Raya

Ser jeg bæsja på leggen og klipte bort rundingen over Aen, xD Det skal være Å som i ål xD

Yay! Så bra du likte den!

Det samme gjelder her. Mangler fortsatt noen bekreftelser

Nå skal alle pakkene være sendt, så nå er det jo bare å vente i spenning, alle vi som ikke har fått noe enda jeg merker etter hintet til mari, at mitt hint suger balle.. Jeg mangler forresten noen bilder av sendt pakke av noen av dere

Syntes det er så vanskelig jeg, for samboeren er STOLT ap-mann.. Jeg har null ide om hva jeg skal stemme. Han hjalp meg en tre forskjellige valgomater her for et par dager siden, og jeg fikk tre forskjellige svar. (Ja, jeg skjønner ikke spørsmåla i valgomaten, så jeg trenger hjelp ) Jeg ville aldri basert valget mitt på en valgomat, men for å få et lite "innblikk". Nå skal jeg sette meg ned å lese partiprogramma, for stemme, det skal jeg!

Er ikke bare din. Min har også vært sånn av og på. Plutselig får jeg ikke skrevet noen ting, og så etter noen minutter er alt som normalt..

Har hatt lappen i snart fire år, vær så snill. Lær deg "Blinke, bremse, svinge." Finnes ikke noe mer irriterende enn folk som bremser, svinger og så blinker! Jeg brukte ca et år på lappen. Fikk den nøyaktig en måned etter jeg fyllte atten. Jeg ELSKER å kjøre bil! Har en times kjøring til jobb hver dag, og det er så deilig. Jeg er også en flink sjåfør, det kan jeg faktisk si. Har også fått skryt av "gutta" som endelig ser en kjerring som kan kjøre xD (Sett bort fra det at jeg er ekstremt aggresiv i trafikken, så har du en Mercedes 230E oppi rumpa, så beklager jeg det på forhånd.) Jeg holdt på å stryke på oppkjøringa fordi jeg kuttet en sving. Heldigvis kuttet jeg akkurat "passe" så jeg kunne bestå x) Teorien var det jeg sleit mest med, fordi jeg har skikkelig problemer med å husker regler og sånne skrivde ting. Herregud, skjønte noen det der? xD I forhold til teorien, bare slapp av og tenk logisk Etter et par kjøretimer regner jeg med at du skjønner en del av spørsmåla uten å måtte lese så mye Eneste tips jeg har er egentlig sånt som gjør meg ordentlig forbanna i trafikken: Blinke, bremse, svinge. (Eneste rette rekkefølge, tenk!) Hold fartsgrensa så langt forholda tilater det. (Man kan for eksempel ikke bli sinna om det er is på vegen og du ligger i 50 i 70 sona) Legg deg riktig inn til rundkjøringa, og blink riktig. (Blinking er viktig xP) Hold avstand til bilen foran (Her må jeg skjerpe meg, ja) Denne gjelder ikke dere som kjører opp, eller, jo, men ha respekt for folk som øvelseskjører! Grusomt når man er ny på veien og folk ligger i rævva på skolebilen) Kjør forsiktig ) Jeg er litt teit kanskje, ja? x)

Problemet er ikke at han piper. Han uler og bjeffer og griner, noe de vi leier hos ikke setter noe pris på.. Men vi prøver igjen, med mer og mer tid. Får bare begynne rolig

Fristen er mandag 19

Dere er så gode alle sammen. Jeg var så redd for å poste innlegget fordi jeg var redd for kritikk, eller "ta deg sammen" svar. Så masse gode tips! I kveld skal jeg fikse neglene til mora til samboeren, kanskje jeg bare skal fortsette i den duren og da en meg-kveld når jeg kommer hjem? Jeg prøver veldig å tenke annerledes, men fy så vanskelig de dagene man virkelig er nede Nå har jeg kanskje ikke ordentlig gått inn for det, men fra i dag. I dag begynner min "tankereise" x) Takk for at dere alle er så fantastiske mennesker

Hei igjen folkens! Jeg tar opp denne tråden litt, for nå er ikke ting helt som det var med Viktor. Stresset hans er pga meg. Jeg er veldig stressa og trenger å roe meg ned mange hakk Vi har hatt han en del hos mora til samboeren min når vi har vært på jobb, og det går ting helt perfekt! Viktor viser ingen tegn til å være stressa og ligger stort sett og sover. Her for to uker siden hadde de besøk av barnebarn på 2 og 4 år mens de passet Viktor. Ungene løp rundt Viktor og var fulle av krutt, bikkja lå bare å sov. Løftet ikke et øyenbryn engang. Så begynte vi å tenke litt da. Kanskje han faktisk klarer å være hjemme alene der? Kan det være stresset mitt i reisesituasjoner og ellers, som gjør at han ikke kan være hjemme alene? At jeg kanskje stresser han opp? Hvordan kan jeg lære å stresse ned? Og hvordan kan vi begynne å trene litt på dette igjen? Er det bare å slappe av, å prøve å "reise"? (Vi pleier å gå ut begge to, en setter seg i bilen og kjører og den andre blir på utsiden bak et hjørne så han tror begge har reist) Finnes det noen andre måter å gå frem på?

Jeg vil ikke bli tynnere, smartere, penere eller morsommere. Jeg vil bare ha følelsen av å være god nok, for den har jeg ikke. Jeg var midt i den værste perioden når jeg laget denne tråden, og ting er mye lysere nå, men jeg føler fortsatt ikke at jeg er god nok. Det er ikke sånn at jeg streber etter å være noe jeg ikke er, jeg trenger bare følelsen av å være god nok, og jeg aner ikke hvordan jeg skal få det til. Mange fine tips i denne tråden! I dag har jeg kjøpt meg studiomikrofon og sitter og synger! Kanskje en vakker dag kommer jeg til å tørre å "offentliggjøre" det ^^

Så da er vi altså i gang! Whoopwhoop!!

Er ikke dette tvangsparring? Altså, jeg har nada peiling på avl og parring og alt med det, men dette er da tvang, skal ikke hunnen og hannen være "enige" om å parres?

Jeg må bare si en ting, jeg hadde egentlig ikke tenkt til å blande meg inn i saken, for jeg klarer ikke helt å sette ord på ting akkurat nå, og da kan det fort bli litt feil. MEN! Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde nok gjort akkurat det samme som Renate. Jeg kan prøve å overbevise meg selv om noe annet, men saken er nok at jeg mest sansynlig ikke hadde gjort noe. Noe som i seg selv nok er ganske tragisk. Jeg er en superforsiktig person, jeg har FULL respekt for andre mennesker, og jeg er rett for å ytre egen mening blandt mennesker som "har mye kunnskap". I gåseøyne, for de trenger ikke nødvendigvis ha det. Ja, jeg er dum og naiv. Jeg stoler blindt på de fleste som later til å ha kunnskap. Selvfølgelig mener jeg at eier burde ha gjort noe. Men saken er at når man faktisk er i en sånn situasjon selv, så er det ikke sikkert man tør å stå opp til en som har "holdt på med dette i mange år" og som tilsynelatende har mye erfaring. Jeg vet ikke hva jeg prøvde meg på her, men måtte si noe. Hele saken er ufattelig tragisk, men Renate og familien er ordentlige mennesker. Jeg kjenner de, og det kan jeg si. Syntes det er grusomt trist med alle fordommene som kommer i slike situasjoner.

Tror jeg skriv godteri, og jeg liker alt. xD Bortsett fra sånn sjokolade med rom og sånt Yuck

VALPETYV: En mann gikk sammen med en liten gutt inn i en valpebutikk i Florida. Overvåkingskameraet avslører at han putter valpen ned i buksa og går ut av butikken. Video: The Puppy Spot http://www.dbtv.no/?vid=2599416480001

Haha søren x)

Husk forresten å sende oss en melding med bilde av pakken eller sporingsnr når dere har sendt pakken

Vil heller ikke se videoen, og jeg blir kanskje useriøs når det kommer til dyremishandling, men hun burde blitt ekskludert for livstid og samtidig kjenne på hvordan det er å bli slått med en pinne. Skjønner ikke hvordan folk bare kan stå å se på..

Krysser fingrene for at alt gikk smooth, så nå gleder jeg meg!

Dette er runde nr 2, og håper på mange flere runder

Jeg har tenkt tanken om kognitiv terapi. Tror jeg xD Jeg har lys til å gå til en sånn life coach for å se om dette kan hjelpe. Det var faktisk en kunde i butikken som er dette. Vi begynte bare å prate også foreslo hun det. Jeg har også tenkt tanken om psykolog, for å få ut ting jeg har på hjertet, for det kan jo også kanskje hjelpe, men jeg vil prøve litt hardere selv først.

Mange gode poenger. Tankekaos fra hodet til susselussa: For meg handler det ikke om å være like god eller bedre enn alle andre. Jeg har ingen ønske om å være penere enn venninna mi, eller smartere enn samboeren min. Jeg vil være god nok for meg selv (noe jeg kanskje er), men jeg ser det ikke selv. Jeg klarer ikke akseptere at jeg og meg selv er god nok. Enten det er god nok for meg selv, eller god nok for noen andre. Jeg skjønner godt hva du mener 2ne, for jeg har tenkt tanken mange selv. Jeg går jo ikke rundt og tenker at andre ikke er gode nok eller ikke pene eller lignende, og jeg tenker ofte at folk tenker da sikkert ikke sånn om meg. Likevel går jeg stort sett med følelsen av at folk ser rett gjennlm meg / leser meg som en bok og ser alle feila mine med en gang. Det er mye av grunnen til at jeg aldri er med på sosiale "events", og stort sett sitter hjemme. Missforstå meg rett, men jeg liker det også sånn. Slippe å ha så mange mennesker som jeg er sikker på at dommer meg (selv om jeg vet de ikke gjør det). Jeg tenker også at Kangerlussaq har er godt poeng i forhold til forventninger. Jeg tror ikke det finnes et eneste menneske med høyere forventninger til meg, enn meg selv. Det er veldig viktig å pressisere at jeg ikke vil være bedre. Jeg vil være god nok. Jeg er veldig rar. Det vet jeg. Tankene mine går rundt og rundt, og jeg har en tendens til å ødelegge meg selv med mine egne tanker. Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg skal endre det. Jeg tenker positive og negative tanker om meg selv. Mest negative. Har begynt å skrive ned alle de positive tankene og alt som gjør meg glad, men det er vanskelig. Til nå har jeg stryki ut mange gode tanker fordi jeg tenker det er for dumt og det bare er inni hodet mitt. Jeg har null kontroll over tankene mine. Meste parten av dagene er tankene nøytrale, jeg går ikke rundt og tenker jeg ikke er verdt noe, men jeg går heller ikke rundt og tenker at jeg er fantastisk vakker, for det er ikke det jeg vil være. Jeg snakker mye om at alle mennesker er like mye verdt og alle er like vakre, og det mener jeg, men på en eller annen måte har hodet mitt og jeg bestemt oss for at jeg ikke er med i "alle mennesker". Jeg er verdt like mye som alle andre, men jeg er like vel ikke god nok..