Kantarellen

Jeg kan bli sint når han, som er en vokterrase, tar helt av bare han hører en lyd utenfor, og ikke vil høre. Jeg kan heve stemmen, og kjefte, selv om jeg vet at det er helt nytteløst, da gidder han i hvertfall ikke høre. Jeg tar aldri i han, han vet at ordet nei betyr at det han gjør ikke er lov, og det fungerer fint bortsett fra på bjeffing.

Jeg hadde blåmerker over hele meg da junior var liten. Det er jo en periode man nesten bare må gjennom, og jeg prøvde å overse det så godt som mulig, ble det for ille, fjernet jeg meg, eller gav han noe annet å tygge på.

Min hund på 1,5 år gjør også det. Han hopper rundt mennesket/dyret han vil leke med, og bjeffer, som en slags invitasjon til lek. Hvis han blir for høylytt hysjer jeg på han, men ellers er det greit, han er bare glad og ivrig.

Jeg kastrerte min hund, da den ene testikkelen ikke kom seg helt ned, den havnet i lysken. Jeg orket ikke tanken på å bekymre meg for kreftfare, og fant det best å gjøre noe med saken med èn gang, selv om veterinæren sa at kreft som oftest ikke oppstår før hunden er 5-6 år. Jeg tenkte det at hvis jeg ignorerer den testikkelen og satser på at det går bra, så går det noen år, og hunden får kreft og eventuelt dør, da kunne ikke jeg tilgitt meg selv. Jeg hadde også lurt litt på eventuelt avl/utstilling etc, men da dyrlegen sa at beklager, men steinen vil ikke komme ned, da var valget om å kastrere han enkelt. Du må jo tenke over hvor viktig det er å kunne bruke hunden din til disse tingene, eller om det går like fint uten.