Caro

Samojed krever veldig mye fysisk og psykisk trening, hvis den ikke får det kan de fort finne på å ødelegge ting for eksempel, men jeg kjenner ikke rasen så godt så snakk med noen som gjør.

Okei du bor sammen med kjæresten, kjøper dere da valp sammen? for hvis det er tilfellet så kan jo h*n evt passe hunden om du reiser bort, går på skole etc. MEN som de sier over her, tenk deg om for så å tenke litt til, da jeg var 16 skulle jeg bli veterinær å bo i Oslo noen år, dette skjedde ikke. Ble istedet en 17 år gammel "bonde" som kjøpte seg valp og hus sammen med kjæresten, tok ett fri år fra skolen og jobbet i fjøs, har hunden vår fortsatt og lever lykkelige i vårt lille hjem så ja det er mulig! (Men hvem vet, kanskje om 5 år så flytter vi fra hverandre eller kanskje vi blir gamle sammen nå så føles det som vi kommer til å holde sammen og slik har det vært i over 2 år nå, men ting forandrer seg). Hund var jo en must i livet mitt så var ikke i tvil og angrer ikke ett sek på hverken rasevalg eller kjøpet, men siden jeg og samboer kjøpte hunden sammen skrev vi en avtale slik tilfelle om vi flyttet fra hverandre, der står det litt om hva som skal da skje med hunden. (delt ansvar er første punktet, også er det i hovedsak jeg som tar over, men han får førsterett på å passe bikkja og låne han i helger osv) Men er det hund du vill ha og er 100% sikker på att du kan ta vare på den hele dens liv så er det jo opp til deg. Raser..ja, Cavalier King Charles spaniel er jo ganske fine familiehunder, små(middels) kan gå lange turer, generelt lite aggressivitet hvis du finner bra oppdretter osv. Kan kanskje være litt "sta" til å lære masse triks (selvsagt den som prøver får det jo til med mye tålmodighet). Retrievere, "familie" type golden kanskje? Mange fine hunder der, har selv møtt kjempe trivelige, men også noen (2) nervøse, men det har mye med oppdragelse, miljøtrening osv. Trenger endel fysisk aktivitet, men kan og kose seg inne på sofan en dag eller to. OBS mange av dem trenger strenge mat grenser, siden dette er "spise alt de ser" dyr. Pomeranian skal vel være ganske morsomme bikkjer, liten, men kan lære en hel del triks og liker å gå turer. Mange timers lange sprint turer er kanskje ikke det rett for disse små tassene, men de er ganske spreke til å være så små. Er folk på forum her som har disse rasene som kan gi deg ett bedre "bilde" av dem, men dette er iallefall de hundene som jeg tror kunne passet deg etter det du skriver om deg selv. Finner du en rase du liker og kunne tenke deg så lær masse om den, finn andre som har den og lær av dem, hils på noen, finn bra oppdretter og vær så klar som mulig! Lykke til da

Okei, du kan gi hunden mye tur og mosjon, Hva med hjerne trim? har du noen tanker om hvor mye psykisk aktivisering du kan gi hunden? Lite, middels, mye. Vill du ha en hund som krever mye slik trening eller en med lite? Edit: jeg var 17 år når vi (samboeren min og meg) kjøpte vår valp, hatt han i litt over ett år nå

Hva ønsker du deg til jul?

Tenk NØYE om dette, har en vennine som sleit og sliter fortsatt med depresjoner, hun gjorde som du nå vill, hun kjøpte seg en alaska husky valp, hun er extremt glad i denne hunden og har det enda verre nå om dagen fordi hun skal omplassere han fordi hun takler ikke å ta vare på han lenger......så tenk tenk tenk!! Lykke til!

Aha kanskje jeg skal prøve det og, min vill bare bli til nynorsk......og når jeg skriver nynorsk vill den bli bokmål....-.-

Ey det går supert, hadde oppkjøring selv for 2 uker siden, det gikk bra! Jeg trodde under hele turen att alt gikk dårlig, følte det gikk for sakte, for fort, for skarpe svinger osv. MEN år du hører "gratulerer du har bestått!" tro meg du letter 10 kg. Og ikke tenk "dette MÅ gå" tenk heller "det får gå som det går, går det ikke er det bare å prøve igjen" Det fikk jeg beskjed om å gjøre fra kjørelæreren min Lykke til, bare slapp av og ta ting rooooooolig

Caro (min bc) er veldig sensitiv mot lyder, ikke redd bare veldig oppmerksom om det kommer en ny brå lyd. Ikke nervøs, men forsiktig med hilsingen på enkelte personer/mennesker, noen er veldig sosiale å skal være oppe i tryne på folk hele tiden, andre er litt slik "hallo" ferdig og andre bryr seg ikke. kommer så an på hunden. Noen er/blir nervøse, men jeg mener dette kommer mye av oppdragelsen, mye sosialtrening og trening/aktiviteter ellers så er sjansen stor for att du får en lykkelig hund. JA å Caro kan være lit slitsom på treninger der vi må sitte å vente/se på, han blir lett stressa og vill gjete de som løper forbi osv, han er jo ung så håper han vokser det av og vi trener endel på å sitte stille å bare se/ignorere Edit: la ut før jeg så att Borderen la ut så beklager om det er mye likt/ulikt eller forvirrende!

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=478&mid=395&ug= her er en BC bok Har BC selv, han er en engel og kunne ikke ha byttet han for noe i verden, men jeg merker om det har gått max 3 dager uten spesiell hjernetrim eller fysisk trim så blir han rastløs og kan fort finne på mye tull. han er bare 17 mnd nå så fortsatt ung, men i går var vi på tur og stelte sauen så nå har han ligget hele dagen for det meste, og sover nå. Men foreldrene mine har også en BC som ikke er like grei om dagen, han har ikke skadet noen, men jeg er redd han kan gjøre det om de ikke jobber med han. Så BC trenger masse aktivisering (som du sikkert vet) og en bestemt og sikker fører

Jeg tenker jo selvsagt om rasen jeg titter på passer oss. Jeg trener lydighet og agility med hundeklubben her + miljøtreninger. Jeg pleier også å bare se på andre som trener, skal nå også begynne som "praktikant" og etterhvert holde miljøtreninger for klubben. Trener også gjeting med andre i området. Så mangel på trening med egen hund og studere andre er det ikke mye av Å ja jeg og lærer masse om trening ved å studere hvordan instruktørene håndterer vanskelige situasjoner osv

Så Lassie er ikke perfekt?! huff...det hadde jeg ikke trodd, de ser så lystige og snille ut..hmmm

Hælo det har jeg ikke tenkt på.....!! når du sier det så er det veldig logisk! Kanskje jeg skal se litt på andre raser da......hm, nå ble det vanskelig. Malamute, Sibirsk husky, leonberger, berner sennen......det er disse samboeren ville ha godkjent (selv kunne jeg tenkt meg rottis, dobbermann osv) men når man bor sammen med noen må man vel nesten respekter hverandres ønsker Malamute er en mulighet, men hvordan blir den som lydighets hund eller noe slik tro??

Vi skal ha ny valp til våren, hvis jeg klarer å bestemme meg for rasen, men akkurat nå er alt bare kaos. Først ville jeg ha en BC til for å trene enda mer gjeting og få mer erfaring med rasen og trening, men så tenkte jeg att kanskje jeg skal prøve noe annet for å få erfaringer med andre raser også (siden jeg vurderer og har ønske om å jobbe med hunder) så da tenkte jeg langhåra schæfer. Men så oppdaget jeg hvit gjeterhund og fikk veldig lyst på det, vurderer det sterkt enda også, men ikke helt bestemt meg. SÅ kom jeg på att collie er en rase jeg alltid har likt på utseende (Lassie, you know!), men kjenner ikke rasen i det hele tatt, har kun møtt ett individ selv og syntes den var utrolig snill og vakker. Noen her som har erfaringer eller vet noe om collie? Har endel rasebøker og google, men kan jo være nyttig å høre fra de som kanskje har møtt en collie eller kanskje har en. Hvordan er de på sykdoms fronten? Er det mye aggressivitet, nervøsitet osv? hvordan kan den sammenlignes med en BC eller schæfer? lydighets hund? agility? gjeting?

Jeg er ganske fornøyd med Agria, forsikrer hesta og bikkja der. Ikke for dyrt eller noen ting.

Skulle fra jeg var liten bli veterinær, hjelpe dyr å slik. Ettersom skolen ble vanskelig klarte jeg ikke henge med og "glemte" den drømmen, så var det bonde som var hovedmålet. Gikk da 1 naturbruk så vgs 2 landbruk, men hoppet av etter de to åra, jobba som avløser, tjente greit, fornøyd med det. MEN så blei jeg lei, begynte så på påbygging for å da ihvertfall ha mulighet til høyere utdanning. SÅ her er jeg nå da, snart halveis, men har ikke peiling på hva jeg skal gjøre videre. Kanskje husdyrvitenskap på ÅS, eller deltidsstudier fra HINT "innføring i hundefaget" og se hva det bringer. Prøver også å tenke "utenfor dyr" men ser ikke noe nå som jeg kunne ha tenkt meg å holde på med. Så blir nok saue bonde av meg som tar seg av forsømte dyr, hester og hunder

Ser på det som et godt tegn jeg og nå ettersom jeg klarte å skjønne hva det betydde Var skeptisk i startet, men det var bare jeg som har misstolket.

Aha! det hørtes jo ganske logisk ut det da...

Er sikker på att de fleste har sett slike finn annonser, men hva betyr det egentlig?? vill det si att de selger huden/hesten osv til ikke bra eller ok mennesker og gir den bort til den rette??? Eller er det bare en måte å "uttrykke" seg på??

Anbefaler Felleskjøpet eller bygger'n!

huff...det er slitsomt...Jeg klarer å få full oppmerksomhet hvis jeg virkelig vill og ingen voldsomme bevegelser skjer på banen og de fleste andre står i ro, men med det samme det skjer noe er han på hugget...Prøver å belønne når han sitter å ser på meg, men ussikker på når det er best å rose siden han fortsatt er veldig anspent og gira når han ser på meg...:S Satte han i ett bur nå sist som sto på sidelinjen av banen, det gikk jo greit selv uten teppe over, men hvis den som var på banen løp forbi eller fikk kommandoer som "igjennom" "hopp" så spretter Caro opp og hyler/piper og vill ut. Ellers når han da får beskjed om å legge seg ned, ligger han å hyler/piper og ruller rundt....:S Skal prøve med teppe utenpå og se om det hjelper. Hehe sist nå så stod jeg foran han med ryggen til banen og da fikk han pressa snuten igjennom beina mine så jeg "holdt" han fast der å da roet han seg ned, han såg jo ingenting..men kan jo ikke stå med bikkja mellom beina hele tiden heller da (må påpeke att jeg ikke holdt han fast da, han kom seg unna om han ville! )

Heihei! Vi har nå tatt opp igjen agility treningen siden jeg nå kan kjøre til treninger selv og er mer fleksibel, men har fortsatt det samme problemet som før når vi sitter på sidelinjen å ser på andre på banen...I sommer kunne jeg bare sette han i bilen når han var på det verste og bare overse det, men nå er vi innendørs og det er iskaldt ute i bilen så vill ikke sette han igjen der. Problemet er at Caro blir helt bajjas når vi ser på andre (gjeterinstinkter flommer over for å si det sånn) han bjeffer, piper, vill løpe etter osv. Jeg står der da og er litt hjelpeløs..prøver å "blokkere" uten å si noe til han, bare stå foran han og ta oppmerksomheten. Dette funker i 2 min til han blir lei og nesten sprenger seg forbi. Han var ekstrem nå sist, men det kan og være litt mye energi til overs siden jeg ikke rakk å lufte han skikkelig å lot han løpe litt før vi gikk inn + det var første trening på ca 1 mnd. Men med det samme vi kommer oss ut på banen er han helt vidunderlig, han har full fokus på meg, driter i den lille hann hunden som bjeffer pån, ser kun på meg og banen. Hva kan jeg gjøre for å roe han ned på sidenlinjen, hva skal jeg ikke gjøre og hva kan det være jeg gjør feil??? :/

heihei! Håper det er greit jeg stiller deg noen spørsmål etterhvert også siden jeg vurdeeeerer husdyrvitenskap på ÅS til neste år...men er usikker på om det er noe for ei som ikke er så super flink i fag osv...

Aw så søt! Han virker jo ikke hemmet i det hele tatt.

Ja okei, pappa spurte dyrlegen om han kunne se på bikkja når han var å vaksinerte noe sau, men han ville ha han på kontoret så da bestilte de time så han skal bli sjekka.

Foreldra mine har en BC hann på 4/5 år, han har alltid vært en snill, rolig og koselig hund. Han har vært i aktivitet hele livet, løper fritt det meste av tiden, gjeter sau på ganske høyt nivå (ikke konkurranse nivå, men gårdsarbeid nivå) Han er med pappa over alt, alltid og elsker å være med å kjøre bil, blir fornærmet om han blir etterlatt hjemme. Han blir brukt på sau ofte, men er litt lite akkurat nå som sauen er inne og bare skal fòres osv. MEN nå den siste mnd har det skjedd noe, han hoppet opp på en dame og bjeffet å knurret henne rett i ansiktet mens pappa sto å snakka med henne. Han sende bikkja rett inn i gangen med en streng tone å bikkja fikk klar beskjed att dette ikke var greit. Så gikk dagene, folk gikk forbi gården uten att Fant ga noe interesse, bestemor bodde der i en uke uten att han ga det en tanke. Ingenting skjedde videre før nå forrige helg, da kom tante på besøk og ville hilse på Fant (fant bor i gangen og har derfor en liten grind mellom seg og stua) tante lente seg over grinda, Fant logret og var glad, helt til hun kom over han, da knurret han og "ligna en ulv" sa mamma. Tenker att han kanskje ikke liker å ha folk over seg på den måten på hans territorium, men hvorfor bare enkelt folk? hvorfor gjorde han ikke slik mot bestemor eller bestefar for den del? Mamma er redd han kanskje er syk eller noe, jeg tror kanskje han er en frustrert han hund å kanskje kastrering hadde vært lurt ellernoe slik... Hva tror dere? Mamma syns ikke dette er noe koselig, å skjønner ikke hvordan en så snill kosete hund kan bli til dette på kun sek. Er også litt redd hvor langt dette vill gå...