Tabris

Som et lite eksperiment så filmet jeg vår aller første treningsøkt med post-it lapp som snutetarget, som er en av de 60 grunnferdighetene han skal kunne i klikkertrenerutdannelsen. Ikke den vanskeligste øvelsen skal innrømmes, men dette har vi aldri gjort før. Og gøy å se hvor bra det gikk - og ikke minst hvor jobbevillig Ozu var.

Viktige her, i følge sveitseren, er da at du IKKE setter sjokoladen i kjøleskapet etterpå.

Du trenger ikke sette sjokoladen i kjøleskapet for at den skal stivne så sant du smelter den på riktig temperatur. Sjokoladen blir bedre om den ikke får for høy temperatur. Den letteste måten å gjøre det på er følgende: Smelt to tredjedeler av sjokoladen du har tenkt å bruke i vannbad som vanlig. Når det er smeltet så tilsetter du den siste tredjedelen. Den vil smelte i den varme sjokoladen, samtidig som den vil avkjøle den allerede smeltede sjokoladen til perfekt temperatur. Fikk dette tipset av en sveitser som driver et sjokoladeverksted her i byn.

Fordi jeg synes det er høflig å gi beskjed om at man ikke lenger deltar, samt at jeg har et (naivt) håp om at om jeg forklarer hvorfor jeg ikke lenger deltar, så kan det være de som er interessert i en seriøs debatt (og som bruker denslags teknikker) vil slutte å bruke dem.

Nå begynner diskusjonen å tippe over i hersketeknikker og latterliggjøring, så tror jeg takker for meg nå før det eksalerer enda mer.

Definisjonen på kverulering er ikke at man har en annen oppfatning enn deg selv, Emilie. Hva som ligger bak oppførselen til denne hunden og hvor lett/vanskelig det vil være å trene den, vet vi jo ikke. Og dermed vil jeg heller ikke konkludere med at avlivning er riktig når jeg vet så lite. Kanskje viser det seg at trening hjelper lite og at hunden er ustabil og biter for lett i mange situasjoner. Da er jeg selvsagt enig i at avlivning er det beste. Men det er ikke en automatikk i mitt hode at bitt = avlivning.

Jeg ser knapt for meg noen tilfeller hvor jeg ville kalt en hund drittbikkje. Jeg er mer interessert i hva som ligger bak atferden, og hva som kan gjøres for å endre den. Hvis en hund er usikker på andre hunder og dermed utagerer mot andre hunder, så er den fryktaggressiv pga usikkerhet. Dette kan evt. løses med trening, som f.eks kindereggmetoden. Det er for meg ikke en drittbikkje, men en usikker hund som kan trenes. Hvis en hund gjentatte ganger har blitt plaget av barn hvor barna (dvs foreldrene) ikke har respektert hundens grenser og den dermed til slutt tyr til bitt, så er det en hund som har blitt presset utover sine grenser og som reagerer slik fordi tidligere signaler ikke har blitt hørt. Den har lært at det eneste som gir den fred er bitt. Det er ikke en drittbikkje, men en hund som har lært seg en uheldig atferd pga omstendighetene den har vært under. Foreldres feil, som regel. Hvis en hund har blitt trent/avlet/miljøskadet til det punktet hvor den er svært aggressiv og uprovosert angriper og biter for å skade og drepe, så er det heller ikke en drittbikkje. Det er hund som har opplevd en tragisk skjebne som har ført til at den har blitt ødelagt av mennesker. Den er farlig og bør avlives, men det gjør den ikke til en drittbikkje. Den kan ikke for hva den har vært gjennom. Jeg er altså interessert i atferd, evt årsak og hva som evt kan gjøres for å endre årsak. Å kalle den "drittbikkje" gir meg ingenting som kan hjelpe meg i dette. Det sier meg ingenting, det er heller bare en avfeiing jeg ikke liker. All atferd vi ikke liker hos en hund gjør den ikke til en drittbikkje, det synes jeg er en stygg måte å se hunder på. Det er i hvert fall veldig langt fra det synet jeg har på hunder.

Jeg har også hatt hunder som overreagerer. Kaller dem ikke drittbikkjer av den grunn.

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg som "du er velkommen til å hilse på valpen hvilken dag som helst, bare det passer for oss". Og da sjekker jeg alltid på forhånd om det passer. Det er kun nærmeste familie jeg tropper opp på døren uanmeldt hos.

Steikje, da skal det ikke mye til før en hund blir stemplet som drittbikkje. Ikke rart jeg ikke liker begrepet.

Jeg vil vente med å introdusere pinner til jeg har lært ham å markere pinnene (evt apportere dem). Ellers takk for mange bra tips!

Hva er definisjonen på en drittbikkje?

@Ingvild - Jeg trodde det var fy-fy for en hund og gå bakover i sporet?

Begge de eksemplene jeg tok i en tidligere post i denne tråden var schäfere. Selvsagt er det ingen som ønsker å ha en hund som reagerer slik. Hvis min hund hadde gjort det, så hadde jeg gjort en del research på årsak til atferd, utløsende faktor, alvorlighetsgrad osv før jeg hadde vurdert å avlive.

Slikt er veldig vanskelig og avgjøre, nettopp fordi vi ikke vet alle faktorene. Men kun basert på det jeg har sett i denne videoen: Nei, jeg mener ikke at denne handlingen i seg selv er grunn nok til avlivning.

Kan jeg også spørre om noen tips i denne tråden? Det mangler ikke på motivasjon på Ozu heller, og han pistrer av iver når jeg tar på sporlina. Han løper ut i sporet i så stor fart at han går glipp av de første metrene og jeg må jogge etter for å holde følge. Jeg har godbit i sporet, men han er så ivrig at han ikke har tid til å ta alle godbitene. Dette fører til et par uheldige sporatferder jeg ikke vil skal feste seg: 1. Han kan finne på å snu seg i sporet og gå bakover noen meter for å "fange opp" de godbitene han hoppet over i sin iver. 2. Ved en vinkel så finner han fort riktig retning, men går der også tilbake i sporet og snuser rundt i "krysset" for å dobbelsjekke at det er riktig. 3. Selv om han er fokusert og ivrig, så kan han finne på og markere på et tre midt i sporet og så spore videre. Noen tips til hvordan jeg kan jobbe med disse tre problemene? Foreløbig har lengste sporet vi har gått vært ca 100 meter i skogsområde med flere vinkler. Har også gått på tørr grus, men da kortere spor. Hadde ingen problemer med det heller.

Det at en hund skal velge å ikke bite nærmest uansett situasjon (det er jo folk som også mener at selv om hunden blir direkte plaget så skal den ikke få lov til å bite, noe som jeg mener er et latterlig krav) synes jeg blir et kunstig krav. Både fordi det setter en kunstig grense som hunden ikke har forutsetning for å forstå i seg selv, og fordi det er en overreaksjon og for stor frykt for hva et bitt vil si. Et bitt er ikke et bitt, mener jeg. Det er stor forskjell på styrke, intensjon, bakomliggende årsaker og situasjon.

Ja, det er en forskjell. På samme måte som det også er forskjell på en hund som biter for å skade/drepe, og en hund som napper pga gjeterinstinkter og stress/understimulering. Poenget mitt er at et bitt er ikke et bitt. Hvorvidt det har kommet blod eller det er barn involvert er for meg i seg selv ikke grunn nok til at en hund må avlives. Det er så mange faktorer inne i bildet i bittsituasjoner at hver sak må ses på individuelt.

Jeg tror det beste svaret på dette er: "Det kommer helt an på." Hunder er forskjellige, årsaken til at de biter/napper, hvor hardt de biter/napper, trening osv - alt er variable faktorer som gjør at det er umulig å gi et bestemt svar som gjelder alle hunder. Jeg kjenner hunder som blir så ivrige (les: stresset) i lek at de kan komme til å nappe hånda i stedet for leken og det kan ende med blod. Jeg kjente en unghund som hadde som uvane å hoppe opp i ansiktet og nappe i stedet for å slikke eller annet. Kom antagelig av stress og unghund-nykker. Det var vondt, og rispet han feil kunne det føre til blod. Ingen av disse faller under kategorien "drittbikkjer", "det er blod, dermed må de dø" eller "stress-biting vil gjenta seg, de må dø".

Det ser jeg slett ikke bort fra. Det er vel allmennt akseptert at hos hunder hvor deres tidligere avstandsøkende signaler gjentatte ganger ikke har blitt respektert, så har de gått rett til bitt neste gang også - fordi det er det eneste som ser ut til å fungere. Men det er en annen type bitt enn stresset og uoppdragen gjeterhund-napping. Jeg ser ikke bort fra at det kan trenes bort ganske godt hvis man følger det opp og gir hunden den jobb og stimuli den trenger. Det hadde vært interessant med slike undersøkelser også. Dvs, om faktorer som hvilke typer bitt, hvilke situasjoner og omstendigheter samt hvilke oppfølgende tiltak som har innvirkning på sannsynlighet for gjentakelse.

Så bra - gratulerer så mye!

Dårlig formulering fra min side. Det kommer an på hva slags type bitt det er snakk om, for meg. Hvis det er uprovosert aggresjon og bitt for å skade så er det for meg noe annet enn gjeterhund-napping grunnet stress, understimulering og dårlig oppdragelse. Hvorvidt denne hunden hører til første eller siste kategori (eller en uviss tredje kategori) vet jeg ikke, og derfor konkluderer jeg heller ikke med "drittbikkje". Det er forøvrig en konklusjon jeg ytterst sjelden havner på da jeg ikke anser det som konstruktivt eller beskrivende for hunden på noen som helst måte. Det sier meg ingenting.

For meg er ikke alle typer bitt automatisk ensbetydende med "drittbikkje som fortjener å ligge fem meter under torva". Situasjon, sammenheng, årsak til atferd og mulighet for å endre atferd spiller inn for meg.

Jeg anser det ikke som en "hund som biter barn". For meg ser det mer ut som en uoppdragen, stresset og kanskje understimulert hund som ikke har lært å oppføre seg. Det er selvsagt antagelser fra min side, men jeg ser ikke bort fra at en kyndig person kan oppdra denne hunden og bruke den ordentlig.

Det skal veldig mye til før jeg kaller noen hund for "drittbikkje" og ser personlig ikke nytten med å stemple så mange hunder som det som det gjøres her på sonen. Jeg er mer interessert i hvorfor hunden har gjort som den gjør, og om noe kan gjøres for å endre atferden.