*Marianne*

Nei, som de andre sier, selvsagt er det ikke et valg. Men jeg trodde kanskje før at jeg ville prøvd nesten alt før jeg omplasserte/avlivet (avh av hva som var problemet), selv om det gjorde livet tungvint og ubehagelig for alle involverte. Nå tenker jeg nok litt annerledes... Jeg har selv feks valgt å avlive en ustabil hund, hvor jeg forsåvidt hadde et valg om å jobbe videre/isolere hunden fra det den ikke taklet/ha øyne i nakken til enhver tid osv.(omplassere var ikke en mulighet der sånn jeg vurderte det). Det var ikke et enkelt valg som i at det var enkelt å gjøre og ta avgjørelsen, men med tanke på barna var det ingen annen løsning og det eneste "gyldige" valget til slutt. En hund er tross alt en hund, og mitt barn er mitt barn...

Ikke mindre glad i syns jeg, men følelsene endrer seg nok litt. Før jeg fikk barn trodde jeg jeg var glad i hunden på samme måte (ish) som jeg ville være glad i er barn på en måte. Men det fant jeg jo fort ut at ikke var tilfelle. Det man føler for et barn blir jo ganske mye dypere, styrt av hormoner og "flokkfølelse" på en annen måte. Litt som Ida sier over her... Hunden blir på en måte litt underordnet, ivertfall i en periode. Men det betyr ikke at den er mindre viktig eller mindre elsket... edit; og ja, som Krutsi sier over her, hvis et av barna hadde fått allergi, og hunden måtte ut, så hadde det vært et "lett" valg. Og det ville jeg aldri sagt før jeg fikk barn, selv om jeg skjønte at sånn måtte det være...

Ja der så det ut som det var annerledes, ja. Vi hadde familierom sist, med sf OG barn på nyfødtintensiv... På Riksen er de rommene beregnet på nettopp sånne tilfeller som fører til litt fler dager på Barsel/sykt barn osv... Men da virker det som det er et litt annet fokus hos dere...

Ville tro at du med tvillinger lettere blir prioritert på familierom, jeg? Med tanke på at det er litt mer krevende. Men det er kanskje forskjell på hva som er familierom. På Riksen er familierom rett og slett enerom, slik at far kan være der i større grad... Ivertfall de familierommene som er på selve barselavdelingen...

Tror jeg ville lagt opp til 1 1/2 -2 pallekarmhøyder (ny måleenhet?) med jord, selvsagt avh av hva du vil ha der. Jeg har hatt både poteter og gulrøtter i pallekarm *2 oppå hverandre... Salat og sånt klarer seg nok med en høyde. Tror jeg ville hatt en slags kant rundt for å "holde på jorda"... Det er sånn duk som slipper igjennom vann? Lurt å tenke over om det evt er noe sted det er dårlig drenering, de færreste grønnsaker liker å stå i vann... Personlig er jeg veldig glad i pallekarmer; litt høye kanter som beskytter det som vokse oppi, lett å skifte ut jord osv, du har kontroll på drenering osv, og de er lette å bare fjerne. Det gjelder forsåvidt også når du bruker duk...

Jeg ser det er noen som prøver seg på realitetsorientering her. Det er altså så ufint!! ? Jeg har tenkt at det skal bare være ro og harmoni å ha to stk sånn som det er nå? (har allerede glemt at jeg har sitter to kvelder på rad med lys våken baby til 12 på natta... Han tar sovingen på formiddagen han der...) Hilsen hun som syns permisjon er helt ok og nå sitter på kafé og venter på at baby skal ha lyst på mat...

Hos oss har vi og perioder hvor det er vanskelig å legge seg for L. Hun er jo litt eldre, men det har funket til en viss grad her å avtale at hun legger seg ned, så sier jeg at jeg skal bare ut å gjøre *ett eller annet* men at jeg kommer inn og ser hvordan det går med henne om en liten stund. I begynnelsen er jeg innom etter bare noen minutter, etterhvert lenger og lenger. Ofte slapper hun av med det, fordi hun vet jeg er innom hele tiden, og hun sover kort tid etter at jeg har gått. Det funker ikke å gi henne en bok eller noe da? At hun ivertfall ikke gråter, og så kanskje sovner av seg selv etterhvert? Hvis hun uansett bruker lang tid på å sovne. Og så kan du gå litt ut og inn mens hun er opptatt med det... Det der med soving altså, det er ikke lett! Merker at det er det jeg gruer meg mest til med H her, en ny runde med soveissues. Det er tross alt litt enklere når de blir bittelitt eldre som L, hvor man kan forklare og avtale litt...

Æsj. Kanskje like greit å streike litt allerede, så kanskje ting normaliserer seg?

Er det noen periode det er lov å klage så må det jo være når du gjør verdens viktigste jobb? Når man låner ut kroppen til noe så fint og utmattende er det lov å være lei... Pappa sa til meg på slutten av graviditeten, når jeg klagde som værst, at det er dette du trenger som motivasjon for å få babyen ut på slutten? kanskje det er kroppens måte å irritere deg nok til å klare en fødsel om noen uker?

Men lukter ikke rev noe innmari... revelukt liksom?... Det stinker jo i mange km rundt revefarmer, og man kan lukte hvor reven har vært når man går i skogen. Da er det liksom samma hvor sosialisert og hyggelig den eventuelt er... Neeei, jeg tror jeg holder meg til hund jeg...

Har tatt en del lokalbuss med H nå, da føler jeg meg ganske trygg. Vogna opp mot "vegg" med skjermen oppe, bremsen på og egen sele for å feste fast vogna. I tillegg sitter jeg der. Når L er med sitter hun i setet som meg. Men med streng beskjed om å sitte i setet ikke krabbe rundt. Men på de bussene er farten lav. Hadde det vært en regionbuss ville jeg hatt med sete/sikret at det var sete på bussen. L elsker å ta buss og tog. Sier vel litt om hvor "dårlige" vi har vært til å kjøre kollektivt?

Samme her! Vi startet på 40/44, nå kan han bruke 62 hvis det er litt smått i str. Blir helt oppgitt over alle som sier "Åååh han der vakke særlig stor" jeg syns jo han er kjempestor!

Dusje i litt kaldere vann enn man pleier. Det pleier jeg å gjøre når jeg føler meg litt "heit" ?

Ja det er akkurat det. Jeg har gått i den fella med både L og H, bare vært glad for at de har fått til å "koble seg på", og ikke vært nøye nok, og så blitt kjempesår. Kjenner meg veldig igjen i det å gråte av smerte når man legger til?

Du har all min medfølelse. Sånn var mine første uker og... Du har sånn lanolinsalve? Det hjelper litt (men jeg erfarte at man bør ikke bruke for mye, for hvis det er noe bakterier der så kan det visst være med å gi de gode forhold, derfor brukte jeg det mest rundt brystvorten, ikke så mye akkurat på tuppen) Håper du får god hjelp hos legen. Ellers fikk jeg og mye ut av et lite "kurs" av hs. Selv om man har ammet før er det lett å bli litt "slurvete", med sårhet som resultat? for meg ble det mye bedre når jeg faktisk begynte å avbryte han hvis jeg ikke var fornøyd med hvordan han tok tak...

Sykepleierne her er så babysjuke at hver eneste som er innom her sier at de GJERNE kan se til han hvis jeg trenger det. Unntatt den mannlige men han sier det på vegne av kollegaene...

Jeg forventer mye mer negativ innstilling, men de har vært veldig hyggelige?

Ja nå håper jeg de får fikset det kroppen tydeligvis har jobbet med en stund. Er egentlig godt å bli tatt på alvor, og ikke bare bli sendt hjem som jeg har blitt et par ganger nå... Nå har jeg ivertfall slått av alt lys og håååper H er like flink som hjemme til å skjønne når det er natt... Han tar ivertfall smokken nå, som regel, så jeg har et lite hjelpemiddel hvis noen andre må passe på litt. Og sykepleierne er veldig opptatt av å si at de kan gjerne passe han litt hvis jeg føler jeg trenger å hvile. Så når det først er sånn, så syns jeg jo vi har vært heldige... Var snakk om at de bare hadde ledig på firemannsrom først, DA hadde jeg nok protestert...

7 uker og 4 dager... Akkurat så gammel så det ikke går innenfor Barseltiden og vi automatisk havnet på barsel... Men tror det var bra, for der var det visst veldig fullt, og her har de klart å ordne så jeg har enerom...

Ja, full Gyn undersøkelse m innvendig ul og alt, for det var en av mistankene, så jeg ble henvist fra legevakta til gyn.avd. Men alt så perfekt ut... Men nå pøser de på med to typer bredspektra antibiotika intravenøst, og håper å se litt virkning i morgen...

Altså, likte at du ble tatt på alvor og at det ikke var svangerskapsforgiftning? Jeg og H er også på sykehus. Jeg innlagt med "ukjent infeksjon" ingen finner ut hva det er men feber og CRP er alt for høye. Etter forholdene har vi det ganske bra, og har heldigvis fått enkeltrom, for H har ikke tenkt å forholde seg bare rolig og avslappet? Det kan bli ganske spennende hvordan natten går i fremmed seng for H og litt mer lyder rundt enn han er vant til...

Det hender kanskje av og til at man trenger noen som sier litt "stakkars deg", og dissa mannfolka (ivertfall min) er kanskje ikke alltid den flinkeste til å se det behovet? Nå har vi klart vår første "amme ferdig, så stelle, så smokk og pappan". Litt startproblemer og riktig nok ble det senga og ikke hos pappan etterhvert, men det viktigste er at han får dekket sugebehovet litt av andre ting enn meg? Da har jeg mer energi til å prate og "leke" med både han og storesøster også...

Takk? Fint å høre at noen sier at "nå må vi sørge for at mamma kommer seg igjen" liksom, det er ikke alltid så lett å ta vare på seg selv oppi alt, så det er enklere når noen andre "kommanderer" litt?, og bare forteller meg hva jeg skal gjøre, ikke bare sier vi skal avvente. For man har kanskje ikke overskuddet til å bare avvente når man har vondt og skal ta seg av baby...

Jeg elsker legen på helsestasjonen!! Har vært nesten desperat i det siste, runde to med brystbetennelse, stadig tilbakevennende feber, en baby som henger i puppen hele dagen og vil ha mat hver halvtime, og helt ødelagt rygg pga dårlig ammeteknikk. Og baby som ikke vil ta smokk... Så kommer jeg dit, og hun sier bare "du har en baby som overspiser, han har doblet vekten siden fødsel, han trenger ikke all den maten, det eneste han gjør er å gi deg kjempeproduksjon, som igjen gir betennelse. Vi må få til den smokken!" Og så bare ga hun han smokken når han var trøtt, støttet litt, rugget litt, og der satt'n... Og det gjorde den hele vegen hjem. Og i senga når vi kom hjem... Jeg hadde lyst til å gå tilbake å gi henne en stor klem... Det er første gang på flere uker jeg har sittet i sofaen alene, uten en som henger i puppen... I tillegg fikk jeg streng beskjed om å ta en tur til legen i morgen for å sjekke om jeg har fått riktig penicilin for betennelsen og om det evt kan være noe annet som gir feber. Jeg vil ha henne som fastlege!!!.. Også jeg som har grått og hatt så vondt så lenge, også var det så lett!

Hørtes rart ut. Ville ringt å bedt om å få det tidligere...