Raya

Vi har fått ekstremt god tilbakemelding på ProPlan Duo Delice, regner med det er denne dere prater om med tørrfor og biter av kjøtt. Har ikke prøvd det selv, da vår har lagermiddallergi, men kundene har vært veldig fornøyde.

Veldig fin film! Har du noen forslag til gode bøker?

Etter 3 år på medier og kommunikasjon blir jeg ikke særlig påvirket av pressen jeg heller. Jeg hadde en kjæreste en gang som var ekstremt manipulerende. (Min første "kjærlighet". Yay!) Alt galt var min skyld, og jeg var aldri god nok, og det er klart dette henger veldig igjen. Mye av det som skjedde i barneårene har jeg kommet over, men forsatt henger det igjen det å ikke være god nok. Jeg er også ekstremt flink til å sammenligne meg selv med andre. Jeg gjør det hele tiden, og jeg hater det. Jeg vil være meg selv og ille alle andre, men stadig kommer tanken; om jeg bare var litt mer som hu, eller så litt mer ut som hu. Jeg er livredd for å ikke bli akseptert. Det tok lang tid før jeg torte å møte kompisene til samboeren min, for jeg var så redd for hva de kom til og tenke om meg, og HAN. At han hadde finni ei så teit/rar/under middels pen jente. Nå har jeg kommet til punktet at jeg er "positivt rar" og jeg ser ok ut Jeg ser de positive tingene i livet, men jeg er fortsatt redd for å bli "dømt" av andre mennesker. Jeg er fortsatt redd for at folk ikke vil akseptere meg, og mitt første skritt mot dette, er å lære å respektere meg selv. Likte filmen kjempegodt! Skal prøve å begynne med den boken selv

Minner om at onsdag er frist for påmelding : )

Bruker har jeg laget og funnet et par i nærheten, så da skal jeg ta en tur i dag etter jobb

Så bra at flere kan dra nytte av tråden Syntes det var veldig greit forklart jeg, Loke. Jeg skjønner i alle fall hva du mener Jeg syntes det er vanskelig å finne ord til hva jeg skal skrive Har ting veldig klart inni hodet med får det liksom ikke ut.. Her er et forsøk. Jeg er en god person. Jeg har gode venner jeg stoler på, og jeg er en god venn som venner kan stole på. Jeg har en fantastisk familie som jeg elsker over alt på jord, og en kjæreste jeg aldri kunne tenke meg å være foruten. Jeg er en 3åring mentalt sett. Den minste kritikk ødelegger dagen min. Jeg har det bra i hverdaggen, jeg er en glad person, jeg smiler mye og er positiv blandt venner og kjæreste. Inni hodet mitt er det helt annerledes. Det er ikke sånn at jeg vil være best, jeg vil være god nok. Er jeg god nok? Er jeg snill nok? Er jeg pen nok? Jeg vet jo at jeg hadde nok ikke hadde den fantastiske kjæresten og alle de gode vennene jeg har om ikke jeg var god nok. Men jeg klarer ikke slå meg til ro med at jeg er det. Som min søster sa: Hvis ikke du vil at han skal miste interessen for, så ikke gjør det du heller. Vis at du er litt glad i deg selv. Nå vil jeg endre tankegangen, og derfor har jeg tatt steget og faktisk skrevet en tråd om det, noe som er et stort skritt for meg. Jeg vil klare å tenke at jeg er god nok og jeg vil akseptere meg selv

Åååh, jeg har så lyst til dette og har lest geocaching 101 på både engelsk og norsk, men aner ikke hvor/hvordan jeg skal begynneeee xD

Takk : ) Jeg er stort sett en positiv person, men jeg syntes det er vanskelig og se på meg selv og si jeg er god nok. Det er også derfor jeg startet denne tråden, jeg vil gjør noe med det. Jeg vil vise meg selv, og alle jeg kjenner at jeg kanskje ikke er best, men at jeg er god nok. Jeg trenger bare å lære og vise det for meg selv først

Hei alle flotte soniser Jeg er ei jente med vanvittig dårlig selvbilde. Jeg ser ok ut, jeg er kanskje litt morsom nå og da, jeg er snill og grei, men jeg går med følelsen av å ikke være god nok. Ikke god nok for samboeren, ikke god nok for vennene mine, ikke god nok for jobben, også videre. Jeg har lavt stoffskifte, og er ikke riktig medisinert, så jeg vet at mange av tankene kan komme pga dette.. Hvordan kan man "lære" å elske seg selv? Hvordan kan jeg lære å bli glad i skapningen jeg ser i speilet? Jeg vet jeg ikke er alene om disse følelsene. Det er jo et ganske kjent problem blandt jenter. Jeg vil tro at flere av dere også kanskje ikke er helt komfertable med dere selv (Ikke at jeg skal late som at jeg kjenner noen av dere i det hele tatt, men er jo ikke et uvanlig problem, og jeg vet jo som sagt at jeg ikke er alene) Jeg syntes ikke det fungerer å stå foran speilet og si "Jeg er bra nok" etc, det syntes jeg bare er rart.. Jeg vil ikke at dette skal være noe som føles negativt for noen av oss, altså tråden. Jeg vil det skal være en gladtråd, hvor man kan dele tips i forhold til å være glad i seg selv. Det er heller ikke "min" tråd. Alle som trenger det skal få lov til å stille spørsmål og be om hjelp. Veldig rotete innlegg, men hodet mitt er fullt av tanker.. Hva gjør dere når dere er litt "down"? Hvordan føler du deg bedre med deg selv? Hvordan elsker du deg selv?

Det her blir så morooo! topp med så mange påmeldte!

Fantastiske bilder flotte badehunder ^.^

Allrighty! Jeg er med ^^ Ønskeliste: Hårpynt (strikk, spenner hårbånd, etc). Fargepenner, morrosaker til hunden, som igrunn elsker alt fra leker til snacks, godiiis (til meg selvfølgelig godtemomsen)

Takk : )

Han var så hysterisk redd sist vi var der når han skulle være der noen timer, han stod bak beina våre, peip og ville ikke hilse på. (Han ELSKER vanligvis å hilse på mennesker) Jeg har ingenting vondt å si om dalane, men etter reaksjonen hans sist, vil vi vente litt før vi setter han der. Vi er sikkert litt vrange, men sånn blir det jo Takk for gode svar, alle sammen

Jeg kan godt være med å arragere med deg

Ja, han er så fantastisk! Skulle så veldig gjerne beholdt han.. Litt stressa noe som ikke er noe problem i det hele tatt, jeg er i tillegg en stresset person og vi leier hos noen med en hund som stresser ut av milde "du vet hva" og står konstant, og da tuller jeg ikke engang, ute og bjeffer hele døgnet, så et rolig hjem vil nok hjelpe mye. Vi har pratet litt med SPCA, men jeg fikk aldri noe konkret svar fra de..

Vi har sendt det skjemaet. Når vi pratet med de, var det fullt på gården..

Hei! Vi har jo nå tatt det tunge valget om å omplassere vår beste venn, pga seperasjonsangsten. Vi har lagt han på finn, hvor han har liggi ute en måneds tid, og har hatt han hjemme hos oss nå i sommer fordi vi har hatt ferie og vi vil ikke sette han på dyrepensjonatet her, fordi sist han var der var han livredd. Jeg vet ikke helt hvorfor. Nå har vi ikke lengre mulighet til å ha han hos oss, da vi nå begynner helt fullt i jobb fra neste uke. Kjenner dere til noen steder hvor de tar inn dyra og "omplasserer for oss" hvor vi kan være trygge på at han får alt han trenger av mat, turer og omsorg og hvor de ikke omplasserer til første og beste? (Mulig jeg er litt kravstor, men syntes hele greia med å gi hunden til noen andre er kjempeskummelt) I hovedsak ville vi omplassere selv, ha han hos oss frem til han får nytt hjem, men nå går det altså ikke lengre.. Legger ved annonsen, sånn så dere får se han tiiiiilfelle noen av dere har mulighet (a) http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=42703273

Takk for mange gode svar. Litt sånn OT, har det noe å si for lønnen at jeg er organisert? Skjønner jeg må sette meg mer inn i detta x)

Ja, nei det er bare å være brå. Det er en fin start på stillingen takk for gode svar alle sammen! Skal sette meg ned å tenke litt og komme med nytt forslag, så får vi se hvordan det går.

Syntes alt med lønn er ekkelt å snskke/spørre om. Jeg skjønner det kan være vanskelig når det er en nyåpnet butikk i fremmed by, men hadde helt ærlig håpet på litt mer. Har tenkt litt på bonus, men hvordan fungerer egentlig dette? Han mente også at siden det bare var 34timers uke, så kunne jeg få 243 000 hvis jeg gikk med på det uten å "kreve" mer de dagene jeg evnt må stå lengre, noe jeg syntes er litt kjipt.

Hei! Jeg har jobbet i en butikk siden november. Sjefen min har nylig åpnet en ny butikk av samme "merke" i en annen by, og jeg har fått jobben som butikksjef noe jeg syntes er kjempestas! Så kommer dette med lønn, som ikke er så morsomt.. Jeg har vært deltidsansatt i den andre butikken og går nå over til fast ansatt. Her jobber jeg 34 timer i uka og jeg får gratis parkering. I den andre butikken hadde jeg 130,- /timen, noe jeg syntes var helt greit, siden jeg bare jobbet to dager i uken. Nå jobber jeg 5 dager i uken og vi har begynt å snakke om lønn. Butikken er nyoppstartet i en "fremmed" by, og vi aner ikke hvordan butikken kommer til å gå her, så jeg har ikke forventet så altfor mye. Har fått et tilbud i dag på 243 000 i året. Delt på 12 er det 20 250 kr/mnd og ca 137 kr/t. (Før skatt) Da har jeg ansvar for hele butikken og innkjøp av varer og betaling av regninger pluss en ekstra ansatt. Er dette en grei lønn? Med tanke på at jeg har alt av ansvaret her? Evnt hva tenker dere er en ok lønn?

Takk for svar.

Jeg skal prøve å skrive så bra som mulig, men det er fare for at det blir litt rotete.. Vi leier hos grandonkelen til samboefen min. Har nå leid i et år. Etter å ha bodd der i et par uker fikk vi plutselig beskjed om at vi ikke fikk bo der lengre, fordi vi hadde det rotete. Det viste seg da at de hadde brukt sin nøkkel til leiligheten til å gå fritt inn i leiligheten når vi ikke var hjemme. Dette ordnet seg når vi fikk "bodd" oss, inn og vi begynte å spørre etter kontrakt, noe de utsatte og fortsatt utsetter til den dag i dag. De sluttet også å gå inn etter dette. (Vi har siden dette vært på utkikk etter leilighet uten hell, er veldig dårlig marked her..) For 2-3 uker siden fikk vi tilbud om å kjøpe hele huset, da de trenger noe mindre og hadde lagt inn bud på en leilighet. Grandonkelen til samboeren min var nemlig veldig opptatt av at huset skulle gå i familien. De har også en schnauzer (ikke helt sikker på om det skrives sånn) som står ute og bjeffer hele dagen. Bokstavelig talt. På torsdag holdt han på i evigheter, langt utover kvelden, så samboeren min gikk opp og spurte om ikke de hvertfall kunne ta han inn for å få slutt på bjeffinga. I dag ringte de på og sa at det var to stk som ville se på leiligheten. De kom inn, kikka på alle romma og gikk igjen. Samboeren min gikn opp og spurte hva det var om, og fikk beskjed om at de hadde tenkt å fortelle oss i morgen (søndag) at på mandag kom det en eiendomsmegler som skulle ta bilder av huset, så da måtte det være strøkent. Etterpå fikk han beskjed om at utleiern var dritt lei av oss, og klaginga våres at vi kunne bare se til ******* å finne oss et nytt sted å bo (hans eksakte ord). Så nå sitter vi her da, uten kontrakt, og uten noe vi egentlig skulle sagt. Kan vi gjøre noe i det hele tatt? Finnes det noen norsk lov som kan hjelpe oss, eller er det kun kontrakten vi skulle hatt?

Har dropbox på tableten, men syntes den er så rotete.. Bildene jeg har på dropbox ligger alle i kamera album, og jeg blir skikkelig stressa av det. xD På mobilen er alle bildene sorterte etter når de er tatt og kategori. (Noen ocd-tendenser ) Skulle gjerne hatt så de la seg direkte i albumet på tableten. Altså det jeg eegentlig er på jakt etter er et fotoalbum som kan synkes så bildene som blir tatt med mobilen legger seg direkte i albumet på tableten og vise versa..