Tabris

Psst... tråden er om hunderelaterte funderinger og spørsmål...

En liten oppdatering: Vi har nå såvidt begynt å trene spor, og det går over all forventning. Ozu elsker det. Vi har bare gått korte godbitspor på ca 15-30 meter, sånn bare for å komme i gang og se hvor ivrig han er. Og det står ikke på iver og motivasjon - i går gikk han samme sporet to ganger, og selv om det da var nesten ingen godbiter igjen (for han hadde funnet de fleste første runden) så la det ikke det minste demper på iveren. Han ville egentlig gå runden en tredje gang, men da stoppet jeg ham.

Mitt problem nå er at han er for ivrig. Han raser ut i sporet så fort og med så stor iver at han har løpt gjennom forbi et par godbiter før han får roet seg nok til å faktisk begynne å spore. Dette er temmelig uvant for meg, som er vant med å måtte bruke masse tid og energi på å gire ham opp til LP. Nå må jeg roe ham ned.

Dette er supergøy, har aldri sett ham være så flink og så motivert til noe annet på samme måte som han er for spor. Så dette skal vi ta videre! Spørsmålet mitt er: Hvordan får jeg roet ham ned såpass at han ikke løper inn i sporet? Jeg øser ham heller ikke opp før vi går inn, han blir selv vill av iver når han forstår at vi skal gå spor.

Men, hallo? Det er jo DU som skal stoppe det hele hvis du ser hunden din blir ukomfortabel?

Selvsagt, og det hadde jeg også gjort umiddelbart hadde jeg vært der. Men jeg tenkte hvis f.eks hunden var bundet utenfor butikken mens jeg var inne og handlet.

Så to av mine katter har det ikke optimalt, når de selv velger å ikke gå ut når de blir tilbudt å gå ut på egenhånd?

Da har du ikke lest det jeg har skrevet. Jeg siterer meg selv:

"En katt som kan velge om den vil være ute eller inne kan være uten når det passer den (eller ikke i det hele tatt om den ønsker det), og har det da etter min mening mer optimalt enn en katt som aldri får det valget."

I mangel på trær - så henger jeg meg opp i bagateller: Hva i allverden er gæernt med å klippe KLØR? Og børste, bade, rense ører og tenner (ved behov). Naturlig og nødvendig stell, kalles sånt, ikke overhysteri.

Du må se på helheten og poenget i innlegget mitt, ikke hver enkelt eksempel.

Ja, man hadde vel kanskje lavere terskel for avlivning - men på en annen side da, jeg får helt bakoversveis når jeg hører om folk som bruker seks-sifrede beløp på utredninger og behandling av skader som kanskje aldri kan repareres. Hvorvidt det gjør at dyrene har bedre livskvalitet nå enn de hadde før er jeg innmari usikker på. Problemet er bare at om du IKKE er villig til å bruke alt du har av midler på å forsøke å reparere hunden din så er du en skikkelig dårlig hundeeier som ikke burde ha hund.... Før så ikke folk skrått på deg engang om du valgte å avlive en hund som hadde smerter - om enn diffuse.

Det finnes en mellomting mellom å skyte en katt med diare og å bruke sekssifrede beløp på en hund som lider og ikke kan bli bedre. Hvorfor må det fremstilles så svart/hvitt?

mmmm.... altså, jeg engasjerte broren min til å avlive mine katter jeg. Han tok de med opp i skogen og skøyt dem. Så lenge den som skyter vet hva han gjør så er vel det en grei måte å avlive dyret på tenker jeg

Poenget mitt var ikke avlivningsmetoden, men at katten ble avlivet før noe man nok forholdsvis enkelt kunne fikset i dag med et besøk til dyrlegen. Det var for å illustrere at man avlivet kjæledyr raskere før, som Aslan var inne på.

Jeg er veldig enig i innlegget ditt ellers, uten om akkurat det jeg siterte. For jeg tror ikke nødvendigvis at alt var fryd og gammen og de ble gamle og holdt seg friskere før, det stemmer nok for endel, men jeg tror at man la ikke så godt merke til det, hund var hund og om bikkja hadde dårlig pels eller hadde diare titt og ofte var det kanskje ikke så ille, og blei de for dårlige var nok veien kortere til å la de slippe enn det er for endel i dag. Når blandingshunden vi hadde i familien når jeg var ung klikket og beit broren min stygt i hånda min var det ikke noen tanker om hva årsaken var eller om vi trengte hjelp fra hundetrenere, det ble dyrlegen så fort som mulig. Samme har mamma fortalt om hundene de hadde på gården når hun vokste opp, var det noe rart med hunden og den fortsatt fungerte så var det greit det, da var den bare rar liksom.

Det er ingen tvil om at dyr ble avlivet raskere før. Min mor vokste opp på gård. Dyrlege var kun noe man brukte til husdyrene. Når en av gårdskattene fikk så kraftig diare at han ikke kunne være inne pga flekker overalt, så ble katten skutt. At man kunne ta den til dyrlegen var aldri et alternativ.

Jeg tar et bilde av meg og Ozu som er litt vinteraktig/julete, lager til et enkelt julekort i Paint.NET, også legger jeg det ut på Facebook. :Grin:

En innekatt vet jo ikke hva den går glipp av siden de aldri har satt sine føtter utendørs. Det ligger bare i vårt hodet at de ikke har det optimalt fordi de ikke får jakte på gnagere og fugler. Jeg tror at en innekatt kan leve et meget godt liv, om ikke bedre liv enn utekatter så lenge de blir lekt med og utfolde seg i hjemmet sitt.

Innekatter er forresten ypperlige fluefangere, så de som har innekatt sliter ikke med plagsomme fluer eller andre små insekter innendørs sommertid Jeg har selv lyst på katt og har da planer om innekatt med tilgang til luftegård.

Innekatter vet ikke hva de går glipp av. Helt enig - og den setningen impliserer jo at de går glipp av noe. En katt som kan velge om den vil være ute eller inne kan være uten når det passer den (eller ikke i det hele tatt om den ønsker det), og har det da etter min mening mer optimalt enn en katt som aldri får det valget.

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med mastergrad i hundens ernæring, kun gi ernæringsgodkjente godbiter (Dentastix er fy-fy) osv. Klippe, børste, stelle, pusse - det virker som om hunden tåler mindre enn en pyntegjenstand.

Ikke misforstå, selvsagt skal man gi hunden godt stell. Og jeg er førstemann på barrikadene for å få mer kunnskap om hund og hundehold - men da med fokus på hunders atferd og kroppspråk. Det er hva jeg anser som viktigst. Om hunden da ikke får pusset tennene hver fredag, så anser jeg ikke det som det viktigste.

Jeg er litt mer skremt av enkelte soniser sin holdning dog.

Me too.

Jeg er enig med flere andre her - det går helt fint å ha hund uten bil. Men det er vanskelig om man ønsker å være aktiv med kurs, treninger, konkurranser, turområder osv. Jeg kunne aldri vært aktiv med faste treninger og kurs med Ozu uten bil.

Jeg ser greia di når det kommer til unger som er litt eldre, men en tre-åring har vel neppe noe konsept om hva som er greit og ugreit i forhold til hunder som står bundet, en tre-åring tenker neppe over at han ikke burde løpe mot ei butikkdør om han må passere en border collie i bånd - og som med hund så skjer ting ganske fort med små barn også. Og ikke nok med det - hadde jeg vært voksenpersonen så hadde det ikke falt meg inn i ville granskauen at man ville binde en ustabil hund i ett gelender rett på utsiden av døra til en butikk - det ville ikke falt meg inn faktisk. Jeg ville tenkt at "den er sikkert hyggelig" og regnet med at den var trygg å passere.

Ingen hund bør bindes så nær inngangsdøren at folk må passere innenfor hundens radius og rekkevidde for å komme inn i butikken. Så vidt jeg vet så er det heller ikke lov.

Men om jeg binder min hund et stykke fra inngangsdøren, slik at man faktisk må gå bevisst bort til hunden for å komme nær den, så anser jeg det som foreldrenes ansvar å holde barna sine unna. Spesielt når barna er så små at man ikke kan forvente at de vet hvordan man oppfører seg.

Ja, uhell kan skje. Foreldre er ikke perfekt, det er heller ikke hundeførere. Men hvis et slikt uhell skjer og en treåring går bort og stikker fingeren i øyet på hunden min - da ville jeg aldri godtatt begjæring om avliving fordi hunden min glefset etter barnet og traff fingeren. På samme måte som jeg aldri ville krevd straff av en bilfører hvis min hund var løs og ved et uhell løp rett ut i veibanen og ble påkjørt. En hund kan ikke forventes å forstå biler, og da er det mitt ansvar at hunden ikke løper i veien. Uhell kan skje, og da er det mitt ansvar. Det samme gjelder barn og foreldrenes ansvar hvis noe skulle skje.

Historier som dette gjør at jeg får mindre og mindre lyst til å ta Ozu med på fly. Høres ut som om hele flyreisen er tortur fra start til slutt, og at det er et sjansespill om hunden kommer i fra det i live. Enten er det for varmt eller for kaldt i lasterommet.

Min personlige mening er at katter som lever som innekatter ikke har det optimalt. Jeg har selv katter, motvillig, som innekatter, og mener at de heller ikke har det optimalt.

Nå snakker jeg generelt, ikke utfra denne konkrete saken:

Jeg for min del ville aldri automatisk dødsdømt en hund som har bitt et barn. Barn er ikke hellige kyr i min verden. Jeg skiller mellom en hund som angriper uprovosert - noe som er helt uakseptabelt - og en hund som biter i forsvar. Jeg mener på ingen måte at hunder skal måtte finne seg i "alt", og hadde kjempet med nebb og klør om min hund ble begjæret avlivet pga forsvar mot et barn som ikke respekterte hans grenser.

Takker for tips! Vet ikke hvor pyrisept kom fra.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Beklager dumt spørsmål, men hva er beste måten å rense øret på? Har ikke bomullsdott, men har ikke sånne flate bomullspads. Skal jeg bare rense med litt vann? Har ikke pyricept, og tror ikke øyerens (for å ta bort renner under øynene) er særlig lurt å bruke.

Er det mange av dere som er elite spiller?

Jeg er.

Jeg selger han jo ikke

Han heter Maiko *Not for sale* Han blir nok hos meg.

Ja, nå ser jeg. *daske panne*

Hvor mange Tell a Friend-registreringer har du egentlig nå?

Mange! Har 43 complete referrals.

Nei på alle punkter, bortsett fra at det virker bittelitte mer varmt. Ikke mye, men en anelse. Det kan komme av at han klør på øret.

Sånn er det av og til! Pass på at han får et godt hjem, da!

Ozu har et øre som er "skjevt". Det står litt ut til siden, han rister på hodet og klør seg en del i øret. Dette begynte i går ettermiddag. Jeg vil selvsagt ta ham til dyrlegen i begynnelsen av neste uke hvis dette ikke går over, men er det noe jeg kan gjøre selv? Er det typisk ørebetennelse?

Se det positive i det - med mange hunder så levler du fortere.