Dufus

Langt fra noen ekspert, men trener også (og går kurs i) retrieverjakt. Kurset er bygd opp slik at man trener på enkeltkomponenter i retrieverjakten som etter hvert settes sammen til mer komplekse oppgaver. Jeg har valgt å gjøre det slik at det som er nyinnlæring kjøres i separate rene økter, og så kjører jeg heller egne økter på komponentene hunden mestrer og det som jeg kan begynne og sette sammen. Vet ikke om det er riktigere enn andre fremgangsmåter, men det fungerer bra på hunden min. I likhet med yoloomg passer jeg på å ta små pauser i økten, samt heller gi meg tidlig, når hunden har utført oppgaven supert, enn å falle for fristelsen til å kjøre oppgaven bare eeeen gang til og risikere at hunden klapper sammen og at vi avslutter med en dårlig repetisjon.

Er det kun ved disse småturene ut det blir uling, eller er det av og til når du har luftet ham godt og gitt tyggebein også? Passet av og til en hund for noen år siden, og den taklet dårlig at jeg bare stakk ut en liten tur. Vi snakker da små turer som å gå ned i vaskekjelleren, gå ut med søpla, stikke på butikken på andre siden av gata for å kjøpe en melk osv - små turer som jeg tenke han ikke trengte å luftes i forkant av fordi jeg var borte maks 5 min. Virket nesten som den tenkte at den kom til å bli lenge alene hjemme hver gang jeg gikk ut døren og at han var veldig avhengig av den luftetur- og tyggebeinrutinen (hadde samme rutine som du beskriver når han skulle være alene hjemme over litt lengre tid) og ble stresset når han ikke fikk det. Det jeg og eier gjorde var å trene ganske intensivt på disse småturene ut - kle på oss som om vi skulle ut, og bare stå i gangen til han roet seg og gikk og la seg, for så å kle av yttertøyet igjen uten å gå ut. Gikk også ut og lukket døren bak meg, for så å åpne den igjen og gå inn med en gang (uten å ta på yttertøy i starten slik at han ikke rakk å stresse seg opp). Etter hvert tok jeg på yttertøy og gikk ut for så å gå inn igjen med en gang osv. Ignorerte hunden når jeg kom inn igjen for å ikke gire opp denne hjemkomsten. Fikk oppmerksomhet først når han hadde roet seg.

Vi skaffet oss jaktlabrador da ungene var akkurat like gamle som dine er nå. Ja, det er mye jobb, men for oss har det gått som en drøm. Vi gjorde som Kolargol beskriver over her: var (og er fremdeles) ikke lov å gå bort til valpen/hunden når den hadde mat/tyggebein eller sov. I tillegg hadde den (og har fremdeles) et rom hvor sengen og matskålen står, og det er hans fristed. De får ikke oppsøke ham når han er på det rommet. Siste regel var (og er) ingen leking (herjing) med hunden inne. De får leke inne i form av å gjemme godbiter eller leker og tilsvarende rolige aktiviteter, men ikke vilter lek. Vi har hele veien belønnet hunden for å være rolig når ungene løper og styrer, og vi har nå en hund som ikke leer et øyelokk når ungene herjer på inne. Det har faktisk ikke vært et eneste uhell med at hunden har vært bulldoser med ungene, den er tvert i mot svært hensynsfull og forsiktig rundt dem.

Jo, får ekstra under jakta, men ikke gjennom hele året. Hvis active-varianten ikke er typisk høyenergifor tror jeg vi prøver det, så får vi heller bytte igjen hvis det ikke skulle gå. Takk for innspill! ?

Takk for svar! Forhandleren har bare sensitive-variantene i tillegg til active og senior. Kunne kanskje ha brukt active under jakta, men er usikker på om det er for høyt energiinnhold til å bruke det året rundt..? Men er vel uansett ikke noe i veien for å bruke en av sensitive-variantene selv om hunden egentlig ikke har behov for sensitive-for?

Heisann! Noen her inne som har erfaring med foret fra Bozita Robur? Forer 50/50 med v&h og canagan scottish salmon nå, men vurderer å bytte tørrfor til Bozita Robur, delvis fordi det er rimeligere og fordi Canagan ikke er å få tak i i fysisk butikk her, så må bestille på nett. Hunden elsker tørrforet fra canagan, og jeg synes han fungerer godt på det, så sånn sett skulle jeg kanskje ikke ha byttet, men..

Følger! Kom over en på Mekonomen, men da jeg var innom for å høre om de kunne bestille sa han at de hadde dårlig erfaring med delingsveggene - mange som returnerte de, da de viste seg å ikke passe selv om det sto at de skulle passe i deres bil. Turte derfor ikke å bestille. ..når jeg tenker meg tror jeg kanskje at en måtte ha grind å feste dem i også... ingen hjelp fra meg, med andre ord ?

Svart ?

Vil også gjerne ha info på PM hvis det er mulig.

Var hos vet på onsdag. Han sa at det nok har vært en liten blødning, men den var så liten at han var ikke bekymret for tannen.

Takk for svar! Sa veterinæren noe om hva det kan komme av?

Takk for svar! Ja, tenkte å høre med veterinæren vi bruker om hun har tid til å ta ham inn i morgen. En fortann er kanskje ikke det mest kritiske å måtte leve uten - hvis den må trekkes, mener jeg..?

Oppdaget at en av fortennene til hundedyret har blitt misfarget. Noen som vet hva det kan komme av? Vet tannstein gir gule og/eller brune tenner, men det er liksom hele tanna og kun denne ene..? Virker ikke som om han har smerter eller ubehag - får ta på den uten at han reagerer og han har god matlyst

Ser nå at jeg har skrevet feil, mente voks. Har lagt seg litt voks i foldende Der øregangen starter, men det er vel normalt? Eller?

Ja, har sett inni ørene og de ser ikke røde ut etter mitt skjønn. Litt verk inni der, men ikke mer enn det jeg innbiller meg er normalt, og ingen lukt.

Takk for svar! Jeg tror vi tillater oss å se det an litt. Det at han gnir seg i snøen har jeg som sagt sett på som et avkjølende snøbad, og den hoderistingen har jeg tenkt er fordi han er litt gira når vi slipper ham ut fra hundegården.

La ut en snap av hunden som gnir seg i snøen på påskefjellet, og fikk spørsmål fra ei om jeg har sjekket ham for ørebetennelse, da han gnir seg på samme måte som hennes hund med ørebetennelse gjør. Må ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt over det alternativet. Han gjør det kun i snøen, og kun når han har svidd av litt energi, så jeg har egentlig ansett det som et avkjølende snøbad. Nå når jeg tenker på ørebetennelse slo det meg også at han rister på hodet ganske ofte når vi slipper ham ut fra hundegården. Han gjør det aldri ellers, men har en «greie» med at i det han slipper ut rister han et par-tre ganger på hodet mens han freser avgårde. Virker ikke plaget av ørene ellers. Ingen kløing, gnikking med hodet (annet enn i snøen etter å ha løpt en del/vært på en god tur) eller tegn på vondt. Burde det uansett sjekkes, og i så fall hvor raskt? Vi er på fjellet nå, går det greit om vi venter med å sjekke det til etter påske, tror dere? på forhånd takk for svar!

Takk for svar! Så det beste er egentlig å la de finne ut av det, selv om det kan bety kjekling mellom to hannhunder? Har aldri sett at min er agressiv mot andre hannhunder, samtidig har vi foreløpig ikke vært i slike situasjoner mer enn denne ene gangen. Han hadde sikkert kommet til slutt hvis jeg hadde sluppet ham, men han kan godt ha funnet på å hilst på ungene først (unger = gøy! Er veldig snill med unger, men det er en stor hund som er full av fart) og smakt på middagen de holdt på å tilberede først. Usikker på hvor populært det hadde blitt hos de andre, samtidig er det jo de som har stelt i stand situasjonen med å ikke ha kontroll på hunden sin.

Har en labrador på litt over 1 år som er generelt glad i livet og det som rører seg på denne jord. Vi har helt fra starten av vært bevisst på at han ikke skal få hilse på tilfeldige hunder vi møter på tur, både fordi han er supersosial og vi ikke vil lage en forventning om at hund = hilsing og lek, og fordi det er ikke alle hunder som er like allrighte i møte med andre hunder, spesielt ikke unge hannhunder. Dette går stort sett greit, men vi har jo alltids noen eiere som slipper bort sine hunder uansett. Greit nok med de glade lekelystne hundene, tenker jeg, eneste «skaden» som skjer der er at vår hund girer seg opp når vi møter hunder, det skal jeg klare å håndtere. I går var jeg på skitur med labben for første gang i løype hvor det ferdes andre folk. Labben hadde fin framdrift og alt gikk egentlig veldig bra, men så møter vi så klart noen som har slått seg ned noen meter bort fra løypen og som lar sin lille elskling (les: hunden) gå løs. Hunder ruser ut i skiløypen når han får øye på hunden min, bjeffer, knurrer og gjør utfall mot labben, som til slutt får nok og snerrer tilbake. Jeg gjenvinner balansen og får dratt med meg hunden min, og eieren til den lille hunden får hanket inn sin hund slik at vi kommer oss videre. Jeg skjønner at en slik enkeltepisode ikke gir hunden min varige men og gjør at han blir bikkjevond, men hva gjør man egentlig i slike situasjoner? Prøve å få med seg hunden sin videre selv om den andre svirrer rundt som en irriterende klegg, korrigere hunden min når han svarer han som la opp til bråk, slippe hunden min slik at de i det minste er «likestilte» i møtet (min var jo i bånd mens den andre var løs), eller hva er beste fremgangsmåte? Har hatt en hund tidligere som kunne finne på å yppe mot jevngamle hannhunder, og ønsker ikke å bidra til at han vi har nå blir slik.

Vi har to katter, og de får innvollsorm hele tiden!! Tror de fikk ormkur sist i november pga at jeg fant orm hos den ene. Nå har søren meg den andre fått orm! Hvor ofte er det vanlig og forsvarlig å gi dem ormkur egentlig?

Haha, morsom tråd Litt dårlige bilder, men her er valpetrollet mitt

Takk for svar. Jeg har merkelig nok ingen reaksjon i luftveier og øyne. Heldigvis, må jeg kanskje si, for hvis den hevelsen jeg har gått med i ansiktet hadde satt seg i munn og/eller svelg hadde det vært livstruende. Å omplassere hunden er absolutt ikke et ønske, jeg tar også ansvaret som katte- og hundeeier seriøst, og det å ha dyr betyr enormt mye for min livskvalitet. Jeg har imidlertid også et ansvar som mor, kone, ansatt og bedriftseier. Håper at, slik som det blir nevnt lengre opp her, det er slik at begeret mitt har blitt fylt opp pga flere ulike faktorer, og at det går an å leve med dyr i hus når jeg har fått hentet meg inn igjen og vi gjør noen grep i hjemmet. Har bedt om å bli henvist til spesialist slik at jeg forhåpentligvis kan få vite litt mer om hvilke faktorer som kan spille inn og hva jeg kan gjøre for å forebygge.

Takk for svar, dette var utrolig godt å lese! Tenkte å høre med hundepasseren om hun kan passe hunden litt lengre enn vi egentlig hadde booket henne, slik at vi får tatt en skikkelig rundvask hjemme når vi kommer hjem. Merker bare hvor kraftig det har blusset opp nå etter jeg leste beskjeden fra lege om allergi, så tror helt klart at stress og det psykiske har en stor innvirkning.

Ja, jeg er «heldigvis» bortreist i helgen, så forhåpentligvis får kroppen noen dager til å hente seg inn slik at reaksjonen blir dempet litt.. har kun hudreaksjon, ingen symptomer i luftveier og øyne, så har et håp om at ekstra godt renhold slik at det er begrenset hvor mye hår og partikler jeg kommer i kontakt med kan gjøre litt nytte.

Hei! Jeg har den siste uken fått en kraftig reaksjon som jeg ikke har visst hva kommer av. Kraftige hevelser i ansiktet og sterk kløe i huden. Jeg har vært sengeliggende i en uke i forkant av dette, og det har vært en høst full av stress, så jeg har tenkt at immunforsvaret er litt skakkjørt og kroppen mottakelig for det meste. I dag kom svaret på allergiprøvene, og det var deprimerende lesing.. viser allergi mot en hel masse pollen, og en rekke dyr, bl.a katt og hund. Vi har begge deler.. Har vokst opp med hund, har hatt hund før etter jeg flyttet hjemmefra, og har nå hatt hund siden februar. Ingen antydning til allergisk reaksjon før nå. Er det noe som helst håp om at dette er noe som kan funke hvis denne akutte reaksjonen jeg har fått bare roer seg? Hvor starter vi? Hvilke grep er lurt å gjøre? Sitter bare og gråter nå, er så redd for at dette betyr at vi ikke kan ha dyr..