Sunnivamb

Jeg må takke deg for mange gode og konkrete forslag! Her skal vi teste ut hva du foreslår. Det er som du sier litt krevende å håndtere konsekvent hundetrening og å ha en liten baby, men fordelen er jo at jeg er i permisjon. Så jeg får bare sette av litt mer tid i hverdagen til trening av hunden. Jeg tror det er helt essensielt at vi tar tak i dette nå, og forhåpentligvis får dempet stresset, eller i det minste at det ikke forverrer seg.

Vi vurderer atferdsspesialist, ja. Vi har flyttet til Ellingsrud, så ikke så langt. Men ny bolig og bakkeplan er jo uansett nytt og uvant for hunden. Vi har nok ikke gjort noe direkte feil nei, hun har alltid håndtert stress dårlig. Jeg må legge til at ingen av uvanene/den dårlige adferden er ulevelig. Men det er jo noe vi ønsker å jobbe med - og hvertfall unngå at det blir verre.

Vi har en lagotto romagnolo-tispe på 2,5 år. Hun sliter med mye stress, noe som bare blir verre og verre. Tidligere knyttet vi det litt til valpeoppførsel, og det har også vært oppførsel som har gått litt opp og ned ut i fra hormoner. Hun har for eksempel blitt roligere etter løpetid. Det siste halvåret har det toppa seg. Vi har fått en baby i hus og vi har flyttet. Så nå må vi virkelig ta tak i problemene før det blir umulig å snu. Vanskelige situasjoner: - Få besøk: bjeffer, piper, farer rundt, hopper, peser - Gå tur: Piper/hyler i gangen, trekker enormt første del av turen, kan bjeffe på folk rett utenfor inngangsdøra - Kjøre bil: Vil ikke inn i buret, peser, hyler når bilen stopper, trekker veldig når hun kommer ut av buret Det er vanskelig å roe henne når hun holder på. Vi prøver å være tydelige, uten å kjefte for mye. Men hun mister litt hodet når hun er mest stressa, og enser liksom ikke at vi er der. På en god dag når hun ikke er like stressa er hun veldig snill, rolig og oppmerksom mot oss. Tips til hva vi kan gjøre for å jobbe med stresset?

Først litt om vår historie med fôr. Vi har en Lagotto Romagnolo på 2,5 år. Hun har alltid vært en matglad hund, og har spist stort sett det hun får av både tørrfôr, frukt og grønnsaker. Første halvåret fôret vi med Essential Foods. Deretter byttet vi til Acana da dette var enklere å få tak i. Vi har prøvd de fleste acana-varianter med både fisk og kjøtt. Hele hennes liv har hun prompet mye - og ILLELUKTENDE. Vi har liksom tenkt at sånn er hun, og ettersom hun ikke har vært plaget i avføring eller ser ut til å ha ubehag ellers har vi liksom ikke tenkt noe over det. Men i sommer fikk vi tilbakemeldinger fra noen som er hundevant som passet henne at dette er IKKE normalt. Vi tok henne derfor til veterinær, og fikk for sikkerhets skyld en ormekur, i tillegg til at vi fikk med oss hypoallergenfôr. I en overgang fôret vi dette og spedde ut med kjøttboller fra V&H da dette er noe hun har fått tidligere også. Prompingen ble borte på dagen! Men så ble vi tomme for veterinærfôr, og særlig grunnet pris ønsker vi å fôre henne på mer vanlig fôr. Vi tenkte også at hun kan jo ikke være allergisk mot noe, for da tror jeg hun hadde reagert med verre symptomer, men det er nok noe i tørrforene hun har fått tidligere som gjør at hun produserer mye luft. Vi dro til dyrebutikken, og de anbefalte Carnilove med kanin og kylling. Etter en dag med innfasing av dette var prompingen så ille som aldri før. Og etter et par dager var bare leiligheten vår fylt med illeluktende gass som liksom lå som et teppe. Vi droppa det! Ettersom vi vet at hun ikke prompet av V&H og vi nå snart får plass til større fryseboks tok vi en snar avgjørelse på at vi rett og slett bare fullforer på det framover. Det har vi nå gjort i snart en uke, og prompingen er borte. MEN vi har nå en annen utfordring - nemlig at hunden er blitt svært hard i avføringen. Det er jo mye mindre bæsj totalt sett, og det er jo bra, men hun strever litt med å trykke når hun går på do. Og det er jo kanskje ikke rart når V&H er så fylt av proteiner. Vi lurer derfor på om det finnes noe fiber eller karbohydrater som kan være fint å tilberede og gi sammen med V&H?

Takk for tilbakemeldinger ? Ringte veterinær i dag og vi får komme innom på en time i morgen. Hun sa det mest sannsynlig er irriterte hårsekker som gjør at det klør, og at det også kan klø mer hvis hun har fått sår. Så er nok greit å ta en tur innom!

Hunden vår (lagotto) har hele tiden hatt utsatte ører og det har vært mye trøbbel på disse snart to årene hun har levd. Rasen røyter ikke, og mange anbefaler napping i ørene for å fjerne pels. Napping er likevel omstridt da det kan bli betent. Vi har prøvd både å nappe og å la være. Ingen av delene løser helt problemet for vår hund, for hun har relativt mye hårvekst langt inne i øregangene. Før jul var vi gjennom en lengre runde med øreproblemer. Vi oppdaget mye mørkebrun voks/sopp og begynte på intensiv rensing. Etter hvert måtte hun sederes og deretter gjennomføre dyprens. Da fant de en enorm plugg av hår og den ene trommehinnen var sprekt (!). Vi skulle i etterkant av dette rense daglig med Otodine og Otoact for å prøve å fjerne voks og vi skulle passe på at ørene fikk mye luft. Veterinæren anbefalte oss å ikke nappe, men at vi kunne ta bort "løse" hår fra øregangene. Dette har vi da forsøkt. Etter dette har ørene blitt bedre, men ikke heelt bra ennå og det har fremdeles vært tilkomster av mørkebrun voks i etterkant. Nå før helga skulle hunden til frisør og det var mannen som leverte henne. Når han fikk spørsmål om hun skulle nappe ørene hennes sa han ja, for han hadde ikke fått med seg beskjed fra veterinær. I helga har hun ristet seg mye og klødd seg intenst inni ørene, og nå oppdaget jeg at hun har klødd seg sår i ørene. Det er også litt gulaktig væske som har stivnet rundt såroverflatene. Jeg er nå bekymret for at hun kan ha utviklet infeksjon ettersom ørene hennes var litt utsatt fra før. Hva gjør vi? Vente noen dager å se? Rense med otodine? Eller bør vi oppsøke veterinær?

Kjøper du Canikur hos veterinær? Har allerede fått en tube med Promax som tilsvarer Zoolac. Kan de ha flere tuber på rad om det ikke går over?

For en uke siden var hunden min under sedasjon da hun skulle behandle en øreinfeksjon hos veterinær. Sedasjonen varte lenger enn normalt, grunnet tilstanden i ørene. Dette førte mest sannsynlig til senket immunforsvar, og at hun plukket opp et virus eller en bakterie som har ført til magesjau. Første tegn var natt til lørdag, da kastet hun opp kl 6 og måtte deretter ut og hadde diaré ute. Ikke bare bløt mage altså, men helt tyntflytende. Dette vedvarte utover lørdagen. Jeg fôret henne på kokt ris og noen gulrotpellets som jeg fikk med i valpepakka da hun var liten. Disse vannet jeg ut og de ble til en slags gulrotgrøt. Dette gjorde at magen stabiliserte seg raskt. Vi var litt lite gjennomtenkte og tenkte søndagen at nå var hun frisk, fordi hun hadde bedre konsistens på avføringen. Derfor gikk vi rett tilbake til vanlig fôr søndagen. Mandag ettermiddag ble hun dårlig igjen. Hun var ekstremt luftig i magen, og når vi gikk ut hadde hun plutselig løs mage igjen. Ikke helt diaré, men på grensa. Vi skulle da på kontroll hos veterinær den kvelden, og informerte om situasjonen. Vi fikk da med oss en kilo av Eukanuba intestials spesialfôr for dårlig mage og en tube med Promax (lignende Zoolac) for å opprettholde de sunne tarmbakteriene. Mandag kveld - natt til tirsdag var helt grusom. På kveldsturen kl 10 var diareen tilbake, og etter vi hadde lagt oss måtte hun ut annenhver time, henholdsvis kl 12, 2, 4 og 6 for å gå på do. Helt tyntflytende og ikke noe godt for henne. Hun kastet også opp to ganger denne natten. Diareen vedvarte tirsdagen, og i natt måtte vekte hun oss to ganger og måtte ut. Ca kl 2 og kl 4. Hun har fremdeles diaré nå, men har ikke kastet opp på en stund. Vi har siden mandag kveld bare fôret med spesialfôret, og vi har brukt opp tuben med Promax. Vi har i tillegg brukt opp gulrotpelletsene. Disse var det eneste jeg følte hjalp en del, da det bandt opp mer av avføringen hennes slik det fikk en bedre konsistens. Hun klarte også å holde seg lenger når hun hadde dette. Nå er det tomt og jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre. Jeg har aldri sett slike i butikk før, og vet ikke om det er mulig å få tak i. Vil kokt gulrot ha samme effekt? Fôret og promaxen ser ikke ut til å hjelpe sånn veldig ennå. Disse to siste dagene har jeg vært hjemme fra jobb med henne, rett og slitt fordi jeg er utslitt selv av å ha sovet så lite de siste nettene, men jeg tror jeg er nødt å dra på jobb i morgen. Hva gjør jeg da når hun har magesjau? Legge ut en avis til henne så hun kan gå på do? Andre som har gode tips til hva man gjør med slike ting? Må man bare la det gå over av seg selv? Skal for øvrig på ny kontroll hos veterinær på mandag, så om det ikke er bedre før den tid må vi vel kanskje få noe mer medisiner.

Vår Lagotto er nå 1,5 år gammel. Hjemme har hun fri tilgang i leiligheten, men når hun er hjemme alene lukker vi kjøkkenet med en grind. Sånn sett er hun også vant til å være på begrensete områder. Hun er vant til bur i bilen, men kvier seg for å gå inn i buret. Når hun først kommer inn er hun rolig og klager ikke. Nå tenker vi på å kjøpe et større bur til innendørs bruk og venne henne til dette. Særlig til det formål dersom vi er på besøk hos andre, og de er skeptiske til å ha hunden fremme. Hvis vi bare lukker henne inn på et rom blir hun utrygg og piper og skraper på døra, så jeg ønsker at buret blir et sted hun kan legge seg rolig ned uansett hvor vi er. Målet er julaften - da kommer min svoger med familie der de alle tre er skeptiske for hund. Vi tenker at Ceres enten kan ligge i bur på soverommet, eller i bur i stua for å «være med». Spørsmålet blir da - hvordan går vi frem for å venne henne til buret nå? At det blir en fin plass å være, og at bur = sove/slappe av? Tar gjerne imot tips til størrelse og hvor jeg bør kjøpe bur.

Men hvorfor er det egentlig sånn? Hvor er adminene? Har de bare forlatt oss her inne? ?

Jeg tror nok det er en blanding, ja. Jeg prøver virkelig å være helt bestemt altså. Holde henne fast eller si tydelig nei om hun prøver seg på noe, men det er et villt spetakkel, og jeg får jo ikke til å gjøre noe særlig når hun vrir seg unna. Må vel bare øve masse

Vi har høstferie ❤️ Og har reist en tur til Sunnmøre for å besøke mine besteforeldre. Koser oss med å ha fri og gå mye turer. Og Ceres har skviset ut bestefar og lagt elsk på hans godstol. Ellers måtte vi krype til korset for tre uker siden og dra til hundefrisør. Hun ble supermyk og fin som kortklipt, og alle flokene forsvant. Og i følge hundefrisør oppførte hun seg fint. Samtidig er det tilbake til at pelsstell hjemme er vanskelig. Selv børstingen er en kamp... Kan hun ikke forstå at hun er pelsstellrase??? Før: Etter: Raringen vår

I min oppvekst hadde vi en cavalier som nok gikk under kategorien «gneldrebikkje» og som slet med samkjønnsaggresjon. Riktignok en plaget hund som i løpet av sine 8 år både opplev å bli hardt angrepet av en stor hund som valp, bli bitt av hoggorm og bli overkjørt av bil og knakk bekkenbenet sitt.

Andre enn meg som har en hund som snart går på veggen av å ikke få leke med hundekamerater snart? Jeg begynner å gå tom for aktiviteter og hjernetrimøvelser vi kan gjøre alene. Hun er så vant til å leke med nabohundene og får liksom "brukt" seg en del der! Synes det er veldig lite oppdateringer om saken om dagen også, men noen vage på at "dette fremdeles er et problem" liksom. Men hvis det er sant som det er nevnt at det ikke er særlig smittsomt mellom hunder, så burde det vel snart bli greit å kunne hilse på andre igjen? Og hvis hundene ikke har blitt syke ennå, med å bo der de bor, spise maten de har spist eller vært med hundene i området - så er det vel mindre sannsynlig at de skulle blitt syke?

Nei, du skulle tro det. Men samtidig rart når hun hyler til. Mulig hun bare er dramatisk - lagottoen er forsåvidt kjent for det. Ja, jeg får prøve det.

Jeg tror frisøren bare har vært veldig tydelig og bestemt. Men jeg føler også at det har noe å si at det er et nytt sted og en ny person, og at hun reagerer annerledes på frisøren enn på meg. Jeg er liksom «mamma» og hun er generelt mer klagere og sutrete mot meg. Men det er det som er litt vanskelig å vite - er hun bare dramatisk eller er hun faktisk redd. Vi må bare prøve med tilvenning og positiv forsterking fremover.

Høsten og hverdagen er i gang, noe som både er fint og hektisk. Ceres er nå litt over 1 år og 4 måneder. Siden hun fylte 1 år har vi hatt en veldig fin og balansert periode, men de siste to ukene har vi merket at hormonene er på veg til å øke igjen. Nå er hun mer urolig og stressa, hun peser mye inne, trekker på tur og er mer rampete. Dette går jo opp og ned, så vi får satse på at dette blir siste utbrudd av ungdomsoppførsel. Ellers sliter vi litt med pelsen hennes. Hun er jo en rase som vil klippes, men jeg føler det blir vanskeligere og vanskeligere å stelle pelsen hennes. Dette kan jo ha noe med at hun er i en mer stressa periode, men hun bare peser og vrir seg unna på bord. Og her en dag tok vi frem klippemaskina og hun hylte og skreik. Vet ikke om hun har utviklet litt angst for den eller hva. Men det er hvertfall problematisk nå når hun får lengre og mer bustete hår. Bestilte ny klippetime hos frisør for å klippe ned pelsen, men det vokser litt for hurtig og tett til at vi kan gjøre det hver gang. Vi har vært til frisør tre ganger siden januar, og det har bare gått ca 3 måneder mellom hver gang. Når dette koster rundt 1300 per gang blir det jo dyrt. Har prøvd å bytte fôr til ett med marine proteiner, samt fiskeolje, noe dyrebutikken mente ville hjelpe for å motvirke floker, men vi får se. Hun er jo så glad i å bade, og da blir det floker med en gang! Tar gjerne i mot andre tips fra andre med krøllehund. Børstene våre (karde og ulike kammer) kommer seg liksom ikke gjennom disse flokene. Men jeg er glad i henne likevel da!

En lang sommer er over, og vi skal tilbake til hverdagen igjen. Tilbake til å være hjemme alene på dagtid og å få kabalen til å gå opp på ettermiddagene. Dagligdags, men samtidig fint. Sammenlignet med i fjor på denne tiden da jeg skulle ut i mitt første år som lærer, med en bitteliten valp som skulle oppdras her hjemme tror jeg nok dette året blir en lek i forhold til i fjor. Ceres er så rolig hjemme og hun er så snill og flink hund. Hun storkoser seg på sin lange tur på ettermiddagen, men det er heller ingen krise om det ikke blir lang tur hver dag. Derfor tror jeg nok overgangen til hverdagen kommer til å gå helt fint. Forhåpentligvis får vi tid til litt teltturer og hytteturer igjen til høsten, så det blir bra. Ellers føler jeg at vi mangler et "prosjekt" med Ceres dette året. I fjor var vi på flere kurs og jobbet mye med den jevnlige treningen, men der er vi ikke helt nå lenger. Vi trener jo på en måte hver tur på de vanlige tingene - sitt, bli, gå pent osv. Men vi har liksom ingen annen aktivitet hun skal øves på. Dette har jeg lyst å se litt mer på til høsten. Kanskje vi skal prøve oss på noe rallylydighet eller agility? Jeg tror det hadde vært gøy, og at hun kunne vært flink til noe sånt.

Ja, ganske ekkelt! Skummelt å tenke på alt som kan ligge i veikanten som er skadelig for hundene.. ?

Nå er hun endelig hjemme. Veldig tissatrengt etter væskebehandling og hun var veldig sulten. Fikk to porsjoner med middag, ettersom hun slukte den første så raskt. Alt står bra til, men hun er litt sliten.

Takk! Er på venterommet nå for å hente henne hjem ❤️

I går fikk vi oss en kraftig støkk og den første virkelige bekymringen som hundeeiere. Om trent to timer etter skogstur i Østmarka går jeg bort til Ceres som ligger og sover på sofaen for å feste opp ørene hennes så hun får litt luft inn. Når hun da holder hodet oppe er det nesten som det rister rundt og hun klarer ikke å holde hodet fast. Så rart tenkte jeg. Er det for at strikken er for stram? Jeg løsnet strikken, men hun fortsatte å riste på hodet. Jeg ba henne komme med meg inn på kjøkkenet for å se at hun skulle gå. Da sjangler hun bortover, hele kroppen er skjelven og hun klarer knapt holde seg oppreist. Mannen min var akkurat ferdig å lage middag, og etterpå skulle vi dra på kino, så kvelden var jo full av program, men jeg så med en gang - dette er noe alvorlig. Så da ringte vi rundt til veterinærer, men ingen av de vanlige veterinærene hadde kapasitet. Dermed ble det Evidensia dyresykehus på Ensjø. Vi måtte bære henne inn i bilen, og mens vi kjørte fikk hun noen rare krampetrekninger. På evidensia tok de blodprøve, urinprøve og sjekket nevrologien hennes. Hun hadde svært treige reflekser. Mens vi var der ble hun også dårligere og slappere. Etter litt fikk vi svar - de fant verdier av THC i urinprøven; altså virkestoffet i hasj og marihuana. Så da har altså Ceres klart å spise noe hasj/marihuana på turen vår i Østmarka opp til Lutvann. Veldig ubehagelig, for hun gikk jo i bånd, og den eneste gangen jeg oppdaget at hun spiste noe var da jeg glapp henne og hun spiste menneskebæsj. Men hasj går ikke gjennom avføringen, så kan ikke være derfra med mindre det lå ved siden av. Hun fikk sprøyta inn et brekningsmiddel og måtte kaste opp igjen både hasj og bæsj ?. Deretter ble hun lagt inn over natta og skulle få kull- og væskebehandling. Prognosene er visst gode, og at det ikke burde være noen varige mén. Vi venter nå spent på SMS og håper vi får hente henne snart.

USJ... Ceres er så glad i menneskebæsj ? I stad fant hun en svær haug. Så ut som noen hadde telta i området og bare anlagt tidenes toalett i grøfta. Og hun glefsa det i seg før jeg rakk å dra henne bort. HVA gjør man for å få slutt på det???????? Blir så sykt kvalm.

Hva med portugisisk vannhund?

Vi er vel hjemme for tur, og Ceres er ferdig med sin sommerferie hos mine foreldre. Det hele gikk utrolig bra, og de syntes hun var superflink og fleksibel. De reiste mye på besøk til folk rundt om kring, og hun måtte sove nye steder omtrent hver natt. Men det virker samtidig som hun jo har savna litt å sove i senga sammen med oss. Den siste uka har vi stort sett bare vært i Oslo, og denne helga er vi på hytta utenfor Porsgrunn og slipper unna den verste hetebølgen med å plaske i fjorden. Vi har to uker med ferie igjen, og prognosene tilsier jo at det blir VARMT. Leiligheten vår er et mareritt med lite gjennomtrekk og ettermiddags-/kveldssol helt til solnedgang. Derfor er det greit å være her på hytta for å kjøle ned både to- og firebeinte. Etter de to ukene blir det spennende å se hvordan Ceres takler hverdagen igjen, med å være hjemme alene 7 timer hver dag, etter at vi nå har hatt 7 uker sommerferie. Men det får vi bare ta gradvis - litt etter litt. Sofagris: Tidligere denne uka gikk vi tur innom 10 vann i Østmarka. Her ved Solbergvann. Ceres var med i parken for å grille pølser. Hun var veldig flink til å jage bort kråkene fra grillen. Ceres og matmor på svømmetur