Raya

Hei! Har et spørsmål til. Jeg har nettop kjøpt med ny Galaxy Note 10.1, og har en haug med bilder på dropbox som jeg gjerne skulle hatt inn på Noten min.. Finnes det en kjapp og enkel løsning? Fikk det til, men da måtte jeg ta ett og ett bilde og trykke på det, så export, velge mappe og så ok før jeg kunne ta neste bilde.. En annen ting. Dropboxen er koblet opp mot mobilen. Går det an å koble den opp til noten så bildene jeg tar med mobilen går direkte til noten min?

Hvordan kan jeg legge inn bilder i et innlegg med mobilen? Eller få frem den "avanserte" skriveboksen? Noen som vet?

Takk for at du skrev den første setningen Fant endelig ut hva efit står for xD fine hunden!

Ja, egentlig det jeg lurer på. hvordan fungerer det?

Dette måtte jeg skrive ned for å huske på, for det var fint sagt, og jeg er helt enig. Takk

Turen takk for svar! Ja, det er jo litt trøst i at andre er i samme situasjon. (selv om det kanskje erkjempe egoistisk av meg å tenke sånn) Vi er jo førstegangs hundeeiere og vi har lært utrolig mye på veldig kort tid. Jeg har tro på at vi kan finne noen med mye mer erfaring enn oss, som er villige til å ta han til seg. Men som sagt, vi kommer ikke for alt i verden til å gi han bort til første og beste. Det lønner seg ikke for noen av partene. Og finner vi ikke rette hjemmet, må vi vurdere på nytt. Og jeg setter veldig pris på alle svarene, enten de er positive eller "negative" til valget vårt..

Takk for så godt og langt svar. Jeg skjønner hva du mener. Vi har nå snakket med de vi fikk hunden fra og får omplassere selv, noe vi er veldig glade for iogmed at vi kjenner han best. Vi skal passe på å gi riktig informasjon, og møte eventuelle nye eiere mer enn en gang før vi bestemmer oss. Vi skal også være veldig påpasselige med at de får all info vi har og at de vet hva de evnt går til. Vi kommer til å ta den tiden vi føler vi trenger og ikke stresse i det hele tatt. Hvis vi ikke finne rette hjemmet, må vi vurdere andre veien som du sier.. Og tusen takk for klemmer, det trengs : )

Takk for svar alle sammen. Fremover nå får vi bare ta hver dag som den kommer. Nå skal vi på hyttetur i helgen, og bare slippe å tenke på det, så får vi se når uka kommer og tar oss igjen. Det er veldig veldig vanskelig. Allerede i dag når vi bare har bestemt oss sliter jeg veldig, men vi gjør det rette. Jeg blir sykere av å ha han, noe som påvirker han veldig. Jeg er en stresset person, og jeg har ingen problemer med å tro at det påvirker han. Vi har gjort det beste vi kan, og sånn situasjonen er nå, blir det desverre for mye for oss..

Er akkurat sånn vår hun er og, Castella. Han er superhappy hele tiden og elsker livet (hvertfall det vi ser).. Har nå snakket med samboer og omplassering er det vi går for, så får vi bare takle det.. Noen som har noen gode metoder for å takle sånt? Som sagt, jeg har ikke styr på følelsene mine..

Sjekket rundt kontrakten, og de skal heldigvis bare bli informert. Vi har tatt kontakt med hundetreneren vår og hun skulle hjelpe oss med å finne noen som kan overta via klubben. Hun har sett han og sier at stresset kan kontrolleres. Vi har begynt å trene på det og har sett enorm fremgang selv om vi ikke er helt der enda. Jeg tror veldig på at han kan komme til et fantastisk hjem som har tid og erfaring. Jeg må bare tenke positivt frem til det motsatte er bevist.

Hunden står i mitt navn ja.. Jeg har selvfølgelig klart å rote bort kontrakten nå, da..

Tusen takk for gode svar! Han er bare to år gammel, og allergien er ikke så stor problem etter vi har gått over til våtfor og vasker han ofte.. Herregud, grine allerede.. Det tærer så mye på forholdet vårt også.. Men ang seperasjonsangsten.. Jeg håper jo at det finnes noen som kanskje jobber lite eller ingenting som kanskje kan ha han, eller noe i den duren. Prøver så veldig å finne løsninger og prøve så godt jeg kan.. Vi er i kontakt med Dalane dyrehotell. Det står i kontrakten at avlivning, nytt hjem osv skal gå gjennom de.. Snakket nettop med samboeren, og han skulle ringe de nå.. Det tærer så mye på forholdet vårt også.. Vi skulle jo bare ha en hund.. Og han er så fantastisk når vi er hjemme alle tre og bare koser oss..

Jeg vet at det å omplassere en hund kanskje ikke er like ille som å miste en til sykdom eller lignende. Saken er den at vår kjære Viktor er altfor mye for oss.. Med husstøv- og lagermidd allergi, stress og seperasjonsangst og oss som jobber nesten hver dag og må ha pass er dette veldig mye styr for oss, og mer enn vi klarer å takle. Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor Viktor og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det lengre.. Vi vet begge at vi mest sansynlig kommer til å måtte omplassere, men vi føler også at vi gi opp for fort. (Noe jeg er redd vi kommer til å føle uansett.) Jeg har nå fått stilling som butikksjef i den nye butikken sjefen min har åpnet og kommer til å jobbe enda mer enn vanlig.. Jeg kan ha med hund i butikken om jeg vil det, men kan ikke ha med Viktor på grunn av stresset hans, og han bjeffer hver gang det kommer noen inn.. Jeg har i tillegg lavt stoffskifte, og følelsene mine er mitt største symptom. Stress, depresjon, glede, jeg klarer ikke styre det like godt som andre kanskje klarer.. Hvordan bestemmer man seg for vi har prøvd lenge nok? Hvordan er dagene/ukene etter at hunden er borte? Og når kan man evnt begynne på nytt? Jeg er veldig redd tomheten tar overhånd.. Jeg har vært veldig heldig og aldri mistet noen i hele mitt liv. (Annet enn en pus, men da var jeg for ung til å egentlig forstå det.. En annen sak er at han allerede er omplasseringshund, noe som gir meg enda mer dårlig samvittighet, og i kontrakten hans står det at hvis vi skulle omplasert han igjen, må de som hadde han gjøre det.. Sist gang han var der, bare for noen timer fordi vi ikke fikk pass, var han livredd, stod bare mellom beina mine, ville ikke hilse på og skalv og peip. Jeg har ikke lyst til at han skal måtte være der i kanskje noen uker før han får et permanent hjem .. Beklager hvis innlegget ble superrotete..

Har svart En liten obs: anbefaler ikke å ta undersøkelsen på mobil, da den ser ut om dette:

Vi har en undulat som heter Ludo. Noe som ikke er sånn super hysterisk av seg selv. Men Viktor hunden vår var på besøk hos hundekompisen Yatzi og spiste den ene fuglen de hadde der. Hadde vært litt moro (i ettertid) om det var demmes hund som spiste vår fugl. (At Yatzi spiste Ludo)

Oi! Se her ja! Kanon! Tror ikke jeg skal kjede meg i sommer da, nei! Det er bare og fortsette å komme med tips ^.^

Takk sjekker ut alle sammen keep 'em coming

Takk folkens! kanskje det blir det som er neste leseprosjekt

Takk skal sjekke de ut Noen bøker er veldig dårlige på å fortelle om hvilken bok som er først i serien, brant meg på dette med lackberg. Hvilken bok er først om harry hole? Edit: skriveleif

Heiheeei. Jeg er veldig glad i å lese, og da spesielt krimbøker! Jeg trenger rett og slett litt boktips! Foreløbig har jeg bare lest bøkene til camilla lackberg og den som heter vinterstengt (husker ikke hvem som skrev den) Nå som jeg er ferdig med bøkene til Lackberg vet jeg ikke hva jeg skal finne på xD Jeg trenger noen GODE ordentlig spennende bøker som jeg ikke vil legge fra meg. Jeg er veldig dårlig til å kjøpe bøker, fordi når jeg leser bakpå er det liksom ikke nok for meg til å vite om jeg vil lese eller ikke, jeg er sær x) Tar imot tips på både konkrete bøker, serier eller forfattere Så kjør på og kom med din beste krimbok

Bok til å lese på stranden?

Takk for godt svar! Vi bor på stathelle i bamble. (Telemark) Vi fikk beskjed av treneren vår at det var sep.angst, men hun har ikke sett han hjemme alene, bare i bil, så jeg vet ikke helt sikkert. Jeg vil ikke sette han sammen med andre hunder i en så stressende situasjon enda (som vi oppfatter at det er for han nå) Vi skal prøve å jobbe masse med tilvending og hjernetrim han kan ha hjemme alene, så får vi se om det kan hjelpe.

(Han er omplasseringshund som vi fikk i november, da var jeg uten jobb, så det passet helt perfekt. I starten jobbet jeg etterhvert 2 dager i uken og hadde med han på jobb. Pga stresset gikk desverre ikke det lengre, og jeg begynner nå fullt i jobb fra høsten, så vi trenger all hjelp vi kan få..)

Hei alle sammen Jeg vet dette emnet har vært oppe flere ganger her inne, men jeg får ikke så mye ut av det ved å lese svar på andres problemer og artikler om det på nett, så prøver jeg også. Det har seg nemlig sånn at vår fantastiske Viktor har seperasjonsangst. Han er også veldig stresset, men vi har jobbet myye med å stresse han ned, og vi kan snart begynne å trene på at han skal være hjemme alene. Jeg visste ikke at seperasjonsangst var et så omfattende problem, og at det kanskje ikke er trenbart.. Vi har vært i kontakt med en hundetrener og fått hjelp til metoder vi kam bruke for å roe han ned, men vi får ingen gode svar når vi spør om seperasjonsangst. Eneste svaret vi har fått er at det ikke er sikkert vi kan gjøre noe med angsten fordi noen hunder blir aldri "friske" fra separasjonsangst.. Han er to år nå, border collie / labrador blanding, og har naturlig mye energi. Han er ikke destruktiv, verken på møbler eller seg selv. Han står bare og uler, bjeffer og griner.. Tror dere det finnes noe håp i det hele tatt? Finnes det noen beroligende produkter vi har bruke for å gjøre det lettere for han?

Var inne og kikket jeg og, og ble helt overrasket over hvor mange av vennene mine som er med deg OG har gitt han penger