Tabris

Ozu ble redd for å klippe klør etter jeg var dum og klippet feil et par ganger. Da fikk jeg problemet med at han rykket masse i labben når jeg forsøkte å klippe. Det var knapt en bevisst handling fra hans side, han var bare redd. Så jeg gjorde som andre nevner her - et klipp, en godbit. Etterhvert som han roet seg ned så klippet jeg to-tre klør før han fikk godbit, så en hel labb osv. Nå får han som regel en godbit etter jeg har tatt fremlabbene også får han en liten neve når jeg frir ham ut etter jeg er ferdig. Han liker det fortsatt ikke, men det blir hele tiden bedre.

Har snopt på dyrebutikken i dag (og på Clas Ohlson): - Nytt Hercules-bur til Ozu - Sporline 10m - Kobbel 4 m til trening - Oksemuskel - Div. smågodt og snop til gutte - Katteleke - En liten gummislange jeg klippet opp og skal bruke til apporttrening

Jeg synes også det blir mest riktig å dele på tre.

Sheltie? Dansk-svensk gårdshund?

Absolutt, da får man andre utfordringer - som f.eks stressnivå. Men du kan ikke nekte for at det er lettere å trene LP med en gjeterhund enn med en selskapshund - hvis ikke så hadde det jo vært flusst av japanere og chi'er i LP-ringen i de øvre klassene.

Hva med en sheltie? Det er en liten hund, selskapshund, ikke altfor krevende, men samtidig en av de mer lydhøre og lettrente av de små.

Det var min første tanke også da jeg leste artikkelen.

På trening kan du bruke hva du vil, mange som bruker dekken - eller til og med har med seg håndkle eller noe som de kan ligge på ute. Tror ikke det er lov på konkurranse, men er ikke 100% sikker. Ellers pleier instruktøren vår å si at det er når det regner vi skal belønne som sterkest - så lærer hunden at det er kjempegøy å trene i regn, for det er jo da de supre belønningene kommer.

Ei som trener fast med oss, og som har fullført klikkertrenerutdannelsen, har en blanding av pomme og chi. Aldeles nydelig hund, svært kvikk og som regel lett å trene med. En utfordring jeg ser på enkelte med små, kortpelsede hunder er at de fryser lett. Blir det kaldt og/eller regn (noe det er mye av her på vestlandet), så står de og hutrer og vil ikke jobbe. Vil bare inn i bilen, vil ikke gå i dekk om det er vått på bakken osv. Det problemet har ikke jeg med min pelshund, men ser det er en del med mindre hunder som sliter med det. Ellers synes jeg du tenker veldig bra med tanke på sosialisering. Mulig jeg har fordommer, men jeg ser for meg at en av grunnene til at mange chi'er er usikre, kan være fordi eierne bare plukker dem opp i de fleste situasjoner i stedet for å lære hundene å takle dem. Kan selvsagt være noe som er vanlig i rasen også, det vet jeg ikke. Men det kan du høre med oppdretterne om.

Jeg har en japaner som jeg bruker aktivt. Vi trener LP og har som mål å konkurrere. Hadde tenkt å trene agility men har lagt det på hylla siden han har HD. Jeg går nå klikkertrenerutdannelsen som er på et år, så nå trenver vi omtrent daglig. Jeg har også planer om å forsøke meg på bruks med ham, og vi har allerede begynt å trene spor. Vi går også langturer store deler av året, går gjerne 2,5 timer et par ganger i uka om våren og høsten. Det er null problem å gå langt med en liten hund, de fleste undervurderer dem. Ozu når meg til knærne og han hadde bedre kondis enn meg da han var 5 måneder gammel, så det er det minste problemet. Utfordringen med å trene aktivt (LP/bruks/agility) med selskapshunder er ofte at de ikke har samme motivasjons, arbeidsvilje og fokus som en gjeter/brukshund. Det er en grunn for at BC og schäfer er så populære som de er innenfor disse grenene. Det betyr ikke at det er umulig, men at det er mer krevende for deg som trener. Du får mye gratis med en gjeterhund som du ikke får av en selskapshund. Fordelen er at får du en selskapshund til å konkurrere, så vil en gjeterhund være rene "walk in the park" om noen år - det er slik jeg tenker. Det er ingenting som har utviklet meg så mye som hundetrener som Ozu.

Såvidt jeg vet så er vel alle farger og fargekombinasjoner tillatt på en BC?

Koster oss under 200 kr i måneden å fore på V&H med en japaner.

Spør dem.

Enig, brindle var nydelig.

Jeg stiller spørsmålstegn til dette med å bevare rasen. For all del, jeg mener også at den skal bevares. Men det mange mener med bevaring er at den skal bevares i forhold til et kunstig oppsatt ideal som ble laget for 100 år siden og som vi fortsatt skal følge i dag. Rasen har ofte eksistert lenger enn det, og da med større variasjon (samt ofte også i sunnere varianter). Men når man da tar et frys-foto av nøyaktig hvordan noen individer så ut i en viss periode og anser at det, og bare det, er slik rasen "skal se ut", det er da det begynner å gå nedover. Fordi når man lukker stambøkene for alt annet enn det som ser ut som det kunstige idealet, så begrenser man også hva en rase er ganske kraftig, med påfølgende innavl, liten genpool, økende sykdommer og mer ekstremavl.

Jeg bor nær Stavanger, og jeg måtte så langt nord man kommer for å finne min fyr.

Standarden begrenser jo også genpoolen, for da kan friske og sunne representanter for rasen ikke komme i avl fordi de har litt for mye hvitt på brystet, eller de har litt for lyse øyne. Man begrenser da antall hunder som kan gå i avl. Linjeavl og matadoravl er selvsagt også store utfordringer oppi dette.

Grunnen til at jeg er skeptisk til begresninger og "regler" i rasestandarden som ikke har å gjøre med hundens funksjon er at dette er med å begrense genpoolen unødig, noe som er et utbredt problem i mange raser. Det gir også et litt låst og kunstig bilde av hva en hunderase er og bør være, noe som er med og opprettholder disse problemene.

Jeg bor nær Stavanger og her er det mange flotte turområder - jeg har fire-fem av dem rett utenfor stuedøren. Det er også flere aktive hundemiljø her nesten uansett hva du ønsker å trene. Det er også mange jobber å få tak i. Det eneste som kan trekke ned er at det er ikke så mange utstillnger her som f.eks nær Oslo, det er ikke så mange steder man kan trene inne i hall og boligpriser i Stavanger er latterlig dyre.

Så nydelige!

Hvis du har et slakterutsalg i nærheten, hør om de selger billige "hundepølser". Dvs at de samler alt fett og avkapp som er ubrukelig til alt annet og samler det i en pølse. Hos oss koster en 2 kg pølse 20 kroner.

Jeg har også erfart rabiat katt. Min pus som til vanlig er den mest kosete katten jeg har vært borti fikk blind panikk da en hund kom bort til ham uforvarende da han var i sele og ikke kom seg unna - og endte med å angripe meg. Jeg havnet på legevakten med skamfert tommel og neglen på tommelen falt faktisk av etterhvert pga skadene. Har fortsatt noen arr på tommelen. Katter kan gjøre mye skade når de blir ville.

Ja, det er så herlig å gå i ordentlig vårvær! Og takk.

Er den strihåret?!

Jeg ser for meg tre mulige scenarier, sånn for å spekulere videre: 1. Katten er i utgangspunktet svært ustabil og "skrudd". Den har elendige nerver, er født med dårlig gemytt og burde helst vært avlivet for egen del. 2. Katten er syk/har store smerter, noe som fører til en slik overreaksjon. 3. Katten har blitt plaget før, enten av deres barn, andres barn eller de voksne eierne selv. (Plaging trenger ikke bety bevisst dyremishandling, bare at man har eiere som ikke har kunnskap nok - eller bryr seg nok - om kattens kroppspråk og grenser). Dette var dermed siste dråpen før katten eksploderte. Evt. en kombinasjon av to eller tre av disse faktorene. Hvilken av de vi lander på avhenger jo mye av våre tidligere erfaringer. Min erfaring har gjort meg mer mistroisk ovenfor menneskers behandling av dyr enn av dyrenes mentale stabilitet, så jeg mistenker nr. 3 mest (kanskje i kombinasjon av 1 og/eller 2 i varierende grad).