PrimaDonna

Er sikkerhetsbeltet for bil, vi måtte bruke tid og fantasi for å gjøre han trygg på bilkjøring. Han er så kraftig bygget, så har vært vanskelig å finne sele til han. Den sitter godt rundt ribbeina høyt oppe, og i brystet, men egner seg ikke for trekk. For en bråbrems ser jeg den er bra, i trekk blir det bevegelse når jeg holder tilbake eller gir slakk. Du får jo ikke tak i utstyr her (!) Alt må importeres fra Tyskland. Så tenkte vente og se til han ble mere utvokst. Få sydd en sele i Norge faktisk, etter mål... Pr i dag er vi i tenkeboksen for å si det mildt, på hele valpen. Annen sak og annen tråd, men inntil videre vil vi gjøre vårt aller beste Syns han skal gå trekk tre ganger i uken. Ikke langt, men er stor, og jeg føler alt er gele pt, heldigvis forsiktig type i løping og sånt. Går for det meste grus og gras underlag. Føler det får gå sin skjeve gang inntil videre, opprettholde musklene med vandring i terreng på løst underlag. Det passer også for å få bedre oversikt over han... ( er i en litt trist situasjon med lille valpen vi er så glad i, viser en del vi ikke har sett totalen på). Takk for denne hundesonen, sier bare jeg! Hvor folk bryr seg. Også om seler

Det var dessverre gnagsår ja tittet nærmere på hvordan det er når han trekker. Når vi har med eldste hund, går hun par-tre meter foran, han er under "opplæring", trekker noen ganger for mye, jeg bremser han litt. DA sklir selen inn i armhulene. Og ut igjen på plass liksom. Klart, hvis dette skjer 5-6 ganger på en halvtimes tur, vil det gnage. Godt jeg så det, men leit, nå er det litt bedre. Får ikke gått trekk med han, men det blir et annet problem å løse. Takk for alle svar i tråden!

Dette er vel strengt tatt ikke et problem, men nok til å miste våpenlisens og jaktlisens med det samme. Spørs hva norsk politi gjør? Der har jeg også tenkt noen ganger, er det rart man får et dårlig inntrykk av politiet. For de sistnevnte virker det satt i system, og innforbi systemet finns enkelte unntak fra regelen. Med jegere syns jeg motsatt. De er opptatt av dyrevelferd. Bønder flest også. Derfor spiser jeg bare hjemmeslaktet sau og geit, gris som har bodd i gjørme og jord, med utehus, i flokk, men ikke for mange. Og er slaktet hjemme. De er mindre befengt med salmonella og andre bakterier også. Eller dyr som er skutt på jakt. Kjøtt av dyr skutt på jakt er det beste. I alle lukkede miljøer og steder oppstår subkulturer hvor sadisme, eller mobbing eller dyremishandling skjer. Ingen tør si fra. Politi har en, fordi folk i et demokratisk samfunn skal oppføre seg innforbi normene og rammer. Og gjør de ikke, og det ikke får konsekvenser, eller konsekvenser utfra hvor på rangstigen du er, så slutter lovene å gjelde. Når hunder kan bindes til en stolpe og skytes, greier politiet sikkert ta fra disse tøffe karene både våpen og jaktlisens, også. Og aldri gi de jaktlisens tilbake.

Hva jeg skriver av private ting eller meninger, er kjent likevel. Hva andre tenker, betyr lite så fremt jeg ikke trør på folk som ligger nede, eller sårer. Hvis jeg utrykker en mening, eller noe jeg har sett og oppgir navnet på valpen min, kan det tenkes folk i Tyskland, Spania, Frankrike, havner inne på sonen. Jeg vil ikke utlevere andre og det er enkelt å oversette fra norsk til andre språk via nett-tjenester. Ved slike tabber har adm endret det. Vi har en lukket facebook-gruppe her for hundesport. Hva i all verden er det de ikke kan stå for utad? Jeg vil ikke inkluderes i slike klikker, er invitert, men lot være å svare. Og private redningshunder også er en MEGET vanskelig "gjeng" å komme inn i. Jeg har ingen problemer med å si åpent, offentlig, makan til smålighet. Jenta mi, tretten år, det er vél kjent at hund er en lidelse. Hadde lyst å titte(!) på en trening, for å se om hun kunne ha utbytte av å være tilstede(!) og planlegge sin framtid Dette skulle hun betale(!) for. Det blir ikke her på øya, hun overværer treninger fra den spede lille start. Jeg vil ikke hun skal påvirkes verdimessig av slike folk. Sånn, da fikk jeg sagt det, Forøvrig går de glipp av ei jente som har vært figurant for hunder og valper i brannvesenet. I alle fall sant at hundesonen trenger åpent for alle. Søker i sonen, ingen treff, søker på nettet. Og jo da, der kom hundesonen opp.

Jeg har tenkt det samme selv, men omvendt Dersom jeg noengang skulle få en tispe med linjer og egenskaper det er av høy verdi å avle videre på, skulle jeg gjerne lånt den bort. Til oppdretter min hund kom fra, lengre har jeg ikke tenkt. Men hvem som er oppdretter på papiret teller lite. Det er linjer og hvordan valper og tispe blir ivaretatt i kullet, graviditet, at oppdretter er seriøs og genuint deler mine ideer. ivaretar valpekjøpere, det er der det avgjøres om avl er iskald forretning. For meg. Alle avler for å avle, med ulike mål. Noen oppdretteres mål er å tjene penger, og skitt i resten. Så er det linjer en må ivareta ekstra, etter min mening. Jeg har ikke kapasitet til avl og oppdrett, ikke kunnskap om hvem hvilke valper skal selges til, og oppfølging. Kanskje jeg kunne fått en god valp selv også. En valp etter mitt hjerte. Lønn for innsatsen med tispen. Tispe på fôr ville jeg aldri hatt. Tenk om jeg skulle mene tispen ikke bør avles på, og var nødt. Vil eie min egen hund. Nei. Jeg ser ingenting galt ved å låne, eller låne bort en verdifull tispe, på premisser gitt i trådstart. Tvert om. Seriøse oppdrettere er det langt i mellom.

Eldste hunden vår er blitt ganske god å gå trekk. Jeg holder langlinen, og regulerer trekket ved å holde tilbake eller slakke, det er høyre-venstre-staans og såså(slakk farten) hun kan. Og kom igjen! Som betyr dra hardere. Og rett fram. Hvis vi har stor fart når det kommer nedoverterreng, hun vil helst løpe ned hvis det er ustabilt underlag, hører hun stans, jeg vakker inn langlina litt, men jeg har ramlet så mange ganger grunnet progressive briller så tror hun er litt obs på nedoverbakker. Jeg syns det er ok hun får ta farten hun vil i korte, bratte nedoverbakker med løst underlag. Hun hopper ned, mens jeg gir line, og stanser på stopp, jeg stabler etter mens hun venter. Har kombinert holde tilbake i lina med ord, såså, høyre, med å trekke langlina mot høyre osv. Ideen er nok hentet fra hvordan en styrer en hest. Forskjellen er at hun trenger ros når hun gjør riktig, ellers slakker hun farten. Men ville ikke fått dette til, hvis jeg hadde magebelte. Men jeg har ikke dalmatiner Hun har en K9 sele som gjør at hun kjenner regulering av trykk med lina, i brystet, over ryggen og rundt kroppen. Det er i alle fall flott å ha en som hjelper i oppoverbakkene. Ikke dermed sagt, at "nedturene" går like bra vi har øvd på dette i over ett år nå. Vi går turer med trekk i hvertfall tre ganger i uken så øvelse gjør mester. Så gjelder det som all trening, belønnelser, litt om gangen, stoppe på topp, hun liker å belønnes/avslutte med pause, vann og tørt brød, så løper hun løs eller i langline hjem igjen.

Nydelige valper du har og nydelig mamma

Takk for alle svarene! Ja, tror vi får ta en tur til dyrlege med dette. Men nå skal jeg prøve en krem som Donna fikk som liten, hun fikk ringorm rundt pattene. Det forklarte dyrlegen var sopp, det er på folkemunne det kalles orm. Men han kikket rart på oss, ringorm pleide smitte til hunder, fra mennesker. Og mennesker fikk det fra katter. Og de fleste katter hadde det, uten symptomer. Da, skjønte jeg hvordan hun hadde fått det. Håper det inderlig ikke er våteksem!

Dobbelposting.

Trodde de også svettet gjennom huden? Eller utsondringer. Det er fuktig i hvertfall. Kom på, ved å se bildene, kan det være sopp? Dårlige bilder, men ser i alle fall forskjell på den hvite friske huden.

Hehe jeg behandler jo aaalltid schäferene mine som beibier, i følge folk på øya. Men tenk, bein, det skal de ikke ha. Jeg syns nå det er litt av servicen i lønn for jobbinnstilling. Den eneste som har sans for mitt familiemedlem-schäferhold, er oppdretteren til Quo. Han passet Quo og Donna ei uke i juni, veldig så sosiale hunder du har Og Donna da, hun virker skikkelig rå. Og i rette alder for å vise hva hun kan by på, av frekkhet. Men KOSES og KLØES om kvelden, skulle hun han brukte en time hver kveld, på å klø dem han er riktig fornøyd med stellet Quo får (har ikke sagt han får kyllinglår).

Får tatt bilde med ipad, men de kommer opp-ned når de lastes opp på forum, er derfor det har vært lite bilder herfra i det siste Har snudd ipad alle veier, før og etter foto, og under posting men. Skal få tatt et i kveld likevel. Nå ligger han og koser seg etter rask tur rundt kvartalet, og fersk okseknoke, som vi kjøpte på veien og skal nok sove til ca fem. Vi bruker sele ja, men bilselen, til trekk. Den ligger på brystkassen, ei reim går under, som er fast til ei reim som går rundt magen, dvs ribbeina, er jo ment å beskytte godt ved kræsj. Han trekker bare lett, mens jeg holder i linen. Jeg syns også det ligner gnagsår, type man får over lengre tid og svetter, og det gnisser. Har hatt det mange ganger selv, gått med shorts i fjellene, det svir skikkelig. Stakkars Quo har hatt mange plager altså, doble tannsett, uffameg. Jeg fikk røsket melketennene løs til slutt. Syns det får være nok plager for en stund Jeg skal få tatt foto.

Her er første tråd om Valpen http://hundesonen.no/forum/topic/73740-valp-som-er-daarlig-preget-paa-menneske/?hl=%2Bvalp+%2Bsom+%2Bd%E5rlig+%2Bpreget+%2Bmenneske Vi har fortsatt problemer som gjenstår, jeg grubler om kvelden. Både om det er noe grunnleggende galt, med lille valpen en min som jeg er så glad i, tross alt. Og hva vi eventuelt kan gjøre, utfra det som er. Vi har jobbet utfra tips i første tråden, men nå blir han 6 måneder om et par uker, har vi ikke kommet lengre.. Det første var å få han til å oppdage oss. Oppdage oss som personer, han var fullstendig fiksert på mat. Så stakk han av. Rett og slett mistet kontakten, og var ikke bekymret når vi ble borte, kikket etter oss, når han ikke så oss, tuslet videre i sin egen verden. Å få han knyttet til oss, menneskeorientering og få bukt med stygg glefsing, måtte være det første. Mange grunner til at jeg elsker han, stakkar altså. Han har mange problemer. Kommer til det, men det første jeg gjorde, etter fjorten dager, var å ta han til vurdering og ba om kommentar både til glefsingen og at han "glemte" oss fullstendig. Ikke akkurat hyggelig tilbakemelding. "Ja det der trenger du ikke trene, mer enn en gang daglig", det var bitepølsen. Jeg fikk støtte på at jeg hadde tatt på han en tre meters liten-hund tynnreim, og sele. Jeg syns det var surrealistisk. En valp liksom, i "langline", er vant å ha de løse med i gaten, til parken, lære de hopp i bilen, sitt i ro i bilen, alt mulig, så får de "lære" gå i bånd på en mere dannet inntreningsmåte. Pleier lære inn kom som noe av det første, Når jeg gikk ut med valpen fra han var ti uker gammel (3.parvovaksine) hang linen etter, nå og da tråkket på den, han begynte baske og kjempe, oppfattet ikke at han ble holdt av meg, til slutt gav han opp, ble molefonken, tittet oppgitt rundt seg. Og SÅ, så han på meg! Heiiii :) vaaalpen :) Det tok faktisk tid før han begynte komme bort. Jeg var usikker på hele valpen, kombinasjonen at han blir så stor, så til de grader lite "følger oss" type, at han glefset tak i alt på refleks, bet hull i huden, ikke slapp. Hadde utypisk lek. Med Donna. Glefset hull i buken, overfalt enhver og alle. Hang fast i bakbeina, eller forbeina. - Hva er rett begrep her? Bytte? Måten han glefset, gjorde meg iskald. Hvis det der går galt, vil jeg IKKE ha skylden. Og det var noe av det første han viste ved innlæring av kontakt. Hadde ikke ungene vært vant til hund, ville det endt med stygge bitt i ansiktet. Og som sagt, glefset tak i alt, enten det bevegde seg eller ei. Blodet rant fra alle legger, inkludert Donnas, og armene våre. En av ungene pluss jeg fikk hver vår antibiotikakur, pga to dype bitt som blødde lite. Bitingen virker som en refleks. Vi bevegde oss rolig, tydeligst var han når jeg stod foran kjøkkenbenken, han reiste seg etter å ha sovet, på vei mot vannet, men i det han passerer bare klepper han tak, med hele munnen, og sitter fast. Det gjør knallvondt. Hyling gjorde at han kleppet hardere tak. Så jeg lirket munnen rolig løs. Pekte mot vannet, få han på sporet igjen liksom. Plasket i vannet med hånden, så skiftet han fokus. Ovenikjøpet, der vi dro for å få en mening ang glefsingen, var det en unnskyld uttrykket idiot som bøyde seg ned for å hilse, for det første er det IKKE lov der, samtlige valper lærer det motsatte: De skal IKKE hilse, unntatt etter klare rutiner. Før jeg rakk si si ...der glefset valpen tak i hånden mannen bøyde forsiktig og holdt noen cm foran snuten. Slik at det skulle være opp til valpen å nærme seg og snuse. valpen glefset han til, blodet rant mens mannen fikk kjeft av trener. Ett av hullene var stygt fordi han hadde dratt til seg hånden. Jeg bare viste mine egne, gul og blå og full av bittsår. Vedkommende som vurderte gav en lite hyggelig tilbakemelding. Ja, hvis han går skikkelig i sporet, har han talent i ipo, lydighet ... ( jeg bruker ikke strøm eller pigg eller støt hehe men kan alltids få tips her på sonen om alternativene). "Han blir ikke verdens beste kamerat, den der bitingen må du være obs på, vi får se hvordan det utvikler seg, spørs hvordan ... For det var jo akkurat en vi måtte avlive nå, åtte mnd gammel. (Rister oppgitt på hodet og mumler noe om forb*** driftene- med den størrelsen og holdebittet, ville han egnet seg i terrorberedskap). Må jo le litt også, spanske kommentarer, mest i fleip, men klart, det lå et lite alvor under, og mest fikk jeg bekreftet egen bekymring. Mon hva kommer han opp med, i det vi har en hann på åtte-ni mnd. Jeg velge ofte se på et "problem", som TALENT. Hva kan jeg bruke det til? Hvordan jobbe biting, drakamp, tennisball etc med valpen. For å ha det sagt, jeg er ikke dum altså. Men valpen har vist mye, mye framgang, tross gedigne problemer. Fra fire mnd gammel fotfølger han på langturer, slik de skal etter mine begreper. Men er rar, holder seg innforbi tre meter. Føyer til, han er en valp som viser usikkerhet i mange situasjoner. Men det får bli valpe-tråd dette, hjelp og råd på veien. En ting jeg har fått brukt glefse-tak-i-alt til, er at han har lært trekke alle klær utav vaskemaskina. Jeg vil ha kontroll over hvordan han skal trenes i bitejobb, på banen. Er mye tull og tøys etter min smak. Jo "verre" jo bedre. Han skal ikke bli verdensmester, han skal ha det gøy, og vi. Han skal få bruke sine ressurser, få godkjenninger og slikt. Har en magefølelse av at dette blir en hund jeg vil få mye glede av, til slutt. Og mye strev om et par mnd, og enda verre når 17-30 mnd gammel. Men hanner er jeg tross alt litt mer vant til Han liker forresten å kløpet i øret. Vi ler oss skakke, jeg holder han forsiktig i øret, han legger sin ÆRE i å stå helt i ro ps han blir ikke kløpet vondt, det hadde nok endt verre men jeg elsker hanner du kan holde litt i ørene. Håper det var noenlunde forståelig, han er litt vanskelig å sortere, og med mine kunnskapshull. På noen områder vet mye, på andre null. Får mange ulike meninger og kommentarer også. Han har skiftet tenner nå, så hvordan bruke fille, bitepølse og ball med lille valpen vår? Alle tips og innspill mottas med takk!

Ser ut som det har gått fint dette bank i bordet. Hun har vært som før. Første kvelden peste hun, jeg var SÅ bekymret, hun pleiermligge sloknet uten en lyd. Så ler ungene, du ser på henne hvert femte minutt, klemmer på magen, hun tror hun er syk. Biten har ikke kommet ut. Oppdretteren til valpen skal alltid skremme. Den kan ligge der lenge. Jeg for min del tror magesyren tar den. I alle fall litt. Men det er vel bare å følge med. Jeg blir overnervøs av hva folk sier her. Jeg har alltid gitt mine bein fra slakteren, okseknoker mest. Men Donna liker geit, det er toppen. Er litt engstelig for å la henne løpe, slippe henne løs uten line, for voldsomt så hun setter fart. Som en pil, fram og tilbake. Grunnen til at jeg er redd, er at hvis, noe galt skulle skje, har jeg vært "uansvarlig" i folks øyne her. Og i dyrlegens. Rart så folk har ulike ideer. Inntil videre har hun fått halvtint kyllinglår, går fint det også

Hva heter egentlig "armhulen" på hunder Valpen har fått såre partier der. Tror det er fukt fra svette som gnisser, og det er hårløst. Helt innerst mangler huden, som gnagsår. Det har vært veldig varmt her, 32 på dagtid jevnt og 25 på natten. Han er tett i skuldrene, det kommer ikke luft til, han ligger ikke med buken i været, slik hunder flest gjør. Nå har det lenge vært store bølger på steder vi kan svømme. Tidligere i sommer svømte vi nær hver morgen. Han hadde ikke utslett da, saltvann ble ikke skylt av, da er det vel ikke våteksem han har fått nå?Han var generelt bedre i lage tiden vi kunne svømme i sjøen. Blank i pelsen, luktet godt. Jeg tørket av han med håndkle, pluss en gang til, hjemme. Jeg har vasket dette midt på dagen og kveld med natursåpe, den er det mye fett i. Samme som jeg bruker på ungene ved gnagsår. Skylt av med rent vann. Tørket godt, det tar tid, siste rest må lufttørke. Skal jeg skylle med saltvann kanskje? Er det noen andre som har hatt dette? Han er liksom veldig "tett", lite naturlig lufting. Tror neppe han har våteksem altså, men hvordan ser det ut? Han er helt fin ellers, men er en valp som fort blir stresset. Om morgenen før turer bare tørrer litt med klut, tar på sebamed babysalve så det ikke gnisser, men han har hatt det to uker nå, og det blir ikke bedre.

Hvis det er mulighet ville jeg hentet alle tre, stengt dører og vindu, og fått hannkatten i bur. Men tror ikke han forsvinner om dere henter bare jentene heller. Det blir jo kaldt, han vil komme for mat og varme. En kan aldri vite helt sikkert, men oftest kommer kattene hjem til den de er knyttet til. Også når en flytter. Hvis dere har mulighet å tilbringe ei helg der, vil han komme tror jeg. Vet en familie som skulle passe naboens katt i ett år. Leieboere flyttet inn, han holdt seg hos sine nye folk, gikk ikke til det gamle huset. Men da de som eide den kom hjem, ble de oversett fullstendig. Han mjauet på soveromsvinduet der han hadde bodd i ett år, hver eneste kveld, og ville ikke inn i gamlehuset han hadde bodd. Kattens gamle eier konkluderte at han var fornærmet. Jeg tror sannheten er at de hadde småbarn, og at det var bedre pleie i det nye huset. PS. Katten lever ennå, 14 år gammel.

Det er mange ørekuperte doberman, amstaff, pitbull, og presa canario på kanariøyene. En hund kan sikkert ha hodepine på samme måte som oss eller vondt i magen, det tror jeg i hvert fall, men kan ikke bevise. Pleier i alle fall forsøke ta hensyn. Valpen vi har, vil enkelte dager ikke trene ting han vanligvis liker. Virker trist. Når jeg stryker han her eller der, kan jeg alltid få pekepinn, jeg tror han har vondt i hodet. Liker at legger press over pannen og under ørene. Men rister seg ikke, og har ikke ørebetennelse. Jeg har aldri merket at kuperte hale og øre-hunder virker annerledes enn de som ikke er det. Ikke i trening. Ører er brusk så det er vel ikke mange nerver der. Dette er syltynt. Men fornemmer, syns jeg, at noen hunder (rottweiler og amstaff) har VILLET logre i møte med Donna men blir liksom stive. Er som de plutselig merker noe og siden tema smerte kom opp, så er det en trivelig amstaff jeg kjenner ganske godt, og han, har jeg selvstendig tenkt, stakkar tror han har vondt av å logre .... Det var en type liten dvergpincher her, som kom med hale kupert jeg er overbevist at hunden følte smerte i all lek og møte med hund, og kløp, for jeg måtte vite det. Var en veldig stresset hund. Den skrek, da jeg bevegde halen. Utover det, var det så mye annet galt, den hunden ville lide for livet. Redd folk og alt mulig. Det er et framskritt å se flere og flere doberman, pitbull etc, med hale i behold. De er lettere å lese. Når det gjelder presa canario er det meningen at de skal være "uleselige". Så det gjøres ikke kún av skjønnhetsgrunner, men også av brukshensyn. Mulig det ikke er av skjønnhetshensyn overhodet. Ser stadig tisper for mulige kull, hverken hale eller ørekupert. Jeg ser ingenting galt i å importere en hund som er ørekupert, klarer bare ikke se noe galt ved det, bortsett fra at jeg aldri ville hatt en selv da Bare meg. Facineres av hund slik de er fra naturen. Og ørekuperte hunder er for meg, vanskelig å lese. Når en må forholde seg til rottweiler, doberman, pitbull og amstaff, sisnevnte er virkelig hyggelige hunder. Finns ikke vondt i de jeg har sett her i hvertfall. Brukes som familiehund og lydighet. Dog, en av rasene der forsvars-trening er strengt forbudt. Norge er et lite land, ca fem millioner innbyggere. Spania til forskjell mer enn 40 millioner innbyggere og store ulikheter regioner i mellom. Mye større, språklig, kulturelt, mat, ikke minst utseende, så herfra framstår Danmark, Sverige og Norge som nesten like. Ca som folket på vår øy, og naboøya La Gomera. I og med stor mobilitet i Spania, må folk lære å leve med lysår i mellom, kulturelt og verdimessig. Venner fra Galicia og kanariske venner, skulle man tro kom fra ulike kloder. Hipp som happ, man legger seg ikke borti naboers gjøren og laden. Barneoppdragelse kan det bli trøbbel rundt, men det blir det mellom de næreste venninner og meg, fra Norge også, dypt enig, om at vi er dypt uenig Hvis en skal la vær å støtte opp under skitten butikk, som enkelte vil mene kupering er, skulle jeg MYE heller ønske at samtlige nordmenn som er dyrevenner, for alltid, sluttet med importen av "gatehunder". Og husk. Oppdrettere som gjerne kuperer ører på sine valper, er seriøse. Useriøse gidder ikke spandere ett øre.

Jeg registrer at du svarer på det jeg spør om @julnil Hvilke grunnleggende kunnskaper viser du til, både når det gjelder hunder og barn? Kan du dele noen linker, så jeg forstår hva du mener med "å være inkonsekvent er dårlig innlæring". Forøvrig er det interessant at du nevner barn her. Samme statiske teori/adferdsteori og konsekvens/straff-belønning ligger bak bruk av strømhalsbånd, og straffemetoder i ungdomsinstitusjoner.

Hvilke grunnleggende kunnskaper viser du til, både når det gjelder hunder og barn? Kan du dele noen linker, så jeg forstår hva du mener med "å være inkonsekvent er dårlig innlæring". Forøvrig er det interessant at du nevner barn her. Samme statiske teori/adferdsteori og konsekvens/straff-belønning ligger bak bruk av strømhalsbånd, og straffemetoder i ungdomsinstitusjoner.

Jo mer jeg ser malinois jo bedre liker jeg de http://www.vgtv.no/#!/video/100968/hund-stormer-banen-stjeler-showet

En ting til (får ikke redigert innlegget over på Tapatalk). Jeg har sett én førerhund jevnlig, bor på Tenerife, har sett hunden i en liten by, hvor det fremdeles bor innfødte. Dessverre er også denne i ferd med å bli ødelagt av turismen. Jeg har aldri tenkt over det før men innfødte her viser behjelpelighet, viker tre-fire meter unna tross det er tett med folk om kveldene. På strandpromenaden. Det er en schäfer som trekker kraftig, har jeg skjønt. Og en kjempehøy, kraftig mann som har den. I alle fall går han som i et åpent rom og må si det er irriterende å høre episoder der hundefolk i Norge ikke tar hensyn. Så skjønner jeg hvorfor han alltid går samme ruten Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Nå er bloggen lest ferdig Givende å lese små og store hverdagshendelser. Setter pris på at den er fri for begreper for de innvidde. Og lurer på en ting. Hva er grunnen til at førerhunder ikke skal hjelpe til i huset? Takk for å tipse om bloggen!! Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Takk for trøst og råd @Tuvane beinet var rått. Asparges gikk ned på høykant, feinsmeckeren trengte litt leverpostei på, yngstejenta kommenterte "lurer på hva Donna tror", - at det er julaften? Uff, håper det går bra altså. Hun ligger og peser, men en legger merke til alt. På Tenerife ligger vi en time etter, kl 20:00, og det er tid for kveldens siste toalett-tur. Men pese gjør hun bare etter fysisk aktivitet, ja, ja, det er bare vente og se og håpe det beste. Men, skal vi bare hoppe over kveldsmaten nå? Hun får tørrfôr, fikk mat en time før beinet. Kjære vene Vi har en valp også, alt som har kommet ut av han, glassbiter men de har han funnet på stranda, så de var avslipt. En annen gang fire kaninribbein festet til ryggraden, rester av en forlengst avdød som han rakk få i seg. Ja, og iphonelader med 5 cm ledning

Er redd Donna svelget en sylskarp beinbit, vet ikke hvor stor den var, satt og passet på tross hun pleier ikke svelge bein hun har knust. Det lå igjen to sylskarpe biter. Det manglet en bit, for at alt skulle være der. Så det må hun ha svelget. Det som lå igjen så ut som sylskarpe glassbiter. Skal jeg gi mat som vanlig? Skal hun ha mindre fysisk aktivitet? Bare rolige turer? Hun løper veldig fort når hun er løs. Tenkte gi noe smørende olje som jeg fikk av dyrlege da hun var yngre, da hadde hun svelget biter uten å knuse de. Hvor lang tid tar det før noe som er spist til det kommer ut igjen? Det er ikke lett nå lenger å se om Donna har vondt. Det gjør vel ingenting galt i magesekken? Hvordan merker jeg det i så fall? Er mest engstelig for rift i tarmen. Og den dyrlegen her, som mener hunder ikke skal få bein, det får Donna titt og ofte, elsker geit. Det var knoke med lårbein på hun fikk.

Folk har sagt over, at du må dra til dyrlege umiddelbart. Hvilken harde kant var det den traff? Ikke gi den mat eller drikke, pakk et pledd rundt hunden, så den holder seg helt i ro.