Tabris

Jeg smiler stort når Ozu leker med å hoppe oppe og sprette med forbena rett ut. Ser helt utrolig søt ut!

@Nirm Er definitivt interessert. Kan jeg kjøpe to? Hva er din sonen-pris? Har ikke kjøpt så gode valper før, så er litt lost på hva slags prisnivå de ligger på.

@Nirm - hvilke valper/schäfere har du for salg? Og hva er prisen?

Vi hadde dobbeldyne i mange år, og har nå gått over til to dyner. Jeg syntes egentlig det var mest romantisk med dobbeldyne, men nå bryr jeg meg ikke. Er en vanesak, bare.

Ved kjøp av en voksen hund slipper du valpetiden - på godt og vondt. Dvs, du slipper å oppdra valpene, katastrofeutrykninger om natten, dammer på gulvet osv. Men samtidig mister du også muligheten til å oppdra og prege valpen slik du selv ønsker.

Med en voksen hund kan du få mye gratis - en rolig, godt oppdratt og voksen hund hvor forrige eier har gjort "grovarbeidet". Men du kan også være uheldig og få en hund som har sine dårlige sider og nykker, og det kan da være vanskeligere å avlære dette.

Min første hund var en omplasseringshund, men det var også en valp i leveringsklar alder (FIDO hadde fått inn ei tispe med valper).

Hvis du skaffer deg en voksen hund, så gjør en del research så du vet så mye som mulig om hunden - både positive og negative sider, så du ikke får deg noen negative overraskelser.

Var ikke det Sissel Grana da?

Ser jeg slett ikke bort fra.

Her har vi to katter. Liten, en godt voksen hunnkatt, er sånn sett vant med andre hunder og katter, men at hun er vant med dem betyr ikke at hun liker dem.

Show-down...

Også har vi Talos og pelsen, da. Talos var rett under året da vi skaffet oss Ozu, så han var ung nok til at de fant tonen temmelig kjapt.

Veldig enig med de andre her, det glemte jeg å skrive - at katten må ha et sted hvor hunden ikke kommer til, hvor den får fred. Vi har et høyt klatrestativ som Talos kan hoppe opp på og sove i når lillebror Ozu blir for irriterende.

Jeg tror jeg vil anbefale en kattunge. Kattunger er mye mer fleksible og tilpasningsdyktige enn voksne katter, selv om de er vant med hunder fra før. Som regel vil det gå helt fint - en kattunge som blir en del av deres hjem og hushold er noe annet enn nabokatter man har lyst til å løpe etter. Hunder lærer seg som regel å skille det fort. Selvsagt må dere ha dem under oppsyn sammen, men jeg tror det kommer til å gå helt fint.

Noe av det mest provoserende jeg så var ei dyretolk som hadde en gammel labrador. Labradoren var syk og trengte en operasjon, men eier var usikker på om det var det rette valget siden hunden var gammel. Løsningen? Få en haug damer i ring med hunden liggende i midten, slik at de kunne "se" hva hunden selv ønsket.

Jeg kjenner slikt er på grensen til at man bør bli fratatt dyr.

Slikt som dette synes jeg er provoserende. Og jeg begriper ikke at folk går på det.

Hva med dansk-svensk gårdshund?

Japaner har jeg inntrykk av at der mye vokt og lyd i?

Ja, japanere er vandrende innbruddsalarmer.

Jeg trenger ikke puddel.

Men hva med en puddel?

Update: Da har jeg pratet med samboer, og nå er Ozu og jeg påmeldt.

Japaner oppfyller jo mange av kravene dine, bortsett fra at det er lyd i dem.

Whippet? Korthåret collie? Sheltie? (For liten, kanskje?)

Tenker det kan være vanskelig å finne en rase som er førerorientert men har lite til middels aktivitetsnivå. De fleste førerorienterte rasene er vel litt krevende?

"ChSh Ozu won Best of Breed! You are officially the best Japanese Spitz trainer on Furry Paws! You have received $250 in prize money for this accomplishment"

Også med Ozu, da. Det var jo en fin avslutning på min karriere som japaner-oppdretter.

Angående mat - kan du bruke slakteavfall som base? Og så tilsette det som eventuelt må til for at det skal bli et fullverdig fôr?

Angående godbiter, finnes det pølser uten melk? De på treningene jeg går med bruker noe de kaller leverpølse, og jeg skal selv nå gå og kjøpe en "hundepølse" som lages hos den lokale slakteren. Vet ikke hva den inneholder, men den er billig og falt veldig i smak her.

Er smertestillende å regne som dop? Selvsagt skal man ikke presse en hund gjennom konkurranser hvis den er syk og har smerter, men hva er forskjellen på om jeg går på jobb med hodepine og tar to paracet og å gi hunden smertestillende hvis den halter før man går inn i ringen?

Han kjenner dem ikke så godt, selv om vi trener sammen, siden vi aldri lar hundene møtes på treningskveldene. Uansett så vil det som sagt også bli satt opp fire kvelder hvor vi går tur i turområder nettopp for å få passeringstrening i realistiske omgivelser, og ikke bare i treningsomgivelser. Dette er inkludert i kurset.

Er litt opp til samboer også, så får se hva han svarer.

Jeg mener også at det er forskjell på hva man skal endre for et nytt forhold, og det å tilpasse seg når man allerede er i et etablert forhold. Hvis jeg var single, og hadde truffet enn mann som ville endret og redusert mye på mitt hundehold, så hadde det vært en mann som rett og slett ikke passet til meg.

Men nå som jeg er i et langvarig forhold, så er jeg i det forholdet for at det skal vare. Det er mitt utgangspunkt. Så har vi uenigheter eller et problem, så er min holdning at dette skal vi finne en løsning på - ikke "bør jeg dumpe ham?", som jeg føler er litt going rate for mange i dag (ikke her på sonen, men sånn generelt).

Syns det høres dyrt ut..

Det var det jeg også tenkte. Det er nok et veldig bra og nyttig kurs, men det var nå en litt stiv pris. Grunnkurset jeg tok over åtte kvelder var billigere.

Jeg har også hatt en hund med utageringsproblemer. På kurs og treninger gikk det bra, men han skilte veldig på slike settinger og det å møte noen på veien på en vanlig tur. Så selv om han oppførte seg fint på trening, så gjorde han ikke det ved et tilfeldig møte på veien. Da hadde han et helt annet fokus. Regner med du også opplever det?

Nettopp av den grunn vil vi også ha fire kvelder hvor vi går tur i turområder, nettopp for at dette ikke bare skal være i treningssammenheng.

Takker for innspill.

Ozu utagerer når vi passerer hunder på tur. Dette er noe jeg jobber med, og jeg synes gradvis det begynner å bli bedre. Men det er likevel mye arbeid som gjenstår, og jeg vet jo ikke om måten jeg gjør det på vil fjerne problemet i det lange løp.

Jeg har nettopp fullført grunnkurs i konkurranselydighet gjennom Canis, og trener nå også med Canis-gjengen her i Stavanger hver tirsdag. De har nå satt opp et passeringskurs som ser veldig lovende ut:

http://www.canis.no/hundeskolen/kurspres.php?mid=391&s=1&avdid=43&kursid=10449

Jeg liker veldig godt disse instruktørene, både deres kunnskap, formidlingsevne, treningsfilosofi og personlighet. Så det er ikke det som er mitt dilemma. Men spørsmålet er om et passeringskurs er verdt 3000 kroner? Hvis jeg kan løse dette selv, så sparer jeg jo en del tusenlapper, men samtidig så vet jeg jo ikke hvor langt jeg kommer alene.

Samtidig har jeg nå med valpekurs, grunnferdighetskurs og faste trening med instruktør nå allerede brukt ganske mange tusen kroner på kurs og trening, og jeg vet ikke om samboer vil bli så veldig imponert om jeg vil bruke tre tusen til sånn rett etter julestria...

Hva tenker dere?