Elita2005

Jeg kan svare fra et agility-perspektiv. De tre rasene du nevner du ikke vil ha (bc, sheltie, puddel) er de tre mest representerte rasene i agility på AWC (agility world championship) nivå. Du sier du trives godt med hunder som man må jobbe med, men tro meg. Det blir mer enn nok å jobbe med uansett om du har en lettlært rase eller en mindre lettlært rase Alle hunder har enkelte ting som kommer gratis, og andre som må jobbes med. Hunden du ser etter skal være frisk, ikke ha utpreget samkjønnsaggresjon og ikke ha mye lyd. Toller er ofte en litt "kjip" rase agilitymessig pga størrelsen. Lagotto stiller i samme kategori, og vil ofte ende opp som liten i stor, sett bort fra de minste tispene. Det samme gjelder spansk vannhund som kan bli hakket større. De største hannhundene kan ha en ok størrelse for stor. Med portugisisk vannhund er du i stor. Den smale erfaringen jeg har med å se retrievere som gjør det bra/fine å bruke i agility, så vil jeg absolutt si at jaktgolden er den beste. Den er lett og fin i kroppen, men der må man være obs på helsen. Det er flere som har problemer med allergi eller albuer, og spesielt albuer blir svært belastet i agility. Jaktlabrador er ofte litt tyngre, men kan fungere også. Men har du sett på feks. jaktcocker? Om du liker retriever "energien". Jaktcocker kan absolutt konkurrere mot gode tider i small og medium. Om du ønsker noen med mindre "will to please", så kan en kooikerhund tispe passe (hannhundene har lettere for å være litt samkjønnsaggressive). Jeg har og møtt flere helt greie JRT og PRT, men som flere sier, da må man være veldig obs på samkjønnsaggresjon. Papillon er også en rase som flere og flere skaffer seg og bruker i agility. Dansk svensk gårdshund kan og være veldig gode og raske agilityhunder. Men der har jeg møtt både de som ligger blant topp 5 i tid, og de som ligger blant topp 30 i tid.. Så da er det avgjørende å kjøpe riktig valp fra riktig kull. Om det med lyd er noe du vil jobbe med (alle hunder klarer å lære å være stille inne, om ikke de har redsler), så åpner det opp for flere raser: kleinspitz, mittelspitz, pumi osv. Kunne sikkert nevnt 1000 flere raser, men startet med disse

Om du vil trene agility, og på sikt konkurrere, så hadde jeg ikke gått for en "standard" retriever. For da har du allerede satt mange begrensninger i hvor langt dere kan nå, og man kjøper en hund som i utgangspunktet er litt for tung i kroppen for agility. Derimot, om du virkelig vil ha en standard retriever, og vil drive med agility (men ikke har noen ambisjoner om VM ol.), så er det ingenting i veien med å drive med agility for en standard retriever

Om du går inn på oppdateringer i dogweb, og sorterer etter registreringsnr. så ser du raskt hvilke hunder som er røntget to ganger, om du blar nedover. Nå tok jeg bare å tittet litt på border collie, og der har jeg sett C-C, C-B, B-C på mange. På de få jeg har sett på (kanskje 10+ stk) så ser det ut som det er C-C som var gjennomgående. Men om det er en tallrik rase, og som røntger, så er det bare å titte. Kan være flere med D som har re-røntget! :-) Edit: og der så jeg de TRE første med D-D, og en c-b til d-b. Jeg sjekker bare nyere resultater basert på regisreringsnr på hunden.

Dverger gjør det bra i small :-) Mellompuddel gjør det bra i mellom :-) Men viktig å finne en oppdretter som (i tillegg til alt obligatorisk som mentalitet og helse) avler på hunder med lekelyst og driv.

Da må man evt gå for en "stor" dvergpuddel tispe. De over 30 cm, og helst 33-34,9 cm hevder seg veldig bra mtp størrelse. Det er ikke like ideelt å gå med en tispe på 28 cm, og som kunne vært toy

Om jeg forstår samboeren din riktig, så har han lyst på en hund som har et bedre utgangspunkt for å konkurrere i agility enn den DSG han har nå? Da hadde jeg ikke sett på labrador/jakt labrador, toller (raskt en liten large når det er tispe, og de er ikke de letteste i kroppen i agility sammenheng) eller springer/jakt varianten. Kelpie tispe kan og raskt bli en liten large. Om man vil kjøpe et så godt mulig utgangspunkt for agility, så går man for en rase som er lett i kroppen, og helst faller godt innenfor small, medium eller large. En liten medium kan fint komme til VM, men en liten large får tøffere konkurranse (i tillegg at det vil slite mer på kroppen). Sheltien utpeker seg som en populær rase i agilityen. De møter og alle kriteriene deres. Hvilket oppdrett er det som er i nærheten av dere? :-) Jakt cockeren er på vei opp, og er mange færre enn sheltien i antall, men fungerer og godt som agilityhund. Jeg har møtt så forskjellige jakt cockere gemyttmessig, så fra riktige linjer kan de møte deres kriterier. Puddel er en rase som man ser mye av internasjonalt i small og medium. Men da har man pelsstell i tillegg. Mtp kriteriene deres, så føler jeg parson utgår, selv om de kan være noen beist på banen. Pyrre, MAS og mudi utgår og på kriteriene. I stor er det BC som dominerer, men såklart kan andre raser som feks kelpie, belger eller jakt golden fungere. Men det er mange færre som kjøper andre raser, og da tenker jeg at da er det litt an man fortrinnsvis liker andre raser enn BC og vil bruke den i agility. For en god BC er ofte den ultimate largehunden. Evt kunne dere ha sett på papilon, som og kan være gode i agility. Men da kan man ikke ta hvilken som helst, da må man ta en med virkelig driv! Men de er omgjengelige hunder. Det er flere i miljøet som har large hunder, som nå har kjøpt seg papilon for å konkurrere i small.

Om han vil satse mot agility, og at søk/lydighet er mer på hobby, og vil ha en hund som er "grei", så hadde jeg gått for en sheltie fra riktige linjer De aller fleste sheltier er kjempegreie på det hverdagslige og med andre hunder. Det er en grunn til at man kan slippe 50+ sheltier sammen på et relativt lite område, og det går helt fint. Men du må såklart finne riktig oppdretter, som både avler på helse, godt driv og mentalt stabile hunder. Det skal være et godt sheltiekull nå som ble 3 hannhunder, men det kan hende alle er solgt. De er rundt 4-5 uker nå. Jeg har de samme inntrykkene og erfaringene av jakt golden, kelpie og belger som Malamuten. Jakt cocker kan og bli en knallfin hund i agility/søk/lydighet, men jeg har sett stor variasjon hos individene. Jeg har heller ikke oversikt over helsen, men jeg vet enkelte ikke tester sine hunder før avl... Jeg tenker at da må man ha interesse for "spaniel"-væremåten. Men det blir motsatt igjen hos gjeterhund, man må like væremåten og de positive/negative egenskapene man får med på kjøpet.

Klarte ikke å legge inn fra telefonen. Men jeg kan ha snapen 8. desember!

Jeg har omplasser hund som «ikke stod til forventningene». Hundene er hos oss familiemedlemmer, og høyt elsket, men vi kan ikke ha huset fullt av hunder.. Det ville ikke passet vår livsstil med hundepass/konkurransereising. Den eldste hunden vår (5 1/2 år) kjøpte vi på grunnlaget å få en aktiv familiehund som kunne brukes i hundesport. Så han har stått til forventningene, og skal få bo hos oss for alltid. Neste hund ble kjøpt for ambisjoner om VM i agility, det var hunden ikke egnet til, så hun ble omplassert til nærmeste familie. Hun kunne ikke hatt det bedre, og vi ser henne ofte. Hund nr 3 ble kjøpt med ambisjoner for VM i agility, og er kommet for å bli. Med «ikke egnet» mener jeg atferd som man kan jobbe så lenge man vil med, men som potensielt aldri blir bra. I vårt tilfelle var det mangel på driv (ikke-eksisterende). Derimot er det naturlig at man møter utfordringer i treningen, uten at det gir grunnlag for å si at hunden er uegnet til agility :-) Grunnlaget for at man har hund ligger i et egoistisk grunnlag. Så jeg ser ikke problemet med å omplassere på egoistisk grunnlag heller, så lenge det er til det beste for hunden. I vårt tilfelle var det veldig lett å omplassere, da hunden var snill/lydig/barnevennlig og familiehund med stor F. Hun kunne ikke brydd seg mindre at hun skiftet hjem, og trives bedre med lavere aktivitetsnivå. Hos oss hadde hun bare blitt en «fyll» hund som hadde hengt med, men ikke fått ordentlig prioritet mtp trening, og måtte delt på oppmerksomheten med to andre.

Nei, de er solgt.

Jeg solgte en sheltie på 16 mnd for valpepris til en i familien. Hun var øyelyst som valp, HD-fri, AD-fri, PL-fri, sjekket CEA, DM og MDR1 og hun var stilt ut som junior med vg i dårlig pelskondisjon. Hunden var godt grunntrent og lydig. Grunnen til salget var at hun ikke fungerte som agilityhund pga manglende "driv", men fungerte ekstremt bra som familie/hobby-hund. På det "åpne"-markedet kunne man sikkert tatt mer enn valpepris for henne. Men vi hadde allerede tre andre kjente hjem å vurdere, og det viktigste var at hun kom til et godt hjem. Det var ingen som syntes det var rart at vi tok valpepris for henne. Derimot var det noen som trodde hun skulle bli solgt for mer enn valpepris. Jeg tror jeg kunne ha betalt mer enn valpepris for en hund på 1 år, men pga. min hobby (agility), så skulle hunden vært godt grunntrent i agility og helsetestet frisk.

Sånn er ikke alle valper Noen går ikke på do før de «må». Vi får være enige om å være delvis uenige. For jeg er hverken enig i at en valp og en voksens blære fyller seg opp like raskt, eller at hunden alltid vil tisse siden det er «noe» i blæren. Selv om man har tilgang på et toalett, så går man ikke dit hele tiden. Små valper har helst ikke kontroll over lukkemuskelen sin, og jeg tar dem heller ut en gang for mye, enn en gang for lite. Likevel har hundene fint lært seg å holde seg leeenge.

Vi måtte ikke «øve opp» hundenes blærekapisitet på noe tidspunkt, det skjedde helt av seg selv. Blærekapasiteten er ikke noe vi har kontroll over, eller trener opp. Det er hundens naturlige utvikling av å gå fra valp til voksen, som hos mennesker fra barn til voksen. Det vi derimot kan lære den er at den får belønning for å gå ute på do. Blærekontrollen kommer når valpen har utviklet den. @SuperS Om man går ut, og valpen ikke tisser, så kan man ha en indikator at da kan valpen holde seg lengre. Etterhvert vil det bli naturlig å ikke gå ut hver time i valpene våkne tilstand/etter mat/etter søvn. Men om du plutselig får flere uhell inne i periode, så betyr det at du kanskje går for sjeldent ut.

Vi har hatt tre forskjellige valper, og den ene viste ingen "tegn" før han satt seg ned ca. hvert 15--30 minutt i all våken tid Jeg hadde ikke stresset med å prøve å "vente" for å se hva valpen gjør. Bare fortsett sånn dere gjør nå, så vil valpen bli renslig Noen bruker kort tid, andre lang tid. Våre hunder sluttet å ha uhell inne i alt fra 4-5 mnd til 7 mnd. Og en brukte lang tid på å generalisere "ikke tisse inne"-atferden til alle hus/steder, mens de to andre tok det som en selvfølge fra dag 1.

Han er så søt at det er til å grine av!!