Lunatic

Hei igjen, sonen! Jeg er generelt ikke så aktiv om dagen her, men jeg følte for å presentere dere for min nye, vakre. Alle sammen, hils på Arkin! Det er helt rart å være hundeeier igjen nå etter to år. På et tidspunkt trodde jeg at jeg aldri kom til å få en ny hund, spesielt ikke belger. Forrige runde var for sår og jeg trodde aldri jeg kom til å få det samme som jeg hadde med henne. Samtidig har jeg vært så livredd for alt som kanskje kunne gå galt at jeg nesten ikke orket tanken på hund - for noe kom jo til å skje. Men så kom det er kull av foreldre jeg kjenner og har fulgt med en stund, og denne lille, grå valpen bare skrek navnet mitt. Fra første stund var det denne ene valpen som bare fanget oppmerksomheten min, og på et punkt så klarte jeg ikke slippe tanken på å ta han med meg hjem. Denne tanken ble ekstremt sterk etter å ha hilst på valpene, der han med en gang løp rett til meg for så å dumpe ned i fanget mitt og bli der. Kjærlighet ved første møte. Til tross for angst, usikkerhet og kalde føtter så tok jeg valget om å få min nye baby. Jeg skulle aldri ha hannhund, jeg skulle ikke ha belger med det første, men her var vi da. Noe annet enn belger var aldri et reelt alternativ. Han er en ufattelig vakker valp tvers gjennom. Livet blir tatt med knusende ro og alle vi møter kommenterer hvor rolig han er til å være bare tre mnd. Det er tydelig at han har mye mindre stress i kroppen sin. Han får allerede til mye som forrige aldri fikk til hos meg. Lille søte er en liten kunstnersjel. Han nyter livet med en laidback attityd, men han har også en sårbarhet og forsiktighet i seg. Sånn sett passer vi veldig godt sammen, for han er der når jeg trenger å roe meg ned. Jeg skulle ikke ha hund på flere år enda, men noen ganger må man bare hoppe i det. Det føltes bare riktig.

Etter to år uten hund var det på tide å starte på nytt. Sonen, hils på besteste Arkin

For meg kom det veldig an på. Jeg har møtt Luna flere ganger etter at jeg omplasserte, de kom innom der jeg jobbet før, og med henne var det bare godt og hyggelig. For med henne så var det en veldig riktig avgjørelse, og jeg så alltid hvor godt hun og de nye eierne funket sammen. Med Nyx hadde jeg all mulighet til å både få passe og fortsette å trene henne, men ila de siste 2,5 årene har jeg sett henne to ganger - lånte henne en gang fordi jeg savnet henne, men det gjorde bare intenst vondt. Så lånte jeg henne en natt før jeg dro til Seoul forrige høst fordi jeg følte jeg måtte. Hun var mye av grunnen til at jeg dro i første omgang. Det var godt å se henne, men det gjorde intenst vondt. Hun var min store kjærlighet, jeg gråter fortsatt over henne, og det er derfor jeg har holdt meg unna. Hadde omstendighetene vært lettere så hadde jeg nok sett henne og trent med henne, men jeg orker ikke.

Jeg er Nikon-menneske, men jeg har brukt litt Canon på skolen før. Hvilket tenker du? Det er vel 5D mark-serien du ser på? Jeg har kun brukt II og III, og de er veldig like, men jeg husker det var en av dem jeg ikke likte pga problemer med minnekort. Siden jeg er Nikon-menneske og kun brukte disse i krisetilfeller så husker jeg selvfølgelig ikke hvem det var

Litt usikkert, jeg ser på både mudi og langhårsbelger. Det er helt ærlig ikke noen rase som frister annet enn terv, så det må nesten bli det. Er dog åpen for et par andre i tillegg til groenendael fra litt heftigere linjer

Jeg håper inderlig at jeg kan bli med enten sent 2019 eller 2020. Savnet etter hund og å være en del av hundemiljøet er så stort at jeg nesten går på veggen noen dager Har snakket med en oppdretter allerede, og jeg håper å bli godt kjent med dem og hundene - pluss at jeg selvfølgelig skal kontakte flere. Det er spennende nå når jeg faktisk ser at det kanskje går om ikke så lenge (selv om 2 år er altfor lenge!)

Drømmeboligen min er barndomshjemmet mitt i Oslo. Stor og gul enebolig med stor tomt og inngjerdet hage. Det trengs litt jobb innvendig, men for meg er det nok aldri noe som slår det huset, og jeg håper inderlig at foreldrene mine aldri selger det før jeg eventuelt har mulighet til å kjøpe det.

Jeg kjenner flere veldig sosiale hunder som smiler når de er i hilsesituasjon med mennesker. Aner ikke hvorfor, men det er ikke for å øke oksygennivået, for de har bare løftet på leppa foran og fortsatt holdt munnen lukket (slik som hunden til @Sprettballen)

Det skjedde med sjokolademelken min på skolen en gang.. I feel your pain. Apropos sjokolademelk, skulle ønske jeg hadde litt nå. Jeg føler meg skikkelig dårlig. Det er så ufattelig typisk kroppen min å bli syk akkurat når jeg skal begynne å jobbe

I dag er det første dag i ny jobb! Endelig

Det er så sykt på så små hunder men så lenge hun spiste og la på seg muskler var jeg fornøyd! skjønner det! Det blir jo gjerne sånn. Jeg syntes alltid Nyx var så lita i bredden ifht Luna, for hun var jo naturlig nok kraftigere - og Luna var en slank labbe som mange mente jeg sultet

Nyx var samme type, hun var 55(ish) cm og veide 17 kg da jeg hadde henne, og jeg sleit med å få i henne mat i starten. Heldigvis var hun kjempeglad i vom så hun fikk 2x500g med laks hver dag. Det hjalp edit: 1kg vom holdt henne på 17-18 kg, hun gikk aldri opp i vekt

Unnskyld meg, men dette er rett og slett litt provoserende. Det er ikke moderatorene som har 'ordnet' denne siden, vi har tatt på oss jobben frivillig. Det mange ser ut til å glemme er at vi har et liv utenom med både jobb, skole, glede og problemer - vi kan ikke sitte som hauker på sonen til enhver tid. Derfor trenger vi rapporter for å faktisk vite at ting skjer. Om det faktisk er så mye misnøye som det kommer frem her så MÅ det rapporteres, for vi er ikke overmennesker som får med oss alt hele tiden. Nå har jeg for ikke lenge siden kommet tilbake til Moderatorteamet, så jeg fikk ikke med meg den runden i desember/januar, men jeg har lest meg opp på rapporter og diskusjoner internt i teamet og du aner ikke hvor bra jobb disse få personene har gjort. De har stått på som bare det - og det gjør de fortsatt! Og hvis folk er så innmari misfornøyd med modereringen så er det bare å melde seg selv!

Spennende! Da synes jeg du må legge ut masse bilder og oppdateringer. Grossern har en spesiell plass i hjertet mitt

Skal du ha grosser???? ?

Gratulerer!

Samme her. Klarer fysisk ikke sove lenger enn 9-9:30, uansett om det er alkohol involvert eller ikke. Det er slitsomt å ikke kunne ta igjen søvn. Søt mop I dag skal jeg på fotoutstillinger og forhåpentligvis får jeg nyte sola i tillegg

Vaffel og cola på loppis er ikke verst!

Jeg kjenner skikkelig, skikkelig på hundesavn om dagen. Intenst. Det har gått såpass lang tid nå at jeg tror jeg savner hund, men jeg er alltid usikker på om det er et savn etter ett spesifikt individ..

Jeg er enig med @Debbie. Synes han er vakker! Men nå har jeg funnet ut for mange år siden at jeg liker litt feminine menn. Vakre menn (og kvinner) setter jeg pris på på et estetisk plan, men det er veldig få jeg blir tiltrukket av utover det - da skal det klaffe med personlighet. Jeg kunne ikke vært i et seksuelt forhold med en jente (man skal aldri si aldri, men sånn det er i dag i hvert fall), men jeg kunne helt fint hatt en kvinnelig livspartner uten sex.

Jeg er veldig glad i interiør og følger derfor litt med på trender. Jeg følger ikke trendene, men jeg får dem med meg og plukker gjerne litt småting om jeg finner noe jeg liker. Akkurat nå tilsier bosituasjonen (og budsjettet) at jeg ikke kan bry meg så mye, men jeg vet jeg kommer til å legge litt penger i det når jeg får meg et eget sted å bo. Det er selvfølgelig visse designmøbler/-lamper jeg sikler etter, samtidig så er det vakreste jeg eier den gamle, mørke kommoden fra 1800-tallet som jeg fikk av mamma - jeg elsker å arve og å finne ting på loppis og i bruktbutikker. Jeg kan sette pris på estetikken til minimalisme - det er lekkert - men det er ikke noe for mitt hjem. Jeg må ha farger, bilder/kunst og ting rundt meg for å trives. Rommet mitt i dag har en stor lilla vegg, midt i mot døra, veggene er fulle av diverse malerier/fotografier jeg har kjøpt, alle vinduskarmene og nattbordet mitt er stappfulle av diverse planter i alle størrelser. Preferansene mine innenfor interiør spriker veldig, og det er ingen stil som står som "den ene" for meg, men om jeg måtte velge heller jeg nok kanskje mer mot en mild maksimalisme. Når jeg får en egen leilighet så kommer det nok til å bli farge på veggene, mix-match av nye og gamle stoler - et systematisk kaos, akkurat som jeg liker det.

Tråden er ryddet for OT. Mod Lunatic

Jo, jeg har trent litt med henne!

Jeg snakket med Kaia, en av de tre nye eierne

Det er jeg enig i, men igjen: de sa at de tre sammen har kjøpt opp hele firmaet da det ble lagt ut for salg, og jeg velger å gi dem litt tid enda, og tror på det de sier