Jeg har veldig sterke fargepreferanser, uansett hvilken rase det er snakk om (av de jeg vil ha selvfølgelig). Jeg skjønner ikke hvorfor det er så ille så lenge man ikke lar det overskygge de andre aspektene, som helse og gemytt. Men hvis noen vil ha en spesifikk farge, og sier nei til et kull fordi det ikke kommer den fargen, blir de nektet å kjøpe neste gang, fra en lignende kombinasjon fordi de ikke ville ha den forrige? Det er jo et personlig valg som kun gjør at de må vente lenge, kanskje flere år, på neste hund. Er det egentlig så ille at de vil ha hele pakka når de skal leve med hunden i 10-12 år?