Tekopp

Men har disse hundene også utrolig korte bein? Når jeg først så de minte de meg mer om en corgi i kroppsfasong heller enn labrador...

Kong har en fin tennisball med snor gjennom, fin om man prøver å få både drakamp og ball-lek i ett.. Selv belønte jeg med dralek på separat leke når hun kom med ballen, siden ball i utgangspunktet hadde veldig lav verdi. Å komme til meg ballen har dermed en mye høyere belønning enn å stikke av med den på egenhånd.

@ om hun reagerer først nå i sommer er det godt mulig at det er kryssallergier. Denne sommeren har vært helt ekstrem for mange allergikere. Når høsten kommer og man ikke lengre har ekstreme mengder pollen rundt, kan enkelte slutte å reagere på andre ting også (i så stor grad at de ikke får utslag på allergitester også).

Hadde veldig god erfaring med produktene til knottyboy når jeg og venner hadde dreads. Shampoene lukter veldig godt, og de har diverse gøy stæsj også.. Det du sier om voks er ikke helt sant, er ikke nødvendigvis sånn at man må klippe av om man har brukt (riktig) voks, dypper man dreadsa i veldig varmt vann oppløses voksen og man kan få den ut ganske lett. Har gredd ut dreads som det har blitt brukt voks på, og det er mulig. Men er dreadsene modnet i utstrakt grad kan det være greit å klippe av de nederste 5-6 centimetrene i hvertfall og gre ut resten. En av de viktigste tingene for å unngå lukt er å la de tørke skikkelig, vasker man de for ofte kan man ende opp med at de er fuktige i midten konstant... ikke bra. Er man derimot i ett varmere klima kan man uten problemer svømme/surfe med de daglig og de blir bare bedre av det.

En ting som hjalp en del var å trene på å gå å legge seg i senga og bli der. Greit å trene på at hunden er komfortabel med å ligge i senga selv med distraksjoner rundt seg og faktisk slapper av der. Det er bare positivt om hunden får trent på at selv om det skjer noe rundt den kan den selv velge å ligge i ro.

Min var 3-4 år, men omplasseringshund. Adaptil halsbånd koster rundt 3-400 kr, har ikke hatt like god effekt med difuseren.

Frøkna hadde/har noen sånne intervaller når hun er alene. Når vi flytta ble det mye mer av det. Det var ikke så mye jeg kunne gjøre med problemet, annet enn ha på radioen lavt, adaptil halsbånd og gir en frossen kong før jeg går. Her har tutinga gitt seg. Det ble mindre av de for hver dag, og når jeg sjekker i det siste er det ingenting lengre. Jeg tror i utgangspunktet at bråket i stor grad var varsling + usikkerhet rundt det å være alene. Når jeg trente med henne på å være alene hadde vi omtrent ingen fremgang frem til jeg begynte å bruke adaptil halsbåndet på henne, etter ett par dager var det merkbar bedring, siden hun slappa av nok til at treninga nådde inn, og etter virketiden på halsbåndet gikk ut vedvarte effekten.

Nei, min har vært umiddelbar (1-2 sekund lagg kanskje?). Jeg ser meg selv med en gang når jeg kommer for å skru den av i hvertfall.

Har man hund som vil spise fra kattedoen har man ett par alternativer, ett er overbygd kattedo med inngang som er så liten at hund ikke kommer inn. Ellers er det opp i høyden, evt sperre av deler av ett rom med grind som katt kan hoppe over men ikke hund.. Skal man ha både hund og katt er det greit å ha flere muligheter for at kattene kommer seg opp i høyden uansett, så diverse hyller som kan fungere som "rute" til kattedoen kan være veldig smart, noe som dette f.eks Når jeg hadde katt var doen enten i hjørnet av stua eller i ett hjørne av gangen. De lukter ikke om man bruker kvalitetssand og rensker ut av den regelmessig + vasker den 1 gang i mnd eller så.

Det har vært kjempefint å følge de i denne tråden hvertfall *krysse fingrene for småfisene i den store verdenen*

Fant mine to første cacher i går, og sto som en dust ett par steder uten å finne noe (skjønner ikke hvordan jeg skal klare å finne dem nødvendigvis). Er det bare de som er i tett bebygde strøk, eller prøver folk å skjule de veldig uansett?

Det var ca 6-7 års forskjell mellom hundene jeg hadde boende sammen ei stund, og det var for mye. Hannhunden var eldst, og for gammel/dårlig form/sær til å ha det gøy med andre hunder. De bidro ikke til at den andre hunden hadde det mer gøy. Jeg er derfor mer stressa for at det skal bli for stor forskjell på alder heller enn for liten..

non-stop sele, skulle egentlig ha rukka, men butikken har venta på den i en måned så jeg gav opp...

nja, det er plenty av katter som ikke liker å omgås andre (omplasseringssentre har alltid noen av de). Men jeg er enig i at om man skal ha innekatt trenger de stimuli, spesielt i form av jaktleking og muligheter for fysisk utfoldelse. De kan ha ett godt liv innendørs, men da må man gjøre litt jobb. Må også si meg enig i at vgs og universitets/høyskole student er to vidt forskjellige opplevelser. Spesielt første semester på høyere utdanning er det utrolig viktig å skaffe seg nettverk på studiet, så kan være greit å være sikker på at foreldre er villig til å passe hund i ett par mndr på den tiden..

Figo begynte endret noe adferd i åtte års alderen, og ble omtrent over natta mye lysere i ansiktet. Det er så mye lettere å tenke på de som gammel når de begynner å bli grå... men enkelte familiemedlemmer klarer fortsatt ikke tenke på han som gammel, selv om han er 11, ikke orker å gå i trapper noe særlig, blir fort sliten og har utvist tegn på demens det siste året.. gammel er jo ikke det samme som "nær det siste", men er hunden mer grå enn ikke i ansiktet er det på tide å innse at den begynner å dra på åra

svart te bør ikke trekke mer enn max 3-4 minutter, ellers blir den bitter. Jeg bruker å kjøpe "bestemors hage" eller "caprihana" på tebutikken

Omelett er en grei middag når det er for varmt, skjær opp grønnsaker du syns er gode, noe ost og mix ett par egg med litt melk. Stek på litt over middels varme ei lita stund. Kan godt spises kald. Jeg spiser det gjerne med en halv avocado, litt salsa og brød.

Is-te lagd på fruktte. Lages en time før leggetid, settes i kjøleskap over natta (søtes på dette tidspunktet) og konsumeres utover dagen med isbiter.

Jeg vet ikke egentlig, veldig vanskelig å svare på. Jeg følte både da og nå at det er greit å gi hunden en real sjanse når man først får de i hus. Ofte har man en periode med de fleste omplasseringer hvor de oppfører seg mer eller mindre perfekt de første par ukene, før de gradvis "slapper av" og "problemene" dukker opp. Ofte er det jo "noe" med alle hundene som er til omplassering, og virker på meg som om det er vanskelig å få fatt på det som er problemet. En hund jeg så på som potensiell hund (men jeg ikke tok etter ett besøk) ble i annonsen fremstilt som totalt velfungerende men likte ikke det lille barnet i hjemmet og måtte omplassres. Når vi gikk tur bet hun etter stillestående biler, hoppet høyt når en buss kjørte forbi og det ble i forbifarten nevnt at hun ikke var vant til å være alene i det hele tatt... ting eierene som omplasserte ikke så på som problemer... med andre ord en hund som ikke kunne gå ute blandt folk eller være alene hjemme. Jeg hadde flere lignende opplevelser, hundene ble alltid fremstilt fantastisk og det var alltid noe veldig grumsete med de... Også er det fryktelig mye folk som omplasserer store hunder av krevende blandinger med samkjønnsagressjon og manglende sosialisering f.eks.. Min hund med seperasjonsproblemer og matforsvar (begge problemer som gradvis kom til overflaten) men som fortsatt liker folk, ikke hater andre hunder og takler hverdagslivet greit vurderte jeg som god nok til å bruke tid på. Men jeg bestemte meg også for at hun hadde 6 måneder på seg på å vise betraktelig fremgang, ellers gikk det ikke. Har henne fortsatt etter 1.5 år. Det jeg lurer på er hvor mange hunder der ute til omplassering faktisk er i den gruppen du beskriver? Normale, velfungerende hunder som kan avlives pga manglende mulige eiere. Mitt inntrykk er at det er langt mer i gruppen hunder jeg ikke vil ha pga størrelse, raseblanding og kjente problemer.

Nei, men skal ikke redde absolutt alt, det er ikke forsvarlig for hverken mennesker eller dyr. Men... min egen hund, som er en omplasseringshund tror jeg flere ville omplassert igjen, uten at det egentlig er noe galt med henne nå, det var bare en del trening på å være alene og øke selvkontroll/trygghet rundt mat. Selvsagt, om utfordringene hadde vedvart på tross av trening hadde det vært en ting, men her har det har vært enorme forbedringer. Problemet er vel at det er så uklart hva som er ei drittbikje, og en hund som ikke funker i det hele tatt i ett hjem funker fint i ett annet.

Naturlig dagslys, spesielt når man våkner hjelper veldig. Det fører til at søvnhormet melatonin begrenses og gjør at du føler mye mer våken. Det finnes vekkeklokker som gradvis skrur på slikt lys og kan være geniale da de imiterer naturlige gradvis lysøkende forhold for kroppen. Liker du ikke kaffe, kan du drikke espresso, siden du får mye mer koffein i en liten kopp, veldig grei start på dagen Ellers er det lurt å småspise sundt for å holde blodsukkeret stabilt og unngå at det kræsjer som kan gjøre en veldig trøtt. Nøtter og frukt er fantastisk i så måte.

8-9år er gammel, før det er moden

Jeg drev og leste denne diskusjonen, og lot vinduet stå åpent på maskina mi.. noe typen så. Resultatet var en utrolig lang diskusjon, og vi virker brått vesentlig mye nærmere å gifte oss enn for bare noen dager siden... Jeg vil gjerne gifte meg på ett tidspunkt, har man prøvekjørt forholdet i noen år så kan man jo liksågreit det mener jeg (for min egen del, andre får gjøre det de vil). Hovedsaklig fordi det er greit å ha papirene i orden, men det er jo også veldig hyggelig å kunne stelle i stand en fest bare for å feire forholdet, spise god mat og få ting man faktisk ønsker seg i gave. Om unger kommer før eller etter man gifter seg er for meg uvesentlig, selv har jeg ikke spesielt lyst på noen, så det må være en "ooops" som eventuelt fører til slike her..

Veldig fint å høre at Fredrik ikke bare har kommet til rette igjen, men også at han har en eier som klarer å tenke på hans beste selv om det ikke er gøy.

Figo, hunden til foreldrene mine, er en 11 år gammel golden, jeg har bodd med han ei stund inntil nylig. På sine eldre dager har han blitt vesentlig mer egenrådig på tur, og vet veldig godt hvor løypa skal gå den dagen, mange takk! Finner folket ut at man skal gå en annen vei enn det han vil, er det enten bråstopp eller demonstrativ sakte ganglag ett lite stykke for å demonstrere at dette ikke er kult... når man runder 55% av turen, og han innser at nå er man på vei hjemmover, settes også farten drastisk ned, til man knapt beveger seg fremover. Dette skjer uavhengig av hvor langt man går, eller hvor (så lenge det er ett sted han har gått før, og oppigjennom årene har han gått overalt i området)... Utrolig sært. Han småjogger gjerne den første delen av turen forøvrig... Helsa skranter litt, men han er fortsatt glad i små svømmeturer og møter deg i døra med entusiastisk logring (og hilsetøffelen sin i munnen)