Mentha

Hvilken prisklasse vil du ligge på? Hva skal du bruke den til? Minst 1000 - 1500 kroner Bare sånn for å slenge ut litt hva du burde se etter for å få en teknisk god jakke: - Lufting under armene. - Knapper over glidelåsen. De fleste har borrelås, men det blir fortere slitt - Avtagbar hette. For MIN del har ikke det så mye si, men mange syntes det er kjekt å kunne ha muligheten.. - Meshför på innsiden. - Vannsøyle på minst 10.000mm. Kjekt å se på hvor gode fukttransporterende evner jakka har i forhold til vannsøyle også (g/m2). Dra i en sportsbutikk å spør hvis du er usikker - Nok lommer, og lommer som sitter høyt nok til at dem ikke kommer "i veien" for for eksempel magebelte. McKinley er et helt OK merke hvor jakkene ligger på 1000-1500,- isj. Twentyfour er også helt greit om du vil ligge på en middels god jakke. Hvis ikke er Bergans et ganske sikkert valg. Gjevnt over en gode jakker som holder lenge. Er det noe som skulle blir slitt/ødelagt er de superflinke til å fikse det. Prisliste for hva ting koster å reparere står på hjemmesiden demmes. Mange ganger de fikser det gratis også Mange vil sikkert også si Norrøna, men det merket har jeg aldri vært borti så der kan jeg ikke uttale meg noe særlig Lykke til med valg av jakke!

Tusen takk! Innmari deilig

Alvin er nå røntget med HD:A og AD: 0 Nå trenger jeg hvertfall ikke å ha det i bakhodet videre framover i treninga

Alvin er nå røntget med resultat HD: A og AD: 0 jippi!

@Snøfrost får ikke sitert deg fra Junitråden.. Jeg bor i Porsgrunn, så Skien er bare en halvtimes tid unna Venta på søstra mi som trakk ei visdomstann, så satt på Handelstorget å venta etter jeg hadde vært på Bakkestranda Og håper det går greit med Freke!

Beina og hoftene verker, og huet er slitent etter jobb i dag, altså. Skrittelleren på klokka viser 15 km (5 av dem gikk jeg med Alvin tidligere i dag), det vil si 10 km gåing på hardt betonggulv i åtte timer.. Og i dag var rolig- lite kunder i finværet. Gleder meg til åtte nye timer i mårra! En mil på tur i skauen er for meg ikke noe biggie, men etter ei mil på jobb er jeg helt ferdig..

*haha skreiv i hel feil tråd, jo! Åssen er det mulig, da.. Redigerer vekk og sniker meg ut. Sorry!!*

Vi kom nesten akkurat hjem fra byvandring i Skien Tusla rundt litt, satt oss ned på en benk, gikk rundt på Bakkestranda før vi til slutt endte med å slaske på en benk i sentrum en times tid før vi kjørte hjem over. Fin start på dagen! Har hatt litt dårlig samvittighet for Alvin siden jeg har jobba så og si kun 1200-2000 den uka her, og har ikke hatt tid til en ordentlig tur hverken før eller etter jobb. Men nå virker han veldig fornøyd i det minste!

Jeg skulle legge meg klokka 23.00, jeg.. Og her sitter jeg da, og ser på Buffy istedenfor Gleder meg til Spike kommer!!

Så utrolig fint ut der! fem timer akkurat å kjøre herfra. Det kan jeg overleve Takk

Heldige du! kan jeg spørre hvor du har vært? har lyst til å ta en lenger tur til høsten med Alvin, men står litt fast på hvor hen jeg skal dra

Vi var på tupptur i går. Hadde egentlig tenkt å gå to, men glemte den ekstra flaska med vannet hjemme, så gadd ikke Trur det var greit for Alvin også, for han var slått ut når han kom hjem igjen Fikk tatt noen bilder på toppen, da. Før jobb i dag håper jeg på å gå ei lita times tur før jeg trener litt LP. Terpe litt på dekk under marsj oooog apport, kanskje?

Porsgunn Når sola går ned er det som oftest 15-17 grader her også, men er på jobb fram til åtte, hjemme i halv ni tida.. Er jo ikke egentlig ikke verre enn å stå opp med sola og komme seg i gang før gradene viser 15+ da

Som andre har sagt, det skader neppe å legge et godt fysisk grunnlag ved å starte med små sykkelturer og så øke på etter hvert allerede nå . HD er liksom ikke det jeg ville engstet meg mest for, men det er jo bare å røntge nå og se hvordan ståa er. Uansett er det jo viktig at hunden er godt muskulert DERSOM han skulle ha hofteproblemer også . Willy er jo 40 kg - tett og kompakt (Yasmine som er like høy, er nesten 10 kg lettere ) - og briard har temmelig høy hd-prosent (alle mine har dog hatt A-hofter, og jeg begynner tidlig å gi dem fysisk mosjon). Veit det er sånn fem dager siden vi skreiv om det her, men gikk helt i glemmeboka å svare Beklager! Å gå lange turer har jeg aldri jeg vært noe redd for, når han var valp kunne vi fint være ute i tre-fire timer i hans tempo, selvfølgelig. Han har godt med muskler, så den biten tenker jeg ikke på. Det er det statiske bevegelsesmønstret som "bekymrer" meg med syklinga, er om det gjør vondt verre for en eventuell AD/HD- grad.. Han har jo vært med på masse rideturer i vinter/våres og spurta lengre strekninger uten at jeg har tenkt noe over det, siden det ikke hele tida har vært samme fart og bevegelsesmønster under turen. Kan jo hende jeg overtenker som vanlig Skal røntge til fredagen, og får han bra nok resultater begynner jeg med syklinga til høsten når ikke det er innmari varmt ute..

Jeg har hatt det som deg, og føler med deg! Min situasjon kort oppsummert var at han har en hobby som kanskje er litt sær- sportsfiske om sommeren og konkurransefiske om vinteren. Så og si hver helg på sommeren var han ute, ikke like mye på vinteren. Jeg ser på meg selv som et friluftsmenneske, jeg syntes det er superkos å sove i telt, jeg liker å være ute i naturen. Men å vente på at karpefisken skal bite er så j@vla kjedelig, og kosa meg rett og slett ikke på tur. Men jeg ble med fordi jeg var glad i han, og jeg ville være åpen og interessert i noe som var en stor del av livet hans- jeg var jo glad i han, ikke sant? Da vi hadde vært sammen i 3 mnd. ble jeg med han ned til hjemlandet hans, vi var vekk i tre uker. Jeg kunne ikke språket, kjente ikke byen- jeg prøvde så godt jeg kunne å bli kjent med vennene hans. Men det er vanskelig å bli kjent/kommunisere når de andre kan mindre godt engelsk. Jeg prøvde så godt jeg kunne å følge med på samtalene de hadde, og etterhvert kunne jeg faktisk kjenne igjen ord og setninger. For meg var dette ganske slitsomt, og noen kvelder endte det med at jeg satt på telefonen framfor å høre på samtaler jeg ikke skjønte bæret av. Da fikk jeg beskjed om at jeg var lite til stede og at jeg ikke var engasjert nok. Men når jeg spurte om han ville være med på tur med Alvin fikk jeg nesten alltid nei. Når vi hadde avtalt å ha kjærestehelg sammen og jeg spurte om han ville være med ut med Alvin en time eller to (Noe jeg uansett måtte) fikk jeg som oftest nei. Interessen hans var der ikke. Og siden jeg gikk ut med Alvin var det bare rimelig at han kunne dra ut å fiske resten av helga, fikk jeg beskjed om. Det endte med at jeg i fjor sommer tenkte at 1) enten velger jeg å fortsatt være i et forhold med han, eller 2) jeg må gjøre det slutt. Velger jeg å være sammen med han kan jeg faktisk ikke klage, da har jeg tatt mitt valg, og jeg må regne med å gjøre min hobby aleine. Fordi det er MIN hobby og ikke hans. Jeg valgte å avslutte forholdet, for vi "matcha" rett og slett ikke på det som for meg er viktig å ha felles. (Må slenge med at han er verdens mest ålreite gutt, og den jenta som ender opp med han er sinnsykt heldig!!) Dagene som før var prega av å ha mye dårlig samvittighet for å ikke være der nok for kjæresten min var borte. Dagene jeg var lei meg og sint over at jeg følte han ikke brydde seg nok var borte. Dagene som før bestod av å være en ganske grå mølje av negative følelser ble mye lysere, og det føltes ut som verden var løftet av mine skuldre. Nå sier ikke jeg at det er rette valget for deg altså, er ikke meninga å pushe deg i "den" retninga Men, om det flere ganger i mnd. oppstår situasjoner med typen din som gjør at du føler deg tilsidesatt og nedprioritert, er det kanskje lurt å ta en runde med seg selv. Kan du leve i ett, to, tre, fire, fem år til sånn som det er nå? Fortjener du det? Fortjener han det? Veit han at du føler det som du gjør? Det kan faktisk hende at det hjelper å ta en prat dere imellom en kveld og få pratet ut om ting, tenk om han ikke har pepling på hvordan du føler det? Ønsker deg uansett lykke til videre, og krysser fingrene for at det ordner seg for deg

Åhhh, fin han er!

Søt på utsiden og innsiden, faktisk! Tusen takk Jeg hadde egentlig superlyst, men jobber den helga så har ikke mulighet.. Typisk! Hadde det vært nærmere kunne jeg tatt turen på søndag, men orker ikke kjøre såpass langt tur/retur på en dag. På Google maps tar det 4 1/2 time en vei, og da er ikke venting på Horten/Moss-feriga medberegna Håper på å få med meg spesialen til neste år. Tenker å kaaanskje dra til Morokulien i september, som et kjipt plaster på såret.. men det er mest for å være sosial. Møte oppdretter igjen osv., spørs hvor mye penger jeg har på kontoen. Stramt budsjett som student! Ikke sant! Noe han har lært i år, i fjor holdt det med å komme over kneika og svømme uten at jeg var ute i vannet med han I dag svømte han så lenge han ville før jeg måtte dra i bursdag- 8 minutter sammenhengende svømte han prøvde å få han med meg opp etter tre-fire minutter men han ville ikke. Så da fikk han lov til få ut energien han trengte, da! Nå ligger han å snorker ved siden av meg, så trur han er fornøyd

Tok også (prøvde ihvertfall) å ta litt oppstilte bilder, for å ha et tilbakeblikk på åssen han så ut som en halvannet åring. Vanskelig å se med nybada fluffy pels, bredt bånd og svart sele, men.. Han er ikke sååå u-proposjonert som det ser ut som på nederste bildet. Han har egentlig lite hode og ikke så "mye" front Han veier 32-33 kilo og er den minste hannhunden, tredje minste i kullet. Rekkefølgen fra minst til størst er nå: Tispe 1: 27 kg Tispe 2: 30 kg Hannhund 1 (Alvin): 32-33 kg Tispe 3: 36-37 kg Hannhund 2: 38 kg Hannhund 3: 39 kg Hannhund 4: 44 kg Så, Alvin er jo ganske liten.. Men han har enda ei liten stund til å vokse seg ferdig på, han er jo ikke to år enda en gang. Har med vilje holdt han slank, men syntes det er litt sykt at han veier ti kilo MINDRE enn største hannhunden Haha, lille fjerten min. Er spent på hvordan han kommer til å bli seende ut om et års tid!

Jeg heier på deg Ja, det er veldig godt å se at hundene får strekt ut skikkelig - selv prinsessa tillater seg å galoppere avgårde tidvis . Hvor gammel er han nå da? Jeg begynner jo tidlig med mine hunder, jeg... jeg tenker at jo bedre kondisjon og styrke de får, jo bedre er det for ledd og sånt også Willy var jo på sin første snørekjøretur 8 mnd gammel - og han holder da koken fortsatt, 9 år gammel Men han er kanskje lettere enn Alvin? Takk! Sonen, altså Han blir to til høsten. Men rasen er disponert for både ene og det andre, minst ei tispe i kullet har svak C-grad i den ene hofta. Så jeg veit ikke om jeg tør før han er tre. Selvom han skulle blitt røntget fri veit jeg ikke hvor smart det er å begynne med trekk før han er ferdig utvokst? Han er en liten tass på 32-33 kilo, så trur Willy er større

Trent apport! Gleder meg til jeg kan bruke det i skauen og runderinga! Nå ligger det en happy bulldog og snorker i stua her <3

Sorry, men... Jeg føler med deg altså Vi har vært på sykkeltur, og aldri har jeg vel vært gladere for en regnskur som jeg var på slutten av den turen... det så ut til at jeg hadde tatt på meg regnjakke og regnbukse helt forgjeves... men så kom regnet og jeg kunne pustet lettet ut . Etter sykkelturen fikk hundene seg en liten svømmetur i Rokosjøen for å skylle av seg all sanda. Haha, takk for medfølelsen! Føler meg jo veldig smart Skal stå litt mer krava i mårra, og spørre om å få snakke med noen som kan gi meg svar med en gang. Han jeg snakka med virka ikke helt "med". En unggutt på utplassering eller noe? Deilig med en sykletur da Gleder meg til jeg kan sykle med Alvin. Tør ikke før han er nærmere tre pga ledd og slikt. Selvom jeg sikkert i teorien kan begynne nå!

Vi trena på apport i stad, både ute i hagen, og inne og vi har kommet så langt at han henter hageslangen når jeg kaster den avgårde, og legger den i hånda mi uten større problemer. Jeg har lært han håndtarget, og det kom har kommet veldig godt med! I dag var samarbeider vårt på 100% prosent. Jeg så at han gjorde det han fikk beskjed fordi han ville det og syntes det var moro. Det er litt sånn sommerfugler i magen og tårer i øyne- øyeblikk for meg! Nå veit jeg at han kan, at VI kan og gleder meg sikkelig til trene videre! Bare fordi han er så fin å se på, legger jeg ut bilder fra turen vår i går. Heldig er jeg som bor midt på landet med flotte turområder rett utafor døra

Pleier aldri å ta ukjente nummer jeg heller. Søker opp på gulesider, og hvis det noen jeg kjenner ringer jeg opp igjen, hvis ikke lagrer jeg nummeret og venter til neste gang de ringer opp Manus skreiv jeg når jeg kjøpte bilen min. Fikk stotra meg igjennom det med x-antall "ehh", "mhmmm" og "øhhhh"

"Heldigvis" er det ikke ofte jeg trenger å ringe til noen jeg ikke kjenner, men når jeg må så hadde det vært digg å ikke kjenne kvalmen, skjelvinga og stotringa komme før du i det hele tatt har slått nummeret Men som du sier- baby steps! Plutselig er jeg der Ja, den ventinga.. De stengte seks, så tviler på at jeg får noen telefon i dag.. Jeg som har utsatt treninga med Alvin tilfelle de skulle ringe meg opp igjen.. Han jeg snakka med sa "ringer deg opp i kveld mellom 6 og halv åtte-tida", så da tok jeg det for god fisk, da. Blæh! Jeg må vel ringe opp i mårra tidlig igjen å høre med dem, da Jeg er 26, og hater å prate i telefonen. Like feil, det; Må ha mamma eller stefar til å ringe for meg, liksom Godt de bor rett ved siden av, så det ikke er langt å gå! Takk! Jobber i butikk, og den terskelen har jeg faktisk kommer over! Det første året måtte jeg jobbe veldig for å tørre å ringe, de første månedene gjemte jeg meg bort og ringte med tårer i øynene. Kan kjenne det litt enda, men griner ihvertfall ikke lenger! Er framskritt det også!

Takk! Jupp, det er faktisk en ganske digg følelse. Sender helst mail eller melding på messenger hvis det er noe, men tenker at det ikke blir bedre om jeg unngår å ringe hele tiden.. Så da er det bare å ta tyren ved hornene å presse grensene litt Jeg håper jo at jeg etterhvert slipper å få en reaksjon hver gang jeg må ringe til noen ukjente.