Tabris

Jeg synes det har kommet frem mye bra i denne tråden, og ganske få "hvorfor være på sonen og ikke finne et annet forum?"-innlegg. Tvungne kommentarer men jeg ikke er løsningen. På samme måte som jeg ikke mener at streng moderering alltid er løsningen på spydige kommentarer. Jeg er så naiv at jeg ønsker slikt skal komme av seg selv. At det å være høflig, saklig og inkluderende er noe man ikke må tvinges til å være. Så hva kan man gjøre? Et godt eksempel, synes jeg, er EFIT-ene. Alle vet at man må gi for å få. Og jeg synes de aller fleste som deltar i EFIT, trykker Liker eller kommenterer andres EFITer. For en tid tilbake ble det litt fokus på at man ikke bare ønsker Liker, men også kommentarer - og det har da også blitt bedre. Joda, det er fortsatt sånn at de "innafor" får mer oppmerksomhet, men jeg føler det er en inkluderende gjeng som alle gir og ser hverandre. Jeg forstår godt dette med at man lettere følger og kommenterer de man har noe til felles med, enten man kjenner dem, er interessert i rasen de har, interesserer seg for samme hundesport eller hva det måtte være. Det mener jeg hadde vært grobunn for en spredt interesse siden vi alle er forskjellige og liker forskjellig eting. Men den interessen virker ikke å være så spredt som jeg ville trodd den hadde vært. Folk tror meg kanskje ikke når jeg sier at jeg ikke bryr meg så mye om dette. Jeg brydde meg mer før, da engasjerte meg mer i sonen. Jeg tror grunnen til at jeg skriver og er aktiv i tråder som dette er min rettferdighetssans. Sandy var inne på at enkeltes meninger og følelser teller mer enn andres. Det ser vi spesielt i tråder som omhandler kritikk av sonen i en eller annen grad. Og det er den jeg sliter mest med, kjenner jeg. Urettferdigheten over hvem sine meninger som teller, og hvem sine meninger det er lov å sarkastisk tygge i biter for deretter å ignorere. Samt urettferdigheten over at hvis man ikke er "innafor" så er all kritikk ens egen feil. Man må tie, ta i mot, og utelukkende forbedre seg selv for det er alltid der, og kun der, problemet ligger.

Takk for tilbakemelding! Litt raskere og høyere oppsitt ser jeg - men jeg ser ikke stiv gange?

Takk! Det er så gøy å begynne å se resultater og hele øvelser av alt slitet man har hatt med å trene grunnferdigheter!

Dette merker jeg går igjen. Noen poster noe kritikkverdig om sonen, men blir da høvlet ned fordi flere andre ikke legger merke til det/ikke synes det er negativt. Og når det er sagt (kanskje spesielt av "klanen", med litt ulike sarkastiske vendinger), så er det sånn. Da må de som reagerer bare tie, for når de har sagt at det ikke er et problem, så er det ikke det. Jeg synes sonen innehar noe av det beste og noe av det verste av forum og hundefolk. Soniser stiller opp, støtter og hjelper til når det virkelig trengs. Det har jeg erfart flere ganger, og setter umåtelig stor pris på. Her er det mye erfaring og man får mange gode svar på spørsmål. Folk vil hjelpe, og jeg har vel til nå aldri sett en tråd hvor noen spør om hjelp og ingen svarer. Samtidig så er det uten tvil en intern "klan" som har mye lettere for å svare på hverandres statuser og bilder, mens en del andre kan oppdatere og oppdatere med få svar. Noen får veldig lett svar i AN og andre ikke. Nei, det er ikke slik at hvis man legger merke til dette så har man ikke noe liv, for lite å gjøre på og er for høytidelige. Det går an å legge merke til noe uten at det er noe man gråter seg i søvn over. Det bare ER sånn. På en måte er det naturlig og forståelig, på en annen måte kan det skyve bort de som ikke er "innenfor". De som er innenfor vil sjelden eller aldri kunne se eller anerkjenne dette, er min erfaring. Man får bare beskjed om å få seg et liv og å bidra mer. Det er ikke alltid svar godt nok - det er faktisk ikke alltid sånn at det er den som våger å kritisere som er den som har feilen alene og som må forbedre seg.

MIn første perm ble gjort hjemme, såkalt hjemmepermanent. Og da visste man ikke om dette med ulike størrelser på rullene alt etter hvor på håret man rullet. Jeg hadde virkelig langt hår da, så jeg endte opp med vakre bølger i håret - og en dott med saueull i panna.

Jeg synes ikke det var et godt bilde av permanent. Det var heller et godt (dårlig) bilde av tupering. Jeg er en av dem som er miljøskadet av å ha vokst opp på 80-tallet. Jeg elsker permanent, og tar perm ca annenhvert år selv. (Men det ser ikke ut som det over. ) På meg ser det da sånn ut:

Jeg forstår godt det som skrives her. Det handler ikke om at man bryr seg så veldig, eller ligger hjemme og gråter fordi man ikke fikk en kommentar eller ikke er med i en julefortelling. (Julefortellingen er ikke viktig, det var nevnt som et eksempel da det ble spurt om klikker). Det ligger ikke så veldig mye verdi i det, det er bare en konstatering av slik det er. Det er helt naturlig at de som kjenner hverandre best kommenterer hverandre mer og skravler godt sammen. Og slik er det i de fleste, om ikke alle, store forum. Man skal ikke slutte å gjøre det. Det kan bare være et tankekors. Men ja, kan gjerne flytte dette over i en annen tråd siden det er veldig off-topic.

Ozu er et resultat av nettopp det. Han ble egentlig kjøpt av en eldre kvinne, som hadde en flott og stor hage. Problemet var at det var alt han så - han ble satt i hagen som liten valp helt alene, og der tilbrakte han dagene. Da oppdretteren fikk vite det, så reiste hun og tok Ozu tilbake. Det er derfor han var fire måneder gammel da jeg kjøpte han.

For mange år siden var det en julereklame på TV2 med en golden som het Sookie, og hvor eier sa noe sånt som: "julemat hos Inga og Lars?" og hunden klynket og la labbene over hodet. Hele resten av året, flere måneder etter reklamen ble vist, så holdt det å si "Sookie" eller "Julemat hos Inga og Lars" til min tantes westie, og hun løp til tven og bjeffet. Hver gang.

Ja, i absolutt verste fall, så kunne jeg det. Uten tvil.

Ja, hva ER dette?! Tenker da ikke spesifikt på bernerfolk. Jeg har i perioder sett mye på hjemmesider til oppdrettere av både hunder og katter, det inkluderer mange ulike raser. Og flertallet ser ut til å være stuck i 90-tallet når det gjelder webdesign, med hund/katt som ser ned i en vannpytt med speilbilde, glitter og blinkende tekst. Helt utrolig!

I første omgang trenger du ikke gjøre noe, det kan være at hun bare ble skremt i øyeblikket og at hun ikke er redd andre joggere. Men viser hun tegn til å ha blitt redd joggere ved andre anledninger, så ville jeg anbefalt kindereggmetoden. http://www.canis.no/gensider.php?gid=102 Denne kan være lurt å gjennomføre på passerende folk (og hunder) uansett, så får du en hund som har fokus på deg når dere møter både to- og firbeinte.

Det er vanskelig å kunne gi noen tips når vi vet så lite om hva du kan tilby en hund og hva du ønsker i hundeholdet. Hvor mye, og hva slags, tur og mental trening ser dere for dere md hunden? Er det viktig at hunden har lite jaktinstinkt og kan gå løs? Hva med pelsstell, vaktinstinkt, bjeffing osv?

Jeg har ikke sett/hørt så mye hos Ozu, men min forrige hund drømte mye. Jeg så at beina "løp" og hun bjeffet i søvne. Ble en rar ekko-lyd av sove-bjeffing, litt rart å høre på.

Også har jeg de siste årene begynt å få fordommer mot endel rasehundeiere: Deres rase er helt enestående. Hvis noen vurderer å skaffe seg en, så må det roses opp i skyene om hvor snill, lettlært, vennlig, herlig og glad i barn denne rasen er. Forsøker noen å nyansere bildet og peke på negative/utfordrende sider ved rasen, så blir det enten avfeid som "unntak, ikke rasetypisk" eller "kan lett trenes bort."

Truffet! Og er ikke litt fornærmet en gang. Ler meg ihjel av denne tråden!

- Jeg har fordommer mot de som stiller miniatyrhunder, går i ekstremt rosa og fluffy sett, og som har børsten med seg inn i ringen og børster KONSTANT på en hund som behandles, og ser ut, mer som en lekebamse enn et dyr. - Jeg har fordommer mot schäfer- og rottweilerfolk som går i grilldress med en dårlig sosialisert og aggressiv hannhund som brøler til de andre hundene han ser, og som synes det er "kult" at hunden drar i båndet fordi det å lære den å gå pent er for pyser (og antagelig utenfor deres kunnskapsnivå) Sistnevnte er hentet mest fra min erfaring med utstillinger på 90-tallet, hvis jeg er heldig så har den typen dødd ut nå.

77-modell her også.

Jeg hadde ventet at jeg ville få spørsmål om jeg hadde en samojed, men det har jeg aldri fått. Derimot har jeg fått spørsmål ikke "det der er en sånn chow chow?"

Det betyr en del i den forstand at for meg er miniatyrhunder og giganter helt utelukket uansett hvilke egenskaper de måtte ha. Den hendige størrelsen var en av grunnene til at jeg valgte japaner.

Takk! Se om du får denne lenken til å virke: http://instagram.com/p/wKLiL_vONE/

Så bra - gratulerer! Står respekt av å ta bronsemerket med en samojed.

Åh, nå er jeg stolt! Var på Smeller-trening i kveld, og ei sa litt ertende at nå fikk han leve opp til videoene. Så hun utfordret meg til å legge to mynter på bakken - en med min lukt og en med hennes. Med oppsøk - Ozu skulle ikke vite hvor på bakken de lå. Vi forsøkte - og Ozu tok utfordringen på strak labb! Var rett på jobb og lette (selv om det var helt på slutten av treningen hvor han egentlig begynte å bli litt sliten) og markerte som en prins på rett mynt. Flere ganger. SÅ kjekt. Etter treningen gikk jeg kveldsrunden med gutten, og gjemte for første gang mynten ute på tur. Null problem - Ozu på jobb og markerer! https://www.facebook.com/video.php?v=10152412249946721&l=4545761554145714451 Han er flinkere på mynt enn på te nå.

Westie er verdens søteste terrier. Min tante hadde to westier før hun gikk over til skotter. For noen herlige vesener! Logrer med hele seg, glade, har masse energi, utrolig vakre og søte - men terrier tvers gjennom! Har lav terskel for å varsle, og er tøff som toget. Dette er ingen liten pomme!

Jeg har ikke åpnet ytterpapiret på min pakke, for jeg vet ikke om det er noen til/fra-lapp på. Så vet heller ikke hva hintet er.