Elisabeth00

Prøv å les sånne guier for å styre drømmer, og hvordan drømme-fysikken virker Det hjalp meg veldig mye, på kort tid Grunnen til at du ikke får til å styre noe, er fordi hjernen din holder fast på jordens fysiske lover For å gjøre drømmer stabile hjelper det å si høyt "jeg drømmer!", samt ta på ting rundt deg. For å få frem objekter, så kan du tenke "det ligger en ball bak meg!", og når du snur deg så ligger den der (forhåpentligvis). Det er mye lettere å få det til sånn enn å endre ting foran øynene dine. Men i starten kan du jo også bare gå rundt å nye det drømmelandskapet du får presentert foran deg

Får det nok til ja Har hatt en pause i det siste, og da daler det raskt tilbake til normalen mtp drømmer. Men når ferien kommer skal jeg ta det opp igjen. Siste LDen min spiste jeg kaker og muffins, nom nom nom. Klarte ikke holde meg så lenge i drømmen, fordi jeg ganske raskt ble bevisst på at jeg ikke fikk noe metthetsfølelse, og derfor også begynte å tenke på min ekte kropp. Da er det fryktelig lett å våkne, som jeg også gjorde Derfor må du ha 2-3 realitetssjekker. Om den første feiler, så tar du de neste. Det er svært sjeldent at alle feiler. Hadde en skikkelig freaky LD en gang: Sto på badet, og snakket med kjæresten. Han har ikke lyst til å prøve LD, fordi han syns det virker skummelt, men jeg prøvde å overtale han. Tok hånden hans, og sa "Sånn gjør du, tell fingrene dine, 1 - 2 - 3 - 4 - 5. Dette er altså ingen drøm! Så kan du ta en sjekk til, stikk fingrene gjennom hånden din. Oj, nei det går ikke, det er altså ingen drøm! Ta en siste sjekk, hold deg foran nesten sånn som jeg gjør nå, og prøv å pust gjennom nesen, det går ikk......." Og så viste det seg at jeg kunne puste gjennom nesen, selv om jeg holdt for nesen... Jeg var 100% sikker på at det ikke var en drøm, det var så sinnsykt realistisk på forhånd. Men etter tre realitetssjekker ble det altså avslørt. Ble så overrasket over at jeg var i en drøm at jeg ikke klarte å holde med sovende så lenge, men var helt utrolig morsomt Som oftest trenger jeg ikke å ta noen andre sjekker enn telle fingre. Det varierer mellom å ha bevegende fingre som endrer størrelse mens jeg ser på dem, eller at jeg har x-antall fingre, eller bare 3. Eller at de sitter helt rart på hånden.

Hmm. Blir dette riktig da? Jeg har lært at ved en infeksjon er det et infeksiøst agens utenifra, (virus, bakterie, sopp), som er årsak til plagene. Mens en betennelse/inflamasjon er kroppens reaksjon på skadelige stimuli. "Når skadelige stimuli som sykdomsfremkallende stoffer (patogener), ødelagte celler eller irritanter opptrer i kroppen, reagerer immunforsvaret vårt ved å sende ut hvite blodlegemer og kjemiske stoffer for å beskytte kroppen. Målet er å fjerne det skadelige stimuliet. Det er denne reaksjonen som kalles en inflammasjon." http://nhi.no/sykdommer/hud/diverse/inflammasjon-6468.html?page=1 "Infeksjoner er forårsaket av bittesmå organismer som er usynlige for det nakne øye, og som invaderer og formerer seg i kroppen. Noen bakterier, virus, protozoer og sopp kan forårsake infeksjoner hos friske personer. Andre mikroorganismer forårsaker infeksjoner hos mennesker der kroppens forsvarsverk er svekket." http://nhi.no/sykdommer/infektioner/kroppen-var/infeksjoner-1744.html

Naw

Svarte bare på det du spurte om jeg. Beklager om innlegget ble oppfattet sånn, det var ikke intensjonen. Ha en god kveld videre ja

Har du gitt beskjed til oppdretter?

http://alexadry.hubpages.com/hub/Head-bobbing-in-dogs Det er vanlig på doberman også, så du finner en del info om du søker på "head bobbing doberman".

Jeg ville definitivt undersøkt dette nøyere.

Vi trente gå og legg deg fra hun var rimelig liten, iom at hun var hyper til tusen, og ikke forsto at man ikke kunne løpe i whippetfart inne. Kommandoen betyr for oss "legg deg på plassen din, og bli liggende til du har sovnet og så våkner opp igjen". Trente det ved å geleide henne til plassen, og så legge henne ned. Prøvde hun å reise seg ble hun pent holdt nede til hun ble rolig. I begynnelsen satt vi med henne til hun hadde sovnet. Etterhvert kunne vi bare gå bort om hun prøvde å reise seg. Så til slutt trengte vi bare å gjenta kommandoen om hun prøvde å reise seg. Gikk ganske raskt før hun skjønte hva det betydde Sikkert andre måter å lære dette på, men hun er første egne hund som har hatt behov for en slik kommando

Jeg har bodd et slikt sted før, skrikende unger utenfor stuevinduet konstant. Hylende og dæljende med store stokker på konteineren som sto rett utenfor vinduet vårt. Var en gang en unge sto å skreik for moroskyld i 2 timer på lekeplassen. Sommeren gjennom tok de vannslangen å spylte inn og på vinduene våres, slik at vi aldri kunne ha vinduene på langsiden åpen... Plagde hundene så snart de fikk mulighet. Foreldrene sa aldri noe som helst, selv om vi gav beskjed. Naboene over røykte konstant, og slapp sneipene sine ned foran inngangsdøren vår og ned på terrassen vår. Så koselig med andres søppel... (Det gav seg delvis når jeg en stund samlet sneipene opp i en pose, og hang dem på døren til naboen ) Merket faktisk ikke hvor sliten jeg var av å bo der (mest pga skrik og skrål) før etter jeg flyttet.... Fy søren så deilig det er å bo et stille sted. Syns løsningen med kombinerte store krukker, og kompostgrinder (bak) som kan tas ned og opp ved behov hørtes lur ut. Du kan også henge håndkler (eller noe annet mer permanent) over kompostgrindene sånn at det ikke blir innsyn

Nå er de fleste raser hakket verre enn whippeten, så akkurat den er ikke så vanskelig å tilfredsstille. Vi har hatt både retrievere, bc og dvergpinscher tidligere, i tillegg har jeg vanket i hundemiljøer så lenge jeg kan huske. Whippeten er den desidert stilleste hunden vi har vært borti. Deilig med hund som ikke henger seg på når andre bjeffer. Men hva er egentlig poenget med å diskutere dette? Whippeten blir av folk flest regnet som en stille rase, med høy terskel for å bjeffe. Man finner helt sikkert raser som bjeffer mindre, og man finner definitvt raser som bjeffer mer. Blant rasene som har blitt foreslått, så er whippeten klart en av de stillere rasene, derfor blir det for meg helt merkelig å fremstille det slik du gjør. Første personen jeg har hørt beskrive whippeten som en rase med mye lyd, greit å få med i forhold til andre som kanskje vurderer rasen.

Dårlig formulert av meg, ser den. Jeg tenker på at italieneren som regel er mer "vær-var" enn whippeten, og stort sett fornøyde så lenge de får være med eieren sin (gjerne innunder genseren, helt inntil huden). Jeg har også inntrykk av at whippeten generelt sett er mer avbalansert, da spesielt innendørs. At en miniatyr er aktiv og spretten er også noe helt annet enn om en stor hund hadde oppført seg på samme måte. Har supervirrete og aktive småttiser selv, noe som går helt fint, men det hadde ikke gått om de var store.

Mynder og bullehunder er veldig forskjellig type hunder. Hva ønsker du sånn egentlig i en hund (annet enn utseende)? Whippeten har lavt aktivitetsnivå inne, men er aktiv ute. Den trenger å få løpt fra seg løs ved jevne mellomrom. Det er enkle og greie førstegangshunder, som ikke krever noe spesielle forkunnskaper. Du har også den Italienske mynden, den er liten, men er enda mer "sofagris" enn whippeten. De har ingen problemer med å henge med på lange turer heller Uavhengig av rase, så kan du vurdere å få deg et voksent individ, da slipper du valpe/unghundsperioden, som kan være ganske slitsom.

Jøss, tosifra her og, og har totalt motsatt inntrykk. Som regel alltid stille på whippetutstillinger også Men for all del, det er sikkert noen whippeter som bråker også, selv om det er kjent for å være en relativt stille rase

Hehe, tenkte meg det var LC du tenkte på. Ikke helt representativt for vanlig hverdag. Her er stressnivået skyhøyt, og hundene vet de skal ut å gjøre det de syns er best i verden... Forøvrig syns jeg ikke støynivået var så særlig høyt på søndagen, med tanke på at det var over 70 hunder tilstede. Har hørt verre bjeffing på hundejordet med 10 hunder tilstede liksom Generelt sett er whippeten en rase med lite lyd i

Mye lyd i whippet? Og whippet og podengo i samme setning mtp lyd?

Joda, men jeg skrev det bare til det siste du skrev jeg. Der kunne det nesten virke som du mente det ikke var forskjell på raser.

Men det er stor forskjell på da å velge en rase som er kjent for å ha mye lyd, kontra det å velge en rase som oftest har minimalt med lyd.

En liten motsigelse her du Russetiden kan fint sammenlignes med nordmenn i syden. Folk gjør ting de vanligvis ikke ville gjort. Vanlige folk blir til idioter. Litt sånn "alt er lov" holdning. Jeg har aldri hatt noe spesielt til overs for russ, ikke en gang da jeg var russ selv, nettopp fordi jeg så hvordan folk forandret seg. Selvfølgelig klarer jeg likevel å se at flesteparten er ok. Jeg tror som nevt tidligere heller ikke at denne knuten kommer til å bli et problem.

Om pinscheren er aktuell, så ville jeg absolutt tatt kontakt med Nina Brattestå, hun er veldig flink og seriøs http://www.dijontoma.com/ - Skulle jeg hatt pinscher hadde det definitivt blitt fra henne

Jeg skjønner hva du mener, men er nok ikke helt enig. Ja, det kan være stor forskjell på de største hannene, og de minste tispene, men kjøper man seg en tispe vil det ikke utgjøre særlig mye forskjell om man får en på 10 kilo eller en på 14. Min whippet er som regel den største tispen på utstilling (13 kg, og 1-1,5 cm over rasestandard), og hun virker ikke særlig mye større enn typisk små whippeter. Det er selvsagt noe forskjell, men for en som i utgangspunktet vil ha en liten hund, så tenker jeg at den forskjellen ikke ugjør så veldig mye. Her er bilde av henne fra LC, der hun løper med en typisk liten og smal whippettispe: Og her sammen med den minste (og korteste) whippet-tispen jeg har sett. Forskjellen er ikke spesielt stor, selv om min sitter rett opp og ned, og den lille "henger": I tillegg kommer spørsmålet om hvem man skal kjøpe fra. Racinglinjer utgår, de er ofte veldig høye - selv om de er smale og lette, dessuten er det ofte "mer" hund. Altså gjerne ikke det TS ønsker seg. Drar man på en LC konkurranse, så ser man at størrelsen på hundene der varierer omtrent like mye som størrelsen på hundene i utstillingsringen (det er jo mye av de samme linjene som går igjen begge steder). Så dette med størrelse er ikke lett. Det er en kjennsgjerning at størrelsen på whippen er for stor (gjennomsnittsstr ligger i øvre grense, fremfor i midten), men det er noe de fleste seriøse oppdrettere jobber med. Skal man kjøpe seg whippet anbefaler jeg å kjøpe fra en oppdretter som har den type hunder man liker, fremfor å henge seg opp i størrelse. Spesielt når hunden bare skal være en familiehund. Når alt kommer til stykke, så spiller det liten rolle om man ender opp med en stor eller liten whippet, forskjellen det ugjør er så liten uansett. Det viktige er at man får en trivlig hund. EDIT: Vil legge til at jeg absolutt tror whippet kan passe. Hvis ikke holder jeg en knapp på Italieneren

Med lite bjeffing?

Å druse betyr å sende/kaste/sparke noe hardt avgårde. F.eks "Han druste ballen i mål!" osv.

Det finnes ikke allergifrie hunder. Det finnes allergivennlige hunder, men det er svært individuelt om man faktisk tåler dem eller ei. Ellers så tenker at det ikke er et dumt forslag. Man har jo også pudlene, morsomme, klovnete hunder, om det er som de skal.