Dunkereier

Her røytes det stort sett hele tiden, men i perioder i relativt store mengder. Dyret spiser Sportman's Pride, og det skal sies at røytingen ble omtrent halvvert etter at vi byttet til det og sluttet med Labb. Gikk etter hvert til innkjøp av Furminator og Full O' Life Skin & Coat olje og merker stor forskjell! Spesielt nå når det er tomt for olje merker vi at det blir omtrent dobbelt så mye hår bare på en ukes tid

At han absolutt MÅ hilse på alt og alle, og hvis han ikke får lov, ja da er det krise! Hyl og skrik og bæring lenger etterpå Heldigvis demper dette seg hele tiden ettersom han blir eldre, merker vi... Fjo

Skype funker fint, jeg skyper med Lyng når jeg er i Trondheim Han blir like glad og forvirret hver gang og må se bak laptopen - kanskje jeg sitter der, liksom?

For oss hadde det passet veldig bra med en løpestreng, siden vi har hunden med i bånd når vi sitter ute og slapper av med en kaffekopp. Vi har ikke innegjerdet hage og det er mye vilt som går rundt omkring her. Siden vi leier får vi dessverre ikke satt det opp i hagen, så vi må nøye oss med å sette pelsen i langt bånd. Dette går helt fint, siden han aldri er ute i bånd alene og han er midt i synet på oss hele tiden Så vi ser hvis han setter seg fast, o.l. Med en løpestreng hadde han fått mer rom til å bevege seg rundt på plenen og han hadde slippet å surre seg inn i stolpen han står bundet i. Edit: Kan nevne at vi har stor hundegård med oppvarmet hundehus med terrasse og parasoll ute, så han er der når vi er borte om dagen Ville aldri ha satt ham i løpestreng uten oppsyn, spesielt med tanke på veiens nærhet og at ja, det er jo en jakthund... Han stikker til skogs hvis han kommer seg løs

Jeg har alltid hatt hannhund, og kommer nok alltid til å ha det. Mitt inntrykk er at selv om de kan være grisete (typ tisse på seg selv. Til og med i ansiktet... ), litt " in your face" mot andre hannhunder og ha sterkere kjønnsdrifter, så synes jeg de er mer stabile, ukompliserte og reale enn mange tisper jeg har møtt. Synes også at mange tisper bjeffer mer enn hannhunder også, men det går vel mye på individ og rase. Han vi har nå er rolig som dagen er lang og vippes ikke av pinnen med det første. Ikke er det noe særlig med ypping mot andre hanner, eller tisper, for den saks skyld. I tillegg slipper vi løpetid midt oppi jaktsesongen - det er fine greier. Det eneste irriterende for vår del er når nabotispa har løpetid. Da kan vi ikke ha vinduet åpent, fordi han begynner å syte

Umulig å velge Hvis jeg kunne velge i dag, whippet. I går, storpuddel. I morgen, hvem vet?

Her står det en eller flere grå elghunder i hver hage - sånn satt litt på spissen Men seriøst, det flyter med elghund her. Ellers er det mye drivende jakthunder av ymse slag. Vi er forsåvidt med på å dra opp statistikken der

Yes, dette har jeg tenkt mye på! Selv føler jeg ikke berner ser skremmende ut, håper ikke så mange andre gjør det heller Kanskje størrelsen har noe å si der, men det er jo vanskelig å vite. Folk er jo forskjellige. Det som er sikkert er at det ikke blir noe mastiff-lignende, schæfer, dobermann, rottweiler, osv. Skulle gjerne hatt samtlige, og er sikker på at mange kunne blitt supre terapihunder, men mange folk har jo fordommer mot disse rasene Må jo også nevne at NODAT har både schæfer og bullmastiff i "stallen", synes det er kult!

Bruksområdet for den neste hunden blir noe helt annet enn det det er for Lyng, så den neste blir ikke dunker. Uvisst hva enda, men kanskje golden, storpuddel eller berner? Er superfrista av berner for tiden Det skal derimot sies at vi nok alltid kommer til å ha harehund uansett, og der er dunker det eneste alternativet. Det er "vår" rase. Punktum

På Lyng virker det som at det går litt på dagsformen, nesten Noen dager vil han helst være med meg, og noen dager med kjæresten min. Han vil nok være mest med kjæresten, men det er jo naturlig i og med at de er sammen hver dag, mens jeg studerer i Trondheim og pendler. Hvis jeg er hjemme over lengre tid velger han meg oftere enn ellers, men det er sånn 50/50. Spørs hva han vil Spent på om det endrer seg når jeg flytter inn på fast basis i juni.

Min pisser ned forbein og ansikt og alt som er under hver luftetur

Hehe, det er det som gjør det så vanskelig, men moro Tror faktisk dunkeren min ville vært perfekt, og at han hadde stortrivdes som terapihund. Derimot er vi to om denne hunden, og kjæresten min ønsker ikke at han skal brukes som terapihund. I tillegg er det ikke den enkleste hunden å trene utendørs, da lukter, osv for det meste er mer interessant enn meg og mat. Det er greit for meg, da, for det betyr jo at vi må ha en hund til, hehe Edit: La til litt.

Satser på det! Er egentlig sikker på at jeg kunne fått ganske mange forskjellige individer til å fungere som terapihund, med kursing og tid og tålmodighet, men synes dette med rase er vanskelig. "Alt" frister, og jeg er ikke kresen, men tenker at jeg ikke trenger å gjøre det vanskeligere for meg selv enn nødvendig. Jeg er jo ikke kjempeerfaren (har første egne hund nå), men prøver hele tiden å bli en bedre hundeeier og gjøre det rette for min hund. Med tanke på raser har jeg mest erfaring med jakthunder. Så er ganske blank når det kommer til veldig mange raser. Har for eksempel alltid hatt kjempelyst på terv, men er usikker på om jeg er den rette personen for den rasen Må også få med meg kjæresten på rasevalget, og han har noen fordommer i forhold til visse raser Men, tusen takk for lærerike og gode svar!

Ikke kjøp dunker hvis: Du ikke skal jakte (god regel nummer 1) Du vil ha en førerorientert hund Du vil ha en hund som kan være løs, spesielt der det finnes andre dyr (hare, rev, rådyr, hjort, katter, rotter, småfugl...) Det er mange katter i nabolaget Du vil hevde deg i lydighetsringen eller på agilitybanen Du vil ha en renslig hund Du ikke er glad i korte, gule hår på alle klærne dine og på sofaen og på gulvet og i maten din Må også nevnes at vi nok aldri kan være foruten dunker igjen

Haha, det er helt fantastisk at dette ikke bare gjelder meg Kan i alle fall ikke anklage hundene for å være dumme!

Jeg har tenkt å ta kurs gjennom Nodat, og har sett at de har mange forskjellige raser som brukes per i dag Med terapihund mener jeg vel en hund som har de egenskapene jeg selv tror kan utgjøre en god terapihund - hyggelig, stabilt gemytt/god mentalitet, kontaktsøkende, trygg, førerorientert... Er dette bare en fantasihund?

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke ha fordommer mot hverken hunderaser eller folk, men merker jo at jeg har noen. Jeg er skeptisk til hundene som tilhører folk som er ruset/beruset (her snakker vi benken i parken kl 13 på en hverdag), uansett rase. Men det ligger gjerne mer hos selve personen enn hos hunden. Jeg klarer ikke å stole på at de har full oversikt over eller kontroll på hunden sin. Er også skeptisk til mastiffer i forhold til min egen hund og hilsing. Opplevde at gamlehunden min ble angrepet og bitt til blods av en slags mastiff en gang, ikke mye hyggelig (min hund i bånd, mastiffen løs og i fullt firsprang mot oss). Dette var jo et enkelttilfelle, og jeg har aldri opplevd noe lignende igjen, så jeg synes jo selv det er litt tåpelig av meg å ha den fordommen. Men det sitter veldig i. Selv har jeg ingen problemer med å hilse på mastiffaktige hunder, men hunden min får nok ikke hilse på dem hvis jeg ikke kjenner den andre hunden :/ Selv har jeg aldri opplevd noen fordommer i forhold til Lyng, han er jo lys og ser hyggelig ut, så folk reagerer positivt selv om han piper og sutrer fordi han ikke får hilse når vi går forbi. "Ååå, så søt!" og "Åååå, han kan jo godt få hilse!". Det negative får jeg når jeg sier nei Før vi kjøpte dunker, derimot, hørte vi mye negativt om rasen: De er alt for virile, umulige å ha i hus, umulige å trene, kan bare stå i hundegård, hannhundene kunne være aggressive, de har rett og slett ADHD. Synes det er interessant at disse fordommene kommer fra typiske jakthundfolk som selv hadde erfaring med rasen. Hvordan har de behandlet hundene sine? Min må jo vekkes om morgenen (!), er innehund og vil helst være sammen med oss, er helt grei å trene og har en hvilepuls på omtrent null. Ikke er han aggressiv heller. Moralen er vel at en ikke skal tro alt en hører

Den neste hunden vår skal utdannes som terapihund, og jeg klarer absolutt ikke å lande på noen rase. Jeg ønsket meg jo egentlig en dunker til, men basert på den vi allerede har tror jeg ikke det blir det enkleste valget rent treningsmessig. Dessuten har kriteriene mine endret seg litt, og er ikke så innsnevret som de var i den forrige tråden. I det siste har jeg vaklet mellom golden retriever og storpuddel, men hadde vært greit å få flere raser med i "løpet", hehe I dag fikk jeg et innfall om at kanskje berner sennen kunne vært noe? Synes rasen, og sennenhundene generelt, er fantastisk fine hunder som virker veldig hyggelige, men jeg vet veldig lite om dem! Har søkt opp berner i forumet, og har lest en del der, men fant ikke noe om rasen i forhold til bruk som terapihund. Noen som har erfaring med rasen som har noen ideer om hvordan den kunne fungert? Hvordan er de rent treningsmessig? Hvordan ligger de an i forhold til jaktinnstinkt? Jeg har ingen krav til størrelse eller pelsstell, men ønsker at rasen er generelt frisk, førerorientert og at den har en grei av-og-på-knapp. Det er veldig viktig at hunden er sosial og glad i folk. Setter pris på all hjelp

Må vel si "dunkerfarge", altså den droplete varianten Er usikker på om det regnes som blue merle? Synes det fineste er at den er i kombinasjon med blakk/gul. Sukk! Bare litt forelsket i egen rase, liksom

To som begge har blitt avlivet hos veterinær. 9 og 12 år gamle, begge på grunn av sykdom.

Jeg har pr i dag bare 1 hund! Deler ansvaret med kjæresten. På sikt vil jeg ha en hund til, hvor ansvaret ligger mer på meg. Katt er også på ønskelisten, hadde en før og skulle gjerne hatt igjen Har aldri møtt noen fordommer med tanke på dyrene jeg har hatt, som har vært hund, katt, kanin, hamster og akvariefisk.

Nå går det bedre med slepingen her i gården Vi trener litt gå fot inn mot inngangspartiet, og da blir fort godbiter mer interessant. Hadde en episode i dag hvor han slengte seg ned, men jeg tok bare tak i ham, heiste ham opp og gikk videre som om ingenting hadde skjedd. Da gav han seg fort

Han får mat når det passer seg om morgenen, alt etter når vi står opp. Når han selv står opp spiller også inn, da han ofte står opp en time eller to senere enn meg Om kvelden fôres han ca kl. 22. Matskåla står fremme, men da er den alltid tom. Han får 10 minutter på seg, hvis han ikke har begynt å spise innen da så tar vi bort skåla og den må stå til neste måltid. Han har selvfølgelig ikke tilgang på den da. Hvis han ikke spiser opp og går fra maten, tar vi den også bort etter 10 minutter. Må være ganske strenge på 10-minuttersregelen, for han liker å bedrive sultestreik hvis han får sjansen. Aller helst vil han jo ha middagsmat, liksom. Men det kan han bare glemme

I forhold til amputering av bein så er det vanskelig å si. Mest sannsynlig hadde det blitt avliving her, selv om det er helt forferdelig å tenke på. Bikkja er jo jakthund, og har utrolig stor glede av jakten. Med tre bein kunne vi ikke brukt ham til jakt, og det hadde i og for seg vært helt greit, men jeg synes ikke det blir rettferdig for bikkja å ikke brukes til det han liker aller best. Spesielt hvis vi skal ut om morgenen med full jaktmundur og en annen hund, mens han blir sittende igjen hjemme. Han forstår jo så godt hva vi skal, liksom. Belastningsskader i resten av kroppen og fantomsmerter, som tidligere nevnt i tråden, spiller også mye inn for meg. Rehabiliteringstiden kan også bli lang og smertefull, og hunden har jo ingen forståelse for at det vil gå over. Jeg er kanskje "hjerteløs og kald", men hvis livskvaliteten hans står i fare for å reduseres betraktelig pga amputasjon, så blir valget enkelt for min del. I forhold til å fjerne et øye - det hadde nok gått greit. Moren til vår hund mistet et øye etter et uhell på jakt, og fungerer helt fint med bare det ene. Ser ikke ut som at hun merker noe forskjell, hehe To derimot, da hadde vi nok vurdert avliving. Tror ikke det ville fungert for min hund å plutselig bli helt blind.

Dette er vel ikke noe svar på spørsmålet, men vi har gjort det så enkelt og greit som at soverommet er forbudt område. Han røyter en del, og jeg synes det er ekkelt med hundehår inne på et lite soverom. Derfor ble det slik. Dessuten liker jeg å være i fred når jeg sover, og bikkja både løper og snakker veldig i søvne, hehe