Tabris

Om vi tar utgangspunkt i videoen som er opphavet til diskusjonen, så skal hunden hente inn figurant og holde den til hundefører kommer og/eller kommanderer slipp. Da skal hunden slippe og som kommandert i videoen legge seg. Denne hunden legger seg ikke fordi han fortsatt er i kamplek-modus. Kamplek er også en belønningsform, så hunden kommer i konflikt mellom ønsket om å fortsette å leke, og å legge seg ned som han fikk beskjed om.

Men nå har jeg blitt fortalt gjentatte ganger at vi sluttet å diskutere selve videoen for flere sider siden, nå var vi over på å diskutere heftige hunder i blokkering? Sånn a la "jeg-skal-løpe-etter-denne-joggeren-om-*******-faller"-blokkering. Jeg ser ikke en sånn blokkering i videoen.

Nuh tror jeg at jeg legger inn årene på denne diskusjonen for jeg klarer ikke lenger å sette hode eller hale på noe som helst i denne tråden. Ikke hjelper det når man blir klappet snilt på hodet og får beskjed om at dette vet man lite om, samtidig som ingen vil komme med konkrete eksempeler på hva man faktisk prater om heller(dette var ikke til deg, 2ne). Det er bare masse vagt og ullent om "drifter", "korreksjon" og "fysisk håndtering" og "blokkering", men diskuterer man fysisk straff under blokkering så er det feil. Diskuterer man korrigering som i videoen, er det også feil.

Hva diskuterer man egentlig?!

Denne tråden ble bare et stort spørsmålstegn for meg nå.

Kan noen gi meg et helt konkret eksempel på hvilke realistiske situasjoner man kan komme opp i under trening av tjenestehund og hvilken realistisk korreksjon/straff/fysisk håndtering som menes påkrevd i en slik situasjon for å ha kontroll og lydighet?

Jeg har fortsatt mine tvil om at denging gir en god arbeidshund.

Nei, det blir som huskyer og jaktinstinkt - ingenting er sterkere enn ønsket om jakt. Men man denger ikke en husky av den grunn, man holder den i bånd/langline/trekk.

Folk kan lyve. Så hva om man heller signerer en kontrakt hvor det står at man er klar over økt fare for komplikasjoner hvis man røyker, og at man selv er ansvarlig hvis slike komplikasjoner skulle oppstå? Man skal selvsagt få hjelp, men man får ingen erstatning og man gjennomfører inngrepet på eget ansvar.

Vel, da er jo diskusjonen over, da.

Snakker vi om trening av å kunne kontrollere sterke drifter, eller snakker vi om brannslukking i det driften er utløst, hunden er blokkert og man må redde situasjonen? Altså, angående groendalen og joggere - snakker vi om å trene kontroll i en situasjon med joggere under kontrollerte omstendigheter med gradvis øking av forstyrrelser, eller snakker vi om hva vi må gjøre der og da hvis hunden faktisk er i farten etter en jogger?

Jeg vet jo selvsagt at det er forskjell mellom malle og japaner, nå ble jeg nesten fornærmet, kjenner jeg.

Men, ja, jeg har falt av når det gjelder hva man faktisk diskuterer lenger - og jo mer folk forsøker å forklare, jo mer forvirret blir jeg. Så nå er diskusjonen over på å denge en hund som har blokkert?

Hvorfor er Asti så fysisk? Han kommer stadig bort og dytter til meg på ett eller annet vis. Snuta i maven/bekkenet, snuta dytter han opp i hånda, hopper mot meg og dulter til meg med skulderen. Jeg vil ha en fornuftig på forklaring på hva det er, for det er ikke noe godt for han er hardhendt også Han er ikke slem på noe åpenbart vist altså, men 40 kg dult kan av og til oppleves litt hardhendt

Er ikke sånn dulting en form for lek? Det blir bare hardhendt for oss fordi han er så stor og kraftig?

Men var ikke vi enige tidligere om at en blokkert hund skal ikke straffes, men fjernes fra situasjonen? Nå er jeg forvirret og har falt helt ut av hva vi egentlig snakker om.

Snakker vi om en korreks for å få en hund som ikke adlyder til å gjøre det man ønsker, slik som på videoen? Eller snakker vi om å gjøre det som gjøres må for å nå gjennom hos en hund som har blokkert?

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Men jeg forstår fortsatt ikke sammenhengen. Hvis tjenestehunder har så kraftige drifter så må de nesten halshugges for å nå gjennom, men tidligere i tråden var det jo snakk om en "mild korreksjon".

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Okay, leste du eksemplet mitt med groenendaelen i joggerjakt? Jeg føler vel at jeg forklarte det ganske greit da, jeg..

Det eksemplet er jo av en hund som blokkerer ut. Og som du selv skrev - du ville ikke ty til fysisk korrigering, fordi du antok at du måtte korrigere altfor kraftig hvis du i det hele tatt skulle nå gjennom. Og det er jeg helt enig med deg i. Hvis man har en hund som blokker ut ,så må man heller forsøke å jobbe med dette FØR hunden når stadiet at den blokker ut. Har den kommet dit, så er det for sent og man må bare "brannslukke" så best man kan der og da.

Hvis vi er enige om dette, så forstår jeg fortsatt ikke hvorfor man trenger mer fysisk straff av en tjenestehund. Hvis den har større sjanse for å blokke ut, så betyr vel heller det at man må jobbe mer med den før den kommer så langt? Enten man har en liten pomme eller en malle - hvis hunden først har blokket, så er det for sent for fysisk korreks.

Herregud, da jeg reiste fra min første hund, og hun skulle bo hos en god venninne, så grein jeg liksom. ( )

Jeg er helt lik! Har felt tårer både en og to ganger når jeg skulle sette hunden min fra meg, selv til folk jeg stolte på hvor hun hadde det flott. Tanken på å sette Ozu fra meg i en kald kennelbås og se de store øynene hans når jeg går.... antagelig er det bare meg, som du sier, men jeg tror ikke jeg hadde klart det.

Og der ble min femte hunderase langhåret collie.

Jeg gjør også mye av det dere skriver om innkalling. Roper når jeg ser det er stor sjanse for at han vil komme, belønner når han kommer og belønner ham også når han kommer av seg selv. Jeg har i månedsvis nærmest hjernevasket ham med godbiter når han er løs. Dette, sammen med at han er en selskapshund med kort radius, har gjort at han holder seg forholdsvis nær meg og vil ofte komme innom og "sjekke ståa" når han er løs.

Her om dagen skalket plutselig alle luker seg. Vet ikke om en løpsk tispe hadde gått på stien før oss eller hva det var, men plutselig var jeg overhodet ikke interessant. Ikke kom han innom og ikke hørte han når jeg ropte. Jeg eksisterte rett og slett ikke for ham. Da tok jeg ham på ordet og gjemte meg. Gikk ikke mange minuttene før han kom settende etter (og utrolig hvor "dumme" hundene blir når jeg gjør dette - har gjort dette med begge mine og ingen av dem har brukt nesa for å lete meg opp, da hadde de jo funnet meg umiddelbart).

Etter to runder med å gjemme seg, så var han mye mer fokusert på meg og tilbake til slik han pleier - og da var jeg selvsagt spandabel med godbitene igjen.

Gratulerer!

Da har jeg brukt 150 000 på tre saarloshunder. Tror jeg må roe ned hundekjøpinga mi nå.

Men la oss nå si at 50 hundeeiere fikk friske hunder av at de vifta leka foran hunden. Du ville fortsatt kalt det tilfeldig eller placebo, ville du ikke?

Ikke før man kan gjøre seriøs forskning hvor man kan forsøke å finne ut om det er flere som blir friske av vifting enn ved tilfeldighter. Hvis så er tilfelle, så må man med videre forskning finne ut nøyaktig hva det er med viftingen som gjør det, eller om det eventuelt er andre faktorer inn i bildet.

Dette var det nærmeste jeg kom sånn i farten:

"Eyeshine occurs in a wide variety of colors including white, blue, green, yellow, pink and red. However, since eyeshine leads to iridescence, the color varies slightly with the angle at which it is seen and the minerals which make up the reflective tapetum-lucidum crystals"

http://en.wikipedia.org/wiki/Tapetum_lucidum

Når jeg tar bilder med mobilen min - med blitzen på - så får Ozu gule øyne. Når jeg har på LED-hodelykten, så får han øyne som er så lysende irrgrønne at de ser falske ut.

Jeg tror at verken du eller jlkm forstår hva jeg diskuterer, og det er greit nok

Kanskje vi forstår hva du mener hvis du forsøker å forklare det på en annen måte?

Jeg forsøker også noen ganger å blokkere synslinja. Da gjør Ozu det han kan for å se forbi bena mine. Jeg skifter stilling, han snur hodet, og vi ender opp med en liten dans i grøftekanten.

Jeg trener passering med Ozu på hver tur. Her en dag hadde vi en god tur hvor vi hadde fått til noen rolige passeringer. Jeg ser det kommer enda en hund mot oss. Heldigvis er vi på en vei som er såpass bred at jeg fint får Ozu på min "innside", vekk fra hunden, og det er godt over en meter og vel så det mellom oss og dem. Jeg har Ozu i kort bånd ved min side, følger med ham og prater rolig mens vi går fremover. Ozu følger den andre nøye med blikket, men er rolig. Dette går strålende, enda en god erfaring i treningen!

Vi er nesten forbi, jeg småprater videre med Ozu i en rolig stemme. Plutselig ser jeg noe som nærmer seg i øyekroken. Jeg ser den andre hunden komme nærmere og nærmere til den er så nær at Ozu ikke lenger klarer å holde seg rolig og det ender med stress og kav. Jeg ser på eieren av den andre hunden som står med - selvsagt - det forb. flexibåndet i lang, løs line mens han gir meg et fårete smil.

Èn ting er kunnskapstest for å ha hund, men man burde hatt IQ-test også. Der røk en PERFEKT anledning til å gi Ozu en god erfaring, i stedet ble det bare innprentet enda mer i hodet hans at yes, andre hunder må vi virkelig følge med, de kan jo komme bort når som helst!

Og, ja, jeg vet jeg ikke kan endre andre mennesker og blablabla. I don't care, slike opplevelser gjør meg sint og frustrert, og det er godt å kunne ha i hvert fall et sted hvor man kan få ut litt frustrasjon.

Det er ikke det jeg diskuterer. Jeg har diskutert om/hvordan det er mulig å "nå inn" til en hund som er mentalt blokkert. jeg diskuterer ikke klikkertrening, tradisjonell trening eller om "Gud er attåt".

En hund som er mentalt blokkert mener jeg man bør bare fysisk fjerne fra situasjonen uten mer om eller men enn nødvendig. Å bruke fysisk korreks i en slik situasjon kan jeg ikke forstå noen mener er riktig. Ozu utagerer mot andre hunder på tur. Får han et anfall så går jeg bare raskt videre. Skulle jeg "tatt ham" så hardt at jeg kom gjennom blokkeringen, så hadde jeg bikket over i dyremishandling. (Ref. innlegget mitt litt tilbake hvor jeg ved et uhell tråkket ham på labben i en slik situasjon).

Jeg skjønner at det blir irriterende, men hvis du setter deg inn i vårt sted - hva annet kan man si? Anekdoter fungerer ikke som vitenskapelige bevis, fordi man har ikke kontroll over alle faktorene involvert. Det er nettopp derfor man setter opp vitenskaplige forsøk og studier hvor man etter beste evne forsøker å ha kontroll på så mange som mulig av faktorene involvert.

Det blir som jeg skrev i en annen tråd - forskning kan få meg til å endre mening, ikke anekdoter. Hvis jeg plutselig fortalte deg at min hund hadde blitt frisk av å vifte en leke foran ansiktet på den, hadde du trodd meg? Selv om jeg fortalte at jeg har viftet leken foran mange hunder og HVER gang har de blitt bedre - hadde du trodd meg da?

I henhold til de fysiske prinsipper vi kjenner til så er det omtrent like sannsynlig at homeopati fungerer som leke-vifting gjør. Når man blir stilt ovenfor en anekdote så har man da to valg:

a) tro at den stemmer og dermed tro at den alternative medisinen fungerer. I tilfellet med hoemopati vil dette endre grunnleggende fysiske prinsipper i forskningen verden og være revolusjonerende.

b) stille seg skeptisk, tro på det som ble observert, men se etter mulige forklaringsmodeller som virker mer sannsynlig i henhold til hva vi vet om både den fysiske verden og den sosiologiske/psykologiske verden - dvs, confirmation bias, tilfeldigheter, andre faktorer osv.

Vi bruker da det som kalles Ockhams barberkniv og velger den enkleste forklaringsmodellen, som er a). Jeg håper du ville gjort det samme mot meg om jeg fortalte deg om min healende vifte-leke.

Med tanke på at forskning ikke har funnet noen indikasjoner på at blomstermedisin og homeopati fungerer, så er det ikke så mang andre forklaringsmodeller igjen enn placebo og tilfeldighet? Du sier det er "utrolig mange hunder" dette er snakk om - hvordan vet du at det er så mange?

Igjen vil jeg henvise til mine to punkter som kan forklare ganske mye. Og det er ikke ment verken provoserende eller nedlatende - da er jeg i så tilfelle like nedlatende mot meg selv, min mor og min samboer da dette er sosiologiske faktorer som gjelder alle mennesker, som jeg skrev i mitt forrige innlegg.

Leste du andre avsnittet mitt?