ingvildoline

Det er korrekt. Spørsmålet for meg her er ikke om den kan "helbredes" eller ikke. Spørsmålet for meg er om jeg ville vært villig til å ta den sjansen. Kanskje det kan "fikses", kanskje ikke. Når en hund har angrepet såpass alvorlig som her, er det en sjanse jeg sier nei til å ta.

Å kontakte hundepsykolog kan være et ledd i å finne en løsning på problemer med en aggressiv hund (om man tror på konsepter som hundepsykologer, det er det ikke alle som gjør). Men jeg hadde aldri vært villig til å ta sjansen på å holde en hund som allerede har angrepet i live for "å se om man kanskje får fiksa det". Mye kan skje i mellomtiden og jeg ville aldri vært villig til å utsette min hund, meg selv og potensielt også mine omgivelser for dét.

Selvfølgelig gjorde den ikke det. Sånn tenker ikke hunder. Det er akkurat som du sier, de reagerer på mye forskjellig rundt seg. Noen reagerer "bedre" enn andre. En normalt skrudd sammen hund ville nok reagert med enten likegyldighet (= kikke på jenta som falt og deretter fortsette med sitt), eller nysgjerrighet (= løpe bort til jenta og sjekke hva dette var for noe). En normal hund vil ikke reagere med å løpe bort til jenta og bite på henne svære kjøttsår. Det håper jeg vi kan være enige i. Som du skriver, "det er nesten alltid noe som ligger bak hvordan en hund reagerer". Det er helt rett. Og denne grunnen kan være rett og slett svak mentalitet, aggresjon, etc., som fører til handlinger som i denne saken. Og det er ikke givende for hverken hund eller samfunn.

Det er nok aldri lett å avlive hunden sin uansett grunn, så i akkurat der er jeg enig med deg. Om det er sykdom, akutt skade, alderdom eller andre lidelser som f.eks. mentalitet er det nok ikke noe kjekt å gi dødsdommen til sin beste venn. Å ikke avlive dyr om det finnes andre muligheter er forsåvidt fair; men hvor mye skal man prøve? Her har vi en hund som gjerne kunne tatt livet av et lite barn om ikke nabodamen hadde fått tak i bikkja, hvor mye innsats skal man legge i en hund som har gått aktivt inn for å ta livet av et menneske? Hunder kan bli aggressive og ustabile av i hovedsak to grunner. Den ene er nedarvet mentalitet, den andre er oppdragelse som er så feilslått at eieren burde fått seg en serie kraftige klask i trynet. Selvfølgelig har du rett til å si din mening. Her er det ingen som mener noe annet, tvert imot er Sonen ganske åpen for at folk sier nøyaktig det de mener – begge veier --- Om min hund hadde angrepet og skadet et barn hadde jeg avlivet den på dagen. Selv om jeg elsker Meesha min himmelhøyt og er villig til å gå gjennom ild og vann for hunden min.

Jeg hadde ikke valgt en valp som skiller seg ut såpass "negativt" at det er "nødvendig" å spørre på et forum om man synes det er en god idé å velge denne valpen eller ikke. Den sjansen hadde jeg ikke orket å ta uansett hva oppdretter sa

Åh, så nydelig!

Jeg har heldigvis ikke opplevd noe i nærheten av det som fortelles om i denne tråden. Og glad er jeg for det! Min var riktignok et ordentlig troll mot ene hunden til @MegaMarie da han var yngre. Å ha dem løse sammen gikk ikke, han fløy rett i fjeset på Tidi, uprovosert. Det var ikke biting, men mye lyd, brøling, han la henne i bakken osv. og Tidi hylte. Da tok vi hver vår hund og dro i hver vår retning og dét var slutten på at de fikk være løse sammen. En annen episode var med en schæfer på litt over året. Det var heller ikke direkte slossing, men schæferen kunne ikke la min være i fred og holdt han nede mens han jukket på han. Min lå i ro og skalv. Det er IKKE ok. Da eieren av schæferen ikke ropte til seg hunden eller gikk inn for å fysisk flytte på bikkja si selv da jeg ba han om det, og schæferen ikke reagerte på at jeg med strengestemmen ba han pelle seg vekk, gikk jeg raskt bort til dem og røska schæferen vekk etter nakkeskinnet. (Så tok vi på kobbel og forlot stedet.) Jeg tror det er noe lignende jeg ville gjort om "jeg" hadde endt i hundeslosskamp. Jeg tenker ikke, jeg bare vet at 1) hunden min skal **** ikke skade andre, og 2) ikke **** om andres hunder skal skade min. Det er nok noe dumt, men jeg ser for meg at for å holde kål på egen bikkje kunne jeg lett hoppet midt mellom to slossende bikkjer... Så får vi håpe jeg slipper det, for jeg tror ikke det hadde kommet særlig positivt ut for min del, siden hunder har tenner og sånne ting. Om det bare er lyd, litt brumming og "diskutering" mellom hundene, lar jeg dem ordne opp selv.

Helt enig med resten. Jeg hadde 1) ikke betal en dritt, og 2) revurdert valg av venninner.

Har du prøvd å kreve at han skal gå med kontakt mens dere jogger? Min har en tendens til å spise kobbel, noen ganger fungerer det å kreve at han skal gå pent med kontakt. Og, om vi jogger, er det halsbånd og kobbel i hånda = gå fint i båndet.

Det er så "godt" å lese at man ikke er alene. Jeg blir alltid stressa om han får et kjempetak, da er det bare å røske fast i han og feste kobbelet i halsbåndet istedet for selen. Ulempen med myndekropp: skal "ingenting" til før han snor seg ut av de fleste seler... Men nå har vi halvstruphalsbånd og det kommer han seg ikke ut av!

Jeg drar opp denne tråden litt, jeg. Jeg har et avstandscrush på mops, virkelig. Jeg synes de er så utrolig skjønne, og de ser bare ut som verdens herligste små klumper som kan ligge i fanget og kose. Samtidig har jeg lyst til at neste hund skal være ikke helt... myndete, i trening. Men jeg kan virkelig ingenting om mops. Dere som har mops, bruker dere dem til noe? Er det vanskelig å holde vekten på dem? Er det "lett" å finne mopser som ikke plages med luftveier/nese? Hvordan er det egentlig å ha en mops i hus? Jeg vet ikke om dette er et forbigående crush, men det skader i alle fall ikke å finne ut mer.

Åh hjelpe meg så søt

Jeg falt helt for spansk galgo da vi var på myndeutstilling. Ifølge NKK sin rasestandard skal de være rolige og til dels reserverte. Jeg endte opp som "barnevakt" for to stykker da det var en mann som hadde med seg galgo x2 + en irsk ulvehund, og de bokstavelig talt krøp opp i fanget på meg. Samtidig var de så vare og forsiktige vesen. Helt nydelige.

Formiddag er bra!!

Så stor Ida er blitt! Du, til helgen – skal vi gå tur sammen da? Jeg har "åpen dag" på lørdag (eksamenstid, you know ), til lang tur.

Jeg elsker denne tråden! Det er så deilig å vite at min ikke er noe unikum (og at han kanskje til og med er litt "bedre" enn enkelte andre, haha)! Meesha er 9 mnd. og har vært et troll siden han var halvåret, omtrent. Han er veldig uforutsigbar, og er tidvis den enkleste og besteste hunden i verden. - Når vi går i bånd finner han gjerne på å plutselig sette fart fra 0 til 100 på et halvt millisekund. Det kan jo hende at det muligens var et løvblad som blafret litt rundt den svingen der borte, bak steinen som vi såvidt ser. Derfor går vi i sele og magebelte, eller i halsbånd hvor vi trener på å gå fint. - Å passere hunder på tur er et spennende prosjekt. Noen ganger går han strålende ved fot, med dønn stødig kontakt, og er så "på jobb" som en hund i bånd kan bli, tror jeg. De fleste gangene kaster han seg frem i båndet, snurrer rundt på stedet, låser øynene på den andre hunden og driter i alle mine forsøk på å få hans oppmerksomhet. Da må jeg fysisk dra han med meg langs bakken eller løfte han i selen for å få han med meg (han SPRELLER). Om den andre hunden lager et lite hint av lyd (eller mye lyd) høres Meesha ut som en miks mellom en grevling og et helikopter. Når vi er passert går han enten rett inn i en perfekt lineføring med kontakt, eller så hopper han oppetter meg, biter meg i armene, biter i båndet og er klikk i hodet i alt mellom et halvt og ti minutter etterpå. - Utendørs, i bånd, får han jevnlige biteraptuser. Da skal han bite på bånd og meg. All form for "korreksjon" (avlede med godbit, avlede med kommando, ignorere og stå i ro, ignorere og gå videre, holde han fast i armene, holde han fast på bakken ved å ha hendene på kroppen hans, holde han fast på bakken ved å holde i halsbåndet, ta han i nakken, holde i selen) fører til grevlinghelikopterkombo. Man må liksom bare prøve alt og se hva som fungerer akkurat i dag. - Han er svært kreativ alene hjemme. Derfor er han forvist til soverommet, noe som fungerer tålelig greit så lenge alt er ryddet unna i lukkede skuffer. Foreløpig har han ødelagt/spist: Lader til laptop x2 Headset x3 Ryggputer i sofaen Diverse pledd og saueskinn Diverse papir, bl.a. skattekortet mitt En ryggsekk Sitt eget halsbånd Plastposer Gulvtepper - Og ikke minst, standarden: hvorvidt han er døv for kommandoer eller ikke, er et sjansespill fra minutt til minutt. Valper er søte, men jeg har bestemt at vår neste hund skal være en voksen omplasseringshund EDIT: Glemte å nevne vinduskarmer og enkelte vegghjørner. Der er det rett inn til metallbeskyttelsen på hjørnene gitt, for Meesha har spist maling og gips.

Jeg håper oppdrettere er strenge på hvem de selger valper til I den forstand at de er nøye på at det er bra folk, altså. Jeg var 21 og sambo 27 da vi kjøpte vår. Alder var ikke et tema engang.

Drar opp spy-praten igjen... Jeg "liker" å spy, jeg Om jeg er kvalm enten pga. sykdom eller hangover, eller bare i dårlig form dagen derpå uten å føle kvalme, bestemmer jeg meg for å spy. For da blir jeg alltid bedre. Da har jeg et lite rituale; brillene av, håret i dott oppå hodet, et glass vann ved doen, dopapir nedi do, og en dorull rett ved. Gjerne et håndkle under knærne. Mobilen er like ved slik at jeg kan surfe på nett samtidig mellom "taka". Så er jeg i fin form igjen etterpå! Jeg hadde blitt en god bulimiker Det er også svært lite jeg synes er ekkelt å snakke om, og jeg har heller ingenting imot at noen raper eller fjerter mens jeg spiser.

Denne har ikke vært eid av et ungt par med et lite barn, har den?

Ang whippet og lyd. Det avhenger nok også av individet. Min bjeffer aldri med mindre andre bjeffer på han (feks passeringer). Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Ja, det gjorde jeg. Å ikke lese hva den man svarer skrev er dårlig debattskikk og sånt driver ikke jeg med Om du kikker på innlegget mitt en gang til ser du at jeg blant annet uthevet noe av det du har sitert deg selv med i rødt. Om jeg ikke får til å bruke en metode på hunden min, da kan det enten være at jeg ikke gjør metoden riktig/bra nok, men det kan også være "metoden sin skyld", all den tid alle metoder ikke fungerer for alle hunder. Må det alltid være treneren sin feil at det ikke funker? Kan det aldri, never ever, være sånn at treneren gjør ALT riktig ihh til metoden, men hunden responderer fremdeles ikke som ønsket? Da er det jo metoden det er noe "feil" med. "Feil" i den grad at metoden ikke fungerer for denne hunden, mens metoden igjen er "riktig" for andre hunder igjen.

Liten dott

(Mine uthevinger) Jeg vet ikke om jeg klarer å svelge dette. Om man skal "fordele skyld", så er det tre instanser/aktører å gjøre det på. Metoden, treneren og hunden. Om metoden ikke fungerer, kan det være noe galt med alle tre i mitt hode. Enten at treneren ikke gjennomfører metoden riktig. Eller at metoden er feil for denne hunden. (Eller at metoden ikke fungerer på noen hunder, men det er vel heller sjelden og ikke relevant for denne debatten.) Pga at alle metoder ikke fungerer på alle hunder blir det i mitt hode feil å si at det ikke er "metoden som må ta ansvaret". For metoden tar ikke nødvendigvis høyde for alle typer hunder.

Oh, how I feel your pain. Vi trener masse på "gå og legg deg", men dæven døtte så langt inne det sitter. Ligger han på plassen sin i et halvt minutt blir jeg steike imponert... Det som fungerer best for oss er 1) å la han få løpe løs og rase masse, og 2) bruke hodet skikkelig. Jeg vet ikke om du har fått med meg mine jevnlige utbrudd her inne om mongo unghund som ødelegger, maser, trør, klenger, piper og bare er drit irriterende og ikke klarer å sette rumpa si ned i lengre tid enn man rekker å si første stavelse av "flink gutt". I dag har han først gått spor (som vel ble mer en søksøvelse, da langlina røyk *kremt, det er mye krefter i sprelsk whippet, kremt*), og så løpt og lekt med andre hunder – og siden vi kom inn igjen halv seks i ettermiddag har han sovet på sofaen, tisset en gang, og kost litt. Så: "legg deg" (jeg holder på å klikke siden det ikke går inn, men det gjelder vel bare å være konsekvent), løpe løs og rase, og bruke hodet skikkelig. Da har i alle fall vi husfred i noen timer

Det er faktisk skikkelig bra gjort altså!