Mentha

Det virker som en veldig trivelig rase å ha i hus, og jeg får bare mer og mer lyst på en, selvom den er litt dyrere enn det jeg hadde satt som maks-pris. Jeg er ute etter en aktiv hund, som kan og vil være med ut på tur. Jeg er glad i å være ute, så er viktig at hunden kan henge med på det jeg driver med! Er klar over at rasen ikke liker regn noe særlig, men det jo greit, for det gjør ikke jeg heller! Jo mer jeg tenker på å få en Boston jo mer tenker jeg at det er rasen for meg! Og tusen takk for utfyllende svar ang. bløtvev i ganen og pusteproblemer. Minst jeg har sett en svensk dokumentar om akkurat dette for ei stund sida. Syntes det er veldig interessant, og ikke minst viktig å vite om problemer som dette når man skal skaffe seg en sånn type hund. Jeg kjøper heller en dyrere valp som hvor foreldre er testet friske for diverse sjukdommer, enn en billigere valp hvor jeg veit null om det som ligger foran i stamtavla. Selvfølgelig. Plutselig så blei den billige valpen ikke så veldig billig lenger, fordi den støtt og stadig må til dyrlegen. Rart at ikke det å røngte hundens rygg er mer prioriter når det er et såpass stort problem.. En annen ting jeg skal se etter hos oppdretter! Nå veit jeg ihvertfall hva jeg skal passe på. Og hva jeg skal lese meg opp på av sjukdommer osv.. Det er greit å vite! Det siste jeg vil er å kjøpe hos noen som lover gull og grønne skoger, så har jeg kjøpt katta i sekken.. Jeg har jo enda en stund på meg til å finne ut av ting på. Også skal jeg, som du nevner over her, gå på utstillinger å utforske litt før jeg bestemmer meg helt 100%.

Noen her inne som har en Boston Terrier? Eller som har relevant erfaring? La merke til rasen først i dag, faktisk, og nå er jeg grusomt nysgjerrig på åssen det er å ha en Boston Terrier i hus! Egentlig så har jeg alltid sett for meg meg med en større hund. Mye større, faktisk. Men så kom jeg til å tenke noen år framover. Jeg er bare i begynnelsen av 20-åra, må ta utdannelse og få meg fast jobb. Alt er jo enklere med en mindre hund! Den trenger mindre mat. Tar mindre plass, både inne og i bil/buss/tog. Mindre(størrelse) utstyr koster i de fleste tilfeller mindre penger. Og siden jeg er inne på penger.... Hva koster en valp? Leste istad at de vanligvis går i 20.000-klassen, og det er nok for dyrt for min del. Med mindre jeg finner Drømmevalpen. Ikke det at jeg skal ha det billigste som er til salgs, men 15.000,- for en valp er maks. for min del. Helse; Er klar over problemer en del kortsnutehunder har. Fant mange oppdrettere på nett (via Bostonklubben sin nettside), og noen av disse oppdretterne hadde fokus på at avlshundene blant annet kunne puste fritt, være aktive hunder uten å slite med oksygenmangel pga. kort snute osv. Jeg ser etter store nesebor og lengre snuter med minst mulig folder, helst ingen folder. At oppdretter røngter rygg (husker ikke hva tilstanden heter. Oppdretter røngter ryggen pga at knekken på halen også kan være inne på ryggraden(?)). Jeg er også opptatt av at et eventuelt kull skal være godkjent av NBTK og at oppdretter følger klubbens og NKK's retningslinjer for avl. Har ei venninne som har/har hatt fraller, så veit hva det negative ved å ha en ekstrem kortnesehund er.. snuta går nesten innover, liksom.. Noen som kan/vil komme med noen innspill?

Takk! Ja, både pga. den hvite flekken, og fordi han er liten med sine 62cm og 36kg.. Lille-Smurf, som vi kaller han! Syntes han er mye penere enn mange "rasetypiske" rottweilere med rynker og hengemage.. Så er han jo gullgutten min, da blir han jo automatisk verdens fineste uansett!

Har mange andre bilder også, men de ligger på telefonen, så må bare få overført til pc-en så kommer det flere bilder! Når han var valp hadde han veeeldig bein i nesa, og fant seg ikke i hva som helst. Som minstemann i kullet fra et mer eller mindre sketchy oppdrett er det ikke rart at han var litt røff.. Heldigvis kom han til et hjem som satte klare grenser for hva som var greit og ikke, og nå er han en av de mest veloppdratte hunden jeg har vært borti Ikke noe utstillingsemne, men fy søren han er smart! En fryd å jobbe med, han gjør alt han kan for å tilfredsstille den han jobber med. Må si jeg stolt når han smeller "på plass", ned i dekk, opp i sitt, uten å mukke eller spørre "Hvorfor skal jeg gidde det 'a liksom?" Her er noen bilder tatt før jul når vi var på hyttetur i Trysil..

Her er bildetråden til Bono! Jeg har ikke egen hund, men søstra mi har en liten rottis-sak som jeg henger mye med! Her kommer jeg ganske enkelt til å legge ut bilder av turer vi er på, diverse sprell og spillopper vi finner på. Første bilde er en collage med "Smile"bilder. Han er bare sååå happy når han får være med tante på tur, altså! Og jeg er jo også ganske glad for å ha han med- gå tur er kjedelig uten hund!

Nå ser ikke jeg på så voldsomt mye serier, men syntes disse er bra! Smallville (er snart ferdig med min andre runde.. Den er så bra!) Supernatural Once upon a time Sherlock (RED) glemte Gilmore Girls og My name is Earl.. Jeg ler meg dau av sistnevnte!

Det er sant. Jeg har bare en følelse av at det er dårlig kjemi. Jeg har vært borti noen bikkjer som det ikke alltid klaffa med, Og de har jeg etterhvert bare akseptert at det er sånn de er, og jobba mot et forhold utover at de faktisk er litt spesielle. Jeg har hatt lyst til å bli bedre kjent med dem- Og en slags kjemi har oppstått etterhvert. Men denne hunden her.. Det er ingenting som jeg draes i mot, ingenting som appellerer til meg med den bikkja. Og den følelsen har jeg aldri hatt før, når det kommer til hunder...

Dvergpinscheren til venninna mi.. Altså, er sikker på at hvis jeg måtte omgåes den bikkja mer enn ett par timer om gangen hadde jeg gått på veggen. Den bjeffer, biter, angriper, skvakker, og piper.Uansett hva jeg gjør. Han er den eneste hunden jeg kan si at jeg har hatt dårlig kjemi med.. Og den eneste som jeg kan si at jeg ikke liker. Heldigvis så har jeg lært hva som skal til for at han ikke skal gå helt klin kokkos, men hvis det kommer noen andre på besøk som begynner å snakke med han, i det hele tatt prøver å få kontakt med han.. Da begynner han på nevnte scenarioer ovenfor.. Aldri i verden om jeg kunne hatt en sånn hund! For å forsvare det lille krapylet kan jeg jo si at han har dårlig oppdragelse (ikke så stabil oppe i topplokket heller...), så kan hende vi hadde kommet bedre over ens om han hadde hatt en eier med med bedre kunnskap om denne typen hund? Anyways så kommer den ikke til å forandre seg stort, så må nok bare innse at jeg må ha den dusten i livet mitt noen år framover.... blæh

Haha! Kanskje ikke..? Hannbikkjene sleiker seg ihvertfall bare en liten periode (ihvertfall de jeg har vært borti), mens tispene kan gå banas nedi der! Bor for tida med ei som har ei tibbe-tispe. Noen ganger når ho begynner, tenker jeg bare "herregud, er det virkelig mer å sleike vekk der nede nå?? Det har gått FEM MINUTTER!!" Men er enig dere; sleikelyder okke som, er lite delikat!

Som mange andre har presisert her.. Løpetida er no-go for min del! Og den sleikelyden i dåsa.. helt enig, @roxie88!! Haha, har alltid tenkt at det bare er meg som henger meg opp i det der.. Jeg har den erfaringa at tisper er mer sære enn hannbikkjene er..? Litt vanskelig å sette fingeren på det, men føler at hannhunder er mer ærlige i hva de mener, enn tispene som kanskje kan være mer slue? Har for tida ikke min egen hund, men når jeg får skal jeg ha hannhund. Vil ha en kompis, ikke ei venninne

HAH!! Trur jeg endelig fant ut åssen jeg gjorde det her.. Kjører på, og håper på det beste! Bilder av Bonogutten til "tante"! http://i1021.photobucket.com/albums/af333/sgjev/Bikkjebilder/1229832_10151534497620870_817013986_n.jpg http://i1021.photobucket.com/albums/af333/sgjev/Bikkjebilder/1185218_10151534495745870_1771289090_n.jpg http://i1021.photobucket.com/albums/af333/sgjev/Bikkjebilder/999582_10151534495330870_502963664_n.jpg http://i1021.photobucket.com/albums/af333/sgjev/Bikkjebilder/1453515_10151648033280870_1870181474_n.jpg

Hei alle soniser! Har "hengt" her inne en stund nå, tenke seg at det er på tide med en kort introduksjon Jeg er ei jente på 22 år. Har ingen egen hund, men låner rottweileren til min søster så ofte jeg kan (som kan bli ganske mye, ettersom ho har ei datter på tre og en sønn 6mnd). Jeg er oppvokst med mange dyr, men hest og hund har alltid vært Det store.. Nå er det hund og hundetrening som er meg nærmest, ettersom jeg måtte avlive hesten mai i fjor. Rottweileren til søstra mi lyder navnet Bono. Han er en liten, atletisk rottisgutt på 6 år og ca 62cm/36kg som er "tantes" lille smurf, godgutt, sidekick og kamerat som mer enn gjerne er med på alt! Det jeg syntes er gøy, syntes han er gøy! Skal prøve å legge til noen linker med bilder av han, men er ikke sikkert jeg greier siden dette er mitt første innlegg. Kvaliteten er heller ikke verdens beste siden de er tatt med mobiltelefon. (Prøvde å lese det som stod her inne om photobucket osv., så får vi se hvordan det går! ) RED.: Linkene jeg la ut funker ikke, det ordner jeg heller i morra.