Tabris

Hvis du bruker te, så ville jeg brukt samme type te hver gang. Ulike typer te har jo ulik lukt. Slik jeg har forstått det, så har lærbitene en ID-lukt. Altså lukt av en fremmed person. Bra tips, @Trillian, om å vente med belønningen til snuten er nede på boksen igjen. Stig nevnte det, men jeg hadde glemt det.

Hvor får du kjøpt slike fliser? @Debbie - frysmarkering shaper jeg inn. Starter med å klikke og belønne for at han tar snuten borti. Når han skjønner det, så venter jeg med klikket. Da pleier han dytte med snuten, se forvirret på meg fordi han ikke får belønning, og så dytte litt hardere av frustrasjon - og DA klikker jeg. Og tar det gradvis derfra.

Høyere opp i klassene i Smeller-konkurranser, så får du også ID-spor som en av øvelsene. Så her er to korte videoer av det også: Først fra ID-sporkurset. Først et kort spor med synlig påvirkning og synlig figurant, for å få opp figurantinteressen (spesielt på Ozu, som synes fremmede kan være skumle). Deretter et litt lenger spor hvor Ozu ikke fikk se at han gikk ut. Deretter et fra forrige søndag, hvor vi for første gang introduserte asfalt. Veldig kort spor med varierende underlag, og gutten tok det på strak labb! (og mindre usikker på fremmed figurant her enn på første videoen):

Ja, vi begynte vel på punkt 2 i går. Dvs, jeg hadde to mynter jeg holdt godt på og la dem i hver sin boks. Også presenterte vi den ene boksen til hundene og fikk dem til å lete etter den andre. Min mynt/ID-lukt ble også brukt på en annen hund, og de markerte raskt. Veldig gøy å se!

1. Det er vel mange veier til målet, men en god måte å begynne på er å ha en beholder med lukt. Vi startet med te, noe som brukes på kurset. Te brukes av flere grunner: - billig og lett å få tak i - er en lukt hunden ikke har noe forhold til, og man ødelegger derfor ikke noe om man gjør feil i innlæringen. Man setter te (ren te, ta ut te fra teposen. Tepose har egen lukt) i en boks. Om man ikke har spesialboks, kan man rett og slett bruke en tom og vasket krydderboks/glass. Klikk og belønn hver gang hunden tar snuten bortpå. Med hunder som kan target, så må man passe på at de ikke bare ser på boksen som en targetstick som de dytter snuten på, men at man kan høre at de faktisk bruker snuten. Når hunden markerer, så kan man legge til en identisk boks. Det er VIKTIG at disse lukter litt. Dvs at hvis du tar på den ene boksen, så må du også ta på den andre. Og ingen andre må ta på dem. Det er te - og bare te - de skal markere. Når hunden da får to å velge mellom, så er det klikk og belønn når den markerer på den rette boksen. I første omgang er det nok at den bare er borti med snuten, også kan man gradvis kreve lenger markering. 2. Smeller kan man innføre etterhvert. Dvs at man kan f.eks la hunden lukte på en annen (identisk) boks med te, også føre den bort til boksene hvor det er te i en av dem. For etterhvert så utvider man slik at hunden kan markere te, egen ID-lukt, andres ID-lukt, sopp osv. Da kan man først presentere den lukten hunden skal markere i en smeller. 3. Fremmed ID-lukt kan du få ved å gi folk en bomullspad, også la dem klemme og holde godt på den en stund. Denne legges så, med en klype, i en boks og røres ikke av noen. Skal du ha smeller på fremmed ID-lukt, så må du ha to slike bomullspader i ulike bokser. Var det svar på det du lurte på?

Hvis du trener med en klubb, så kan dere leie inn Stig M. Berg for kurs, det var det Canis gjorde.

Før ble hvite skotter avlivet, til de i stedet begynte å avle dem som egen rase. Og dermed fikk vi også westien. Men, ja, jeg har også hørt om denne praksisen.

Dørstokkmila kan også være positivt, alt etter hvordan man definerer det. Ozu har uten tvil hjulpet meg over den mila flere ganger. Med ham våget jeg å satse på kurs, eksamen, bli aktiv i klubbstyret og bli aktiv i treningsmiljøet. Med ham har jeg gått ned ti kilo pga skogsturer, fått mye større mestringsfølelse og kommet meg ut og blitt mer aktiv og sosial, og funnet et helt nytt sett med venner. Det er også med ham jeg kommer til å våge å konkurrere, noe jeg aldri turde med min forrige hund selv om hun var lettere å jobbe med. Så, ja, jeg "bruker" jo Ozu til å gjøre det jeg har lyst til. Spor, LP, smeller - jeg gjør det fordi jeg har lyst å prøve det. Men samtidig så ser jeg jo at han også stortrives med det, jeg hadde ikke gjort det hvis ikke.

Jeg kunne egentlig tenke meg å trene ham på å fine cacher når vi driver med geocaching. Men tror det kan bli vanskelig å definere èn lukt som går igjen i alle typer cache-beholdere (eneste jeg vet som er fellesnevner er papirlogg, men den er jo inni en lukket kontainer av plast eller metall. Vet ikke om det blir for heftig).

HD - Hofteledsdysplasi AD - Albuedysplasi Øyelyst - Sjekket for øyesykdommer L2HGA - Denne måtte jeg google, ser ut til å være en nervesykdom som forekommer hos staffer Så alt dette er ulike lidelser/sykdommer som avlshundene sjekkes for før avl, og som kan gi en pekepinn om hva valpene kan få (men bare en pekepinn).

Takk! Jeg ble inspirert til å trene mynt da Stig Meier Berg, som holdt spesialsøkkurset, demonstrerte det. Han hadde en helt fantastisk frysmarkering på mynt på sin hund. Så jeg trener inn mynt av flere årsaker: - Trene inn god og nøyaktig frysmarkering - Kunne trene oppsøk hjemme enkelt og lett. Krever ingen forarbeid. - God og enkel måte å trene søk og markering på Det er sånn sett ID-lukt, men det er komboen ID-lukt og mynt han skal markere på. Stig viste f.eks en video hvor han hadde gjemt en lærbit med egen lukt på under en full skittentøyskurv (som jo har masse lukt av ham og familien). Og hunden markerte lærbiten, Så jeg har også lyst å trene slike småting hjemme og på tur. Tror hunden kan få metall, lær eller gummi på konkurranse, så greit å trene på alle tre. Men skal trene ren ID-lukt også. Gjør det når jeg går ID-spor, som jo er noe som kommer høyere opp i klassene i Smeller.

Synes ikke det er dyrt. Vakre var de også, men for små for min.

Trente blant annet på brett med ni bokser. Hadde lagt en mynt i ene boksen som jeg hadde tatt på - og jammen markerte han ikke! Så gikk vi over til å trene på urner. Forsøkte først med mynt, men det ble for vanskelig. Så byttet ut med te, og da ble det ny markering med en gang. Er så fornøyd! Og nå ligger han her og sover. Har ikke direkte smeller-videoer, men har følgende hvis noen er interessert: Video hvor jeg trener inn frysmarkering, samt oppsøk, på 50-øring: Spesialsøkkurs, dag 2. Ozu og jeg trener på platformen:

Tror det er hentet fra "smeller"-begrepet i ID-spor. Dvs, den gjenstanden som har lukten på seg som hunden skal finne, det er en smeller. (Men, ja, det kommer jo igjen fra "smell").

Vi er en gruppe som gikk på spesialsøkkurset sammen her i Stavanger, og bestemte oss for å fortsette å trene. Planen er at vi skal begynne å konkurrere etterhvert, og håper vi kan få noen konkurranser på denne kanten av landet. En av oss reiser bort i januar for å se stevnet som er da. @Tekopp - du kan lese mer her: www.smeller.no

Vi har nettopp begynt med dette selv (skal faktisk på smeller-trening om en times tid). Vi trener fast en gang i uken nå. Ja, jeg ser at noen lett kan markere på alle også bare vente til de får belønning når de treffer rett. Under spesialsøk-kurset så forsvant den "falske" markeringen ganske fort når den ble ignorert, men er ikke helt sikker på hva annet som kan gjøres for å få den bort om den vedvarer.

Ren arbeidshund. Noget spesiell som ikke passer til noen som ikke har tenkt å drive aktivt med jakt.

Min personlige smak er at grønn er finere enn rød/gul-toner på slike hunder, fordi det blir en penere kontrast. Men det er jo bare smak og behag.

Min forrige hund hadde tilsvarende farger, og jeg synes grønn passer. Blå kan også passe, men jeg ville styrt unna farger med rød- eller gultoner i siden det kan krasje med de lyse partiene hennes. Jeg bryr meg mer om dette enn jeg gjør om mine egne klær, kjenner jeg.

En vitenskapelig teori er noe helt annet enn det som på folkemunne kalles "bare en teori". Men jeg kjenner at dette orker jeg ikke begi meg inn på, så jeg stopper her.

Patricia McConnell har en veldig bra bok om dette, som heter "For the Love of a Dog." Hun tar et vitenskapelig standpunkt, og er åpen, men nyansert og kritisk. Jeg liker hennes måte å tenke på. Hun har også en del artikler om følelser hos hunder på hjemmesiden hennes - www.patriciamcconnell.com Min oppfatning av temaet er at det hersker bred enighet (men ikke fullstendig enighet) om at hunder kan føle primære følelser som sinne, frykt og glede. Det hersker mye mer kontroverser og uenigheter omkring hvorvidt hunder kan føle sekundære følelser som sjalusi, skyld, empati og skam. Her spriker vel både meninger og forskning.

Jeg forstår godt at tråden gir deg latterkampe når du anser vitenskapelige teorier som synsing.

Det er mange som tror at hvis man ser på hunder fra et etologisk perspektiv så ser man på hunder som roboter uten evne til egen vilje og følelser. Det er langtfra slik jeg ser det, men jeg forholder meg til det vi vet om hunder og tillegger dem ikke motivasjoner jeg ikke har noen forutsetning for å vite om de har, spesielt ikke når disse motivasjonene ser ut til å være etterlevning av "klatring på rangstigen"-tankegangen. Jeg forholder meg til det som er mest sannsynlig, og det er det vi vet per i dag.

Kommer kanskje an på hvordan man definerer det. Å teste grenser er noe jeg assosierer med barn - barn som er så store at de faktisk vet at noe ikke er lov, men som kan finne på å se foreldrene rett i øynene og gjøre det likevel for å se om de får en reaksjon. Eller tenåringer som ikke kommer hjem til avtalt tid selv om de vet at foreldrene anser det som viktig å holde avtaler. Forskjellen for meg er bevisstheten om at det finnes en grense, noe som ikke er lov. Jeg mener at hunder ikke vet at noe ikke er lov. Jeg er helt uenig i utsagner som "han gjorde det selv om han vet det ikke er lov." "Lov" og "grenser" er menneskeord som jeg ikke kan se at hunder har noen forståelse av. Hunder vet at "trekker jeg i båndet så fører det til ubehag, derfor lar jeg være". Men det er ingenting som tilsier at de derfra også skal kunne vite og forstå at det å trekke i båndet er en grense vi har satt. Min forrige hund, f.eks, spiste aldri kattematen når jeg var hjemme, men var på vei til kjøkkenet før jeg fikk lukket ytterdøren når jeg gikk ut, for å se om jeg hadde glemt å sette skålene på benken. Var skålene på gulvet når jeg var ute, så var de tømt. Det var ikke fordi "hun visste det ikke var lov", men fordi hun hadde erfart at å spise når jeg var der førte til ubehag, men å spise når jeg ikke var der førte til belønning (at hun fikk spise kattematen). Jeg tror altså ikke at hunder har noen som helst bevisst tanke om "nå skal jeg forsøke å dra i båndet med far, for å se om han reagerer slik mor gjør." Og det er DET jeg anser som å teste grenser.

Det er jo lett for oss å tolke deres atferd inn i menneskelige referanserammene - det er jo de eneste rammene vi har, og det er det som er naturlig for oss å gjøre.