Tabris

Forskjellen er vel kanskje at en del av oss sidestiller homeopati med Shakespeare-lesing utført av svaner, mens andre gjør det ikke.

Jeg vet at verken Marjan eller du, Mari, argumenterer for homeopati. Mine innlegg var mer generelle i et forsøk på å svare på deres litt mer filosofiske spørsmål.

Mitt poeng var motargumentene man får når man kan tilbakevise en påstand med klare og godt dokumenterte biologiske forklaringsmodeller.

Vitenskapen vet nok til å kunne si at homeopati, sett utfra de prinsipper homeopatien selv setter, og utfra de fysiske teorier vi vet utfra all tidligere forskning, høyst sannsynlig ikke fungerer. Vi vet også at om de fysiske prinsipper som har blit styrket gjennom studier og forskning de siste hundre år faktisk stemmer, så kan ikke homeopati fungere utfra de prinsipper homeopatien begrunnes i. Kan vi enes om det utsagnet?

Men min påstand var ikke at svaner kan kommunisere. Det var at svaner kan bruke tale-ord og språk.

Forsikringsselskaper er ikke vitenskaplige institusjoner.

Et mer relevant spørsmål vil være: Kan min alternative svane snakke? Du trenger ikke dokumentere svaners mangel på hjernekapasitet og stemmebånd som gjør språk (som i tale-ord) umulig hos en svane. Vitenskapen VET ikke om det er en annen måte svaner kan bruke ord på. Vi må være ydmyke, og ikke tro vi vet alt. Så, ja, det kan veldig godt være svaner kan bruke ord. Vi har bare ikke oppdaget det enda, og biologiske forklarignsmodeller på svaners hjerneoppbygging, kroppspråk og stemmebånd viser bare hvor begrenset, lukket og arrogant vitenskapen er. Det synes jeg var en bedre sammenligning.

På samme måte som jeg er sikker på at homeopati ikke virker, vil jeg da tro. Angående tankefeilen, så er ingenting bedre enn om jeg har misforstått. Jeg fikk nemlig det inntrykket at den setningen ble brukt i denne tråden som et argument for at homeopati kan fungere. Selv om vitenskap ikke operer med absolutter, så trekker den klare slutninger - noe den må gjøre for å komme noen vei. Selv om vi ikke vet alt, så kan vi ikke holde døren åpen for at alt annet likevel kan være riktig og kan fungere. Hvorfor skulle vi hatt kvalitetssikring, metodekrav og f.eks krav til utdanning for leger og ingeniører hvis man ikke kan trekke klare linjer og slutninger basert på det vi vet til nå? Selvsagt er vitenskapen åpen for at teorier kan være feil og at ny viten fremkommer - men frem til denne nye vitenen faktisk er fremlagt på en vitenskaplig måte, så må vi gå utfra at verden henger sammen slik den gjør, at legepraksisen fungerer slik den gjør - og at prinsipper som går mot alt det vi vet faktisk ikke fungerer. Det kan vi gå ut fra uten å være arrogante eller lite ydmyke. Mari: Det var vel mest en kommentar til at humanistiske/samfunnsfaglige retninger også er like viktige og valide som realfaglige. Noe jeg er helt enig med deg i. Det åpnet mest for å gi litt bakgrunnsinfo til mitt ståsted i debatten.

Fordi jeg lærte så mye om de historiske og sosiologiske opphavene til de ulike religionene, samt også lærte meg evnen til å tenke kritisk.

Jeg har en master i religion, etikk og samfunn. Og det var etter den utdannelsen jeg gikk fra å være religiøs til å bli ateist (men jeg er milevis fra fanatikere som Dawkins og gjengen).

Men ydmykhet over hvor lite vi vet bør aldri brukes som en begrunnelse for at alle mulige alternative behandlingsformer kan fungere - fordi vi vet jo så lite. Det er der jeg føler tankefeilen ligger.

Ok, enten/eller. Er du, eller er du ikke, skråsikker på at jeg ikke kan heale noen ved å vifte hundeleken min i ansiktet deres?

Så Marjan - hvor skråsikker er du på at jeg ikke kan heale noen ved å vifte hundeleken min foran ansiktet på pasienten?

Ok, så la oss forholde oss kun til fakta, og ikke arroganse eller morsomheter. Det vi kan si om homeopati er følgende: 1. Ingen studier (såvidt jeg vet) har vist noen effekt av homeopatisk medisin. 2. Prinsippet homeopati bygger på strider mot grunnleggende teorier av hvordan vi vet den fysiske verden fungerer. Punkt to betyr at hvis homeopati faktisk, beviselig og vitenskaplig, fungerer, så er det svært revolusjonerende. Det vil snu opp-ned på hele vår forståelse av hvordan den fysiske verden fungerer, og vil rokke ved svært grunnleggende teorier som har vist seg å stemme etter gjentatte studier og forskning de siste hundre år.

Det er forskjell på å være åpen for ting man ikke vet så mye om, og å være mer enn middels kritisk til ting man faktisk vet noe om. Og når man har bygget opp grunnleggende teorier som forklarer hvordan den fysiske verden fungerer, og det kommer en alternativ metode som hevder å fungere på en måte som ville revet ned de grunnleggende teoriene - og som ikke kan bevises under tester - ja, da handler det ikke lenger om å være åpen. Men om å bruke en kombinasjon av sunn fornuft og den kunnskap man faktisk sitter på. Det blir som om jeg plutselig skulle påstått at jeg kan gjøre folk bedre om jeg vifter hundeleken min foran ansiktet til de syke. For naboen og kusinen til fetteren til svigers ble plutselig frisk da jeg gjorde det. Og hvis noen skulle finne på å ikke ta meg seriøst eller til og med le litt av det hele, ja da er de arrogante, fanatiske og slett ikke åpne og ydmyke. Ellers er jeg helt enig med deg angående Dawkins.

Og der har vekta endelig begynt å gå nedover igjen, etter å ha stått stille altfor lenge! Det blir ikke så mange langturer i ukedagene lenger, siden det blir så tidlig mørkt. Men går minimum en time hver dag, i friskt tempo. Også skal jeg gå et par timer tur nå i helga, tenkte jeg. Skal bli godt.

Bæsj i pelsen er et svært sjeldent problem etter jeg begynte på V&H. Og den sjeldne rumpevasken som måtte komme pga uggen mage, den tar jeg heller fremfor å stirre rakt inn i hølet hver dag.

Det er da vel ingen som tror at skolemedisin kan kurere alt? Har aldri vært borti noen som mener det.

Da er pølsene gitt bort.

Jeg har gått mot alle fornuftens regler her. Vi møttes online, jeg reiste opp til ham en helg for å se om det var noe der (vi bodde på hver vår kant av landet). Den søndagen ble vi sammen, og to måneder senere flyttet han ned hit og inn til meg. Det er nå åtte år siden, still going strong.

Og DET er grunnen til at jeg egentlig ikke har lyst på doberman - eller andre korthårede hunder. Det er ikke så gøy når man ser rett hjem bare de er i en sitt. Gjør også bildene litt mindre elegante.

Akkurat nå kjenner jeg at jeg er glad jeg har pelshund.

Det er såvidt jeg vet ingen studier som viser at folk har blitt bedre av denne type alternative behandlinger. (Anektoder fungerer ikke som vitenskaplige bevis).

At hunden er rolig og ikke gjør motstand eller sier noe når vi forsøker å hjelpe, trenger jo ikke nødvendigvis å bety at hunden forstår hva vi gjør.

Jeg personlig tror ikke hunden forstår det. Hvis det vi gjør lindrer umiddelbart, så vil nok hunden kunne klare å assosisere det vi gjør med at det fører til noe godt. Men jeg tviler på at hunden kan forstå noe så langsiktig og abstrakt som at behandling vil gjøre noe bedre over tid.