Elisabeth00

Hva med boston terrier?

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund. Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk med munnkurv, og hun fortalte at den hadde gjort utfall mot et menneske en gang, på en måte hun syns var ekkel (husker ikke helt episoden, men det involverte bitt som gav merker men ikke punkterte hud). Det var uproblematisk å venne hunden til å bruke munnkurv, og den var glad og fornøyd. Ikke minst slapp hunden og eieren å komme i en slik situasjon igjen. Slike eiere viser hvor enkelt det er å faktisk ta ansvar for hunden man har.

Har du vurdert mulighet for å få inn en voksen, stødig, hund? Da slipper du unghundperioden (som jeg tenker kan være mer slitsomt enn valpeperioden). Skrik og skrål fra unger ser jeg ærlig talt ikke problemet med, det er hunder, og hunder flest tåler sånt. Ikke minst er det utrolig bra for barn å vokse opp med hund Er du alene uten noen til å hjelpe deg, så blir det jo vanskeligere. Men har du god hjelp så tror jeg det kan gå helt fint å skaffe en hund selv om du venter barn om litt.

Det er helt feil det du sier her, og du viser tydelig at du misforstår poenget. Du forutsetter her at hunder hun møter også har godt språk. Det er ikke alltid tilfelle. Hunden min har ingen problemer med å omgås hunder som har et godt språk, selv om de er viltre. Problemet oppstår når vi treffer pågående hunder med dårlig språk. Det spiller ingen rolle hvor mye min lille hund sier i fra, så lenge hunden hun sier fra til ikke hører. At du påstår at jeg menneskeliggjør hunden viser bare hvor feil du leser innleggene mine. Det eneste jeg bruker er enkel observasjon. Situasjonene hun ikke trives i skal hun slippe å måtte deale med. Jeg har ikke gått inn på noe grunn, eller prøvd å tolke hunden min ihjel, men handler utifra enkle observasjoner. Men jeg gir meg i diskusjonen her. Jeg er kommet på det stadiet i livet at jeg ikke orker å diskutere med mennesker som ikke leser det som står skrevet. No hard feelings, men jeg har rett og slett bedre ting å gjøre

Nope, en hund blir ikke utrygg ved å bli løftet. Den blir utrygg av å oppleve situasjoner den ikke takler. Tror du det er noe okei for en hund å komme i situasjoner der den føler den er nødt til å bjeffe og knurre for at den andre hunden skal gå bort? Snur man på flisa, så er det ikke så rart det er mange småhunder som utagerer ved bjeffing og knurring, de er nødt til å bruke store ord for å bli hørt! Ved å droppe den utdaterte holdningen om at småhunder blir drittbikkjer av å bli løftet, så har min hund gått fra å være utrygg på store hunder, til å bli helt trygg. Av den enkle grunn at hun har lært at hun slipper å deale med situasjoner hun syns er ekle. Hun stoler på at jeg ordner opp dersom det kommer en hund som ikke respekterer henne. Min hund skal ikke behøve å måtte si i fra til andre drittbikkjer, som uansett ikke respekterer henne. Det er jeg som skal ordne opp, og holde hunder på avstand, ikke henne. Jeg har hverken hemmet språket hennes eller skadet henne på noen andre måter, hun har fremdeles like godt språk som hun alltid har hatt. Hun vet også at om det kommer en hund som ikke hører på henne, så kan hun løpe til meg og få kommet på trygg avstand. Og hvorfor jeg løfter opp, jo det er fordi min hund liker å bli løftet, og hun er veldig trygg når hun sitter på skuldrene mine. En skummel situasjon blir altså snudd til noe positivt med en gang hun blir tatt opp. En annen hund hadde jeg kanskje måttet finne en annen løsning til. Poenger er at det ikke finnes noen fasit på hva som er riktig, og man kan ikke si bastant at "det å løfte ødelegger språk og er negativt".

Nå svarte du i utgangspunktet ikke på det jeg spurte om. Jeg har også min lille omgås med store hunder, så lenge disse er rolige hunder med godt språk. Nå blir "store hunder" for min hund, alt over knehøyde. Så det spiller liten rolle at det er gigantene som ofte er mest rolige, disse møter vi sjeldent uansett.

Skjønner ikke helt hva du mener her? Du beskriver først å møte titalls ustabile småttiser der? Og så etterpå skriver du at du ikke skjønner hvorfor en fremmed hun skal være skummelt med mindre din hund har dårlig språk? Personlig har jeg dårligst erfaring med større hunder. Ikke nødvendigvis aggressivitet, men hunder som er voldsomme og med dårlig språk - en potensiell farlig kombinasjon når jeg har en hund på 3,7 kg. Jeg kan gjerne stikke innom et friområde, men jeg kikker over hundene som er der først, og ser jeg hunder med dårlig språk drar jeg heller tilbake på et seinere tidspunkt (nå vet jeg som regel når stedet i nærheten av meg er tomt, så da drar jeg på de tidspunktene). Mine hunder skal ikke behøve å måtte handskes med hunder som ikke kan oppføre seg. Begge hundene jeg har nå et et godt språk, men det hjelper ikke det, om hundene de møter har dårlig språk og ikke respekterer deres signaler.

Jeg løfter opp min lille hund når det trengs. Sparker/tupper også vekk utrivelige, innpåslitne hunder når det trengs. Kunne ikke brydd meg mindre om hva andre måtte mene. Hunder blir ikke utrygge av å bli løftet opp, de blir utrygge av å bli utsatt for utrivelige situasjoner, da spesielt om de fra før er litt skjøre i hodet.

Ville gjort det veterinæren anbefalte. Selv har jeg operert en hund for PL, men da kun en fot. Det gikk veldig fint.

Jeg ville aldri satt hundene mine i burene til DFDS, med mindre de har fått nye bur siden vi var der Min dvergpinscher hadde garantert klart å bryte seg ut, og da har de plutselig fri tilgang til dekk med kort vei ned i havet. Jeg tror varmen var mye pga maskinrommet, men varmen utenifra er også av betydning selvsagt. Det var på en måte to parkeringshaller, den ene var varm (alle hundebilene sto i den varme, aner ikke hvorfor), og den andre normaltemperert. Den vi sto parkert i var nærmest bråket, så antar den var nærmest maskinrommet. Det blir uansett ikke noe varmere der enn det jeg opplevde (30 grader ca), og det var som sakt kun hundene med separasjonsangst som var veldig stressa (og ble ekstra stressa pga varmen). Whippeten hadde det greit, og peste ikke.

Nydelig

Tenker akkurat det samme som deg...

Jeg er ikke der det hele tatt enda. Men så har jeg innsovningsvansker, så jeg blir bare liggende kliss våken om jeg skal prøve det. Jeg har kommet til helt første stadie noen ganger, atlså når man begynner å tenke rart, osv. Men ikke lengre. Jeg tenker å bli bedre på den enkleste teknikken først, og så lære meg enkel meditering (den WILD-greia er egentlig bare den vanskeligste formen for meditasjon), og så forhåpentligvis klare det etterhvert. Her inne står det også masse bra info: http://www.world-of-lucid-dreaming.com/

Drage høres supert ut. Av alle ting, så var det en lampe jeg klarte å få frem

Heldigvis veldig lite Om man ser på rapportene som tar for seg helse er det liten tvil om at det er en frisk rase, med jevnt over godt gemytt.

Haha, jeg også, er litt spaca interesse. Men er gøy, så da holder jeg på med det til jeg blir lei XD Om du kommer på det når du drømmer, så prøve å gå gjennom speil eller glass. Det kjennes heeelt sprøtt ut

Høres gøy ut. Klarer du å fly opp i høyen igjen, eller bare nedover? Jeg klarer heller ikke å ha konroll så bra når jeg flyr. Men leste at om man fløy på noe, så gikk det ofte bedre. Har visst bare å gjøre med at den bevisstheten som kan jordens fysikk ikke helt slipper tak Så sist klarte jeg å få frem en lampe, sånn ånden i lampen lampe, og da klarte jeg å fly kjempe bra i forhold til normalt.. Fløy lenge, til jeg til slutt mistet høyde. Hehe.

Interessant. Jeg misforsto deg, og trodde det var basert på observasjoner av oppdrettsrev generelt - ikke at de hadde gjort et eget forsøk.

Jeg snakket om hunden nå. At rever i revefarmer er domestiserte kan jo også diskuteres...

Det er en sannhet med modifikasjoner. Noen teknikker for LD kan være dårlig for søvnkvaliteten, men de fleste teknikkene er ikke det. Dessuten er ikke dette noe man gjør hver natt, med mindre man bruker metoden der man går rett i drøm fra våken tilstand. For ikke å snakke om at man faktisk ikke vet med sikkerhet hvorfor man drømmer. Det er heller ikke forsket noe særlig på dette, og man er fremdeles i REM søvn under en bevisst drøm.. Her er en forskningsrapport som skriver: "This study (http://www.spiritwatch.ca/eeg.htm) says that they studied an individual and compared normal REM to LD REM. They found no remarkable EEG changes take place within REM to accompany the entry into lucidity. The only difference was that during an LD, the individual experienced higher Theta levels of sleep." Her er en poll hvor folk besvarer om de syns det ødelegger søvnen eller ei: http://www.dreamviews.com/general-lucid-discussion/59196-do-lucid-dreams-affect-sleep-quality.html Som du ser, skriver de fleste at de opplever å være mer uthvilt neste morgen. Det er ikke mange med i denne pollen, men tenkte å ta den med som motstykke til din erfaring (som ikke en gang var med LD). Selv er jeg som regel aller best uthvilt de nettene jeg har drømt mest, uavhengig om det er vanlige eller bevisste drømmer. Det er likevel noe å være obs på, om man driver med dette og er en av dem som opplever dårligere søvnkvalitet, så får man gjøre det sjeldnere.

Ah, ok. Jeg har lest mye om LD nå, og virker ikke som at økt mareritt (både intensitet og hyppighet) er et vanlig problem. Men ser den at det kan være ekkelt. Glemte å legge til at eneste bivirkningen jeg har hatt er økte tilfeller av "falske oppvåkninger", altså at jeg våkner i sengen min men egentlig fremdeles drømmer. Men dette har jeg hatt ganske masse av fra før av også.

Ja, og i tillegg har det skjedd over tusenvis av år... Det vil alltid være noen som har det verre, så det argumentet er fryktelig dårlig.

Dette har ikke noe med klare/bevisste drømmer å gjøre Men ja, mareritt er fryktelig ekkelt. Jeg har hatt perioder med masse mareritt, der jeg gjerne husker alt. Også noen der jeg vet at det er drøm, men likevel ikke klarer å våkne..

Men da vet du kanskje hvilken str du skal ha? Jeg regner med jeg må ha på mål.

Jeg trooor det du skriver har å gjøre med bevissthet i drømmene. Det går i alle fall innunder slike øvelser jeg ser en del bruker, for å øke sin egen bevisshet rundt seg selv og sine drømmer. At man før man sovner kan tenke på noe, og så drømmer man om det, selv om det ikke nødvendigvis er en bevisst drøm. Alt det henger sammen. Altså hvor mye du husker, hvor livlige drømmer man har, at man klarer å avslutte drømmer (vanlig ved f.eks mareritt), osv. Jeg har også alltid hatt helt sinnsyke drømmer, og jeg husker dem svært detaljert. Derfor seg jeg også raskt resultater nå som jeg har begynt å fokusere mer på bevisste drømmer. Og så tar det så lite tid også, jeg har brukt maks 2 min av en dag + at jeg tenker på det rett før jeg sovner. Syns det er verdt det altså, selv om jeg også forstår at mange syns det høres helt merkelig ut Det er sånn ca 2 uker siden jeg leste om Lucid dreaming for første gang. Før det gikk jeg bare ut i fra at alle hadde bevisste drømmer ved jevne mellomrom. Ante ikke at det var et begrep, eller at det gikk an å trene seg opp til å kunne oppleve det oftere, samt å kunne kontrollere dem fullstendig.