Sofie & Aska

Jeg blir gjerne med om det er noen med større hunder her også. Schæfer og mops er desverre ikke en perfect match selv om hunden min bare vil leke

Jeg tenker bare at en vimsete valp vil sikkert ikke skjønne så mye fra eller til på om dem er bindt i den andre hunden eller i bånd hos eier. De er jo så vimsete. Og vil nok følge etter den voksne uansett. Vil tro det bare blir surr med bånd fast i den gamle.

Nydelig hund! Jeg savner han her. Floyd. Han hadde denne roen over seg. Måten han kunne sitte og bare speide utover landskapet. Og så var han så god.

ÅÅÅ det må være den fineste boxeren jeg har sett! Fikk sååå lyst å nusse på henne!

Tror jeg søker.

Jeg kom på når Aska var mindre, så kunne vilt fremmede mennesker jeg møtte på tur finne på å si ting som: -Ja den må du ta hardt, ellers får du snart problemer med den, -Du vet vel at schæfere kan bli farlige som voksne?!, osv og jeg opplever at folk gir meg stygge blikk om jeg har henne løs på tur. Fikk en følelse av at det kanskje er fordi jeg er en ung jente også. Ung som i 23 riktignok. Jeg kaller henne alltid på plass om vi møter folk og hun bjeffer aldri på andre hunder, generelt er hun jo kjempesnill, så nå har folk begynt å si ting som -Det var en usedvanlig snill schæfer, eller "Er det en blanding, den gikk så bra sammen med de andre hundene.... Så folk har jo fordommer, det er nok en blanding av årsakene. Jeg har en eneste rase jeg merker jeg har fordommer mot. Det er tolleren. Ene og alene fordi alle jeg har møtt tidligere har vært ustabile. En kom løpende og glefsa etter leggen min en gang jeg sykla, barndomsvennina mi sin beit og måtte avlives og jeg får ikke automatisk lyst å hilse på tollere hvis jeg møter de på tur, det får jeg med alle andre hunder, men jeg vet det er litt tullete og har innsett at tollere kan være akkurat like hyggelige som andre hunder. Så jeg kan forstå folk som bare har møtt drittschæfere og er redd dem.

Jepp. Jeg har begynt å venne meg til at det er sånn nå. Schæferen min bjeffer ikke engang. Det er litt trist/dumt å se at mange mennesker går over på andre siden av gaten når jeg kommer med hunden min. Men så er det jo også litt fint å vite at jeg går veldig trygt på natterstider. Idag da jeg og Aska tok bussen var det en mann som med kjempesur stemme sa "Jeg skal forbi!!!" og bare peika på hunden min som lå musestille på gulvet ved siden av meg. Jeg vet at hun er så trygg at fremmede folk på bussen bare kan trø over og mellom labbene hennes om de vil. Men det er jo bare jeg som vet det. Så jeg later som ingenting jeg, spør mannen "vil du forbi" mens jeg smiler og tar hunden til side. Det er litt irriterende å se småhunder få lov å gneldre og hoppe rundt som de vil og hvis min hund kommer med ørene bak og smiler så snur blir folk sure eller redde. Men jeg har en schæfer. Jeg må ta hensyn. Jeg koser meg sammen med de jeg kjenner som elsker Aska, de som kan hund og skryter av henne, og tar vare på komplimentene enkelte fremmede gir, som dama som satt foran oss på toget (reiste stavanger-bodø med en musestille eksemplarisk schæferjente) som sa "Jeg er egenlig redd schæfere jeg, men henne var jeg ikke redd." Er vi uheldige og Aska prøver å hilse på noen som ikke ville hilse på henne, så bare beklager jeg. Før hadde jeg veldig lyst å si "ser du ikke at hun bare er en valp!?" når feks mann på stranden skjelte meg ut fordi valpen i et uheldig øyeblikk løp bort for å hilse, nå har jeg bare skjønt at det er ikke rom for slike feil med en schæferhund. Det er bare å innse at man må ha stålkontroll. Så kan man senere prøve å forande enkeltes holdninger om man er heldig.

Fikk tatt bilde av Aska når hun ligger under gardina, hihi. Dette gjør hun hjemme hos mamma og tydeligvis her på fauske. Hos oss selv har vi ikke terassedør og natulig nok ikke gardin heller.

Hahaha! Dårlig gjort! Jeg hadde blitt dritsur!

ÅÅÅ så søt! Navn som poppa opp i hodet mitt: Fivel

Må bare henge med på denne tråden her for å dele hvordan Aska bare sjarmerer meg i senk, det lure trollet. Hun dreiv og labba rundt på leting etter ugang, vil ha oppmerksomhet, og jeg sitter og jobber med søknad til kunstakademiet. Hun har hatt en litt rolig dag idag etter to dager med skitur men det er absolutt ikke synd på henne, hun bare lusker rundt etter oppmerksomhet og helst vil hun jo få lov å herje og bite da. (prøver å få slutt på den bitingen seff, hun biter i det minste ikke hardt lengre). Så sier jeg hun skal gå og legge seg (igjen) da, og liksom geleider henne bort til der med gardinen og terassedøra, hun liker nemlig å luske innunder gardinen og legge seg der. Hun er jo bare i jåsehumør, og slentrer bort til gardinen, hvor hun bare slenger seg under den mens hun står, og senker hodet og liksom stirrer på meg, men det er bare snuten som stikker frem fra under gardinen. Klarte ikke holde meg alvorlig, holdt på å le meg ihjel og hun bare YEEEEY jeg klarte det, nå skal vi leke!!! Så elsker hun da å slenge seg på rygg og få lov å ligge og være krokodille. Nå har hun heldigvis roet seg da. Men hun er nå søt.

Åh - ja enig! Også sølvgrå Weimeranere da.. Blå er de vel. Sukk de er så fine! Hadde jeg bare orket å hatt en selv, hehe.

Han var alltid så bliiid. Verdens koseligste personlighet den hesten! Oppvarming i Bergen.. Guuur så fin han hadde blitt. Og så Suzett da...

Her holder jeg min vakre Suzett, hadde ganske nylig fått henne og vi tok julekortbilder. Her varmer jeg og Vidocq opp til et sprangstevne.. Husker godt den dagen, vi hadde god tid og var alene på banen og bare koooste oss. Det var grytidlig morgen og pappa tok bilder. Her har vi fått premie på et eller annet lagmesterskap og jeg er bare såå stolt over den vakre hesten min som flotter seg for publikum. Denne dagen husker jeg også godt. En mild vinter og han var veldig fin å ri på den dagen.

For en nyyydelig kaldblods! Jeg savner også hestene skikkelig... Jeg drømmer om dem stadig vekk. Samme drømmer gjentar seg hele tiden. Enten drømmer jeg at Suzett lever, og at jeg kan kooose meg med henne som pensjonist og jeg har henne ennå og så våkner jeg og bare huuurraaa Suzett og innser sakte at hun er død. Og så drømmer jeg om Vidocq. Jeg drømmer at jeg har kjøpt han tilbake, og er sykt glad for det. I en av drømmene er jeg på en ny stall og når folk spør om jeg nettopp har fått han så svarer jeg at jeg har egentlig hatt han i 4 år jeg har bare kjøpt han tilbake, for jeg angra sånn og innså at jeg ville beholde han for alltid. Så rir jeg og det går dødsbra og han er så fantastisk som bare han kunne være. Så våkner jeg og tenker at jeg er glad jeg innså hvor feil det var å selge han.. Så kommer jeg på at jeg aldri hadde hatt råd å kjøpe han tilbake... Håper at han kan komme til meg som pensjonist. Det hadde gjort meg lykkelig. Nå er han 10 eller 11 så det er jo en stund til. Men mjaa hvis han er 11 nå så har jo tiden gått sykt fort, fikk han som 5åring, da blir han plutselig 12 og så 13 og så 14 og så kanksje når han blir 17-18-19 har jeg råd å kjøpe han tilbake? Med mindre han bare blir grand-prix læremester i mellomtiden da...

Hihihi!

Den så interessant ut... Hvor kjøpte du den?

Ja altså den siste uken ++++ har jo ikke vært fult så fin som bildene gir inntrykk av... Heheheh. Hvor er det snøskredbildet fra? På topptur igår (kistrandtindan) kom tåka med en gang vi nådde toppen. Tett tåke. Så ingen ting. Spiste et halvt eple før jeg innså at her måtte jeg bare få på meg skia og starte nedturen mens jeg fortsatt kunne se dem liksom. Endte opp i den tetteste skogen.

Det er veldig mange hundemennesker jeg møter sånn tilfeldig på tur som bruker som argument til at hundene våre skal få hilse når jeg sier at vi trener på å gå pent forbi at "du må jo sosialisere hunden din". Så det er nok generelt et begrep folk bruker om mye.

Blue Merle Og ellers grå og mørke schæferhunder, og egentlig sorte også!

Nå kan ikke jeg noe om patella riktignok, det er mest HD jeg går rundt og bekymrer meg for når min valp på snart 9 måneder har fått være med på masse fjellturer i dyp snø. Men jeg ville bare si at jeg tviler på at en dag med litt trappegåing kan utløse noe, så ikke bekymre deg alt for mye frem til han kan sjekkes for det. Men skjønner deg altså. Jeg er selv redd for å overbelaste hunden min og at hun skal få både HD og AD og at da er det min feil osv osv. Men jeg tror nok det skal mer til enn et par fjellturer og litt trappegåing når de har blitt såpass store.

Det var en kjempeflott Kelpie!!

Jeg og Aska befinner oss for øyeblikket på Fauske. Har vært her, i Bodø og Lofoten i tilsammen snart en måned. Masse hyttekos og toppturer på ski. Her er noen bilder:

Min valp er også helt vill og gal og leken og går dårlig overens med gamlesetteren hos mamma og pappa. Han har blitt usikker og sikkert også litt sær på sine gamle dager, men det kommer av at han har fått bank da. Så her er den han som er usikker og kjefter på valpen min. Hun har fra hun var liten av underkastet seg der og da men så vil hun bort igjen da og smiske og prøve om han kanskje liker henne NÅÅÅÅ DA. Da hun var mindre fikk hun ikke møte han for jeg ville jo såklart ikke gi henne slike opplevelser. Men etterhvert som hun ble større har de fått omgås litt. Han liker henne bedre når hun er litt mer hund enn valpeklump og når de er ute og går tur går det helt fint for da kan han jo bare løpe fra henne. Men det jeg skulle si da var at hun, hun gir seg aldri, hun bare mååå prøve å se om han vil leke enda så mye han har glefsa etter henne, når de er ute og løper synes hun til og med det er gøy å erte han, for da blir han liksom ikke sur på ordentlig. Og hver gang etter han har "tatt" henne så underkaster hun seg veldig og står muuuusestille, men så fort han liksom lar henne gå blir hun spinnvill og stuper rundt han som en gærning, helst først etter å ha gjort et eller annet sprøtt som hun aldri gjør til vanlig, som å ta løpefart i sofaen Om det er trygge normale hunder som kjefter litt på henne underkaster hun seg der og da og oppfører seg ellers helt normalt. Med han, som hun har møtt siden hun var valp og til tider delt litt hus med (da må gamlegutt ligge i gangen som regel) men som er en usikker raring (han har flere ganger løpt helt hjem hvis han ser en skummel hund eller en fjernstyrt bil) blir hun heeelt galen i halen. Og hun bare mååå tøye strikken helt til den ryker. Frøkna er forøvrig såpass leken at hun helst bør omgås andre av samme kaliber.