Gå til innhold
Hundesonen.no

Tabris

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4,007
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    9

Innlegg skrevet av Tabris

  1. Dette med løpetid er ikke lett. Det er en fyr her som går med ei ung jrt-tispe. Hun og Ozu leker når de treffes (tispa går alltid løs, og jeg slipper Ozu når vi møtes).

    Jeg traff ham igjen her om dagen, og i det hundene løper og leker så spør jeg "Hun har ikke løpetid enda?", sånn bare for å starte en konversasjon.

    "Jo, det har hun faktisk", var svaret. :|

    Fikk Ozu med meg temmelig kjapt etter det.

  2. Jeg lurer litt på om du og andre som mener at det bare er eieren som innbiller seg at hundene roer seg ned, har hatt hunder som er "skjøre i skolten"? Tror dere virkelig at vi som lever med sånne skjørskolta hunder er totalt blinde for egne hunder og reaksjonene deres? At det er våre skolter som er skjøre? At vi bare innbiller oss at etter et par dråper "vann", er forskjellen på stress og ikke stress? :icon_confused: Det er jo nesten ikke nedlatende og provoserende i det hele tatt..

    For det første så er mennesker generelt, enten man tror på alternativ medisin eller ikke, svært dårlig på å tolke og analysere omverden på en objektiv og nøytral måte. Eksempel på dette er forskning på om sukker gir energikick hos barn. Mange foreldre sverger til at det er tilfellet, men forskning har ikke klart å finne en sammenheng. I et studie fikk noen barn snop med sukker, andre fikk snop uten sukker. Foreldrene til barna som fikk snop uten sukker rapporterte at barna fikk sukkerkicket de forventet å se. Vi ser det vi vil se, confirmation bias er like menneskelig som å gjespe. Det gjelder meg like mye som deg, skeptikere og forskere er ikke skjermet fra dette.

    For det andre er det sjelden man i slike situasjoner som dette betviler at dyret ble bedre. Man betviler tolkningen av hva som var årsaken til at dyret ble bedre. (Det samme har vi i diskusjoner om tolkning av hundens atferd og menneskeliggjøring - som regel er man ikke uenig i selve atferden man ser, man er uenig i tolkningen).

  3. Ikke sånn veldig hunderelatert, men Sonen relatert. Hva er stråmenn? :icon_redface:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%A5mann#Retorisk_.28og_uformell.29_logikk

    I retorikk og logikk er stråmann eller stråmannsargumenter en tankefeil som består i å lage seg en stråmann av motstander ved å tillegge denne meninger som det er lett å tilbakevise, dernest tilbakevise dem, og endelig skape inntrykk av å ha tilbakevist noe motstanderen faktisk står for. Også om det å tilbakevise et argument med et enda svakere argument. Å «sette opp en stråmann», eller «et stråmannsargument» kan betraktes som en avledningsmanøver, ved at man ikke angriper motstanderen for det han faktisk står for, men skaper inntrykk av at motstanderen står for noe han faktisk ikke står for.

    Det er flere måter å sette opp en stråmann på:

    1. Gjengi bare en del av motstanderens argumenter, tilbakevise dem, og lat som alle argumentene til motstanderen dermed er tilbakevist.
    2. Gjengi motstanderens argumenter i svekket form, tilbakevise dem, og lat som originalargumentet har blitt tilbakevist.
    3. Gjengi en feilaktig utgave av motstanderens argumenter, avblås dem, og lat som at motstanderens posisjon i diskusjonen har blitt redusert.
    4. Velg ut en person som forsvarer dårlig som «forsvareren», avblås denne personens argumenter, og lat som at alle argumenter på denne siden av diskusjonen har blitt slått.
    5. Finn opp en fiktiv person, hvis handlinger eller trosretninger er sterkt kritisert, og lat som om denne personen representerer gruppen som er «motstanderen» i diskusjonen.
    • Like 3
  4. Man kan ikke gjøre noe med de andre menneskene man treffer her i verden. Man kan kun gjøre noe med sine egne reaksjoner på det.

    Så det har liten praktisk hensikt å klage over alle de "andre fæle hunde-eierne".

    De er mest sannsynlig helt vanlige og hyggelige folk med sine syn og oppfatninger av hva en hund trenger.

    Og det aller meste går faktisk bra, til tross for stadige krisemaksimeringer i forkant. :ahappy: Så syns man passeringer av de andre man deler jordklode med er vanskelig, må man sørge for å jobbe med seg selv og hunden sin slik at det blir mindre vanskelig. Andre får man rett og slett ikke gjort noe med. :lol:

    Men noen ganger er det gøy å klage. :sleep:

    • Like 3
  5. Ah.. Så på et snart 10 år gammelt forum, så har plutselig store deler av forumdeltakerne begynt å bruke stråmenn i diskusjoner?

    Det er ikke en "ærlig feil" om man stadig beskylder andre for å bruke stråmenn i diskusjoner. Da leser man enten med feil briller, eller så er det en hersketeknikk. Det er mye enklere å beskylde noen for å bruke stråmenn enn å faktisk argumentere for det man mener og tror på.

    Nei, jeg tror ikke man har begynt å bruke det plutselig. Mitt inntrykk er at det har vært brukt lenge.

    Hvis man stadig vekk beskylder andre for hersketeknikk når de ikke bruker dette, så er det jo enten en misforståelse av hva hersketeknikker er, eller en hersketeknikk i seg selv. Hvis man stadig vekk beskylder andre for å bruke hersketeknikker når de faktisk gjør det, så er det jo de man beskylder som "stadig vekk" bruker hersketeknikker.

    Men nå blir dette veldig off-topic. Tar gjerne en ny runde med deg angående diskusjonenen her på sonen hvis du ønsker det, men det bør vel nesten bli i en annen tråd enn denne.

    • Like 1
  6. Vi gjør det det sånn at når vi ser at vi bruker siste delen av en pølse, så tar vi opp en ny. Den er da tint til neste måltid (eller i hvert fall tint nok i endene). Jeg ga ham en gang en bit som var godt frossen inni. Han ga den en prøvende slikk før han ga meg det mest anklagende blikket jeg har sett. Var lite populært. :lol:

    • Like 1
  7. En annen ting er "hersketeknikk", det er også svært populært å bruke i diskusjoner. Å beskylde noen for å bruke stråmenn er helt klart ikke en hersketeknikk *ironi*

    Som jlkm sier - at dette har blitt så populært sier mer om diskusjonsteknikkene her inne enn noe annet.

    Det er ikke en hersketeknikk å beskylde noen for å bruke stråmann hvis de faktisk bruker stråmann, eller hvis det var en ærlig feil gjort av den som kommer med beskyldningen.

    • Like 1
  8. Jeg funderer ofte på rare småspørsmål, og noen av dem har antagelig ganske enkle svar. Jeg synes derfor det blir litt bortkastet å starte ny tråd for hver av dem. Så jeg tenkte å samle dem alle her. Her kan alle komme med småspørsmål og funderinger relatert til alt som har med hund å gjøre.

    Her er det jeg lurer på for tiden:

    1. En hund blir brakt inn til veterinæren. Det er ikke et tvilsspørsmål - det er ingenting veterinaæren kan gjøre, og det er tydelig at hunden lider/har smerter. Avliving er eneste alternativ, men hundeeier nekter og tar hunden med seg hjem igjen.

    Kan veterinæren ta denne saken videre som en dyrevernssak? Er det noe han kan gjøre når det tydelig at hundeeiers valg fører til mer lidelse for hunden?

    2. En hundeeier går tur med sin hannhund i bånd. En høyløpsk tispe kommer løpende, hun er løs og eier er ikke å se. Til tross for at hannhundeieren forsøker å stoppe dem, så ender det med parring.

    Hvem er økonomisk ansvarlig for å følge opp valpekullet, evt betale for abortsprøyten?

    3. En eier av en stor hund går tur med sin i bånd. En miniatyrhund kommer løpende løs, eier er ikke å se. Miniatyrhunden er svært aggressiv og går til angrep på den store hunden. Den store hunden forsvarer seg og pga størrelsesforskjellen blir miniatyrhunden stygt skadet.

    Hvem er økonomisk ansvarlig for å betale dyrlegeregningen for operasjon av miniatyrhunden?

    Vil bare understreke at alle situasjonene er hypotetiske, jeg liker bare å lure på rare ting. :P

  9. Jeg vedder hodet mitt på at dyret jeg har i hus ville definert mitt overdrevent blide oppsyn og sleske smil der jeg kommer med klotanga bak på ryggen, som en stor krenkelse - eller det gir iallefall bikkja stort ubehag... Så jeg bedriver vel da vold mot bikkja når jeg skal klipper klørne hans. Fint!

    Så har vi igjen dette med "unødig". Å klippe klør er sånn sett ganske nødvendig for hunder som bor inne.

    Når det er sagt så gjør jeg også det jeg kan for å gjøre kloklipping mindre ubehagelig for hunden, noe andre her på sonen vel har kalt for "dilling". Så folk har definivt forskjellige meninger om det å påføre hunden ubehag. Jeg for min del vil redusere hundens ubehag hvis jeg kan, andre synes ikke det er så viktig.

  10. Fikk endelig litt flaks. FIkk adoptert ei pomme-tispe med de høyeste stats jeg hadde sett så langt (ikke at det sa så mye, men det er dårlig pomme-kvalitet ute og går). Hun var 99 dager i dag, så jeg parret henne med den beste lala-hannen jeg hadde. De fikk bare to valper, men den ene var ei tispe med 9HH, EGEG og lala! Så henne skal jeg beholde. Selv om det bare ble to valper så fikk jeg det beste jeg kunne forvente i den tispa med det utgangspunktet jeg hadde.

    Dette er gøy. :ahappy:

  11. BCen jeg vokste opp med, stakk som unghund av og jagde bussene nede i veien så ofte hun fikk sjansen. En dag da hun var på vei til å stikke, kommet vel 20 meter unna, tok min far å kastet en stein etter henne i frustrasjon. Han traff henne midt i rompa. Hunden bråsnudde, og for tilbake og satt på plass. Det var siste gang hun stakk av sånn fra oss. Ingen av oss har noen sinne igjen kastet stein på hund, men vi var alle veldig glade for at det ble gjort den gangen...

    Jeg ser den. Jeg hadde - nesten - en lignende erfaring på turen i dag.

    Vi er ute og går tur og det kommer noen med hund bak oss. Da begynner Ozu og bare stirre bak seg og vil ikke gå. Jeg må gå fort i kort bånd og han hopper og hinker baklengs for å stirre på hunden bak. Jeg går raskt og begynner å bli irritert, Ozu bakker, hopper og tuller. I forvirringen klarer jeg med et uhell å tråkke ham på labben (som nevnt tidligere i tråden :P ). Ozu hyler og går pent resten av veien. Han gikk nesten fot, faktisk, og fokuserte kun på meg etterpå og brydde seg ikke lenger om hunden bak.

    Det kunne likevel ikke ramle meg inn å tråkke på ham bevisst som straff for å lære ham å ikke fokusere på hunder som kommer bak, da hadde jeg følt meg som et monster. Men når det først skjedde ved et uhell, så håper jeg sånn sett at han lærte av det til neste gang (noe jeg tviler på).

  12. Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver! Jeg angrer som en hund (pun intended) på at jeg lot Ozu hilse på andre hunder i bånd da han var valp. Nå har jeg fått en 1,5 år gammel ungdom med passeringsproblemer. Jeg gjør omtrent som deg - godsnakker med ham på vei mot den andre hunden, ignorerer ham og går raskt videre hvis han blir tulling, og roser med godbit med en gang han tar kontakt igjen. Jeg føler det blir langsomt, veldig langsomt, bittelitt bedre. Men det er også veldig varierende hvordan han reagerer på passerende hunder og jeg har ikke helt klart å finne et mønster enda.

    Men egentreningen blir gjort veldig vanskelig av de andre hundeierne, som enten slipper sin hund helt bortpå min eller har hunden i så langt bånd at den kommer nær min og det blir tullball. Jeg føler jeg går et skritt frem og to skritt tilbake pga dette. (Hvor vanskelig er det å forstå at når jeg har 110% fokus på egen hund, holder ham på motsatt side av din hund og går hele tiden og jobber med hunden - da ønsker jeg ikke kontakt!)

    Beklager, det var min lille utblåsning. Vi har meldt oss på passeringskurs i januar. :) Men jeg skal være enda mer konsekvent med neste hund og ikke hilse i bånd.

×
×
  • Opprett ny...