Tabris

Jeg er oppdratt til å vaske hendene før jeg tar i mat, enten det er for å tilberede eller spise. Men må innrømme at det har sklidd ut hos meg.

Hm, japaner passer til dine kriterier, bortsett fra at de kanskje går under kategorien "grisekrøllhale"?

- Konkurrere og gjøre det bra i lydighet - Konkurrere og gjøre det bra i bruks - Prøve agility - Eie en schäfer - Besøke flere byer i Europa - Klappe en ulv - Eie et hus med hage - Ønsker noen katteraser: Hellig birma, himalayer og british shorthair Hm, det er det jeg kommer på nå. Har også en bitteliten drøm om å bli en liten oppdretter, men den drømmen er så bortgjemt at jeg knapt tør snuse på den.

Jeg er storfan av TES-serien, så for meg er det stort å kunne utforske de ulike provinsene jeg aldri har fått sett i de andre spillene. Så jeg er ikke akkurat objektiv når det kommer til betaen, jeg er superfornøyd. Ene katten vår, Talos, er oppkalt etter en av gudene i TES-serien. Har bare prøvd WoW et par uker, men liker ikke grafikk-stilen.

Jeg vil tro at det kan klø på en nakenhund, da det er ull mot naken hud som gjør at det klør. Har hunden pels så tviler jeg på at det klør.

Jeg har nedtelling til TES:Online kommer - bare 1,5 uke igjen!

Tenk belønningsplassering og shaping. Klikk de gangene hunden er lengst bak (av alle de gangene han er for langt fremme) og gi belønningen enda litt lenger bak.

Herlige Thorvald! Blir aldri lei av å se Thorvald-bilder! Og kjekt å kunne ha en hund som er så stødig at han kan være besøkshund.

Tusen takk! Og det er definitivt gøy å være den som nå får fremskritt. Også tror jeg at jeg er litt nyforelsket i gutten igjen, for tiden, jeg.

Kanskje du kan trene bort en ting om gangen? F.eks høye bein. Ikke klikk og gi belønning når hun bruker høye bein. Gi kun belønning når hun går vanlig. Når det er redusert, så kan du begynne med neste - ikke belønne ved hinking osv. Og går hun noen få skritt helt perfekt - om så bare to skritt - så kan du belønne med jackpot.

Tusen takk, Sandy, så fint sagt. Det har vært mye jobb, ja, men nå ser at jeg får faktisk igjen for det. Kastrering alene hadde aldri gjort dette. Takk! Bare den første helga alene, med påfølgende lekser, har vært nok til å sette meg i gang ordentlig og endre hele treningsmotivasjonen til oss begge. Alle er jo forskjellige med forskjellig utgangspunkt, men for meg har det vært helet enestående allerede.

Nemi har hatt en stor endring. jeg så det tydelig i går. Kjempegøy å se progresjonen - og det er så givende å finne de små nøklene og verktøyene som skal til for å løse slike problemer. Og si ifra hvis du trenger mer figuranter - leke med schäfer er gøy.

Det har skjedd noe her de siste ukene. Jeg har snakket et par ganger tidligere om at Ozu har forandret seg og redusert stresset etter chipen, noe som gjør passeringstreninger mye enklere. Men det har skjedd mer enn det også. Jeg trener jo fast med Canis-gjengen og -instruktør hver tirsdag, og har gjort det siden tidlig i fjor høst. Og ofte har jeg lurt på hva i himmelens navn jeg driver med, og hvorfor jeg gidder. Etter hver trening samles vi og har en kjapp gjennomgang på hvordan det har gått for hver enkelt. Og de fleste meldte om fremskritt jevnt og trutt. "Gikk mye bedre og få henne til å holde apporten i dag", "I dag jobbet han skikkelig bra, fikk ordentlig fremskritt på fvf nå!" Og der sto jeg, med en sta liten japaner, og følte meg bare dummere og dummere, og som en dårligere og dårligere hundetrener. For de fleste fremskritt jeg hadde besto av å få snuten hans opp av bakken og få kontakt nok til å gjennomføre en økt eller to. ALT var mer interessert enn meg, og da spesielt lukter på bakken. Snuse, snuse. snuuuuuse. Jeg følte det hele var bortkastet da mesteparten av tiden ble brukt på å jobbe fokus, ikke på selve ferdighetene. Det var så ille at jeg synes det å trene på passering og fryktaggresjon har vært lettere enn å trene snusing som forstyrrelse. Jeg hadde bestemt meg for lenge siden at jeg skulle vise for både meg selv og andre at en japaner ikke bare er en pen sofahund, men at de kan brukes. Og nå lurte jeg på hva jeg holdt på med, og reiste hjem med klump i halsen mer enn èn gang. Så ble han chip-kastrert. Så begynte jeg på klikkertrenerutdannelsen. Vi hadde vår første helgesamling. Jeg leste masse, masse teori og - ikke minst - started med systematisk mengdetrening. Jeg har lenge trent med klikker, men har ikke bedret klikkertrening. Jeg har egentlig alltid letet etter snarveier, og ikke orket begynt på det arbeidet instruktøren foreslo. I tillegg hadde jeg også ofte mentalt avfeid det med at "Ja, det kommer i hvert fall ALDRI Ozu til å lære seg!" Jeg hadde ikke tro på ham, og ei heller tro på meg selv. Og heller ikke kunnskapen nok til å få det til. Men bare etter første helgen og teorien jeg leste så begynte ting å falle på plass. Jeg fikk en helt annen motivasjon og bestemte meg for å gå for klikkertrening 100% - og begynte å trene deretter, så og si daglig. Dette er snart tre uker siden. Og i løpet av det tre ukene virker det som om Ozu og jeg har knekt en kode. Èn ting er at vi gjør fremskritt på selve ferdighetene, og lærer inn nye hver uke, men vi har fått en kontakt og et samarbeid som er tusen ganger bedre enn det var for bare en måned siden. Spesielt treningen i går var formidabel. Jeg var skeptisk til at vi skulle trene kassemetoden hele kvelden - jeg pleier alltid å trene minst to ting på en kveld for at han skal få variasjon og ikke gå lei. Instruktøren sa at i prinsippet skal hunden ikke gå lei, da er det noe galt med selve treningen - så hun ba meg ta utfordringen med bare å trene èn ting. Vi hadde tidligere gått ned til bare et minutt per økt for å holde fokuset hans. Nå var vi oppe i to-tre minutter per økt, trente bare kassemtoden og Ozu var på jobb hele tiden! Ut av bilen - og rett på kassen! Klikk og belønn, klikk og belønn - jackpot! Og han gikk ikke lei! Vi trente i over en time (to stk, bytte på tre minuttersøkter hver), så vi må ha hatt fire-fem økter - og ikke èn gang gikk han lei. Snusing var minimalt og han var på jobb hele tiden. Vi gjorde til og med fremskritt på kassen, noe jeg aldri hadde trodd vi var klar for siden jeg ikke har trent kasse på mange måneder. (Morsom historie: Min hjelper, @Sprettballen, og instruktøren var der og hjalp til. Ozu sto på kassen, og for første gang beveget han litt på bakbeina. Helt spontant ropte vi"JAAAAAAAAAAA, SÅ FLIIIIIIINK!!" alle tre - og Ozu ble helt satt ut av alt støyen, forsto ikke helt hva som skjedde og hvor belønningen skulle komme fra. Vi måtte le, og love hverandre å ta det litt roligere neste økt. ). Og når vi da har trent slik i over en time og kjører hjem, så regner jeg med at Ozu er temmelig kokt i hodet - men i det jeg tar gutten ut av bilen hjemme og skal gå en liten kveldsrunde, så tripper han fvf og er supergira på å fortsette å jobbe! Nå som han virkelig har knekt koden med å tilby atferder så får jeg nesten ikke fred. Det virker som om all treningen jeg har lagt ned har blitt druknet i en tåke av tenåringsnykker og hormoner, kombinert med ikke alltid en ultimat trening fra min side. Nå som alt dette har løsnet og tåken er på vei bort, så ser jeg endelig resultatet av et år med frustrasjon, tårer og konstant jobbing. Og gutten kan jo! Visst kan man trene med en japaner! Selv en sta testosteronbombe av en snuser som Ozu.

Vi er ikke helt i mål enda, men selve fvf-konseptet lærte jeg inn ved å fange atferd og utvikle det derfra. Utgangsstilling har jeg forsøkt ved hjelp av lokking, men den er ikke på plass enda. Så nå er jeg tilbake til kassen og har mer fremskritt der. Vi har også gått baklengs for å få enda mer kontakt og flyt, men vet ikke hvor mye det har hjulpet da han kunne konseptet allerede da. Ang. bånd så har jeg alltid på ham bånd når vi trener med andre. Jeg har da kjøpt et 4m langt bånd som jeg bare legger på bakken. Jeg holder det ikke, siden hendene er opptatt med klikker og belønninger. Jeg har det bare på bakken slik at hvis han skulle ta peiling mot noe annet enn meg så får jeg raskt stoppet ham. Her er en nylig video fra vår fvf. Ikke helt ferdig enda, men på god vei.

Så da burde i teorien 70 kvm være nok for en japaner, en schäfer/belger og to katter.

Men en rein er ikke et rovdyr med klør, tenner og drifter som en hund.

Håper det er greit om jeg stiller et spørsmål her, TS kan gjerne gi beskjed om hun synes jeg kupper tråden! Jeg har jo en japaner og planen er jo at nesten hund blir enten en schäfer eller en belger. Det er temmelig stor størrelsesforskjell på disse to rasene, og jeg ser for meg at da spesielt i valpe- og unghundtiden må det bli temmelig slitsomt for Ozu. En gjeterhund-unghund kan jo være temmelig voldsom, og når denne da allerede er større og tyngre enn Ozu, så kan det vel bli et problem? Hvordan har slike utfordringer vært for dere som har to eller flere hunder av ulik størrelse, hvorav den største kom sist?

En gaupe ble felt i det den antagelig var på jakt etter en hund som sto i løpestreng. http://www.nrk.no/nordland/felte-gaupe-rett-ved-huset-1.11613448 Må innrømme at jeg ikke reagerer på dette, vil kalle det selvforsvar. Men ble litt overrasket over følgende uttalelse: "– Jeg ser på kattedyrene når de skal gjøre et bykst, og den gjorde tydelige tegn. Hunden hadde ikke hatt en sjanse, den ville ikke klart å reagere, forklarer han." Gaupa veide 17 kg. Hunden på bildet ser ut til å være en jämthund-type, en rase som er større og mye tyngre enn en gaupe. Et angrep fra gaupa kunne selvsagt gått veldig ille, men kan det stemme at hunden ikke hadde hatt en sjanse?

Så spennende, jeg har sommerfugler i magen på dine vegne!

Tung og tøff avgjørelse.

Jeg har også liten hund jeg belønner (men jeg er også heldig med at jeg er temmelig lav selv, og Ozu er veldig stor til japaner å være). Har ikke noe særlig problem med å belønne, men så har jeg bare han så har ingenting å "sammenligne med", kun de schäfrene jeg trente for ti-tolv år siden. Et alternativ er jo å kaste godbit til dem, men det kommer jo litt på an på hva man trener, hvordan man belønner osv.

Du kan også velge at en page skal være statisk, og bli stående som en velkomst-side først.

Jeg er litt fascinert over Ozu's ulike sovestillinger. Skinnfell-varianten: Her har vi litt problemer med tyngdekraften og sånn... Skinnfell, version 2: Myke senger er oppskrytt, ingenting er så comfy som beinhard kjeramikk og skarpe kanter... Skinnfell, version 3: Jeg begriper ikke hvordan denne stillingen på noen som helst måte kan være komfortabel.

De fleste hunder i knehøyde er generøse med bjeffingen.