Tommy

Hahahaha! Den tok jeg faktisk ikke! Me likey Takk for gratulasjoner alle sammen, han er en pøbel uten like, men han har sine gode sider også

Det du bør kjøpe: KJØTT! Kjøtt i massevis! Ikke bare med tanke på prisen, men kvaliteten og utvalget. På Nordby that is, vet ikke hvordan det ligger an nordover langs grensa. Bacon er et must. Gjerne kjøp inn like mye som din egen kroppsvekt. Melka. Vet ikke hvorfor, men stefaren min kjøper utelukkende melk fra Sverige. Han er gjerrig, så antar det er billig. Snus, tobakk. Bare å hamstre. Skal du til Nordby kjører du den gamle svinesundsbrua tilbake. Sjeldnere med toll der. Hundegodis i løsvekt på nordby til 129 kr pr kg. Vet ikke om det er billig, men det virker sånn. Alkohol. Men husk at du må på systembolaget for å få tak i alt fra vanlig øl og oppover. Selger kun 3.5% i butikken. Vaskepulver og såper er grisebillig kontra Norge. Test ut ting! Er så mye bedre utvalg i Sverige generelt, at det er verdt å utvide horisonten litt. Hold deg unna: Kyllingfiletene er tilsatt vann, så den stekes ikke - Den koker. Og kokt kylling er hæslig. Og butikkølen selvsagt.

"Aldri gå mer enn 20 minutter når han er 4 måneder" fikk jeg beskjed om av de tre første menneskene jeg møtte. 5 minutter for hver måned. Okei, etter å ha erfart både "20 minutters regelen" og det dere her har skrevet, så kan jeg si at disse 20 minutters menneskene nå ansees som trollkvinner, astrologer og TV-predikanter i mine øyne. For det hjalp! DET HJALP! Jeg har sovet i dag. Jeg har til og med fått dusjet! DET ER HELT SYKT! Hygienen min og alle som har befunnet seg i en radius av 37 meter av meg takker dere på det sterkeste. Jeg har alltid tatt han med ut med en gang han våkner om morgenen, og det har jeg gjort de siste to dagene også. Forskjellen nå er at han ikke lenger ligger og sturer ute i hagen som om han akkurat hadde bevitnet en kastrering med tresleiv. Isteden tvinger jeg ham med meg på tur på rundt 20 minutter. Sovner som et rohypnoloffer med en gang han legger seg på badet mens jeg dusjer. Faktisk er badet det eneste rommet han går inn i uten å bli helt helikopter. Brukes definitivt til min fordel. Med en gang han våknet tok jeg han med på en times tur rundt omkring i byen, med noe skogsområder. Gjorde det samme i går, uten heeelt den samme effekten, men i dag ble han regelrett utslitt. Tror kanskje det har noe med at vi møtte hunder med påheng (aka gamle damer), og ble overfalt av en barnehage. Seriøst, vi ble faktisk overfalt. Sånn at jeg måtte ha hjelp. Av en barnehagetante som så ut som om ho hadde forsynt seg grovt av barnas medbrakte niste. Faktisk så det ut som om ho hadde forsynt seg av barna også, men det er egentlig ikke relevant. Ganske pinlig, MEN det passerte ei relativt pen blondine forbi oss rett før "overfalt av kos fra unge ting" ble til "overfall av typen som ikke er særlig ønskelig, med mindre det er et safeword inne i bildet". Må ta med alt det positive! Har også funnet ut at valpen elsker å bade, og siden jeg bor på sørlandet har jeg naturligvis min egen strand. Stor suksess. Nå kan han til og med slappe av uten å sove! Så når det etablert kan man gå på neste problem, men det ser jeg frem til - siden det langt ifra en kvise i nesa, men mer litt for stor hudorm i panna. Takk for innspill! (Ps. Kan legge til at han fikk være med inn i butikken og velge selv hva han ville bli belønnet med. Noe som ble okseører. Visste fader ikke at okser hadde så store ører engang. Mildt sagt imponert.)

Nå er han i ferd med å våkne så leser alle meldingene litt senere, men svarer på aktiviseringa: Kaster mat ut over gulvet hver gang han spiser (femten - tjue biter) Kaster mat i hagen et par ganger om dagen (tretti biter +-) Legger mat i en form for tom beholder som kong/flaske/dorull mange ganger om dagen. Ikke mange bitene. "Trener" med saltpølse i belønning ganske ofte. Sitt, ligg, kom. Det samme i sporline i hagen, men da med leke i tillegg til saltpølse. Begge ganske hyppig. Leker ikke mye med han med leker, da han ikke syns det er særlig gøy med mindre han kan bite på en eller flere lemmer istedet. Innimellom kan han syns det er gøy å løpe etter en ball eller en bamse-skunk med lyd. Etter tre ganger er det ikke særlig gøy lenger. Når vi først er ute får han utforske verden i sporline på eget iniativ, med mindre vi er i byen. I byen møter vi stadig på hunder, og er ikke trygg på å la han fly for langt unna meg der. Gjemmer meg for han når han er uoppmerksom ute i hagen, for å få han til å finne meg. Bruker minst en time på aktiv aktivisering. Ofte mer, og ofte med spontane ting.

Vi har ikke fått meldt oss på kurs enda, og siden jeg er to raptuser unna infarkt håper jeg noen kan gi noen råd før ambulansen står i inngangsporten. 1.Han sover sjeldent, og er hyper konstant. En typisk dag er slik: Bikkja står opp rundt 06.45, mens jeg våkner rundt 07.00. Da befinner han seg stort sett på rygg under senga, bitende på fjørene. Vi tar 5 - 10 minutter på plenen slik at han får avfallet sitt tilbake til naturen. Han liker ikke så alt for godt å være ute, så han stikker raskt inn igjen. Han får så sitt første måltid, og er så vanvittig hyper frem til rundt halv 10 - 10. Da tar jeg han ut en tur i nabolaget slik at han får gjort nr.2 før han gjør nr.1 på plenen. For bæsje i hagen eller tisse i gaten kan man ikke gjøre. Gutten har tvangstanker allerede. Så sover han fra rundt 10 til 12 - 13. Vi tar samme rutine når han våkner. Tisse i hagen, bæsje i gaten, inn og sett på "ødeleggelsesmodus". Han holder på slik i en halvtime før jeg bryter inn i stille gråt. Tar frem et slikt spill med klosser, men det blir fort kjedelig. Eller, klossene blir ikke så kjedelige, men maten er litt overflødig. Finner så frem en flaske jeg legger litt godbiter inni, men det er bare så gøy frem til han finner en ledning jeg ikke har gjemt godt nok. Leter så frem etter en leke, men på de tre sekundene jeg har funnet frem til lekene har han allerede lukket opp døra til gangen, gått opp og angrepet vegg til vegg teppet som en bipolar bever. Går så ut, men han skal raskt inn igjen. Er så hyper frem til rundt 17 - 18 hvor han legger seg i en halvtime før det er full spiker igjen frem til rundt 23 - 24. Ikke på noe tidspunkt legger han seg ned for å slappe av. 2. Han vil ikke gå tur. Joda, jeg vet at en valp ikke skal gå tur. Og det gjør han ikke heller i den tradisjonelle oppfatningen av tur. Jeg liker å ta han med til en skogplett eller stranda for å la han lukte litt, leke litt og jeg får skreket litt. Som en bonus setter jeg meg på en stein som en slaget mann og gråter i et par minutter. Trist nok finner jeg trøst i det. Problemet er at det er rundt 60 - 70 meter bort til begge to. Han steiler etter 7 meter. Innimellom bærer jeg han bort, og da syns han det er greit å være der. Bare transporten som er et problem. Det samme gjelder veien til bussen som er rundt 100 meter lenger. Å bære han er ikke et alternativ stort lenger, da hele greia virker som en torturinspirert seanse på Sats. De med alle mennene i midtlivskrise som ikke har innsett at sixpacken ikke kommer frem uavhengig hvor mange sit ups man enn tar. 3. Biter alt og alle. Alle stemmer ikke forsåvidt. De vi møter for første gang slipper unna pirajatennene, men har du vært i samme rom som oss mer enn tre minutter får du noen punkteringer. Alt stemmer heller ikke, for lekene hans rører han ikke med mindre de er innsmurt i leverpostei. I går lå han og sov. Brått våkner han og setter tennene i meg. Føltes som en bjørnefelle. I begynnelsen sa jeg "NEI", men han skjønner ikke betydningen av det ordet. Iallefall ikke enda. Istedet har jeg begynt å skrike "au" og snu meg med ryggen til. I starten funket det ganske ok, men etter syv - åtte runder har han isteden begynt å ta for seg knehasene mine. I dag ble jeg så ufattelig sint, da han beit et visst sted ingen skal bite (uten unntak) og isolerte han inne på vaskerommet. Dessverre, i stundens hete, hadde jeg glemt at jeg hadde tre pakker med kjøkkenrull der inne. Legg merke til "hadde". Slapp han ut etter at jeg for første gang på tre dager (!) fikk silt potetene. Da så det ikke ut der inne, og selv vaskemaskinen hadde bitemerker. Ellers sliter jeg med at han biter på ting. Leker er som sagt totalt uaktuelt å bite på, for da roser jeg han jo. Tepper, sofa, tven, pcen, ledninger, vindu og vinduskarm, sko, dørhåndtak, matemballasje, støvsuger, varmepumpe osv, DET er gøy det. Det verste er at når jeg ser på han så slutter han i to sekunder, men så raskt jeg har snudd meg så er han på'n igjen. 4. Å være alene. Jeg har ikke fått dusjet, gått på do (med unntak i dag), gått i butikken, spist annet enn tørr cornflakes, eller ryddet på tre dager. Det skinner vel igjennom i de andre punktene hvorfor det ikke går å gjøre noen av disse tingene, men han må kunne lære seg å være hjemme alene i noen minutter så jeg i det minste får gjort noe av mitt fornødne. For å være helt ærlig angrer jeg ganske kraftig til tider. Spesielt når jeg kaster opp på grunn av stress og null næring. Kan ikke slippe han ut av syne i ett sekund, da han både gjør ugagn og lukker opp dører (har dører uten låsehull fordi det bodde en gammel dame her tidligere ingen stolte helt på. Dusjen var låst til 30 grader f.eks slik at ho ikke skulle brenne seg...Eventuelt ville de at ho skulle dø fortest mulig av kuldesjokk). Og det er veldig, veldig kjipt. Får ikke gjort en eneste skoleoppgave med unntak av midt på natten, hvis jeg ikke trykker så hardt på knappene. For dersom det er lyd er han lys våken igjen.

Lola: Han fikk sitte på med ei oppdretter fra Norge som hadde vært på det samme mesterskapet som oppdretteren hans. En kjempekurant løsning for min del iallefall Grim: Han fôres for tiden utelukkende på Hills tørrfôr og biola siden han ikke akkurat skyter ut murblokker enda. Har kjøpt inn vom for å prøve det litt utover Så til en liten update. Dag tre i Kristiansand. Jeg ligger med luftveisinfeksjon som jeg pådro meg for to uker siden, mens omgangssyken også er en liten tur innom. Veldig gøy har det vært når Falcon fikk et innfall av ren hyperhet og gikk løs på skallen min med pirajatennene mens jeg lå over toalettskålen. Fader meg en karakter den bikkja. Bæsjet på gulvet rett etter vi kom inn døren, hvor han selvsagt måtte smake før jeg la merke til det. Spist i stykker de groteske vegg-til-vegg teppene mine har han gjort også. Godt han er søt, og ENDELIG kan ta seg en lur midt på dagen. Kan slenge med noen bilder, som ikke er særlig fine, men som heldigvis inneholder noe fint.

Takk for det alle sammen Gleder meg veldig til å jobbe sammen med han, og når han eventuelt kan slippes ut av syne uten at han går berserkergang på inventaret, så får vi nok til å oppdatere jevnlig også

Hola! 4 måneder ble han før han kom til meg, men ventinga var definitivt verdt det! Han er en skjønn "liten" tass på 18,5 kg som er fantastisk hele dagen, helt til klokken blir rundt 19.00 og han brått blir omvandlet til Hulken. Han blir ikke særlig grønn riktig nok, men han gir møblementet en real omgang på samme måte som kun en tegneseriekarakter kan gjøre. Forresten er hele navnet hans: Da Vinci vom Weissen Birkenstolz. Så for å klargjøre det for spesielt interesserte. Det har gått veldig fint hittil. Han er så ufattelig sterkt mentalt. Kanskje litt i overkant, for med styrken kommer en stahet hvilket som helst muldyr hadde blitt misunnelige av. Han elsker alle mennesker, kommer på innkalling og kan sitte. Om han får leverpostei kan det hende han ligger også, men det kommer litt an på dagsformen. Ufattelig godt sosialisert, ufattelig smart (jaja, det sier vi alle tenker jeg) og ufattelig energisk! Tenk deg en duracellkanin på amfetamin, tre kanner kaffe og en duracellkaninjente med løpetid som står i vinduet og teaser. Heter det egentlig løpetid på kaniner? Har kaniner samme syklus som andre dyr, eller er de "good to go" når som helst? Anyways. Jeg har blitt glad i min lille. Skal lære oss spor sammen, vokse sammen, spise sammen, holde hverandre i håret når en av oss kaster opp, og se på titanic sammen. Nei da. Jeg er skallet, og allergisk mot store båter som treffer isskjær. True story. Får utslett. Sånn, nok "tull". Får vel nesten laste opp noen bilder jeg ikke har tatt selv, fordi jeg har mistet kabelen som kobler sammen PC'en og mobilen.

Hei! Jeg har nå fått min "lille" og lurer på om det er noen flere i Kristiansand, gjerne sentrumsområdet, med valp som kunne tenke seg en tur i blant? Hadde vært fint å kunne sosialisert utenom hundeparken, og kanskje delt litt erfaringer

Et lite spørsmål til hjemme alene-trening: Min er jo blitt fire måneder, men sliter veldig med å være alene. Tror han alltid har hatt noen rundt seg hos oppdretter, så kan jo kanskje være det. Når han sover så gjør jeg stort sett mine gjøremål. Dusjer, spiser, rydder osv. Men med en gang jeg har gått ut av rommet, uansett hvor utslitt valpen måtte være, så står han dønn på døra og piper. Jeg har jo skjønt at det er en tilvenningssak, og jeg jobber med små skritt om gangen. Lukker døra og går ut igjen to sekunder etterpå. Problemet var at jeg en gang skulle ta en spansk en, og gå på do mens han lå og sov. Noe som er veldig dumt dagen etter den store kebab-dagen, om dere skjønner hvor jeg vil. Resultatet? Halvt oppspist kommode, litt tiss i hjørnet og en overtrøtt liten gutt som ikke ville sove igjen. Ikke det at han sover så mye i det hele tatt, forøvrig. Skal jeg bare fortsette med treningen, eller er det noen triks jeg kan gjøre for å ikke måtte dra til ikea annenhver dag? Buret er for lite til han, og er ikke vant med det fra oppdretter. Har vegg til vegg tepper på rommet han befinner seg i, og har ofte uhell (kan være ute i tretti minutter uten å gjøre noe, bare for å gå inn og tisse på tepper).

Vet ikke om det er den samme testen, men legger ut link her.

Det har skjedd noe rart. Oppdretter hadde ikke fått beskjed (i følge hun selv) at valpen ikke ble hentet. De dro til avtalt sted, men ingen var der. Så vi er begge i en vanskelig situasjon, men heldigvis er hun svært fleksibel, og det blir en av disse løsningene: 1. Ei dame som skal ned henter han med hjem. Jeg har snakket med hun, og det var ikke noe problem. Etter hva jeg forstod var det greit for oppdretter også, men siden hun skriver på tysk kan det hende noe blir "lost in translation". Hun har fått tak i en engelsktalende sveitser som skal hjelpe med kontakt mellom oss tre, så jeg venter egentlig bare på at hun som skal hente den og oppdretter har snakket sammen. Forhåpentligvis lar det seg ordne. 2. Jeg drar til Tyskland når de har kommet hjem. 3. Han blir sendt med fly. Mye som er usikkert enda, men jeg troooor jeg ser lys i alt mørke Edit: Hadde jeg hatt bil eller tilgang på bil skulle jeg kjørt ned selv, men det går da naturligvis ikke...

Uten å ha ringt inn selv enda, da jeg har vært på jobb i støysone helt frem til nå. Hadde likevel fått en melding av muttern som hadde sjekket opp og funnet ut at det varierer fra flyselskap til flyselskap om de sender hund som cargo alene. Det hendte også at de som importerer finner en på flyet som kan stå som ansvarlig under flyreisen, dersom flyselskapet måtte ha en ansvarlig person. Problemet med å snakke med oppdretter er at jeg ikke kan tysk så godt, og ho ikke engelsk. Altså har tredjepersonen fungert som tolk, da google translate forvirret mer enn den oppklarte. Nå har jeg kanskje fått tak i en person som kan tysk, som kanskje kan være villig til å hjelpe meg. Nå vet ikke jeg prisene på cargo, men om de overstiger de 8000 kronene jeg så de billettene lå ute til i går så syns jeg det er meget merkelig. Problemet her er den konkurransen, og at prisene er unaturlig høye (i mine øyne) samtidig som jeg kun fikk beskjed om "helgen" og at oppdretter skulle befinne seg enten i Basel eller Geneve. Nå er ikke jeg noen kløpper på sveits' geografi, men jeg antar at det er mer enn en spasertur mellom de to. Men det kan jeg jo finne ut sammen med oppdretter Har ikke vurdert Frankrike, men jeg kan jo gjøre det som en alternativ løsning. Den er i bobil med oppdretter Hvor i Sveits de er aner jeg ikke, men billige billetter finner jeg ikke. Fant forsåvidt noen på norwegian til ca 3000 t/r, men det er avreise torsdag begge veier. Det er litt kinkig siden oppdretter ikke befant seg i området før helgen. Takk for lykkeønskninger iallefall Satser på at det ordner seg. Det må ordne seg. Noe annet er ikke et alternativ.

Igjen, jeg forventer ikke at vedkommende skal hente valpen for meg eller gi meg kompensasjon. Jeg lurer på hva i all verden jeg skal gjøre, for å få en løsning på problemet. Nå har jeg heldigvis fått kontakt med enkelte som kan være til stor hjelp, og det setter jeg virkelig pris på Kall det brutt avtale, villedende markedsføring eller normbrudd. Det er egentlig ett fett, for å diskutere retorikk er ikke viktig i det hele tatt.

Nå skal det sies at jeg setter STOR pris på at vedkommende sa seg villig til å kjøre valpen hit i førsteomgang. Ikke ta feil. DET anser jeg som veldig, veldig bra. Ho er en hyggelig dame, som har vært til disposisjon hele veien. Problemet er rett og slett situasjonen som har oppstått som jeg anser som veldig, veldig vanskelig.

Hvis du overbeviser meg om noe som er avgjørende for valget mitt, og så går tilbake på det så anser jeg det som en brutt avtale. Hvis du sier: "Kjøp det huset her så skal jeg fikse dreneringen for deg", og så sier: "Nei, jeg kan ikke likevel" etter kjøpet...Vel. Nei, avventer svar fra hun som skulle hente den. Skjønner jo at noe kan ha skjedd som er uforutsett, for all del, men det har vært litt for mye utdragning til at jeg godtar det som en uforutsett hendelse. (Tar lang tid mellom hvert svar, hentedestinasjonen blir flyttet lenger og lenger vekk. Akkurat som å snakke med en person som har vært litt interressert i deg, men som har mistet lysten på en måte) Om jeg hadde fått beskjed for en måned siden ville det ikke vært et så hardt slag i trynet, da kunne jeg hatt god tid til å finne løsninger selv. Det har jeg ikke fått nå.

Stemmer. Det er to forskjellige parter. Jeg spurte vedkommende som skulle hente den om hvor mye hun skulle ha for det, og fikk til svar: "Ingenting". Det er ikke saken. Jeg hadde aldri sagt ja til å kjøpe den valpen om jeg måtte ha hentet den selv. Ja. Vet ikke, derfor jeg spør her. Nei. Nei. Selv om du virker ganske kritisk i kommentaren din, så må du vel også skjønne at det er ekstremt ubeleilig å få beskjed noen dager før valpen skulle komme at planen var avlyst, og at man må dra til Sveits på en ukes varsel. Stemmer ganske greit. Ja, det er mulig? For jeg hørte nemlig at man måtte være med. Fraktkostnader er ikke noe problem, det er når summen blir like høy som hunden at det blir vanskelig. Jeg har kontrakt ja. Burde kanskje nevnt det før. Uansett er det ganske standard og det står ingenting som kan gjelde denne situasjonen her. Den har fått rabiesvaksine, og alt slik har blitt tatt hånd om. Grunnen til at jeg ikke har hentet den før var fordi hun som skulle hente den skulle ned denne helgen. Og dermed ta med valpen tilbake. I tillegg fikset jeg det slik at jeg fikk jobbe noen uker lenger slik at jeg garanteres en økonomisk god hverdag.

Valpen er på utstilling, og eksisterer i aller høyeste grad. Tviler sterkt på svindel, men det er noe som skurrer. Det skal sies.

Så jeg får hevet kjøpet? Oppdretter og vedkommende som skulle hente er to forskjellige parter oppi alt dette her. Valpen er nesten 4 mnd, og betalte for nesten to måneder siden.

Hei! Vet ikke om det her er riktig underforum, men det får heller flyttes. Preface: I februarish bestemte jeg meg for å kjøpe hund rundt disse tider. Først brukte jeg lang tid på å velge rase, så oppdretter. Da den første planen ikke gikk fordi tispa ikke ble smelt på tjukka, måtte jeg finne en annen løsning. Saken: I min søken kom jeg i kontakt med ei i et raseforbund som kjente en i Tyskland som hadde valper. Jeg var skeptisk først, men hun sa at hun kunne ta valpen med hjem når hun skulle tilbake fra det aktuelle landet. Joda, jeg betalte jo og alt var fryd og gammen helt til jeg fikk beskjed om at den ene testikkelen ikke hadde falt (som jeg også spurte om her inne). Valgte å ta han fordetom og han skulle kommet hit på søndag. Hovedproblemet: I utgangspunktet skulle han ha kommet hit til meg. Det gikk ikke da vedkommende skulle ta fly isteden. Så var mye uvisst, men vi kom frem til at jeg kunne hente han på Gardermoen eller Trondheim. Fikk transport fra familie begge veier, så det gikk greit. I dag fikk jeg beskjed om at hun ikke skulle ned likevel, og at jeg da kunne hente han i Sveits neste helg. Konsekvenser: Jeg er student, og jobbet meg halvt i hjel for å ha god råd til hunden og meg selv det kommende halvåret. Hunden er betalt, så jeg antok at alt var greit. Med denne beskjeden så betød det at jeg må til Sveits og en samlet sum på 10 000 må medberegnes (transport alle mulige veier + opphold + transportbur). Altså har jeg tapt 10 000. Og det er ikke penger jeg bare har til fritt bruk. De skulle faktisk til hunden. Det jeg spør dere om: Hva i alle dager skal jeg gjøre?

Du har ikke mulighet til å skrive ut en diagnose på psykopati? Det hadde vært kjempegenialt. Da kunne jeg hengt opp det arket på døra mi, så hadde jeg sluppet besøk av all slags uttyske. Ikke så mye barn som ringer på døra mi, men mye annet rart. Som Jehovas vitner og Viasat - selgere. Men syns det er rart om den diagnosen kommer på bakgrunn av å ikke like barn, når jeg tross alt har levd et liv i lett eufori over å se ting brenne uten å ha fått noen varseltrekant hengende rundt halsen. Nå har ikke jeg så mye problemer med barn hvis barnet er ordentlig. Med ordentlig mener jeg barn som ikke er frekke eller skal ta på ting. Frekkhet fordi jeg ser for meg problemet andre småbarn får med vedkommende. Tapåhet(?) fordi jeg har gitarer til en verdi av statsbudsjettet i Papua-Ny-Guinea. Problemet mitt er med småbarnsmødre som på en veldig snedig måte skal dra inn barnet sitt i ethvert samtaleemne. Litt sånn: "Jada, det er jo forferdelig at hviterussland er det siste tyranniet i Europa. Men lille nurket mitt er en ren tyrann han også om melka hans er litt for kald" eller "Ja, jeg leste også at det finnes en resistent form for klamydia i Vennesla. Skal passe på at nurket ikke begynner å dra ut der når han blir eldre" eller "Sparket du i bordkanten? Pingle, du skal prøve fødsel du". Osvosvosv. Er det for mye å be om at folk gir beskjed hva de har med og ikke? Jeg syns ikke noe om at folk har med seg en sixpack uten å si ifra. Jeg syns ikke noe om at enkelte tar med seg kompisen/venninna si uten å spørre først. Jeg syns heller ikke noe om at folk tar med seg Kyani eller andre produkter som involverer mine penger i deres lomme. Hadde de bare spurt først hadde det meste gått greit for min del, for det er respektfullt. Å dra med seg halve tangerudbakken uten å gi en lyd vitner ikke om særlig respekt. Laaaaaangt off-topic brått, men sånn er det innimellom.

Hvorfor avle på de samme, kjedelige rasene når man kan gjøre så mye kult med blandinger? En helt ny type boxermix som gjør at du slipper å reise deg for å fylle på bollen under regnvær. Jaja, kanskje ikke vakker. Men du får mye oppmerksomhet i hundeparken! Og det er tross alt det som telles. Innimellom får man det beste resultatet med genetisk manipulasjon (evnt. litt maling) Hvorfor ha corgie, når man kan ha corgie med prikker? ... eller schäfercorgie? Innimellom er det gøy å forestille seg å blande på en litt annen måte også: F.eks Pomster Eller min favoritt: Sulv

Jeg var til "alternativ behandling" en gang for behandling av lyskestrekk. Utførelsen var å slå hjerterytmen min på en bongotromme og å smøre på en salve som luktet sagflis. Når jeg tenker meg om var konsistensen ganske lik våt sagflis også. Så mest sannsynlig var det som trengtes, i følge vedkommende, bare å smøre inn skrittet med våt sagflis. Legitimt. Alternative behandlere er som de som får valper på en beagle og cavalier og kaller det en "nyhet i Norge, Beagliervalper" Alternative behandlere er som de som står bak nigeriasvindelbrev. Alternative behandlere er som de som påstår at de kan kontakte døde familiemedlemmer. Og den eneste grunnen til at de får holde på er fordi mennesker er naive, desperate og like desillusjonerte som de. Det eneste de har til felles med profesjonelle utøvere av profesjonelle yrker er prisen for deres tjenester. Ser du "alternativ behandling" noe sted så ville jeg iallefall skygget banen.

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt hjem er som Nord - Korea anno 1978, uten all den evigvarende hungersnøden (bortsett fra i resesjon aka Juli da stipendet ikke kommer), torturen ( selvom det har vært uvettig bruk av plysjhåndjern) og straffearbeid i gruvene (toalettvaskedagen er det nærmeste man kommer). Enkelt forklart: Dersom jeg bestemmer noe forventer jeg at andre innretter seg etter det, uten at jeg må forklare meg. Og innretter ikke andre seg etter det jeg bestemmer behøver de ikke komme. Ditt hus, din lov.

De fleste land i midtøsten er vel ikke akkurat kjent for rettsikkerheten eller likestillingen. Den arabiske halvøy er nok best å holde seg unna iallefall. Libanon er vel kanskje det landet med mest likestilling?