadog. Hun har ikke fått så mye bein som før,så det er sikkert derfor tannstein kom igjen så fort.

? Fantastisk! Hun her hadde spist til hun sprakk om hun fikk sjansen. Best å passe på nå som hun kommer til å ha lettere for å legge på seg. Må snart ha en kalender hvor jeg krysser av for om hun har fått mat?

Er sikker på at bikkja lurte meg i går. Hun ble operert for svulst og kastrert for 1,5 uke siden og jeg trodde jeg gav henne kveldsmat. Men,så oppførte hun seg litt rart og jeg ble veldig usikker. Kanskje jeg ikke gjorde det. Og siden matmor er noe bløthjertet mens vi venter svar på biopsien (som ikke var kommet i dag), så fikk de store, nøttebrune øynene meg til å gi henne kveldsmat. Jeg er fortsatt rimelig sikker på at jeg ble lurt?

Pusser dere tennene på hundene? Har brukt å sjekke tannstein ved årlig vaksine i februar så da fjernet de tannstein sist for 4 mnd siden. Nå kommenterte veterinæren ved forrige besøk i juni at det er på tide med ny runde med fjerning av tannstein. Og jeg ser at det stemmer. Har aldri pussa tenner på hundene mine. Hvor ofte gjør dere det? Evt noe annet som forebygger tannstein,som funker? Hun spiser tørrfor.

Det har fått veldig fint.

Hun ble operert og kastrert i går. Det ble gjort et funn av noe i en av lungene på røntgen. Så nå venter vi for å se om jursvulsten er godartet eller ikke. Det trenger ikke være noe å bry seg om. Er svulsten ondartet kan det bety spredning.

Jeg forteller både negative og positive sider. Synes det er viktig at folk tenker seg om før de skaffer seg hund, og har en plan for for eksempel eventuell sykdom og andre utgifter samt hvem som passer hunden ved behov. Og at de tenker over at de er faktisk nokså bundet av å ha hund og at de må tenke på at hunden kan leve i mange år.

Det er sannsynlig en svulst,eventuelt en mikroskopisk sjans for jurbetennelse. Så hvis ikke metacam har fjernet kulen innen et par dager blir det operasjon.

Hun er ikke vant til bestemte rutiner, og maser aldri. Hun legger seg når sistemann legger seg,og det er som regel i 01-02 tiden. Hun står opp når vi står opp. Ellers går hun runder om natta og passer på at alle har det bra. Er jentungen hjemme som sover nede, ligger hun mye nede i gangen, med noen turer opp til oss og ned igjen, ellers ligger hun mest oppe på rommet med oss.

Hun er 2014-modell, glad og energisk og i god form som alltid. Hun er ikke sterilisert, har ikke vært drektig og har ikke hatt kull. Hadde innbilt drektighet ved forrige løpetid. Fikk galastop og ble veldig dårlig, hyperventilerte. Sluttet med den og hun ble seg selv igjen. Løpetid er 3 mnd etter skjema. Forhørte meg med veterinær for en måned siden, som mente at det er bare å se det an så lenge hun er i god allmenntilstand. Løpetid var i starten av september. I går fant jeg en hard kul under og ved siden av den bakerste patten hennes. Den er under 2 cm. Det virker ikke som at den er vond. Jeg klemte litt på den og hun holdt på å sovne i fanget til mannen min. Det virker som at den er bevegelig. Jeg vet ikke om dette med uteblitt løpetid har en sammenheng med at det plutselig dukker opp en kul(?) , og er jo klar over at dette kan være alt fra helt ufarlig til kreft med eller uten spredning. Grøss.. Jeg har selvfølgelig googlet.. Jeg ringer veterinæren klokken 08 i morgen. Noen råd, ord, tips eller tanker? Jeg er ganske nervøs, sier ingenting til 12-åringen som forguder hunden (det gjør vi forsåvidt alle) og håper virkelig at dette bare er en bagatell.

Han elsker V&H, og sluker den i den den treffer matskåla, så den står ikke lenge før den er på vei ned i magen hans;)

Jeg er ærlig, jeg. Ser ingen grunn til å late som hverken den ene eller den andre veien. Jeg sier det som er positivt, og jeg sier det som er negativt. Jeg pleier å si at selv om jeg er veldig fornøyd med akkurat min hund, hadde jeg ikke valgt samme rasen igjen, samtidig som jeg gir en begrunnelse for hvorfor.

Jeg synes ikke det er så veldig interessant å la hunder hilse i bånd, så jeg pleier å være en av dem som fokuserer på å se rett fram, og å komme meg forbi. Hilsing i bånd kan fort skape konflikter, og er ikke en god måte å sosialisere valpen din på. Valpen din trenger å treffe hunder du vet er trygge.

Han var kryptochid, og er derfor kastrert, og er også cherry-eye-operert, i tillegg til at han har patellaluksasjon på begge bakbeina.

Pus virker ikke redd, han er bare lei, tror jeg. Han kunne fint hamlet opp med hunden hvis han ville (Katten er mye større enn hunden), men det er ikke hans stil. Jeg har som nevnt snakket til hunden når han gjør slik, men det hjelper kun akkurat der og da, ikke til neste gang. Må nok bli strengere, ja!

Jeg har et hundebur fra Dogman, det står i baksetet, med sikkerhetsbelte festet rundt.

Det er i hvertfall veldig tydelig at hunden vil ha meg i fred, og ikke liker når katten skal ha min oppmerksomhet. Så kan man jo kalle det hva man vil:) Katten er så kjapp med å stikke av, at jeg rekker ikke å invitere han opp i senga når hunden har jagd han ned. Jeg snakker til hunden når han oppfører seg slik, men det hjelper ikke lenger enn å få han til å kutte ut akkurat der og da, neste gang er han akkurat lik. Vet ikke helt hvordan jeg skal reagere for å få hunden til å forstå at det faktisk ikke er greit å leke bølle på den måten, og at pus har like mye rett til å være her, og til å få kos, som hunden. Noen tips? Nå har hunden vært borte på ferie en ukes tid, og jeg ser klart at katten er mye mer fremme i heimen da, da ligger han rett ut i senga, og er mye mer sosial enn når hunden er her.

Bikkja er en liten busemann, og hans favoritthobby, det er å jage vekk pus, spesielt når pus nærmer seg meg. Pus er en konfliktsky, meget rolig herremann, som overhodet ikke orker/gidder ta kampen med hunden. Han trekker seg unna, og går sin vei. De leker og har det hyggelig sammen også, så det er litt begge deler her, men hunden vil helst ha meg i fred. Hunden kan være rimelig intens når han først har bestemt seg for at han vil leke med katten, og da får ikke katten fred før han hopper opp et sted hunden ikke rekker opp. Hunden ligger i senga med meg, og hvis katten også vil ligge i senga, da knurrer og glefser hunden, slik at katten forsvinner. Når katten går bort til meg, pleier også hunden å komme løpende fra for eksempel sengen sin, og stille seg i veien for katten. Noen tips til hvordan jeg kan få hunden til å ikke bli sjalu på pus? Pus kom hit først, uten at det sikkert har noe å si.

Hehe, ja. Jeg har prøvd å tilby alt mulig av hundegodis, men den absolutte favoritten er faktisk maten hans V&H, og som godis den grønne posen med Softies fra Friskies kjøpt på Kiwi. Han har også sans for griseører. Ellers er han glad i ost, kylling, pølse, og vannmelon.

Tja, jeg hadde vel ingen bestemte fordommer, men jeg hadde jo lest litt av hvert om Chihuahua. Så du kan si at jeg ble veldig positivt overrasket da jeg møtte hunden som senere skulle bli far til hunden jeg har nå. Det er ikke det at jeg ikke er enig i at det virkelig er mye sant i ryktene rundt rasen, men det blir jammen mye av hva man gjør det til selv også, og så lenge man behandler sin Chihuahua som den hunden den faktisk er, og ikke som en pyntegjenstand eller et leketøy, så må jeg si at jeg er meget fornøyd med min lille turkamerat. Han vil gjerne gå lange turer hver dag, selv om han har korte bein, er han hverken lat eller lite utholdende. Tvert i mot. Han er alltid blid, både energisk, men kan også slappe av, det lyser livsglede av han lang vei, han elsker å gå på tur, og er glad i både mennesker og andre dyr.

Har hatt et utrivelig besøk i hundegården (Som er en forlengelse av verandaen, med trapp ned til et inngjerdet område.), heldigvis ble ingen bitt. Passer på å klippe gresset der inne så kort som mulig for best mulig oversikt, men vil gjerne være sikker på at hunden er trygg. Regner med at det er flere som har vært ute for disse skumle krypene, og som kanskje har funnet en løsning for sin hundegård?

Han er veldig nysgjerrig på babyer og små barn, så han får lov til å snuse. Han får leke med barn under nøye oppsyn, når jeg ser at barnet vet å behandle han bra. Da vet jeg at det går bra, det er når de veiver med armene, drar han i ørene og tvangskoser han, at han blir veldig stresset, og kan glefse etter dem. Han er så liten at han kommer seg ikke unna heller, så jeg følger nøye med hele tiden.

Da burde du møtt min korthårede Chi, han er koselig:-)