Tabris

Takker, begge! Flere bilder kommer, har bare vært litt travel i det siste.

Så utrolig nydelig! Og vanvittig søt!

Men det er også 90 % i eliten jeg alltid har ment.

Ah, beklager, jeg svarte på det lenger opp, jeg siterte deg bare ikke. Jeg mener at man er "hevder seg" når 90 % av de som konkurrerer i elite LP er BCer. Så ved å hevde seg så vil jeg si å delta i eliteklassen.

Jeg har faktisk heller ikke mange bilder av nypelsen og meg. Det meste er bare av ham. Her er det jeg fant: Ikke rare greiene, jeg får ta noen flere bilder av oss begge.

Hm, jeg ser det ikke er mange som støtter ideen min. Jeg ser en del av argumentene mot, men mener fortsatt det kunne vært en ide.

Jeg er jo fristet til å nevne japaneren, da. Den tåler godt vind og kulde, men er kanskje litt liten for ditt behov. De fleste spisshunder er vel litt egenrådige. De to øverste på listen din har vel også pels til å tåle en god høsttur. Ikke så veldig mye matnyttig jeg kom med, men lykke til med kjøp av ny valp - spennende tid!

Jeg ser poenget ditt, men jeg vet ikke om det for meg kan forsvare et så forkastelig dyrehold uansett. Det er vel uansett ikke gitt at for alle rever som blir avskaffet i Norge, så vil automatisk en ny rev lide en verre skjebne i et annet land.Og ved å forby dette, så kan man starte en signaleffekt som i det lange løp kan gjøre dette mindre og mindre akseptert over større deler av verden.

Men er det ikke også der litt mer forskjell? Det finnes jo en god håndfull ulike jaktraser, i tillegg til at ulike raser fungerer bedre (og dårligere) på ulike typer jakt. Når det gjelder trekkhunder er vel ofte SH eller AH - og sistnevnte er jo blanding av litt av hvert.

Vel, når 90 % av de som er i eliten hører til èn rase, så synes jeg det er en overveldende utklassing av andre raser.

Jeg for min del klarer ikke med min beste (eller verste) vilje forstå at noen som helst kan forsvare at man holder mink og rev i små nettingbur hele livet. Hadde jeg holdt min hund under slike forhold så hadde jeg, med rette, blitt møtt med avsky og meldt til mattilsynet umiddelbart. Og, forhåpentligvis, blitt fratatt hunden sporenstreks. Hvordan kan man da på noen måte forsvare at man holder rev og mink under slike forhold? Disse er ikke en gang tamme, og det vil da faktisk være enda verre for dem enn for en hund.

Da gjentar jeg mitt tips om JS. Det er en sunn, energifull og glad rase som er langt fra så krevende som en polarhund.

Ikke alle hundesporter, naturlig nok. F.eks er jo ikke jakt og hundespann noe særlig BC-vennlig. Jeg tenkte mest på lydighet og agility, først og fremst. Samt andre fremadstormende hundesporter som fokuserer på kvikkhet og fokus som BCen dominerer på.

-*Poenget mitt er vel å gi andre raser også sjanser til å hevde seg. Litt på samme måte som kvinner og menn konkurrerer i ulike kategorier i de fleste idrettsgrener, fordi det ellers ville blitt for urettferdig for kvinner. Det blir rett og slett mer interessant for alle parter når man kan konkurrere med folk på tilsvarende nivå som seg selv.

Japansk Spisshund regnes vel for å være en forholdsvis frisk rase. Patella kan forekomme, man må bare passe på at man får valp fra foreldre som er testet fri.

Jeg legger denne tråden under lydighet, men den kan også gjelde for freestyle, agility, rallylydighet osv. Hvis vi ser på de høyere klasser innenfor alle disse - og flere - grenene av hundesport, så vil over 90 % av alle som deltar være BC. Av de resterende 10 % så er vel 5 % andre gjetertyper og 5 % "annet". BCen er rett og slett så overlegen alle andre raser at det nesten blir urettferdig å la dem kjempe sammen. Jeg har derfor tenkt på om vi burde hatt BC/gjeterhunder i en egen klasse? Jeg sier ikke dette utfra sjalusi, misunnelse eller misnøye med rasen. Jeg synes BC er enestående, og hadde jeg vært hakket mer aktiv så hadde jeg vurdert en selv. Deres arbeidsvilje, intelligens, utholdenhet, hurtighet og evne til å fokusere er mildt sagt imponerende. Men det er også nettopp derfor jeg lurer på om de burde vært i en klasse for seg. Noen tanker?

Jeg har en liten japaner på 5,5 måned. Han er letttrent, sosial og en skikkelig gladhund. Bjeffete, ingen problem med snø og kulde og lett å holde ren. Og supersøt. Jeg har egen bildetråd av ham her på forumet, men får ikke linket siden jeg skriver på mobilen.

Jeg har hørt mye snakk om spøkelsesalderen, men aldri erfart dette selv - før nå for et par dager siden. Ozu er nå 5,5 måneder, og i dag på tur så stoppet han plutselig opp ved starten av en nedoverbakke og begynte å oppføre seg helt rart. Bakken var helt tom, og jeg verken så eller hørte noen i området. Men han stirret på... et eller annet, og bjeffet, knurret, hoppet rundt og hadde til og sittestreik en liten stund. Han er generelt sett ganske tøff miljømessig, og kan gå forbi byggearbeid, busser og annet bråkeri uten å bry seg noe særlig. Men etter eller annet i den bakken som jeg ikke så var tydeligvis så skummelt at det måtte både bjeffes og knurres på, og helst ikke gås forbi heller. Jeg oppførte meg som vanlig og lokket ham med meg, og etter noen meter gikk det over og vi gikk videre. Men det var "noe" i den bakken som han knapt våget å gå forbi. Det var temmelig sært. Hadde jeg ikke lest om den oppførselen på forhånd, så hadde jeg lurt på om det var et gjenferd han så. Men jeg lurer på hva dette er for noe? Hvorfor får valper en slik oppførsel ovenfor... ingenting?

Jeg har mastergrad innenfor religionssosiologi, men jobber som teamleder i innkjøpsavdelingen i et oljefirma.

Noen tips til gode bilder i snøen når man har helt hvit hund?

Jeg ser for meg at hvis man treffer en person som virkelig klaffer med hunden, og hvor man føler at her vil hunden få det bra, så kan man redusere eller fjerne prisen hvis det er en person som ikke har råd til å betale det hunden koster.

Mange nydelige hunder og vakre historier her. Her er mitt bidrag - Vinnie, min første hund. Hun var en skikkelig gladhund helt til det siste. Hun vil alltid ha en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Takk! Ja, jeg er også veldig glad i navnet. Men vet ikke om den opprinnelige Ozu hadde følt seg beæret eller fornærmet av å ha en hund oppkalt etter seg.

Da tar vi en ny runde bilder. Temaet i dag er snø - det lavet ned her forrige helg. Jeg var redd valpepelsen bare var til fluff og pynt, men gutten har storkost seg i snøen! Første tur ut - den fallende snøen laget skyggespill på det som allerede lå på bakken, og det ville han fange. Men han ble fort mer fortrolig, og to dager senere var det full leking og raptus i snøen: Bare et minutts gange fra der vi bor går det en gangsti gjennom et lite skogholt. Det var utrolig vakkert å gå der i snøværet, skikkelig winter wonderland: Men pelsen kan oppføre seg og posere pent i snøen også, og da blir han riktig så fotogen: Da avslutter vi for nå, men Ozu og jeg tar gjerne mot kommentarer eller spørsmål. Vi er klar, vi!

Her blir det aldri så kaldt. Det har vært 12,5 blå på det kaldeste her, og mens jeg sto og frøs med vinterjakke på så hadde lillepelsen raptus i snøen, gravde med snuten, rullet seg rundt og ellers storkoste seg. Så tror det går bra.