Sofie & Aska

For min del så er hunden min for vill og gal. Det tar mer en noen sekunder fordi jeg må prøve å roe henne ned (unghund) og det går greit, hunden er snill og glad, men noen ganger har jeg faktisk ikke tid og noen ganger orker jeg ikke fordi jeg vet at det er så mange som blir redde eller sure når de oppdager at hun kan hoppe og faktisk ikke er over lekebitingen helt heller til tider. Noen ganger vil jeg bare gå videre og heller øve på hilse-pent med folk jeg selv kjenner.

Nå skal det sies at hunden min treffer ekstremt mye folk generelt i løpet av en dag, hun takler "alt" og jeg har ingen problemer med å sette henne i bånd utenfor kafeen f.eks. Da er det faktisk fritt fram for min del om folk vil hilse på henne. Veldig mange kjenner henne (hun er med meg på skolen hver eneste dag, med meg på jobb på kunstforeningen, med meg på kafe osv osv osv) og det hilses og hilses. Til hennes store glede. Men det irriterer meg når folk slipper hundene sine bort når vi går kort bånd og det irriterer meg når fremmede tilfeldig på gata kaster seg over henne og om man skulle våge å si ifra at det kanskje ikke var helt greit så er man verdens sureste hundemenneske for de oppdager jo at hunden min er så glad at det grenser til galskap. (ja fokuset ligger på å roe henne ned, nei hun har ikke alle poter i bakken når hun girer seg opp og prøver å hilse på ikke-hundevante mennesker som insisterer på at det er allemannsrett å hilse på hunder i bånd.

Og jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å bare spørre eller i det minste gi seg til kjenne ovenfor eier før man kaster seg over nærmeste fremmede bikkje for å hilse. De vet jo ikke på forhånd hvordan hunden vil takle det. De redde og aggressive hundene må jo luftes de også. Ikke midt i byen kanskje, men uansett. Jeg setter pris på at folk spør før de hilser.

Lurer på om jeg skal teste gul-sløyfe ideen bare for å se om den faktisk virker. Jeg synes folk skal spørre før de hilser eller slipper hunden sin bort, for meg er det en selvfølge og da jeg var liten gikk jeg ALDRI bort til en hund i bånd og spurte ALLTID eier om å hilse før man hilset. Opplever HELE TIDEN at folk enten hilser på Aska uten å spørre eller slipper sine hunder i bånd opp mot henne når jeg jobber iherdig med å få henne til å fortsette å gå pent. Det er nok vårt største problem, fordi hun ELSKER å hilse, både på fremmede mennesker og fremmede hunder, og folk bare hilser, uten å spørre. Så er det de som blir sure og frekke hvis jeg sier ifra at de ikke skal hilse. En dag sto jeg (i byen riktignok) med Aska sittende ved siden av meg. Så er det en mann som lener seg mot henne og klapper henne bakfra på ryggen. (Aska så ikke mannen) Jeg tenker at jeg kan vel benytte sjansen til å si ifra at det ikke helt ok, og sier ifra at han må være grei å ikke klappe fremmede hunder på den måten over ryggen, og dessuten hadde det vært fint om han spurte først. Da får jeg bare som svar at han har vært hundetrener i 10 år så jeg skal ikke komme her og fortelle han om hunder, hvor han så lener seg demonstrativt frem og klapper henne en gang til. Denne gangen ser jo Aska han så hun vil mer enn gjerne hilse og henger seg i båndet for å hilse på mannen. Da smiler han liksom demonstrativt og sier "se du hun vil hilse" og jeg sier OK men dette er min hund og jeg sa du ikke skulle hilse på den. Da får jeg bare tilbake "har du stått opp på feil fot idag eller" hvor han så snur ryggen til og går. ÅÅH jeg blir så IRRITERT.

Jeg finner ikke bokmerkene mine nå og må stikke på jobb, men her er de jeg kommer på i farten: NORGE Kennel XO (har bruker her på hundesonen og små valper nå) Vargfjell Brandfjellet SVERIGE Kustmarkens (jeg fikk min hund herfra) Molars

To gode venner!

Her er min schæfer! Hun heter Aska og er fra Kustmarken i sverige. I papirene heter hun Kustmarkens Åpra. Fantastisk mentalitet på henne og forhåpentligvis er hun helt fri for HD og AD. (for ung for å rønktes ennå)

Det som står høyest i verden på listen til Aska (schæfer) er å leke med andre hunder og selv om det har blitt litt bedre blir hun ganske besatt etter å få lov å hilse når vi møter hunder. Om hun er løs og ser en hund i det fjerne så kommer hun på innkalling såfremt den andre hunden ikke er for nær. Går vi i bånd og må passere en annen hund er det skikkelig vanskelig å få kontakt med henne. Og nei vi har ikke trent nok på det - så nei hun kan det ikke godt nok enda. Men man møter jo likevel hunder på tur. Og de aller fleste vi møter respekterer ikke at jeg går over på andre siden av gaten i et forsøk på å passere og kan godt finne på å la hunden sin i flexibåndet få komme bort til henne -> forsøk på kontakt med henne ødelagt. Mennesker er også en forstyrrelse i seg selv - hun elsker folk og før ville hun hilse på ALLE, kunne stå og stirre og logre med ørene ned på et menneske som ikke en gang så på henne, nå er det bedre, men om noen ser på henne og tilllegg begynner å prate med henne blir hun helt gele. Om jeg da spør om om de kan ignorere henne fordi vi trener blir jo folk sure. Hun har fått lov å hilse mange nok ganger til at hun ikke gir opp håpet med det første. Jeg har jo tro på at det vil bli bedre etterhvert og at noe går nok litt over av seg selv etter første løpetid og litt voksnere hund. (hun er 6 1/2 måned). Men det jeg lurte litt på da.. Skal jeg nekte henne å hilse ved å holde henne i selen når hun er i nærheten av andre hunder og jeg prøver å trene eller skal de bare få lov å snuse litt og så hale henne med meg i lang nok avstand til at sjansen som kontakt med bikkja er mulig? Hvis jeg møter noen for avtalt passeringstrening, skal hundene få lov å hilse først eller skal vi nekte dem og bare holde laaang avstand? Jeg har nå begynt å trene fast på treningsbanen (lydighet), ehm, vi har bare vært der en gang, og alle de andre hundene bare hang ut sammen og var helt rolige og ignorerte hverandre mens min hund er et hilsemonster. Joda - de andre hundene var voksne (går jeg ut fra) og min er en valp, men ja. Tips?

Jeg savner hestene mine Vakre vakre Suzett. Hun var helt fantastisk. Så utrolig snill, men også veldig sær. Det var ikke mange som klarte å ri på henne, hun ble fort stresset om rytteren var for lite følsom. Hun ELSKET å få lov å løpe fort. Hun hoppet så pent så pent når jeg endelig lærte meg å ri henne. Hun var god som gull. Jeg drømmer om henne om natten enda det er 4 år siden jeg hadde henne nå. Våkner og kommer på at hun er død. Den knuser hjertet mitt at hun brakk beinet på hengeren og at jeg aldri kan se henne igjen annet enn i drømme. Godt å tenke på at hun slapp å lide lenge. Vidocq. Vakker vakker vakker. Han kom til meg som unghest, spjælingen som steilet når man leide han og hadde verdens største personlighet, sjarmerte alle på sin vei. Hoppet fantastisk. Han var hesten jeg aldri kunne drømt om at jeg skulle få æren av å eie. Hver gang jeg så han ble jeg bare fylt av en varme og stolthet. En gang skal han tilbake til meg.

Så nusselige!! Tenk å ha en sort liten skjønnhet i tillegg til min grå

Jeg fant et søtt valpebilde! Her var hun bare 8 uker, lille snupp.

ÅÅÅ er det deg

Hun eeelsker når jeg "kommer og tar henne!"

Her kan dere se hvordan Aska ser ut nå, 6 1/2 mnd gammel

Vil holde en knapp på Cairn ass. De MÅÅ jo ikke på død og liv "holdes" med den nappingen så veldig? Jeg synes hvertfal de er søte når de er bustete

Veldig pene hunder!

Det er ei kraftig tispe. Men så er hun jo bare ungdom ennå. Blir kanskje for store

ÅH så det ER den Frida jeg lurte på om det var, kjente jo igjen araberen da vet du! Artig Veldig synd at han må vekk da! Jeg kan ikke skryte av å være så aktiv på forum lengre da, men det var jo veldig artig så lenge det varte på FH. Av en eller annen grunn har jeg liksom mer å skrive om hest - her er jeg bare inne og leser. Men det endrer seg kanskje Det ligger forresten en liten presentasjon av fuglehundene - den ene gikk til og med agility i sine "gamle" dager

Jeg bestilte akkurat sokker til Aska fra troll. Hvilken størrelse bruker dine schæfere? Jeg var så sløv at jeg ikke gadd å gå i gang og måle foten og tok en sjangs på xl på alle fire føttene. Skulle kanskje tatt L men sto de passet til settere, og hun har større poter en setteren hvertfal.

Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill. Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Peen!

ÅH hester Jeg har ridd i alle år og hatt egen hest i 6 av de. Hest er/var min store lidenskap og jeg elsket hestene mine over alt på jord. Savner dem hver dag. Det var tiden og pengene som tok slutt... Den brune heter Vidocq (Vidar) og jeg hadde han fra han var 4. Den røde heter Suzett og jeg hadde henne fra hun var 14. MIn først hest <3 Hun er desverre død nå (gurimalla jeg savner de vakre hestene mine........)

Hei Jeg vet jo egentlig at hunden skal være minst 1-1/2 år gammel, helst skal den vel være mer enn det og. Men hvor tidlig kan kan begynne å venne den til å bære en lett kløv? For meg - som har hunden min med meg på skolen hver dag men hater å gå med veske selv og ofte lar egen sekk ligge hjemme vil det bli veldig praktisk og fint å la hunden min bære f.eks de ekstra godbitene/noen papir/lommeboken min... Vi snakker LETT kløv, bare småting som jeg ikke har så god plass til i lommene. Tar hunden skade av selv den letteste vekt når den er for ung? Kan jeg drepe motivasjonen/gleden hennes for å kløve visst jeg setter på henne kløv for tidlig og hun synes det er ekkelt? Jeg har jo egentlig ingen planer om å sette lett kløv på henne før til sommeren/høsten. Men lesing i andre kløvtråder og kikking på kløver fikk meg til å glede meg litt ekstra.

Denne tråden gir meg angst, tispa mi skal snart ha sin første løpetid. Nevne jeg at jeg aldri har hatt tispe før? Men likevel - merker jeg er glad for at det ble tispe og ikke hannhund - blod eller ei.

Flere schæfere Veldig fin!!!